En Smitt til Smule

[Ciara]

Jeg tror mangelen på erstatning for epidural bunner litt ut i den samme mangelen på skikkelig forskning på bekken og bekkenløsning. Det er en greie som bare rammer kvinner. Det er sikkert himla et-eller-annet av meg å mene at om menn hadde født, eller gått gravide, så hadde alt av forskning og stæsj rundt det vært på et helt annet sted enn det er i dag. Men jeg er nå ganske så sikker på det, i grunn.

Min gynekolog - en mann - sier akkurat det samme som deg. Han er faktisk ganske oppgitt over fødselsomsorgen, eller hva jeg skal kalle det.

[Serafina.]

Jeg aner ikke om det vil påvirke noe som helst, men egentlig burde du skrive ned alle fødselshistoriene dinr, Mafalda. Gjerne som historier, som denne. Send de inn til sykehuset, helseministeren eller andre som trenger litt perspektiv på hvordan fødende kvinner kan oppleve situasjonen på sykehuset. Det er en sårbar situasjon og den fødende trenger å bli hørt i den situasjonen.

Du er et levende eksempel på at alle fødsler er ulike, selv for en erfaren fødende mor. Det kan ikke være sånn at den som skriker høyest ved ankoms skal få epidural, mens andr som ikke er like frempå skal lide seg gjennom smertene fordi jordmoren eller annet helsepersonell ikke tar tak i personen bak fødselen og hører på henne.

[Mafalda]

Takk for alle innspill og kommentarer!

Skal komme sterkere tilbake og svare når jeg har litt datatid for meg selv og kan sitte i fred med pc'en. Akkurat nå er jeg inne fra mobilen med Smule på fanget. Hun ser på Drømmehagen. Ikke akkurat ønskesituasjonen, men når hun står i senga klokka fire og er LYS våken, så har jeg ikke så mye valg

Bortsett fra lille prinsesse Vil Ikke (Sove) er alt bra her! Smitt er fremdeles en rolig og grei liten fyr. Sover mye, våken innimellom, spiser og bæsjer og har det visst veldig fint her i kaoset. Mor er fullstendig tussete. Jeg er så full av hormoner at det er helt sjukt. Bare ved å se på den lille tassen får jeg akutt puppe- og hjertespreng. Jeg kan nesten begynne å gråte bare av å se på ham. Milde himmel, snakker om å bli kjeks!

Men Smitt er jo den rolige delen av det, utrolig nok. Det er resten av gjengen som sørger for action og lite tid til pc. Alltid noe å henge fingrene i, for å si det forsiktig. Susain er vel av gårde på cellotur, gutta skal dra en tur på fjellet i morgen. Gubben og småjentene drar vel etter på onsdag ettermiddag. Da kommer Nani ned igjen, for han har selvsagt trening i høstferien... Litt kjipt, for jeg hadde sett frem til et par dager alene for å vaske hus (og da tenker jeg storvask, noe som er best når jeg er alene. Blir nemlig alltid i så dårlig humør av det, haha!), men sånn er det med den saken. Må uansett trå til, for det er jo bare en uke til vi reiser og moren min flytter inn for å holde de store med selskap. Da må det være levelig her!

Vi rakk å fikse passet til Smitt da, så det kommer nok snart i posten. Denne gangen hadde vi lært, og gikk rett på fotograf i stedet for å sose bort tid og penger på automat

Nå begynner det å bli tid for å kravle seg ut av gravid-dagbøkene, men det er et par ting som gjenstår først. Skal bare, skal bare (akkurat nå: Skal bare få Smule til å sove, noe som er lettere sagt enn gjort! Det er en herlig alder, men å ta seg av Smitt er virkelig peanuts i forhold )...

Håper alle har en fin helg! Jeg har vært vill og gal, drakk tre slurker chablis på fredagskvelden og så på HELE detektimen. Du snakker om høy partyfaktor (ok, så la jeg meg før 22 i går, og det er nok langt nærmere normalen, men sånn bare for å late som vi har noe voksentid, hehe)...

[Gjest AllisHagtorn]

Har du vurdert noengang å droppe vasking og be den nøye mora di ta deg av det? Og ta i ørepropper når hun eventuelt klager over tilstandene?

Hva skjer om du ikke storvaska og mor hadde noen dager i huset?(minus talene altså)?

[Ciara]

Det er mer enn én gang jeg hadde unnet Mafalda min egen mor. Hun bare kommer og vasker uten å si noe. Og når jeg unnskylder meg sier hun "Men kjære deg, dere er jo en småbarnsfamilie!" Det er dama si

[Teriyaki]

Det er mer enn én gang jeg hadde unnet Mafalda min egen mor. Hun bare kommer og vasker uten å si noe. Og når jeg unnskylder meg sier hun "Men kjære deg, dere er jo en småbarnsfamilie!" Det er dama si

Det høres herlig ut!!

[Ciara]

Det høres herlig ut!!

Ja, virkelig

[Mafalda]

Når jeg en gang blir bestemor, har jeg store planer om å bli som moren til Ciara! Innser at jeg har mye å leve opp til, da for hun høres ut som en flott dame!

Du burde ta deg en tur på human rights in birth konvensjonen og se om ikke du får formulert noen meninger om grand multi paras og hvordan helsevesenet oppfatter dem i fødsel. For det ER noe med det der, at bare fordi du har gjort det før, og attpåtil mange ganger, så skal du omtrent være en fødegudinne som bare kan alt og vet alt og klarer alt. Det er en forskjell, syns jeg, i å være gjennomtenkt og reflektert på forhånd, og det å skulle være det i fødsel.

Takk for gratulasjon og innspill!

Skal absolutt Google meg fram til konvensjonen og se hva det er (må med skam innrømme at jeg ikke har hørt om det før) og eventuelt klote ned et bidrag. Takk for tips!

Og jeg tror du har veldig rett angående dette med antagelser hos helsepersonell, at selv om de kanskje ikke er bevisste på det en gang ligger det i bakhodet at "hun har gjort det 3/4/5 ganger før, så dette kan hun". Jeg skjønner jo at det virker logisk også. Det er bare det at fødsler ikke nødvendigvis er så... logiske?

Rotta er finfin, ja. Det er i alle fall helt sikkert!

Jeg hadde aldri trodd det, men jeg hadde faktisk nesten litt problemer med å lese. Ikke fordi du ikke skriver godt og underholdende (for det gjør du), men det ble rett og slett så nært. Der og da, og rett etterpå var det helt greit med en så kjapp og intens fødsel for meg. Men nå i etterkant føler jeg meg faktisk mer skremt av denne fødselen enn den forrige hvor det tok 21 timer fra vannavgang til hun var ute. Og jeg kvier meg for i det hele tatt å tenke på å skulle føde en gang til, imens jeg forrige gang var helt på "Kult, kan jeg gjøre det igjen snart?"-stadiet.

Uansett, nok om meg. Du er ei beintøff dame!

Jeg tror mangelen på erstatning for epidural bunner litt ut i den samme mangelen på skikkelig forskning på bekken og bekkenløsning. Det er en greie som bare rammer kvinner. Det er sikkert himla et-eller-annet av meg å mene at om menn hadde født, eller gått gravide, så hadde alt av forskning og stæsj rundt det vært på et helt annet sted enn det er i dag. Men jeg er nå ganske så sikker på det, i grunn.

Og, var det ikke en eller annen her inne som sa en gang at så lenge du går fra å ha babyen i magen til utenfor, så er det en vellykket fødsel?

Uff ja, jeg har faktisk problemer med å lese det jeg har skrevet selv

Skjønner godt at det kan trigge minner hos andre som har hatt en fort og gæli opplevelse, og det er virkelig good bits and bad bits ved at det går såpass kjapt. For min del, som er vant til å være så utslitt på slutten at jeg ikke får med meg noe, var det uvant å være så "med" som det jeg var. Nesten litt skremmende, så rart det enn høres ut.

Og det er jo flere her som nevner det samme, at hvis mannfolk hadde født ville ting vært annerledes. Det er vanskelig å hevde noe slikt uten å føle at man prøver å score billige poeng, men jeg tror ikke det er helt uten grunn at mange tenker sånn. Det, og det at det nesten er tradisjon for at dette skal gjøre veldig vondt. Fra Bibelen og nedover, man skal føde sine barn med smerte (og ta det som en... kvinne?).

Så må jeg bare si meg enig i det siste utsagnet ditt, jeg skjønner så godt hva du mener! Men jeg tror det kan leses med to briller. Den ene tolkningen er slik som Silfen er inne på, at det æ'kke så nøye bare mor og barn er sånn ca i live etterpå. Men den andre, som er sånn jeg (og du?) tolker det, er at man ikke skal være så innmari streng med seg selv. I utgangspunktet er en fødsel bare en naturlig prosess der en person som ligger inne i en annen skal ut i det fri. No more, no less. Men i vår tid skal det være en sånn... happening. Vi skal gjøre ditt og datt, har enorme forventninger til oss selv, dette skal bli et vakkert og flott minne for livet! Eller som Gro Nylander sier: det skal være som et maratonløp, hardt og tøft, men hvilken seier å komme i mål!

... og da er det lett å skuffe seg selv. Ligger man der og biter seg fast i lystgassmaska, eller mister fullstendig fatningen, så blir det et dobbelt sjokk: sjokket over hvor vondt det (i noen tilfeller, folkens! Særlig de som ikke har født ennå. Husk at mange faktisk synes det er overkommelig!), koblet med skuffelsen over å ikke "få det til" som man hadde planlagt.

Så i den versjonen synes jeg uttalelsen om at alt er bra så lenge babyen går fra inni magen til utenfor, er veldig fin. Det ER jo det det dreier seg om, ikke å lage fine "Her føder Lise i badekaret med duftlys og et bittelite stønn"-bilder til albumet. For de som får det til er det flott, men for oss apekvinner er det godt med en liten reality check.

Men som sagt, leser man det som om andre bagatelliserer opplevelsen, blir det noe annet. Men det gjør ikke jeg, i hvert fall

Fantastisk historie, du er helt rå!

Føler meg litt dum som hadde en fødsel på 39 min og synes den var fin, men til gjengjeld en jævlig graviditet og permisjon. Kan jeg få være med i klubben da liksom?

Du skriver så levende og av de bildene jeg rakk å se har du herlige unger!

Ja, jævlighet på to av tre fronter teller absolutt!

Og de finnes nok, de som seiler av gårde på en rosa sky i graviditeten, har en flott drømmefødsel, og deretter koser seg i hele permisjonen... men jeg tror nok de er i et mindretall. De fleste har sitt, har jeg inntrykk av, og selv om problemene varierer i størrelse er det nok de færreste som tar alt på strak arm hele veien.

Og som jeg må minne om innimellom, når det sukkersøte tar overhånd her (og det gjør det akkurat nå, det ser jeg til og med selv!)- det var en tid der jeg vaklet rundt på høye hæler rundt og rundt Munch-museet klokka halv tolv om natta, frenetisk gyngende på barnevogna og tenkte "Sov da, for helvete. Sov!". Eller ringte Ammehjelpen full av tårer, og hulket "Men jeg kan jo ikke sitte med pu-hu-huppen ute he-he-hele dø-hø-høgnet!" (joda, selvsagt kan man det, og det går over det også. Men akkurat der og da var jeg hellig overbevist om at det ALDRI kom til å rette seg...) Been there, done that, bought the t-shirt

Nei, det er ikke barebare. Ikke å ruge fram unger, ikke å føde dem, og definitivt ikke å passe på dem. Og når ting endelig begynner å gå seg til...

... så kommer tenårene. Moahaha!

Her har jeg ligget syk og ropt på elgen i to dager, og går glipp av slik en utrolig bra skrevet historie!

Du er helt fantastisk, Mafalda! Du skriver så utrolig bra og billedlig og får frem både følelser og stemning!

Mens jeg satt her og leste var det en blanding av emo-tryne med våte øyne og ikke minst av det jeg har sitert under, latter som sikkert kunne høres ute på fortauet her jeg sitter med vinduene oppe

Hehe, det var definitivt et tragikomisk øyeblikk- og ett av de få der jeg klarte å se det hele litt utenfra. Fy søren så aldeles jævlig jeg må se ut nå, tenkte jeg. Men, jeg er veldig glad for at mannen min ikke påpekte det. I så fall kunne han lett fått seg en på tygga, stakkars.

Uff, ja. I det hele tatt må det ha vært en særdeles lite vakker ting å være vitne til. Enda godt at han (i motsetning til meg) syntes at guttungen var søt og fin med en gang. Så var det da i det minste NOE som var vakkert!

Fine smitt!!!! Takk for reprisen!!!

Og halloien for en fødselshistorie! Jeg har jo fått beskjed av mrdior om at det ikke er lov til å lese disse historiene, men jeg kan ikke la være! Selv om det er jævlig vondt, så er det jo verdt det, ja?? Og du har jo nå seks stykker, så satser på at det ikke er såååååå vondt!! Hurra for deg, du er så GOD!

Tusen takk!

Og det går nok greit selv om du leser en historie hist og her. Bare husk at det er mange som har fine opplevelser også! For det er det, og uansett skal du ha din helt spesielle fødsel. Skal heie på deg når den tid kommer!

Og jo, det er såååå vondt Men heldigvis og takk og pris for den selektive hukommelsen, og ikke minst for at barna- og dette høres ut som en floskel, men er det faktisk ikke- gjør det verdt det. Fødselen virker stor og megaviktig akkurat der og da, men så kommer det litt på avstand, og da har du en superfin baby/smårolling/skoleunge/tenåring som gjør livet så uendelig mye bedre.

Jeg aner ikke om det vil påvirke noe som helst, men egentlig burde du skrive ned alle fødselshistoriene dinr, Mafalda. Gjerne som historier, som denne. Send de inn til sykehuset, helseministeren eller andre som trenger litt perspektiv på hvordan fødende kvinner kan oppleve situasjonen på sykehuset. Det er en sårbar situasjon og den fødende trenger å bli hørt i den situasjonen.

Du er et levende eksempel på at alle fødsler er ulike, selv for en erfaren fødende mor. Det kan ikke være sånn at den som skriker høyest ved ankoms skal få epidural, mens andr som ikke er like frempå skal lide seg gjennom smertene fordi jordmoren eller annet helsepersonell ikke tar tak i personen bak fødselen og hører på henne.

Takk for støtten, og du har så rett: det er synd at det blir slik at man føler seg overhørt og overkjørt fordi man ikke er en bulldoser som står på krava. Nå tror jeg ikke jordmødre generelt har noen skjult agenda eller går inn for å være kjipe (skjønt, jeg har mine tvil om den burugla som lurte meg da SnillVimsen ble født!), men faktum er at det lett kan bli sånn likevel, kanskje fordi de har det så travelt?

Men spørsmålet er jo om noen få, subjektive opplevelser lar seg formulere slik at de har noen overføringsverdi. Hmm. Får ta meg en tur innom konvensjonen som jeg ble tipset om her, og se om inspirasjonen bobler frem. Mantraet hos sykehus og helsepersonell er jo at de ønsker tilbakemeldinger og at man skal ta opp slike ting i etterkant (vår venn eller ikke-så-veldig-venn Gro Nylander mener jo at kvinner burde snakke med jordmor før hjemreise, for eksempel), men jeg har aldri vært borti noe sånt som en utreisesamtale. Eller noe som ligner, og oppmuntrer til spørsmål eller tilbakemeldinger. Et stykke fra liv til lære på den fronten, for å si det sånn

Har du vurdert noengang å droppe vasking og be den nøye mora di ta deg av det? Og ta i ørepropper når hun eventuelt klager over tilstandene?

Hva skjer om du ikke storvaska og mor hadde noen dager i huset?(minus talene altså)?

Hehe, jeg er sikker på at om jeg hadde reist fra kåken slik den er, ville den vært skinnende blank når jeg kom hjem. Ingen tvil i min sjel, min mor er en driftig dame (og gullegod på mange måter)!

Problemet er at det ikke finnes noe "minus talene". Det hadde blitt taler og formaninger de neste fem årene, godt blandet med svært reviderte eksempler fra egen barndom (herreminhatt, jeg husker seriøst at det til tider var relativt bomba hjemme hos oss også, men det har min mor retusjert ut av hukommelsen). Hun er 100% ute av stand til å hjelpe til uten å la kjeften gå kontinuerlig med "gode råd" (som hun selv aldri har etterlevd) og små stikk og hint, og jeg har etter hvert funnet ut at det koster for mye å slippe henne til. Synd, men sant (og enda et punkt jeg vil gjøre annerledes når ungene blir store- selv om det gjenstår å se om jeg får det til, eller ender opp akkurat slik jeg ikke ville, hehe). Ergo: storrengjøring. Ikke at det er så ille her akkurat nå, men sånn inni kjøkkenskap og innerst på vaskerommet-storrengjøring. Jaja, vi har ikke vondt av litt ekstra rengjøring, så jeg får se det positive: nå blir det i alle fall gjort!

***********************

Enda en veldig tidlig morgen. Smitt denne gangen. Han våknet for mat klokka fire, og ble bare liggende våken etterpå. Ikke noe skriking, faktisk ikke et bittelite pip en gang- fyren ligger rett og slett helt stille og kikker rundt seg, med en engels tålmodighet. Og Mamma Kjeks klarer jo ikke sovne fra ham når han ligger sånn. Så da er vi oppe, mens huset sover. Da Susain var liten ville dette frustrert meg voldsomt, nå er det i grunnen nesten koselig... han er jo så fiiiin, og snart er han stor. Det gjelder å nyte ham før han plutselig står der og ber om påfyll på kortet til skoletur, han også!

I dag skal gutta ta toget til hytta, og være der litt med mormor. Smule skal i barnehagen og HK-jenta på SFO til og med onsdag. Gubben skal på jobb. Han og Nani hadde en sjelden far-og-sønn-tur på kino i går, de så en eller annen actionfilm jeg bare er glad for å slippe. Alltid hyggelig å gjøre noe alene med en av ungene! Susain har jeg ikke hørt fra siden lørdag, men jeg regner med at det snart kommer (nettopp!) en henvendelse om hvor mye som står igjen på kortet...

[Ciara]

Utreisesamtale hadde aldri jeg.

Og enda verre, jeg tviler på at jeg ville vært noe særlig sannferdig etter første fødsel uansett. Der har man hatt det jævlig, men fått høre at det er sånn det er og pytt sann! Det går over!

Etter første fødsel fikk jeg også tredjegrads ruptur og var veldig stressa for det. Der og da etter fødsel mens de sydde stilte jeg masse spørsmål og ble avfeid med: "Slapp av! Det går bra, dette her!" mens de brukte mye lenger tid på å sy enn jeg syntes virket rimelig etter et klipp.

Så når du allerede i ord og handling har blitt fortalt at dette har gått helt fint selv om du ikke opplevde det sånn, så har de ikke skapt det beste grunnlaget for en utreisesamtale som det er noe støre poeng i...

Takk og pris for at jeg fikk en helt normal fødsel med Softie!

---

Det er så hyggelig å lese hvor betatt du er av Smitt. Jeg husker du skrev at du i blant var redd for hva du risikerte ved å få enda et barn. Så godt at det ble en frisk og nydelig liten Smitt

[KatteLatte]

Jeg hadde utreisesamtale etter min fødsel. Jeg fødte på et mindre lokalsykehus, og var kjempefornøyd med hele oppholdet. Vi fikk familierom, og vi kunne bli så lenge vi ønsket. "Her kaster vi ikke ut noen" var tonen. Jordmor var inne hos meg under hele fødselen (men det er kanskje fordi jeg fikk epidural - som ikke virket dessverre - og da må de vel være hos deg hele tida? Er det derfor så mange ikke får det, derfor det plutselig blir for seint?). Jeg fikk også tilsyn av gynekolog for å se på stingene før jeg reiste hjem.

Det har vært snakk om å legge ned fødeavdelingen på sykehuset jeg fødte på, og også hele sykehuset, men det håper jeg ikke skjer. Det var så stille og rolig der, akkurat det en nybakt mor trenger. Personalet hadde god tid til de minste spørsmål. De kom inn og hjalp meg hver gang jeg skulle amme, og de tok flere bleier med bek. Godt for en sliten mamma (og pappa!).

Så koselig å lese om vesle Smitt, og så herlig at du klarer å nyte at han våkner midt på natta

[Susa]

Jeg hadde utreisesamtale etter min fødsel. Jeg fødte på et mindre lokalsykehus, og var kjempefornøyd med hele oppholdet. Vi fikk familierom, og vi kunne bli så lenge vi ønsket. "Her kaster vi ikke ut noen" var tonen. Jordmor var inne hos meg under hele fødselen (men det er kanskje fordi jeg fikk epidural - som ikke virket dessverre - og da må de vel være hos deg hele tida? Er det derfor så mange ikke får det, derfor det plutselig blir for seint?). Jeg fikk også tilsyn av gynekolog for å se på stingene før jeg reiste hjem.

Det har vært snakk om å legge ned fødeavdelingen på sykehuset jeg fødte på, og også hele sykehuset, men det håper jeg ikke skjer. Det var så stille og rolig der, akkurat det en nybakt mor trenger. Personalet hadde god tid til de minste spørsmål. De kom inn og hjalp meg hver gang jeg skulle amme, og de tok flere bleier med bek. Godt for en sliten mamma (og pappa!).

Så koselig å lese om vesle Smitt, og så herlig at du klarer å nyte at han våkner midt på natta

Jeg hadde også utreisesamtale med en jordmor, og så sjekket hun at livmora hadde trekt seg godt tilbake og så på stingene. Fødte på drammen, relativt stort sykehus det, tror jeg.

Fikk kjemepgod hjelp med ammingen også, mens ei annen jeg kjenner mener at e bidro til at hun aldri fikk dreisen på ammingen.

Merkelig hvordan rutinene er de forskjellige stedene!

Din mor høres ut som min svigermor Mafalda! (På vaske og klageområdet ihvertfall!)

Hun vasker som regel gulvene da hun er her, selv om jeg vaska dagen før, og så går hun å skryter av seg selv resten av tiden. Til og med mamma er lei skrytinga, i en samtale kan hun klare å nevne at hun vaska gulvet mitt tre ganger liksom!

Det du skrev om å nyte lille smitt nå, før han blir stooor fikk meg nesten til å gråte, de blir så altfor fort store *kjeks*

Har fått vite at det blir en lillebror som kommer i februar, vi (gru)gleder oss. Og billigst for lommeboka mi a gitt, da kan jo småtten arve storebror sine klær!

Mannen begynner å grue seg til fødsel, brukte 2,5 time sist, så han ser for seg at det går fortere nå. Og vi bor en time unna sykehuset, dessuten blir det grisekaldt (type 35 minus) her og mye snø i januar/februar. Tenk om jeg ikke får starta bilen, tenk om det er 35 cm snø tenk om...

[Ciara]

Jeg hadde også utreisesamtale med en jordmor, og så sjekket hun at livmora hadde trekt seg godt tilbake og så på stingene. Fødte på drammen, relativt stort sykehus det, tror jeg.

Fikk kjemepgod hjelp med ammingen også, mens ei annen jeg kjenner mener at e bidro til at hun aldri fikk dreisen på ammingen.

Merkelig hvordan rutinene er de forskjellige stedene!

Din mor høres ut som min svigermor Mafalda! (På vaske og klageområdet ihvertfall!)

Hun vasker som regel gulvene da hun er her, selv om jeg vaska dagen før, og så går hun å skryter av seg selv resten av tiden. Til og med mamma er lei skrytinga, i en samtale kan hun klare å nevne at hun vaska gulvet mitt tre ganger liksom!

Det du skrev om å nyte lille smitt nå, før han blir stooor fikk meg nesten til å gråte, de blir så altfor fort store *kjeks*

Har fått vite at det blir en lillebror som kommer i februar, vi (gru)gleder oss. Og billigst for lommeboka mi a gitt, da kan jo småtten arve storebror sine klær!

Mannen begynner å grue seg til fødsel, brukte 2,5 time sist, så han ser for seg at det går fortere nå. Og vi bor en time unna sykehuset, dessuten blir det grisekaldt (type 35 minus) her og mye snø i januar/februar. Tenk om jeg ikke får starta bilen, tenk om det er 35 cm snø tenk om...

Helt genialt med en lillebror!

Jeg forstår mannens bekymringer, altså. Men det ordner seg Hotellopphold i Drammen før termin?

[Susa]

Helt genialt med en lillebror!

Jeg forstår mannens bekymringer, altså. Men det ordner seg Hotellopphold i Drammen før termin?

Vettu, jeg tenkte faktisk på deg. "Hu Ciara har to gutter..."

[Silfen]

Planlagt hjemmefødsel er tingen.

[Teriyaki]

Planlagt hjemmefødsel er tingen.

Det tørr ikke jeg! Men sikkert en god opplevelse for de som har det.

[Ciara]

Vettu, jeg tenkte faktisk på deg. "Hu Ciara har to gutter..."

De små guttungene gjør livet minst hundre hakk bedre, jeg lover! Både hver for seg, og med alt de festlige de koker ihop tilsammen

[Silfen]

Det tørr ikke jeg! Men sikkert en god opplevelse for de som har det.

Tenkte mer på Susa.

[Teriyaki]

Tenkte mer på Susa.

Ja, jeg skjønte jo det. Var bare et innspill.

[SmallTalk]

Jeg hadde også utreisesamtale med en jordmor, og så sjekket hun at livmora hadde trekt seg godt tilbake og så på stingene. Fødte på drammen, relativt stort sykehus det, tror jeg.

Fikk kjemepgod hjelp med ammingen også, mens ei annen jeg kjenner mener at e bidro til at hun aldri fikk dreisen på ammingen.

Merkelig hvordan rutinene er de forskjellige stedene!

Det du skrev om å nyte lille smitt nå, før han blir stooor fikk meg nesten til å gråte, de blir så altfor fort store *kjeks*

Har fått vite at det blir en lillebror som kommer i februar, vi (gru)gleder oss. Og billigst for lommeboka mi a gitt, da kan jo småtten arve storebror sine klær!

Mannen begynner å grue seg til fødsel, brukte 2,5 time sist, så han ser for seg at det går fortere nå. Og vi bor en time unna sykehuset, dessuten blir det grisekaldt (type 35 minus) her og mye snø i januar/februar. Tenk om jeg ikke får starta bilen, tenk om det er 35 cm snø tenk om...

Grattis med lillebror i magen!

Kanskje en idé å snakke med sykehuset om mulighet for at de kan sende ambulanse i møte når du går i fødsel, slik at du rekker frem i tide?

[Susa]

Vi bor en kilometer unna ambulansen i bygda, så jeg stresser ikke. Er det en ting gubben ikke vil, så er det å være jordfar