Hvis barnet ditt ble mobbet...

[Gjest BettyBoop]

skjønner at jeg må trå varsomt her...!

Jeg er litt usikker på hvorfor du ønsker at jeg skal si at sarte barn, barn som skiller seg ut fra A4-normen, lettere blir mobbet. Det er jo fakta, det er ikke korrekt å gjøre, men om du ser objektivt på det så er det mer moro å mobbe en som reagerer med tårer eller sinne enn en som ser rart på deg tilbake.

Og attituden til barna kommer fra foreldrene... så er kanskje mest korrekt å si: er det foreldrenes skyld? (tenker høyt her)

Jeg mener ikke at man må være kjapp i replikkene og snakke piss. At jeg har fått en datter som er like stor i kjeften som far si var ikke forventet. Siden jeg har fått en slik datter ønsker jeg at hun skal bruke det til å bidra noe positivt rundt seg i stedet for, slik at den ubrukelige norske adferden kan bli endret LITT på i nærmiljøet.

jeg er litt usikker på om jeg har formulert meg skikkelig her. Er det noe som jeg har latt være uklart eller er det noe du ønsker jeg skal utdype så si ifra, så skal jeg prøve å utdype bedre i morgen?

jeg skjønner jo at de blir lettere mobba men det er da likevel ikke deres feil. Det er jo mobberen som ikke har lært empati som er problemet. Ikke mobbeofferet. Det at barn syns det er gøy å få noen til å grine sier meg at det er noe galt med de barna.

[Meline37]

Jeg føler at historier om mobbing er overalt nå for tiden. Vet ikke om det var et aktuelt tema for noen uker siden, men leste en historie i stavanger aftenblad eller rogalands avis som virkelig var direkte tragisk. Barnet hadde blitt tatt ut av skolen, og det ble gjort klart at hun som ble mobbet ikke var det eneste. Og enda en artikkel i hjemmet/allers jeg leste den samme dagen handlet om en jente som måtte flytte som følger av mobbingen. I tillegg er det altfor mange historier her inne om barn som blir fysisk og psykisk terrorisert hver dag av "problembarn", enkelte av innleggene om hvor vondt barnet har det pga. mobbing er direkte jævlig å lese. Foreldrenes fortvilelse er nesten like ille, for hva kan vel være verre enn å føle at man sender barnet sitt til en utrygg plass 5 ganger i uken?

Fellestrekkene med alle disse historiene som gjør meg så innmari forbanna er at:

1. Foreldrene til den som blir mobbet er maktesløse.

2. Skolen gjør ikke nok for å skjerme de som blir mobbet.

3. Barnet som blir mobbet må flytte for å komme seg vekk, eller så må de fortsette å gå på skolen med mageknip og angst hver dag.

4. Mobberen og foreldrene til mobberen får ikke nok konsekvenser.

Og det er jo et argument at barnet som mobber nettopp er et barn, men det virker for meg som om lærere skyver det foran seg hver gang det er snakk om mobbing i barneskolealder. Men er det ok? Skal virkelig ikke mobberen ta ansvar bare fordi han eller hun er et barn? Jeg vet ikke hva slags regler det er på skoler angående mobbing og hvor mye makt skolen har, og selv om jeg selv gikk på en barneskole hvor det var relativt lite mobbing var det allikevel noen tilfeller og noen jævler - unnskyld, mobbere - som stakk seg ut. Jeg husker klart 2 gutter som var flinke til det å plage enkelte barn over lengre tid, og de som var offeret for disse skøyerne måtte enten bytte klasse eller skole da det pågikk som verst. Husker spesielt et søskenpar med pakistanske foreldre som ble plukket mye på da det var få barn med utenlandsk opprinnelse det året. De kunne få slengt kommentarer etter seg som fikk de til å gråte, og ja - de måtte flytte for å komme seg vekk. Og mobberne? De fant seg nye offere. Foreldrene til disse mobberne var også noen ordentlige drittsekker som forsvarte barnet sitt rått, og det spilte selvsagt inn. Moren til han ene... unnskyld meg, men hun var en ordentlig kjerring. Blir direkte kvalm av å tenke på henne.

Kan jeg bare få spørre hvorfor det er som det er i norske skoler? Har ikke lærere og ledelsen nok makt til å gjøre noe med det, er det mangel på ressurser eller noe? Eller er det virkelig slik at de ikke skjønner alvoret i situasjonen selv om barn går gråtende hjem og i verste fall ikke makter å gå på skolen til slutt?

Og siden det viser seg at det i praksis ikke fungerer å forstå mobberen i hjel vil jeg foreslå noe annet - hadde dere mødre eller fedre her på kg godtatt en siste utvei hvor foreldrene selv gikk etter mobberen utenfor skolens område? F.eks hvis datteren din kommer hjem og gråter for tredje gang den uken fordi hun har blitt slått/sparket eller kalt noe jævlig av en person du vet veldig godt hvem er, så finner du ut av adressen til denne ungen og banker på døra og sier noen sannhetens ord til foreldrene og mobberen? Jeg mener, med internett og fult navn til ungen samt nummer på klasselista burde ikke det være et problem. For selv om det i teorien er noe som i størst grad skjer på skolen, så blir problemet selvfølgelig tatt hjem igjen når barnet som blir mobbet gruer seg til neste skoledag og til slutt blir preget av det på fritiden. Så hvorfor skal ikke problemet da forfølge mobberen og foreldrene når de drar hjem for dagen?

Nå er det sikkert ikke lov å gå sånn direkte etter mobberen i en safe sone som hjemmet, jeg vet ikke hvilke regler som omhandler akkurat det, men det er fakta at det er flere skrekkhistorier om mobbing enn det burde være, så det virker som om skolen har feilet de virkelige offerne helt. De må flytte, de må tas ut av skolen, de sliter psykisk senere i livet som følger - og mobberne trenger ikke å gjøre noe annet enn å stotre frem et "unnskyld" om de faktisk blir konfrontert i voksen alder av offeret.

For å være helt ærlig ser jeg for meg at jeg hadde tatt tak i mobberen selv og ristet barnet litt hardt om jeg var moren til mobbeofferet, kanskje hvisket barnet noen trusler i øret, men jeg skjønner selvsagt at det ikke er en så veldig realistisk løsning. Jeg mener - det kunne jo ha skremt mobberen til å finne noen andre å plukke på enn mitt barn, men for meg hadde det blitt ganske så kjipe konsekvenser... Men for å være mer alvorlig: Jeg klarer ikke å sette meg inn i det å være moren eller faren til en som blir mobbet, jeg er ikke en mor, jeg er egentlig ikke så interessert i det å bli mor heller: men det at man ikke får "lov" til å beskytte barnet sitt som er instinktivt hos alle foreldre synes jeg er for galt. Systemet fungerer ikke.

Og til dere som sier at man må tenke på at mobberen kanskje har spesielle behov eller har det fælt hjemme og blablabla - dette innlegget handler ikke om motivet eller årsaken til mobberen, det handler om den som blir mobbet, så bare legg den debatten død for nå.

Så hva hadde dere som foreldre gjort om barnet deres hadde blitt alvorlig mobbet over lengre tid og skolen ikke gjorde noe som helst? Hadde dere eller har dere tydd til ukonvensjelle metoder for å få en stopp på det? Har det funket og tror dere at det kan funke om dere tar opp saken selv fremfor å ta det opp med lærere og ledelsen? Hva tror dere løsningen kan være? Mange spørsmål her, men jeg vil ha så mange innspill som mulig. Mobbing vil selvfølgelig aldri forsvinne uansett hva man kommer frem til, men slik som ting er nå blir det i hvert fall ikke redusert.

Jeg ble mobbet i barndommen... Jeg hadde det grusomt tiltider.... Men samtidig så hadde jeg en mor som var veldig støttende. Hadde det ikke vært for min mor så tror jeg at det kunne gått værre for meg...

[AnonymBruker]

Jeg får nok pes når jeg skriver dette, men jeg tror at mange av mobbeofrene skiller seg veldig ut fra andre på samme alder. De mangler sosiale antenner og er vanskelige å komme innpå. Men ja, det betyr ikke at det rettferdiggjør mobbingen..

Anonymous poster hash: a41bf...b72

[Gjest BettyBoop]

Jeg får nok pes når jeg skriver dette, men jeg tror at mange av mobbeofrene skiller seg veldig ut fra andre på samme alder. De mangler sosiale antenner og er vanskelige å komme innpå. Men ja, det betyr ikke at det rettferdiggjør mobbingen..

Anonymous poster hash: a41bf...b72

alle blir ikke mobba av samme grunn. Er andre måter å skille seg ut på enn manglende sosiale antenner

[aquiz]

jeg skjønner jo at de blir lettere mobba men det er da likevel ikke deres feil. Det er jo mobberen som ikke har lært empati som er problemet. Ikke mobbeofferet. Det at barn syns det er gøy å få noen til å grine sier meg at det er noe galt med de barna.

Det er ikke pga mangel på empati helller alltid. I noen tilfeller så er det mangel på empati, men lagt fra alle tilfeller.

Jeg er en veldig empatisk person og 90% av tida kun pur positiv, men jeg juger hvis jeg sier at jeg ikke en eneste gang i livet har mobbet noen selv. (utestenge en intens person på vgs I 4 mnd.)

Ut fra synspunkt ditt høres det ut som du selv har blitt mobbet (eller noen nære), fordi i stedet for å se objektivt på hele mobbegreia er du kun ute etter at man skal hakke ned på mobberen. Det trenger ikke være noe spesielt galt med en mobbers hode, mange mobbere har det ikke greit hjemme. Mange skulle hatt kontakt med barneværnet og evt blitt satt i fosterhjem fordi foreldrene ikke burde hatt barn. DET er trist å tenke på oppe i hele greia.

Så slutt å snakk trash om mobberne, da er du ikke bedre selv.

Faktum er at alle barn ikke er like, og vi lever ikke i et samfunn som er optimalt. Vi ønsker ikke vår neste det beste i norge, vi liker ikke at folk skiller seg ut, vi liker ikke at noen er bedre enn gjennomsnittet, vi godter oss når noen er dårligere enn gjennomsnittet, vi takler ikke å dra på byen uten å kjenne minst 5 personer og gud forby at man skal menge seg!!

Vi bekjemper ikke mobbere ved å mobbe mobberne, så jeg ser ikke at vi kommer oss videre i en diskusjon der vi diskuterer hvem som har skylda. Barn er blanke ark, det er de voksne som har skylda - FERDIG.

Og så videre til hva vi kan gjøre for å stoppe mobbingen.

Først og fremst vil jeg si at mye ville være gjort om vi tar ut fingeren ut av rumpa og tar ansvar for folk rundt oss.

Ser du 3 barn poke en fastbundet hund med en pinne så går du ikke rett forbi. Du stopper opp og sier at hvis de ikke slutter så får de et problem når den mastiffen er 3 år, og du råder dem til å hellere vente på eieren for å høre om de kan klappe hunden.

Du går ikke rett forbi en 2 åring som går alene ved siden av en elv med sterk strøm i. Gutten datt i vannet og døde - vitner sa at de gikk en tur og så barnet gå alene. WHAT THE FLYING FUCK?!

Du ser en mann sitter i en bil og rister rart, da går du ikke bare, du sjekker om han har det bra.

Ser du en gammel falle med rullatoren så stopper du!

Ingen bryr seg! Og det er en folkesykdom nordmenn har, kjenner vi ikke personen så har vi ikke noen interesse av å bry oss om personen.

Vi skulle hatt en "HEI-DAG" en dag i året som alle må si hei til hverandre, en dag alle smiler. men for mye å forlange.

[Gjest BettyBoop]

Jeg gidder ikke å forsvare mobbere iallefall og gi offeret skylda. Er jo det samme som å skylde på et voldtektsoffer for at vedkommende har blitt voldtatt.

Og det er tull at de fleste mobbere har det vanskelig hjemme, dette kan gjelde noen, men de flerste mobbere kommer fra helt vanlige hjem og er ressurssterke

Endret 9. februar 2014 av BettyBoop

[aquiz]

Det er her du misforstår helt bettyboop!

Alle mobberne jeg kjenner til har hatt det veldig vanskelig hjemme. Noen har foreldre som ikke ser dem, noen har foreldre som snakker dritt om alt og alle rundt seg, noen har foreldre som ruser seg, noen har foreldre som tilbeder dem.

Det er mulig at de er mer ressurssterke, men det hjelper ikke alltid.

Noen er bare lettere mobbeofre enn andre, men det betyr ikke at de fortjener å bli mobbet.

Som jeg sa så er det ikke barnas skyld, det er de voksne som har skylda. Det er de voksne som ikke gir barna de redskapene de trenger, det er de voksne som syr puter under armene på barna sine, det er de voksne som setter normer og regler for barna sine, barna gjør som de voksne og snakker som de voksne.

Jeg skjønner jo at det er hard kost for en mamma å høre at de potensielt er grunnen til at barnet blir mobbet, at et annet voksent menneske kan ha vært grunnen til at barnet blir mobbet.

Det er så uvirkelig og brutalt å tenke på at det er mye mye lettere å bare skylle på det barnet som mobber. Jeg ser den!

Jeg vet hvorfor noen ser skeivt på barna med downs og andre hemninger i vår klasse. Vi har en mor som ikke er redd for å høylydt snakke om hvor fært det er at hennes barn går i en klasse med barn som ikke har noe på skolen å gjøre. Jeg har sett henne snakke høylydt om det foran en stor porsjon barn i klassen, og av erfaring så vet jeg at det hjelper lite å si noe til henne. Vi har diskutert høylydt mer enn en gang, og hun er 18 år eldre enn meg.

Jeg har flere ganger hatt lyst til å forby mitt barn å leke med hennes barn, men da er jeg ikke noe bedre. Da er det jeg som oppfordrer til mobbing.

[AnonymBruker]

1. Det er vanligvis foreldrenes skyld i utgangspunktet, stort sett blir mobbeoffer oppdratt til å være mobbeoffer. Snille og greie barn som ikke har nok vett til å bjeffe tilbake når noen sier noe.

2. Skolen burde heller fokusere på å styrke mobbeofrenes selvtilitt og hjelpe barna til å takle problemene selv. Det er tross alt å takle problemer man skal lære i løpet av barndommen.

3. So? Mobbing er normal atferd blandt alle dyr, mennesker er dyr og når vi ser svakhet eller usikkerhet går vi etter den svakheten. Det er et overlevelsesinnstinkt. Hvis mobbeofferet skal fortsette på samme skole må han eller hun faktisk lære ser å takle problemet, sette seg selv i respekt.

4. Mobbere er ikke nødvendigvis slemme, det å "mobbe" er å pirke på et åpent sår for å passe på at det blir gjort noe med det. Mobbing er noe man kommer til å møte på gjennom hele livet, baksnakking, bli forbigått i køen på butikken, eller forfremmelseskøen for den saks skyld. Hvis man ikke klarer å sette seg selv i respekt kommer det til å fortsette livet ut.

Typiske grå mus som er tidligere mobbeofre, gi dem heller noen timer ekstra i uka med privat gymundervisning, styrk kroppen deres og selvtilitten, gi dem en mestringsfølelse så er det ingen som kommer til å mobbe lenger.

Anonymous poster hash: 0bece...66f

Du skremmer meg. Psykopatiske trekk og mangel på empati. Har du fått behandling?

Anonymous poster hash: 21f3a...30a

[AnonymBruker]

Jeg får nok pes når jeg skriver dette, men jeg tror at mange av mobbeofrene skiller seg veldig ut fra andre på samme alder. De mangler sosiale antenner og er vanskelige å komme innpå. Men ja, det betyr ikke at det rettferdiggjør mobbingen..

Anonymous poster hash: a41bf...b72

Psykopatiske trekk av deg å skrive sånt. Håper du ikke har torturert hunder.

Anonymous poster hash: 21f3a...30a

[AnonymBruker]

Du skremmer meg. Psykopatiske trekk og mangel på empati. Har du fått behandling?

Anonymous poster hash: 21f3a...30a

Fordi at jeg hører på forskere i stedet for politikere?

Grunnene til at noen blir mobbet og andre ikke er godt dokumenterte, men hvis noen nevner dette så får de pes fra alle hold og blir blåst opp i media som psykopater.

Det er slike som deg som er hovedgrunnen til at så mange fremdeles blir mobbet i det hele tatt! De som ikke klarer å ta inn over seg realitetene, og i stedet stikker hodet i sanden og ber fint om at alle må være snille med hverandre. Som står i veien for at mobbeofrene får den hjelpen de trenger! Som ønsker å behandle mobbing ut i fra ideologier og filosofier i stedet for å sette seg ned å se på fakta, finne problemet og komme opp med gode løsninger.

Din skyld, at så mange fremdeles blir mobbet.

Anonymous poster hash: 0bece...66f

[Gjest BettyBoop]

Det er her du misforstår helt bettyboop!

Alle mobberne jeg kjenner til har hatt det veldig vanskelig hjemme. Noen har foreldre som ikke ser dem, noen har foreldre som snakker dritt om alt og alle rundt seg, noen har foreldre som ruser seg, noen har foreldre som tilbeder dem.

Det er mulig at de er mer ressurssterke, men det hjelper ikke alltid.

Noen er bare lettere mobbeofre enn andre, men det betyr ikke at de fortjener å bli mobbet.

Som jeg sa så er det ikke barnas skyld, det er de voksne som har skylda. Det er de voksne som ikke gir barna de redskapene de trenger, det er de voksne som syr puter under armene på barna sine, det er de voksne som setter normer og regler for barna sine, barna gjør som de voksne og snakker som de voksne.

Jeg skjønner jo at det er hard kost for en mamma å høre at de potensielt er grunnen til at barnet blir mobbet, at et annet voksent menneske kan ha vært grunnen til at barnet blir mobbet.

Det er så uvirkelig og brutalt å tenke på at det er mye mye lettere å bare skylle på det barnet som mobber. Jeg ser den!

Jeg vet hvorfor noen ser skeivt på barna med downs og andre hemninger i vår klasse. Vi har en mor som ikke er redd for å høylydt snakke om hvor fært det er at hennes barn går i en klasse med barn som ikke har noe på skolen å gjøre. Jeg har sett henne snakke høylydt om det foran en stor porsjon barn i klassen, og av erfaring så vet jeg at det hjelper lite å si noe til henne. Vi har diskutert høylydt mer enn en gang, og hun er 18 år eldre enn meg.

Jeg har flere ganger hatt lyst til å forby mitt barn å leke med hennes barn, men da er jeg ikke noe bedre. Da er det jeg som oppfordrer til mobbing.

Ingen av mine mobbere hadde det vanskelig hjemme. jeg skal pinade finne kilder til deg om virkelighetens mobbere. Dessuten sykeliggjør du mobberne får du IHVERTFALL ikke slutt på mobbingen, for da snur deu det om til at det er OFFERET som må være "the bigger person" med å sympatisere med den som gjør en vondt, og at det liksom er MOBBEREN som skal trenge hjelp. Mobbeofferet derimot må lide i stillhet å håpe på å få bli voksen snart. Blir for dumt.

Men så klart er det i utg punktet de voksne sin feil, men når ungene nærmer seg ungd skole og vgs alder må ungene selv og begynne å stilles til ansvar.

Endret 9. februar 2014 av BettyBoop

[Gjest BettyBoop]

http://www.mamma.no/sm%C3%A5barntween/jentemobbing-foreg%C3%A5r-i-det-skjulte

Les denne du frøken. Slik var det jeg ble mobba, og ikke pokker om noen av de hadde det jævlig hjemme

[AnonymBruker]

Fordi at jeg hører på forskere i stedet for politikere?

Grunnene til at noen blir mobbet og andre ikke er godt dokumenterte, men hvis noen nevner dette så får de pes fra alle hold og blir blåst opp i media som psykopater.

Det er slike som deg som er hovedgrunnen til at så mange fremdeles blir mobbet i det hele tatt! De som ikke klarer å ta inn over seg realitetene, og i stedet stikker hodet i sanden og ber fint om at alle må være snille med hverandre. Som står i veien for at mobbeofrene får den hjelpen de trenger! Som ønsker å behandle mobbing ut i fra ideologier og filosofier i stedet for å sette seg ned å se på fakta, finne problemet og komme opp med gode løsninger.

Din skyld, at så mange fremdeles blir mobbet.

Anonymous poster hash: 0bece...66f

Du trenger hjelp.

Anonymous poster hash: 21f3a...30a

[AnonymBruker]

Jeg hadde reagert på samme måte som rollemodellen i "Hånden som rører vuggen" da hun satte en stopper i mobbingen av jenta som hun passet.

Anonymous poster hash: 0364a...8e5

[aquiz]

Ingen av mine mobbere hadde det vanskelig hjemme. jeg skal pinade finne kilder til deg om virkelighetens mobbere. Dessuten sykeliggjør du mobberne får du IHVERTFALL ikke slutt på mobbingen, for da snur deu det om til at det er OFFERET som må være "the bigger person" med å sympatisere med den som gjør en vondt, og at det liksom er MOBBEREN som skal trenge hjelp. Mobbeofferet derimot må lide i stillhet å håpe på å få bli voksen snart. Blir for dumt.

Men så klart er det i utg punktet de voksne sin feil, men når ungene nærmer seg ungd skole og vgs alder må ungene selv og begynne å stilles til ansvar.

Jeg har vært med på å troppe opp på døra til mobbere før. Ene stedet kom mora og sto som et ?, nektet og ble usikker og så at hun ikke hadde peilig på hva som skjedde i sønnens liv. Far til denne gutten ville ikke reise seg fra sofaen og fotballkampen for å høre hva hans sønn hadde gjort. Jeg vil si at dette er omsorgssvikt, og selv etter denne konfrontasjonen så hjalp det ikke noe videre.

Et annet sted stod mora og sa at det var fryktelig synd på sønnen som hadde problemer (ja, du har et problem når du er sekunder fra å ta livet av noen).

Jeg har også vært hjemme hos 3 mobbere i ungdomsåra, alle 3 hadde foreldre som levde på nav, det så ikke ut hjemme hos dem. Det var grått/brunt og nei, de hadde ikke foreldre som ivaretok dem på måten de burde.

På barneskolen var det ei som mobba pga hun følte hun ikke gjorde det like bra som andre og ville som kompensasjon for dette heve seg ved å hjøre andre mindre enn seg selv.

I vgs så var ene i gjengen min en mobber, hun slet veldig med seg selv og med hjemmesituasjonen med forventninger som var mye høyere enn hun kunne innfri.

Det var også 3 andre i årstrinnet mitt som drev med mobbing av akkurat samme grunnen, de slet med seg selv og med at de ikke følte de klarte å tilfredsstille det foreldrene forventet av dem.

Min ekssvigerinne drev også med mobbing. Akkurat samme greia der, hun følte hun ikke var bra nok og for å føle seg bedre rakket hun ned på andre slik at hun selv så bedre ut enn hva hun gjorde.

Så der har du eksempler på at alle mobbere ikke har det helt greit. Det finnes også mobbere som rett og slett er pur onde og er ute på faenskap, men det er ikke slik i alle tilfeller.

Av fakta og slik så er det helt vanlige personer som publiserer hva de selv mener om en sak, det er ikke hard fakta vi skal leve etter fordi verden er ikke så A4, mennesker har en tendens til å skjule det når det er tøft.

Jeg vet veldig godt at denne skjulte mobbingen er kjempeille, og jeg vet veldig godt at jo eldre man blir jo tøffere og røffere og utspikulert blir denne jentemobbingen. Jeg sier ikke det er greit med mobbing, og jeg sier ikke at mobbeofre skal synes synd på mobberne. Men det vil gi et større bilde av hele situasjonen som gjør at mobbeofferet ikke kun tenker JEG HATER.

Bestevenninna mi ble mobbet i det åpenlyse av voksne, av gutter i tillegg til den skjulte mobbingen fra jenter. Hun levde i helvette og ved å reflektere og få flere perspektiver på dette med mobbingen så sitter hun den dagen og sier at hun gir faen i det som har skjedd. Hun har det så jævelig godt den dagen i dag, hun skjenker ikke mobberne en tanke fordi de er så lite verd og en del av fortiden. Hun har arr på sjela, hun har arr på huden, og hun følger mottoet "alt som har skjedd har gjort meg til den jeg er i dag, og jeg elsker meg selv".

Det hjalp at jeg byttet skole til hennes grunnet flytting (fra hvor pappa kom fra til hvor mamma kom fra), det hjalp henne at vi snakket sammen og fant på ting, det hjalp at jeg tok henne for den hun var og er som person uten å dømme. Familien hennes elsker meg som jeg skulle vært et familiemedlem.

Derfor vil jeg også si at jeg er blodig stolt over at mitt barn gjør akkurat det samme, hun gjør en forskjell om det så kun er for en person.

Det er ved å lære våre barn å være åpne, ikke dømme og se barna for det de er at vi skal ha mulighet for å bekjempe mobbingen.

Vi vil ikke bli kvitt mobbingen ved å hate mobberen, vi vil ikke bli kvitt mobbingen ved å pysle om mobbeofferet. Det er ikke greit å mobbe, det er ikke slik at noen fortjener å bli mobbet. Håndtering av mobbing er nok også enda mer komplekst enn bare det lille jeg skriver nå, hadde det vært så lett som å få mobberen til å flytte skole så hadde vi blitt kvitt det for lenge siden.

Jeg har i hele mitt liv sittet med alle mulige og pratet, jeg har hatt dypere samtaler med begge sider av mobbingen, og hvor du graver dypt nok så ser du hvor sårbare alle mennesker er. Jeg er ikke noe bedre enn alle andre, jeg har på et eller annet vis alltid klart å stille de riktige spm for at folk åpner seg mer enn de gjør hos en psykolog.

Mine observasjoner går fra sidelinjen, jeg står ikke med begge beina i ene eller andre.

[Gjest BettyBoop]

Jeg har vært med på å troppe opp på døra til mobbere før. Ene stedet kom mora og sto som et ?, nektet og ble usikker og så at hun ikke hadde peilig på hva som skjedde i sønnens liv. Far til denne gutten ville ikke reise seg fra sofaen og fotballkampen for å høre hva hans sønn hadde gjort. Jeg vil si at dette er omsorgssvikt, og selv etter denne konfrontasjonen så hjalp det ikke noe videre.

Et annet sted stod mora og sa at det var fryktelig synd på sønnen som hadde problemer (ja, du har et problem når du er sekunder fra å ta livet av noen).

Jeg har også vært hjemme hos 3 mobbere i ungdomsåra, alle 3 hadde foreldre som levde på nav, det så ikke ut hjemme hos dem. Det var grått/brunt og nei, de hadde ikke foreldre som ivaretok dem på måten de burde.

På barneskolen var det ei som mobba pga hun følte hun ikke gjorde det like bra som andre og ville som kompensasjon for dette heve seg ved å hjøre andre mindre enn seg selv.

I vgs så var ene i gjengen min en mobber, hun slet veldig med seg selv og med hjemmesituasjonen med forventninger som var mye høyere enn hun kunne innfri.

Det var også 3 andre i årstrinnet mitt som drev med mobbing av akkurat samme grunnen, de slet med seg selv og med at de ikke følte de klarte å tilfredsstille det foreldrene forventet av dem.

Min ekssvigerinne drev også med mobbing. Akkurat samme greia der, hun følte hun ikke var bra nok og for å føle seg bedre rakket hun ned på andre slik at hun selv så bedre ut enn hva hun gjorde.

Så der har du eksempler på at alle mobbere ikke har det helt greit. Det finnes også mobbere som rett og slett er pur onde og er ute på faenskap, men det er ikke slik i alle tilfeller.

Av fakta og slik så er det helt vanlige personer som publiserer hva de selv mener om en sak, det er ikke hard fakta vi skal leve etter fordi verden er ikke så A4, mennesker har en tendens til å skjule det når det er tøft.

Jeg vet veldig godt at denne skjulte mobbingen er kjempeille, og jeg vet veldig godt at jo eldre man blir jo tøffere og røffere og utspikulert blir denne jentemobbingen. Jeg sier ikke det er greit med mobbing, og jeg sier ikke at mobbeofre skal synes synd på mobberne. Men det vil gi et større bilde av hele situasjonen som gjør at mobbeofferet ikke kun tenker JEG HATER.

Bestevenninna mi ble mobbet i det åpenlyse av voksne, av gutter i tillegg til den skjulte mobbingen fra jenter. Hun levde i helvette og ved å reflektere og få flere perspektiver på dette med mobbingen så sitter hun den dagen og sier at hun gir faen i det som har skjedd. Hun har det så jævelig godt den dagen i dag, hun skjenker ikke mobberne en tanke fordi de er så lite verd og en del av fortiden. Hun har arr på sjela, hun har arr på huden, og hun følger mottoet "alt som har skjedd har gjort meg til den jeg er i dag, og jeg elsker meg selv".

Det hjalp at jeg byttet skole til hennes grunnet flytting (fra hvor pappa kom fra til hvor mamma kom fra), det hjalp henne at vi snakket sammen og fant på ting, det hjalp at jeg tok henne for den hun var og er som person uten å dømme. Familien hennes elsker meg som jeg skulle vært et familiemedlem.

Derfor vil jeg også si at jeg er blodig stolt over at mitt barn gjør akkurat det samme, hun gjør en forskjell om det så kun er for en person.

Det er ved å lære våre barn å være åpne, ikke dømme og se barna for det de er at vi skal ha mulighet for å bekjempe mobbingen.

Vi vil ikke bli kvitt mobbingen ved å hate mobberen, vi vil ikke bli kvitt mobbingen ved å pysle om mobbeofferet. Det er ikke greit å mobbe, det er ikke slik at noen fortjener å bli mobbet. Håndtering av mobbing er nok også enda mer komplekst enn bare det lille jeg skriver nå, hadde det vært så lett som å få mobberen til å flytte skole så hadde vi blitt kvitt det for lenge siden.

Jeg har i hele mitt liv sittet med alle mulige og pratet, jeg har hatt dypere samtaler med begge sider av mobbingen, og hvor du graver dypt nok så ser du hvor sårbare alle mennesker er. Jeg er ikke noe bedre enn alle andre, jeg har på et eller annet vis alltid klart å stille de riktige spm for at folk åpner seg mer enn de gjør hos en psykolog.

Mine observasjoner går fra sidelinjen, jeg står ikke med begge beina i ene eller andre.

men om nown av de har problemer hva hjelper det mobbeofferet? Skal det få mobbeofferet til å føle seg bedre? Forbedres deres hverdag? Selv om man har problemer så skal de ikke fritas fra ansvar fordet.

[aquiz]

men om nown av de har problemer hva hjelper det mobbeofferet? Skal det få mobbeofferet til å føle seg bedre? Forbedres deres hverdag? Selv om man har problemer så skal de ikke fritas fra ansvar fordet.

Ingen som har sagt at de skal fritas fra noe som helst ansvar.

Hadde det vært opp til meg så hadde det blitt arransjert seminarer for voksne med barneværnet, psykologer og andre fagfolk en gang i året. slik at alle blir oppmerksomme rundt mobbing, at foreldre klarer å plukke opp når barnet viser tegn til å være slem eller sår. Foreldre er blinde!

Jeg ville også arransjert timer hver måned hvor lærer og foreldre går igjennom hva barna skal kunne slik foreldre har mulighet for å følge opp/hjelpe barna sine med skolesaker.

Og hva hjelper det å bare straffe en mobber som fra før har problemer? Vil dette ikke avle flere problemer og større utagering? Det må være mer enn bare en straff til, vi må kunne gi en straff og komme med noe slik denne mobberen ikke har et behov for å mobbe igjen? Vi må ha noe langvarig og ikke et lite plaster.

[Gjest BettyBoop]

Ingen som har sagt at de skal fritas fra noe som helst ansvar.

Hadde det vært opp til meg så hadde det blitt arransjert seminarer for voksne med barneværnet, psykologer og andre fagfolk en gang i året. slik at alle blir oppmerksomme rundt mobbing, at foreldre klarer å plukke opp når barnet viser tegn til å være slem eller sår. Foreldre er blinde!

Jeg ville også arransjert timer hver måned hvor lærer og foreldre går igjennom hva barna skal kunne slik foreldre har mulighet for å følge opp/hjelpe barna sine med skolesaker.

Og hva hjelper det å bare straffe en mobber som fra før har problemer? Vil dette ikke avle flere problemer og større utagering? Det må være mer enn bare en straff til, vi må kunne gi en straff og komme med noe slik denne mobberen ikke har et behov for å mobbe igjen? Vi må ha noe langvarig og ikke et lite plaster.

hvorfor skulle det føre til utagering? Høres ut som du snakker om en adhd unge. Altså når foreldre ikke disiplinerer ungene så må noen gjøre det. Om ungen blir utvist en mnd pga gjentagende mobbing så bør jo og dette få foreldrene til å åpne øynene? Noen barn er jo englebarn hjemme selv om de mobber på skolen. Er ikke slltid like lett for foreldre å fange opp hva som skjer.

[Gjest BettyBoop]

Vil legge til at på skolen er det lærerne som ser mobbing og dermed deres ansvar å ta det. Slik det er nå går jo de som jobber i skolen med skylapper og benekter at mobbing har funnet sted når foreldre av ofrene ringer og er fortvilte

[aquiz]

hvorfor skulle det føre til utagering? Høres ut som du snakker om en adhd unge. Altså når foreldre ikke disiplinerer ungene så må noen gjøre det. Om ungen blir utvist en mnd pga gjentagende mobbing så bør jo og dette få foreldrene til å åpne øynene? Noen barn er jo englebarn hjemme selv om de mobber på skolen. Er ikke slltid like lett for foreldre å fange opp hva som skjer.

Ikke slik utagering, utagering på den måten at mobbingen kan bli tøffere fordi mobberen vil straffe.

Hvis det er slik at utestengning fra skolen hjelper på mobbingen slik det blir slutt så ja, da er det ikke et dårlig alternativ. Og som du sier, foreldrene må jo få opp øynene for noe slik. Faresonen her vil ligge i det at hvis foreldrene ikke bryr seg så kan barnet miste mye verdifull undervisning, og da må man finne en løsning på dette.

Og ja... mange skoler er virkelig dårligere til å se hva som skjer i skolegården, og slik er det også mye av i SFO. Jeg kunne ikke jobbet som hverken lærer eller i SFO, hadde blitt kjent som Nazi-Aquiz.

Ettersom jeg har hørt av klager fra andre med barn så virker det som at det er den utslitte eldre lærergenerasjonen som lettest ikke følger med på hva som skjer.