"Dårlige" julegaver.

[AnonymBruker]

Klær av en guttevenn. KONSEKVENT til både jul og bursdag. Skikkelig stygge ting, som i tillegg var i favorittfargen hans Alltid minst 2 størrelser for store også... Sa i fra når han spurte meg hva jeg ønsket meg at jeg i hvertfall IKKE ønsker meg klær. Fikk det alltid likevel Wtf?

Han liker deg og prøver å få oppmerksomhet :3

Anonymous poster hash: f61fb...992

[AnonymBruker]

Blir som oftest glad for det meste jeg får, men noen ganger stusser jeg litt over hva andre får seg til å kjøpe. Jeg også spør hva andre ønsker seg og kjøper det, eller gir gavekort eller penger. I år fikk jeg bl.a et glassmykke (blå, stor firkant med noe gullfarget på..), røde, skai vintersko med kvit "pelskant" øverst, og en<br />tullegave fra ei på jobb. Ble vel mest overasket over den siste, da den sto fint innpakket på pulten min noen dager før jul. Fikk da panikk og hastet meg ut for å kjøpe noe fint til henne. Og da jeg pakket opp hennes, var det bare noen få, bittesmå<br />sjokoladenisser fra Nille i den.

Anonymous poster hash: 4a7c2...f36

Dette innlegget sier mer om deg enn om gavene!

Anonymous poster hash: 2ea01...589

[AnonymBruker]

minner om en historie, var en liten gutt på 10 år som hadde fått en diiger gave, og denne hadde han gleda seg til og åpne , i gaven var det en kommode,

......stakkars liten, da!!"...

Anonymous poster hash: 2ea01...589

[Kara W]

Også hjemmelagede, tidkrevende, gaver er dårlige gaver. Som et par raggsokker til han som bruker protese. Hjemmelaget julebrød til hun som ikke tåler gluten. Cookiedough icecream til familien der en nettopp har fått diabetes. Tid er ikke omtanke. Noen ganger (ganske ofte) er det bare sånn at giver elsker å lage ting og må få prakket det på noen - hvem som helst.

Anonymous poster hash: 8e64f...129

Akkurat sånn føler jeg det når jeg gir hjemmelagede gaver, så derfor gjør jeg det sjeldent Jeg elsker å drive med håndarbeid, og mange ganger har jeg tatt meg i å tenke "Sånn har jeg lyst til å lage, mon tro hvem jeg kan gi den til?". Har stort sett sluttet med hjemmelagede julegaver, men ser for meg at det er flere enn meg som tenker slik og at ikke alle klarer å stoppe i tide.

[Hjarte]

Beklager hvis dette er frekt, men jeg synes du høres veldig utakknemlig ut. Det er ikke alle som har såpass gode venner/familie at de bruker så mye tid og energi på å lage noe koselig til dem. Jeg synes disse gavene hørtes kjempekoselige ut jeg! Jeg ville satt veldig pris på tanken som lå bak, selv om de kanskje ikke var helt perfekte for deg. Det gjør vel ikke så mye om julesangene ikke er dine favorittsanger akkurat, det er jo fortsatt veldig koselig å ha en slik cd i hyllen som du kan ta fram i blant. Det virker som du tuller om å evt. gi den tilbake med hennes navn på, men det er uansett en veldig rar tanke - veldig frekt iom at hun hadde brukt tid på denne gaven og sikkert bare mente det godt.

Anonymous poster hash: e5647...0ff

Ehehe, ja jeg tulla bare. Hva var det som gjorde at det var en rar tanke? Det var jo bare tull.

Egentlig er dette innlegget et godt eksempel på hvorfor det er tabu å si at man ikke automatisk blir takknemlig for hjemmelagde gaver.

Litt av poenget mitt, som jeg føler du har mistet, er at disse gavene er gaver som passer til giveren, ikke til mottakeren. Det er ganske tydelig at de ikke hadde meg i tankene når de planla disse gavene, og med tanke på at jeg brukte tid på å ta hensyn til deres ønsker, og behov når jeg skulle finne gaver til dem (de hadde ganske spesifikke ønsker selv), så blir jeg ikke takknemlig over å motta et album der jeg ikke får bestemme hvilke bilder jeg skal sette inn, eller en cd der giveren brente over sine egne favorittsanger.

Det handler om noe så enkelt som å ha mottakeren i tankene når en kjøper gave, og klarer en ikke å sette sin egen smak/interesse til side da så synes jeg at en kan la være å gi gaver.

[AnonymBruker]

I fjor fikk jeg en eske med småkaker av søsteren min. Kjempefin gave, men jeg er ikke spesielt glad i kaker. (eks)Samboeren ble derimot veldig fornøyd med det, for han er veldig glad i kaker. Tilsvarende skjedde året før, også da fikk jeg en julegave som var beregnet på samboeren min. Mon hva jeg får i år, nå når han har flyttet ut. Tanken er jo god, ikke misforstå, og kaker er en fin gave. Men skulle tro at min egen søster burde ha fått med seg at jeg ikke liker kake? Boksen de kom i var fin da, den får jeg nok brukt til noe ^^ - Men hun kunne ha skrevet på navnet hans også når gaven var ment for han mer enn til meg.

Mamma har også en tendens til å få gaver som ikke passer. Hun er kjemperedd for levende lys, og nekter å tenne lys med mindre hun kan sitte en halv meter unna hele tiden og overvåke det som en hauk - alikevel får hun hele tiden telys og telysholdere i julegave. Helt greit for meg da, jeg liker telys, så det havner som regel hos meg.. Noen tok forsåvidt hintet en jul og ga henne batteridrevne lys, det traff langt bedre.

Anonymous poster hash: 20707...498

[outkast]

Dette høres nok VELDIG bortskjemt ut, men ikke tolk det feil - jeg er utrolig takknemlig..

Men, min mor, bror og søster har en stund hatt Mac, og har blitt veeldig fornøyde. Type "skal aaaldri ha windows-pc igjen". Jeg har fra dag en sagt at jeg synes Mac er unødvendig dyrt, at jeg ikke liker Mac, at jeg får så mye mer for pengene med vanlig pc osv. Men - nå tenkte visst mamma at det var på tide å omvende meg også til å bli Mac-fan, så de kjøpte rett og slett en Macbook Air til meg i julegave. Litt blandede følelser kan man si Jeg skal absolutt gi den en sjanse, og tror den kan komme godt med i skolesammenheng da min gamle laptop er større og tyngre (fordi den er kraftigere og jeg bruker den til spill o.l.). Så, jeg er kjempetakknemlig. Forventet aldri å få en så "stor" gave!

Men - på en annen side.. Tenk å bruke så mye penger på noe jeg har gitt uttrykk for at jeg ikke vil ha. 9000 kroner kunne jeg kjøpt meg en veldig bra windows laptop for, og enda hatt mye penger igjen! Men dette handler vel mer om hva de velger å bruke pengene på, ikke hvor god eller dårlig gaven er. For jeg er absolutt fornøyd, slapp jo å bruke pengene på Macen selv - så da er det bare å sette i gang og venne meg til den!

Hvordan gikk det, ble du vant til macen?

Endret 25. desember 2014 av outkast

[outkast]

*dobbeltpost*

Endret 25. desember 2014 av outkast

[AnonymBruker]

Her sliter vi med at svigers tror størrelsen og prisen på gavene er det viktigste. Får masse rask som bare tar plass og ikke brukes, type popcornmaskin, frukttørke osv.

Vi har liten plass, og barna ønsker seg enkle puslespill, klær og bøker. Og hva får de? Digre plastdinosaurer og andre leker som de ikke har noe forhold til.

Story of my life! I år fikk vi... vet egentlig ikke hva det er en gang, men noe "duft i rommet maskin" og masse random ting til barna i masse små pakker. Det tar plass og legges bort. De spør hva vi ønsker oss, og vi ga flere alternativer... hvorfor spør i det hele tatt?

Jeg strikker til alle, personlige gaver med et koselig kort, og kjøper det familie trenger ut fra hva de sier de kunne trengt når vi snakker sammen. Min svigerinne fikk ting til leiligheten som hun har behov for (Nettopp flyttet ut).

Ja, koselig at familie og venner tenker på oss i julen, men om det kun er for å ha noe å gi mener jeg de heller kan la være, men skrive et koselig kort.

Anonymous poster hash: 4a14c...1b2

[AnonymBruker]

Har to gaver som topper listen av å være dårligst i min historie.

Den første var for noen år siden fra min bror og hans kone. Det var en smørkniv, men inne i boksen med smørkniven lå det et til- og frakort fra året før. Så de fikk den selv i julegave året før

Haha! Lillebroren min fikk samme gave som ble gitt til en i familien året før i dag. Vi fikk oss en god latter... Enten ble de så glad for gaven at de tenkte han også burde ha det, eller så sendte de den tilbake året etter (I samme farge).

Anonymous poster hash: 4a14c...1b2

[AnonymBruker]

Synes det er trist å lese at voksne mennesker har slike holdninger. Si til alle dere kjenner at dere ikke vil ha gaver da. Sitte her og forvente og forlange at folk skal kjøpe ditten og datten...skjønner folk blir stressa og kjøper masse ræl når det blir så høyt press fra alle om hva de skal ha og hva ting faktisk koster.

Folk glemmer hva julen egentlig handler om, og hvor mange som er ulykkelige i denne årstide. Skam dere!

For min del handler det ikke om pris, men at en heller kan skrive et kort eller sende julekort fra familien. Det er mange som kjøper dill bare for å gi noe, og det mener jeg er unødvendig. Jeg gir ALLTID fra hjertet, om det koster 5 eller 1000 kroner. Svigers derimot ble ikke glad for å få strikka lue og skjerf (Tilegnet hver person) i fjor..., men var utakknemlige fordi det er prislappen som teller for dem. Jeg ble faktisk lei meg og hadde brukt tre måneder på å bli ferdig med alle gavene fordi jeg mener det er koselig å få selv og ønsket at alle skulle få noe koselig den julen.

Anonymous poster hash: 4a14c...1b2

[AnonymBruker]

Jeg blir litt forumdret over mentaliteten her.

Det virker som om mange mener at "Det er tanken som teller, men bare så lenge tanken er riktig, og det er den bare når de tenker som meg!"

Jeg gir bort ting jeg selv ville blitt glad for å få, og da aller helst bruksting. Små dagligdagse ting som man ofte ikke kjøper seg selv, men ting som jeg anser for å være kjekke ting å ha i hverdagen.

I følge andre her bommer jeg når jeg gjør det, men tanken er i alle fall god, for jeg kunne aldri gitt bort noe jeg selv synes var en dårlig gave.

("Hun ønsker seg en genser. Jeg liker denne, så denne vil hun sikkert ikke like, men dette er en genser jeg aldri kunne tenke meg å bruke selv, så denne vil sikkert falle i smak", er ikke et godt utgangspunkt i mine øyne)

Og når jeg selv mottar gaver, så er det ikke alltid gaven passer meg, men det hele koker ned til om jeg har tiltro til at giveren ville gi meg noe de selv ville satt pris på å få, eller om de tror at jeg heller vil ha noe de selv hater som pesten.

Jeg tror de rundt meg vil gi meg det beste de kan innenfor de rammene de har, og derfor setter jeg alltid pris på det jeg får.

Anonymous poster hash: dec43...d05

[Ingeborg!]

Føler vel at jeg har vært heldig med julegavene i år, ingen pyntegjenstand og slikt, men masse sokker og litt treningsklær Og det brukes jo - men jeg fikk et par, billige nikkel-øredobber, som forøvrig vil havne i søpla, da jeg har nikkelallergi.

Anonymous poster hash: 6df8d...1d1

Jeg har også nikkelallergi, og spør alltid når jeg skal kjøpe om det er nikkelfritt. På parfymeriet her jeg bor sa de imidlertid at de ikke har lov å selge ørepynt med nikkel. Jeg forstod det slik at det ikke er lov generelt, men kan jo selvfølgelig være den butikkjeden. Kanskje du kan sjekke det før du kaster øredobbene?

[AnonymBruker]

Jeg har også nikkelallergi, og spør alltid når jeg skal kjøpe om det er nikkelfritt. På parfymeriet her jeg bor sa de imidlertid at de ikke har lov å selge ørepynt med nikkel. Jeg forstod det slik at det ikke er lov generelt, men kan jo selvfølgelig være den butikkjeden. Kanskje du kan sjekke det før du kaster øredobbene?

Jeg tror det et sånn at det ikke er lov til å selge nikkel generelt...

Men øredobbene ble nok kastet for et år siden, vil jeg tro:)

Anonymous poster hash: 2ea01...589

[Hjarte]

Jeg blir litt forumdret over mentaliteten her.

Det virker som om mange mener at "Det er tanken som teller, men bare så lenge tanken er riktig, og det er den bare når de tenker som meg!"

Jeg gir bort ting jeg selv ville blitt glad for å få, og da aller helst bruksting. Små dagligdagse ting som man ofte ikke kjøper seg selv, men ting som jeg anser for å være kjekke ting å ha i hverdagen.

I følge andre her bommer jeg når jeg gjør det, men tanken er i alle fall god, for jeg kunne aldri gitt bort noe jeg selv synes var en dårlig gave.

("Hun ønsker seg en genser. Jeg liker denne, så denne vil hun sikkert ikke like, men dette er en genser jeg aldri kunne tenke meg å bruke selv, så denne vil sikkert falle i smak", er ikke et godt utgangspunkt i mine øyne)

Og når jeg selv mottar gaver, så er det ikke alltid gaven passer meg, men det hele koker ned til om jeg har tiltro til at giveren ville gi meg noe de selv ville satt pris på å få, eller om de tror at jeg heller vil ha noe de selv hater som pesten.

Jeg tror de rundt meg vil gi meg det beste de kan innenfor de rammene de har, og derfor setter jeg alltid pris på det jeg får.

Anonymous poster hash: dec43...d05

Men hvorfor vil du ikke gi bort noe som du tror mottakeren vil ha istedenfor det du vil ha? Du virker veldig fokusert på at så lenge du liker gaven så spiller det ingen rolle om den som mottar den liker den, og da har du i mine øyne litt feil fokus.

[AnonymBruker]

Men hvorfor vil du ikke gi bort noe som du tror mottakeren vil ha istedenfor det du vil ha? Du virker veldig fokusert på at så lenge du liker gaven så spiller det ingen rolle om den som mottar den liker den, og da har du i mine øyne litt feil fokus.

Hvis det var slik du forsto det, så leser du ting i verste mening.

Jeg gir ting jeg tror og håper mottakeren vil like, men jeg gir ikke bort ting jeg selv synes er unyttige og stygge hvis ikke mottaker selv spesifikt har bedt om det.

Hvis jeg skulle bomme, og mottaker ikke liker det, så håper jeg likevel at de setter pris på tanken bak og ikke tror jeg gir feil gaver med vilje.

Anonymous poster hash: dec43...d05

[Freaky Fly]

Hvordan gikk det, ble du vant til macen?

Hahah, ja det gikk fint det altså! Er på mange måter veldig fornøyd. Den er jo ganske rask og enkel selvfølgelig ting jeg savner fra en windows-pc, men til det jeg bruker den til for tiden er den fin

[AnonymBruker]

Dårlige julegaver, er det ikke tanken som teller? Er det noe dere trenger, så kan dere vel kjøpe det dere trenger? Istedenfor å være sint/trist/sutrete. Poenget med julegaver er jo å forsøke å finne noe en annen person trenger. De fleste folk har ikke fullstendig oversikt over hva de trenger, så gjett hva? Det gjør det mulig for andre å finne gaver til dere! Vel, kanskje du fikk noe du ikke trengte eller behøvde, men hvor lett er det å finne en julegave til noen, spesielt om de som meg, som har det jeg trenger? Hvis jeg trenger noe kjøper jeg det jeg trenger. Hvis du ikke har råd til det gjør du noe feil... Får du to samme julegaver, skjønner jeg tankegangen om at man vil bytte. Men bytting av julegaver har aldri vært så vanlig som det er nå.. Kanskje på tide å bli litt mer takknemlig for det man har og får, spesielt nå når kronen svekker seg, oljeprisen faller. Nordmenn må muligens begynne å belage seg på å redusere sitt forbruk, og det har de nok godt av...

Flere og flere mennesker i dette landet er så dumme at de tar opp lån for å kjøpe julegaver... Har ikke denne pengeleken gått litt vel langt? Hvor bortskjemt skal nordmenn egentlig bli? Man hører ofte om folk som betaler ned lån på julegaver som ble kjøpt i fjor..

Anonymous poster hash: 5acc2...6d7

Anonymous poster hash: 5acc2...6d7

[Kara W]

Jeg blir litt forumdret over mentaliteten her.

Det virker som om mange mener at "Det er tanken som teller, men bare så lenge tanken er riktig, og det er den bare når de tenker som meg!"

Jeg gir bort ting jeg selv ville blitt glad for å få, og da aller helst bruksting. Små dagligdagse ting som man ofte ikke kjøper seg selv, men ting som jeg anser for å være kjekke ting å ha i hverdagen.

I følge andre her bommer jeg når jeg gjør det, men tanken er i alle fall god, for jeg kunne aldri gitt bort noe jeg selv synes var en dårlig gave.

("Hun ønsker seg en genser. Jeg liker denne, så denne vil hun sikkert ikke like, men dette er en genser jeg aldri kunne tenke meg å bruke selv, så denne vil sikkert falle i smak", er ikke et godt utgangspunkt i mine øyne)

Og når jeg selv mottar gaver, så er det ikke alltid gaven passer meg, men det hele koker ned til om jeg har tiltro til at giveren ville gi meg noe de selv ville satt pris på å få, eller om de tror at jeg heller vil ha noe de selv hater som pesten.

Jeg tror de rundt meg vil gi meg det beste de kan innenfor de rammene de har, og derfor setter jeg alltid pris på det jeg får.

Anonymous poster hash: dec43...d05

Da antar jeg at du bare har venner og familie som har lik smak som deg. Jeg har flere på gavelisten som har veldig forskjellig smak fra meg, og skulle jeg ha kjøpt noe til dem ut ifra min egen smak så hadde det blitt veldig feil. Ved å tenke "denne synes jeg var fin, så den kjøper jeg til Lise", så tenker jeg på meg selv og ikke på Lise. Tenker jeg "Denne vasen hadde jeg aldri tillatt inn i mitt hjem, men jeg vet at Lise blir glad for å få den", så er det nettopp Lise jeg tenker på og ønsker å gjøre glad. At jeg liker en ting utelukker selvfølgelig ikke at noen andre i omgangskretsen min også liker den, men det betyr heller ikke at de nødvendigvis blir glad for å få den.

[hjärterdam]

En tante og onkel av meg ga sønnen min en tannbørste, om det er en dårlig gave kan jo diskuteres, men synes at det er litt rart. Storebror og kusinene fikk tannbørste i fjor... Dette er en familie med god råd, ikke at det betyr noe, men det viser at de kjøper noe bare for å kjøpe. Et annet tante/onkelpar av oss kjøpte en bok til omtrent samme pris som tannbørsten, og det traff på en helt annen måte selv om prisen kun skiller 10-15 kr.