Hvis barnet ditt ble mobbet...

[AnonymBruker]

ja for mobbing er det samme som å være litt rappkjefta og stå for meningene sine og det er helt greit?

Nei, men hvis du klarer å stå for meningene dine og være litt rappkjefta og bitchy så kommer det til å være fantastisk vanskelig å mobbe deg. Det handler om å takle sosialt press.

Anonymous poster hash: 0bece...66f

[xfce123]

Haha, det var nettopp det. Spot on.

Anonymous poster hash: 0bece...66f

Ja. Sorry.

[Gjest BettyBoop]

Nei, men hvis du klarer å stå for meningene dine og være litt rappkjefta og bitchy så kommer det til å være fantastisk vanskelig å mobbe deg. Det handler om å takle sosialt press.

Anonymous poster hash: 0bece...66f

er ikke så lett for en liten unge på kanskje 6 år å være rappkjefta og bitchy siden de er for små til å skjønne sarkasme og lignende. Er det snakk om ungdommer blir det noe annet.

[Kittykat]

Jeg synes at mobberne er de som skal bli utvist og må flytte hvis det ikke bedrer seg. Det er fullstendig uakseptabelt at det er offeret som skal måtte gjemme seg, lide og til slutt flytte fordi skolen er for lat til å ta tak i problemet. Hvis snakking ikke hjelper, så får man bruke handlinger, enkelt og greit.

Mitt barn har selv blitt mobbet på skolen og i nabolaget, og jeg har måttet holde meg selv i skinnet for å ikke fly i trynet på mobberen. Og det er vanskelig når jeg har tatt mobberen på fersken og han bare lo meg opp i ansiktet når jeg ba han om å holde seg unna. Mobbingen på skolen har sluttet og mobberen har flyttet fra nabolaget heldigvis.

Men det er noe fullstendig feil når det er så lite konsekvenser for den som mobber. Lærerne må rett og slett manne seg opp litt.

Endret 10. februar 2014 av Kittykat

[aquiz]

Jeg er en så flink mamma at jeg ofte snakker med min 7åring om problematikken. Vi snakker om alle aspekter og hvordan VI kan gjøre noe. Barnet mitt er ikke en mobber eller en som blir mobbet og er utrolig nok, pga vi har snakket så mye om adferd og ikke sydd puter under armene på barnet, en av de populære i klassen.

Barnet mitt (gidder ikke skrive vårt akkurat nå, men pappaen har MYE å si han og) sier ifra når noen andre barn mobber eller blir mobbet. Her snakker vi om et barn som gikk bort til en 3. klassing og sa at om ikke han sluttet med en eneste gang så ville læreren få beskjed. Han ga seg ikke, jenta mi sa ifra og mobberen ble eskortert ut av skolegården.

Vi har hatt problemer med ene i parallellklassen som bevisst utestengte barnet mitt og som sa at hun ikke ville leke med min datter. Min datter sa ifra mange mange ganger til lærerne og de ansatte i SFO.
Men så skjedde det som måtte skje, de psykiske mobbeforsøkene begynte å eskalere seg over på fysisk vold. Datteren min sa ifra om at hun skulle drite i å sparke henne i ryggen, men hun ga seg ikke og da ble min datter så møkk lei -at hun snudde seg og hugget til den andre jenta med knoken rett i nesa så hun begynte å blø neseblod og slo hodet i gulvet. Her snakker vi om at 6 andre jenter bekreftet hendelsen.

Jeg er ikke stolt av at jenta mi skuffa til en annen jente som mobbet og slo henne. Men hva skulle hun gjøre? Flere mødre som jeg har snakket med har sagt rett ut til meg at de støtter min datters valg, fordi det var rett å gjøre. Og funfact - etter hendelsen så har det ikke vært noen mobbing og jentene har lekt sammen bedre enn noen kunne forestille seg.

En annen gang og var det 2 gutter som var ufine og slo etter barnet mitt, så det var kult å hente henne den dagen og få beskjed om at hun banket opp 2 gutter den dagen.

Hun slår aldri først, og hun har ALDRI gjort det heller (Alle voksne og barn har alltid sagt at hun sier ifra til voksen og slår om noen slår henne først).

Hun sier ifra videre til de voksne og er kanskje litt "politi" av seg, men det har også bidratt til at de "spesielle" barna på skolen har det bedre. De vet at hvis noen er slemme så er det noen som alltid ser dem og som passer på.

barnet mitt kom hjem en dag og sa at hun var så drittlei at alle skulle si at "*jente* er så spesiell og snakket om henne som hun skulle være dum, men *jente* er jo en helt vanlig utrolig snill og god jente akkurat som meg! Og det er kjempegøy å leke med henne!". (jenta har DS) Jeg spurte hvem som sa slikt og da sier hun at det mest er de VOKSNE.

Folk tenker ikke når de snakker, barn har LANGE ører! De får med seg ting! Og så lurer vi på hvorfor det er mobbere på skolen? Gjett hvor de kommer fra.

Poenget mitt er at siden vi ikke kan bekjempe mobberne via skolen, så er det utrolig viktig at vi som har resussterke barn faktisk lærer barna våre om hva som er rett og hva som er galt. Og at vi lærer barna våre at hvis vi ser noen som er slemme med andre så skal DE gjøre noe, og ikke vente på at noen andre sumler seg til det.

[AnonymBruker]

Jeg er en så flink mamma at jeg ofte snakker med min 7åring om problematikken. Vi snakker om alle aspekter og hvordan VI kan gjøre noe. Barnet mitt er ikke en mobber eller en som blir mobbet og er utrolig nok, pga vi har snakket så mye om adferd og ikke sydd puter under armene på barnet, en av de populære i klassen.

Barnet mitt (gidder ikke skrive vårt akkurat nå, men pappaen har MYE å si han og) sier ifra når noen andre barn mobber eller blir mobbet. Her snakker vi om et barn som gikk bort til en 3. klassing og sa at om ikke han sluttet med en eneste gang så ville læreren få beskjed. Han ga seg ikke, jenta mi sa ifra og mobberen ble eskortert ut av skolegården.

Vi har hatt problemer med ene i parallellklassen som bevisst utestengte barnet mitt og som sa at hun ikke ville leke med min datter. Min datter sa ifra mange mange ganger til lærerne og de ansatte i SFO.

Men så skjedde det som måtte skje, de psykiske mobbeforsøkene begynte å eskalere seg over på fysisk vold. Datteren min sa ifra om at hun skulle drite i å sparke henne i ryggen, men hun ga seg ikke og da ble min datter så møkk lei -at hun snudde seg og hugget til den andre jenta med knoken rett i nesa så hun begynte å blø neseblod og slo hodet i gulvet. Her snakker vi om at 6 andre jenter bekreftet hendelsen.

Jeg er ikke stolt av at jenta mi skuffa til en annen jente som mobbet og slo henne. Men hva skulle hun gjøre? Flere mødre som jeg har snakket med har sagt rett ut til meg at de støtter min datters valg, fordi det var rett å gjøre. Og funfact - etter hendelsen så har det ikke vært noen mobbing og jentene har lekt sammen bedre enn noen kunne forestille seg.

En annen gang og var det 2 gutter som var ufine og slo etter barnet mitt, så det var kult å hente henne den dagen og få beskjed om at hun banket opp 2 gutter den dagen.

Hun slår aldri først, og hun har ALDRI gjort det heller (Alle voksne og barn har alltid sagt at hun sier ifra til voksen og slår om noen slår henne først).

Hun sier ifra videre til de voksne og er kanskje litt "politi" av seg, men det har også bidratt til at de "spesielle" barna på skolen har det bedre. De vet at hvis noen er slemme så er det noen som alltid ser dem og som passer på.

barnet mitt kom hjem en dag og sa at hun var så drittlei at alle skulle si at "*jente* er så spesiell og snakket om henne som hun skulle være dum, men *jente* er jo en helt vanlig utrolig snill og god jente akkurat som meg! Og det er kjempegøy å leke med henne!". (jenta har DS) Jeg spurte hvem som sa slikt og da sier hun at det mest er de VOKSNE.

Folk tenker ikke når de snakker, barn har LANGE ører! De får med seg ting! Og så lurer vi på hvorfor det er mobbere på skolen? Gjett hvor de kommer fra.

Poenget mitt er at siden vi ikke kan bekjempe mobberne via skolen, så er det utrolig viktig at vi som har resussterke barn faktisk lærer barna våre om hva som er rett og hva som er galt. Og at vi lærer barna våre at hvis vi ser noen som er slemme med andre så skal DE gjøre noe, og ikke vente på at noen andre sumler seg til det.

Fantastisk!

Anonymous poster hash: 0bece...66f

[AnonymBruker]

Ja. Sorry.

Haha, don't worry. Det var bare gøy.

Jeg vet jo at jeg provoserer med det jeg sier, og du kommer med en sosial sanksjon tilbake. Du liker det ikke, syntes det er uakseptabelt (som er helt greit), sier i fra og jeg parerer utsagnet. Samtidig er du skarp nok til å raskt skjønne hva som foregår.

Mobbing er i veldig stor grad nettopp sosiale sanksjoner og vi har et ansvar for å lære barna våre å takle dem på en god måte. Hvis de skal kunne være seg selv er de nemlig plent nødt til å gjøre nettopp det.

Anonymous poster hash: 0bece...66f

[AnonymBruker]

er ikke så lett for en liten unge på kanskje 6 år å være rappkjefta og bitchy siden de er for små til å skjønne sarkasme og lignende. Er det snakk om ungdommer blir det noe annet.

Innlegget til aquiz gir jo et veldig godt eksempel på hvordan man kan få det til. Ikke enkelt men gode foreldre klarer det allikevel.

Anonymous poster hash: 0bece...66f

[aquiz]

Innlegget til aquiz gir jo et veldig godt eksempel på hvordan man kan få det til. Ikke enkelt men gode foreldre klarer det allikevel.

Anonymous poster hash: 0bece...66f

aaaw... Takk!

Det har vært en lang prosess som begynte allerede i barnehagen..... Hun har sine "feil" hun og, men vi er fryktelig stolte av henne og hva hun har utrettet!

[Gjest BettyBoop]

aaaw... Takk!

Det har vært en lang prosess som begynte allerede i barnehagen..... Hun har sine "feil" hun og, men vi er fryktelig stolte av henne og hva hun har utrettet!

men dattra di er jo ikke bitchy og rappkjefta noe ab mener man må være for å unngå å bli mobba

[AnonymBruker]

men dattra di er jo ikke bitchy og rappkjefta noe ab mener man må være for å unngå å bli mobba

Datteren min sa ifra om at hun skulle drite i å sparke henne i ryggen

Hun har helt klart nok attitude til å stå fast ved meningene sine, dette er ikke noen underdanig unge som gir seg uten kamp. Syntes det er et perfekt eksempel jeg.

Anonymous poster hash: 0bece...66f

[aquiz]

men dattra di er jo ikke bitchy og rappkjefta noe ab mener man må være for å unngå å bli mobba

Hun kan bite fra seg om hun vil; hun har trønder, hedemarsk og nordlendingblod i årene.

bitchy og rappkjeftet.... Slenger man med leppa til henne så slenger hun noe tilbake, og hun er veldig kjapp til å slenge noe tilbake.

Som jeg skrev så er hun ikke perfekt. Hun står på sine meninger og lar seg ikke pille på nesa uten videre, men strikken kan tøyes langt fordi hun ikke er en voldlig person.

Hennes pappa måtte klinke til en mobber på barneskolen han og før mobbingen sluttet...

Jeg begynte å le av de som prøvde å mobbe meg når jeg begynte på skolen. "COME ON! Kan du ikke finne på noe mer orginalt enn DET? Laaater!"-holdning.

[Gjest BettyBoop]

Hun kan bite fra seg om hun vil; hun har trønder, hedemarsk og nordlendingblod i årene.

bitchy og rappkjeftet.... Slenger man med leppa til henne så slenger hun noe tilbake, og hun er veldig kjapp til å slenge noe tilbake.

Som jeg skrev så er hun ikke perfekt. Hun står på sine meninger og lar seg ikke pille på nesa uten videre, men strikken kan tøyes langt fordi hun ikke er en voldlig person.

Hennes pappa måtte klinke til en mobber på barneskolen han og før mobbingen sluttet...

Jeg begynte å le av de som prøvde å mobbe meg når jeg begynte på skolen. "COME ON! Kan du ikke finne på noe mer orginalt enn DET? Laaater!"-holdning.

ja men mener du likevel at unger som ikke har sånn attitude sekv er skyld i at de blir mobba?

[AnonymBruker]

ja men mener du likevel at unger som ikke har sånn attitude sekv er skyld i at de blir mobba?

Slik jeg ser det var denne jenta villig til å stå i mot sosialt press. Hun oppførte seg i utgangspunktet på en måte som gjorde at hun ble totalt ekskludert av barna i paralellklassen. Hvis hun ikke hadde provosert dem i utgangspunktet hadde hun ikke trengt å ha så mye attitude for å takle situasjonen.

Så nei, man trenger ikke nødvendigvis slik attitude for å unngå å bli mobbet. En normal, sosial unge som ikke provoserer noen (og husk at feks dårlige sosiale ferdigheter eller klønete oppførsel er noe som kan oppfattes som provoserende) havner ikke nødvendigvis i en situasjon der slike ferdigheter er nødvendig.

Anonymous poster hash: 0bece...66f

[Gjest BettyBoop]

Slik jeg ser det var denne jenta villig til å stå i mot sosialt press. Hun oppførte seg i utgangspunktet på en måte som gjorde at hun ble totalt ekskludert av barna i paralellklassen. Hvis hun ikke hadde provosert dem i utgangspunktet hadde hun ikke trengt å ha så mye attitude for å takle situasjonen.

Så nei, man trenger ikke nødvendigvis slik attitude for å unngå å bli mobbet. En normal, sosial unge som ikke provoserer noen (og husk at feks dårlige sosiale ferdigheter eller klønete oppførsel er noe som kan oppfattes som provoserende) havner ikke nødvendigvis i en situasjon der slike ferdigheter er nødvendig.

Anonymous poster hash: 0bece...66f

beklager men det var ikke deg jeg spurte

[aquiz]

ja men mener du likevel at unger som ikke har sånn attitude sekv er skyld i at de blir mobba?

skjønner at jeg må trå varsomt her...!

Jeg er litt usikker på hvorfor du ønsker at jeg skal si at sarte barn, barn som skiller seg ut fra A4-normen, lettere blir mobbet. Det er jo fakta, det er ikke korrekt å gjøre, men om du ser objektivt på det så er det mer moro å mobbe en som reagerer med tårer eller sinne enn en som ser rart på deg tilbake.

Og attituden til barna kommer fra foreldrene... så er kanskje mest korrekt å si: er det foreldrenes skyld? (tenker høyt her)

Jeg mener ikke at man må være kjapp i replikkene og snakke piss. At jeg har fått en datter som er like stor i kjeften som far si var ikke forventet. Siden jeg har fått en slik datter ønsker jeg at hun skal bruke det til å bidra noe positivt rundt seg i stedet for, slik at den ubrukelige norske adferden kan bli endret LITT på i nærmiljøet.

jeg er litt usikker på om jeg har formulert meg skikkelig her. Er det noe som jeg har latt være uklart eller er det noe du ønsker jeg skal utdype så si ifra, så skal jeg prøve å utdype bedre i morgen?

[firepile]

Og hvorfor behandler folk deg bra? Jo fordi de liker deg. Og hvorfor behandler folk deg dårlig? Jo fordi de ikke liker deg.

Så hvis du oppdrar barnet ditt, helt i fra starten av, til å være en person folk liker. Så vil barnet sitt slippe unna det meste av mobbing.

Anonymous poster hash: 0bece...66f

Faen så mye piss du klarer å lire av deg.

[firepile]

For all del, tro hva du vil. Kunne ikke ha brydd meg mindre.

Anonymous poster hash: 0bece...66f

Det er tydelig at du er en drittsekk i hvertfall.

[firepile]

Ser ut for at du har rett. Om folk ikke liker deg mobber de deg og bruker skjellsord. Ser ut for at du tydeligvis er en av de som mangler sosiale antenner og dermed blir "mobba". Men du syns jo det tydeligvis er helt greit. Kan ikke du ta deg sammen og si ting som får folk her inne til å like deg bedre, så slutter folk å være frekke i kjeften mot deg

Touché

[AnonymBruker]

Jeg synes at mobberne er de som skal bli utvist og må flytte hvis det ikke bedrer seg. Det er fullstendig uakseptabelt at det er offeret som skal måtte gjemme seg, lide og til slutt flytte fordi skolen er for lat til å ta tak i problemet. Hvis snakking ikke hjelper, så får man bruke handlinger, enkelt og greit.

Mitt barn har selv blitt mobbet på skolen og i nabolaget, og jeg har måttet holde meg selv i skinnet for å ikke fly i trynet på mobberen. Og det er vanskelig når jeg har tatt mobberen på fersken og han bare lo meg opp i ansiktet når jeg ba han om å holde seg unna. Mobbingen på skolen har sluttet og mobberen flyttet fra nabolaget heldigvis.

Men det er noe fullstendig feil når det er så lite konsekvenser for den som mobber. Lærerne må rett og slett manne seg opp litt.

Offentlig pisking av krapylene i skolegården til alles forlystene hadde nok fått slutt på det.

Anonymous poster hash: e769f...f1c