Kvinnemakt i forhold

[AnonymBruker]

Vi er likeverdige, og tar avgjørelser sammen. I dette forholdet bestemmer ingen over hverandre. Har aldri skjønt greia med å ''bestemme'' over hverandre.

Anonymous poster hash: 777f8...cf1

[Avalon]

Nok en gang må undertegnede bare signere Catherine88 når hun sier at et slikt forhold for henen, og for meg, ville vært drepende kjedelig.

Jeg har faktisk prøvd det i en periode på 5 år... og fikk erfare hvor mye det tok fra meg både lyst og lek etter som tiden gikk.

For meg, og så dekker det jeg nå sier kun min egen posisjon i et velfungerende forhold, må jeg ha den mentale likeverdigheten slik at det finnes en enkelt sagt 'mental highway' mellom oss, ikke et forhold hvor jeg holder en gutt som er meg komplett underdanig.

Jeg kjeder livet av meg uten en likeverdig partner.

Edit: TyrkLeif på frifot.

Nok engang, kunne ikke vært mer enig med deg!

Du er klok du, lille-pus

[AnonymBruker]

En liten tanke til om "Kvinnemakt i forhold" teorien.

Innebærer det litt ansvarsfraskrivelse fra noen parter ?

Anonymous poster hash: 22bc2...85f

[AnonymBruker]

Det er jo kvinnen som har all makt i forholdet.

Anonymous poster hash: 36b7b...937

[AnonymBruker]

Håpløst. ^^

Anonymous poster hash: 22bc2...85f

[AnonymBruker]

Håpløst. ^^

Anonymous poster hash: 22bc2...85f

Hva da?

Anonymous poster hash: c082e...27d

[Gjest .-L-.]

Hvis subben er fornøyd med dette så er det ikke så mye å si egentlig. Jeg kjøper ikke argumentet om at det er greit fordi man "ønsker det". Er mye folk ønsker seg som ikke er bra for dem, men ja, er subben lykkelig så er det liksom ikke noe å si.

[Gjest Tekola]

Innlegg fra utestengt bruker, kontaktannonse og svar til dette fjernet.

Tekola, mod.

[AnonymBruker]

Hvor ble det av henne

Anonymous poster hash: c082e...27d

[LydigMann]

Jeg har levd i et lignende forhold som TS beskriver i over 30 år.Har visst siden jeg var 13 at jeg var sub,men det var jo ikke noe ord for det den gang.Når jeg var 20 var jeg så heldig at jeg ble "valgt" av en naturlig dominerende 17 år gammel jente.Hun er sjefen i forholdet,men det betyr ikke at jeg ikke kan gjøre ting jeg vil,men hun har "vetorett på alle områder",noe som jeg fikk mye tyn for av venner og famile i ung alder,men det har gått seg til.I dag sier alle hør med sjefen om du får lov,uten at jeg får noe mer pes av den grunn.

Kvinner har mer makt i forhold enn de fleste men vil inrømme,vi har bare vært åpen om det,og ingen av oss ville hatt det annerledes.

Jeg har også alltid vært sub seksuelt,men har aldri turt og fortelle det til min kone af frykt for at hun ville forlate meg,noe som viste seg å være ubegrunnet etter at jeg "kom ut av skapet" seksuelt for ett års tid siden.I en alder av 50+ er sex for oss begge bedre en noen gang.

Når det gjelder psyke,så er det nok jeg som er den sterkeste i forholdet.Jeg vil være sub,også seksuet,

noe som gleder min dominerende kone.Skulle bare innrømmet det for henne mye tidligere.

[Gjest .-L-.]

Kvinner har mer makt i forhold enn de fleste men vil inrømme,vi har bare vært åpen om det,og ingen av oss ville hatt det annerledes.

Er jeg forsåvidt enig i, men kvinnen har ikke veto rett i alle saker.

[AnonymBruker]

Er jeg forsåvidt enig i, men kvinnen har ikke veto rett i alle saker.

Det stemmer nok ikke helt. Forhold der kvinnen har mest makt er gjerne slik fordi hun liker å være dominant og mannen liker å være sub, men det hadde aldri vært slik dersom mannen ikke hadde hatt noen glede i rollen som sub. Det er ikke noe galt i slike forhold hvis det fungerer for paret, men mannen velger å være sub, gjerne fordi det gir en viss tenning. I slike forhold kan man diskutere hvem som har den egentlige makten.

Anonymous poster hash: 36c9a...802

[Gjest .-L-.]

Det stemmer nok ikke helt. Forhold der kvinnen har mest makt er gjerne slik fordi hun liker å være dominant og mannen liker å være sub, men det hadde aldri vært slik dersom mannen ikke hadde hatt noen glede i rollen som sub. Det er ikke noe galt i slike forhold hvis det fungerer for paret, men mannen velger å være sub, gjerne fordi det gir en viss tenning. I slike forhold kan man diskutere hvem som har den egentlige makten.

Anonymous poster hash: 36c9a...802

Det er vi forsåvidt enige om, men det er også forhold hvor begge liker å bestemme like mye, og kommer fram til løsninger sammen gjennom å gjøre kompromisser. Jeg har ikke noe behov for å bestemme, men jeg har et behov for å bli sett. Det vil si at dersom hun tar beslutninger på vegne av oss, så må hun faktisk ta hensyn til hva jeg tenker om saken også.

[LydigMann]

I vårt forhold er det jeg som er sterkes psykisk,men jeg Ønsker å være sub,gjøre ting for henne,tjene henne,bli "herset" med,og det vet hun.Hun derimot er Naturlig Dominant,og kunne aldri levd i et forhold uten en sub.Bare så synd at de skulle gå så mange år før vi tok det med inn på soverommet.Min "Herskerinne" gjør meg lykkelig,og hun blir lykkelig av å Herske,og jo,Hun har vetorett på alle områder.Slik vi liker å ha det.

[Gjest .-L-.]

I vårt forhold er det jeg som er sterkes psykisk,men jeg Ønsker å være sub,gjøre ting for henne,tjene henne,bli "herset" med,og det vet hun.Hun derimot er Naturlig Dominant,og kunne aldri levd i et forhold uten en sub.Bare så synd at de skulle gå så mange år før vi tok det med inn på soverommet.Min "Herskerinne" gjør meg lykkelig,og hun blir lykkelig av å Herske,og jo,Hun har vetorett på alle områder.Slik vi liker å ha det.

Hva legger du i definisjonen sterk psykisk?

På den siste, hvilke saker er det. Er det slik at dersom du ønsker å gå på butikken, og hun sier nei, så må du la hver?

Endret 20. oktober 2013 av .-L-.

[LydigMann]

Hva legger du i definisjonen sterk psykisk?

På den siste, hvilke saker er det. Er det slik at dersom du ønsker å gå på butikken, og hun sier nei, så må du la hver?

Hvis jeg ønsker å kjøpe pizza og cola,og hun sier nei,så blir det ikke pizza og cola

Ellers er det vel mer vanligt at hun sender meg på butikken for å handle det hun/vi trenger.

Hvis jeg f.eks ønsker å ta en tur på byen med kompiser kan hun si ja eller nei.

Blir det nei er det begrunnet,og da blir det slik

[AnonymBruker]

Jeg tror personlig at til tross for at 17% av amerikanske kvinner sier de vil ha det slik, så er realiteten annerledes.

Det er litt som at man kan spørre en kvinne hva hun leter etter hos en mann og svaret vil være "snill, sympatisk, ingelligent, en god pappa". Jeg sier ikke at dette ikke er sant - det er det - men det er andre (mer maskuline) egenskaper som også teller langt mer og noen ganger kan overveie disse tingene. Derfra all klagingen fra menn om at kvinner går for "bad boys" og ikke er ærlige.

Dette handler jo mye om at vi lever i et samfunn der maskuline egenskaper henger høyere enn feminine. Kvinner skal føle en så maskulin livsstil som mulig (karrieremessig, seksuelt), og den feminine kvinnerollen blir sett på som spak, underlegen og gammeldags. Mange kvinner lever etter disse maskuline idealene uten egentlig å anerkjenne hva de virkelig vil. Når de skal velge blant menn derimot, kommer deres virkelige preferanser ofte frem - seksualdriften er for sterk, og de fleste kvinner skyr unna feminine menn når det kommer til å velge sexpartner.

Deler av USA er konservativt, men stort sett regjerer feminismen der også. Kvinner kan stort sett gjøre som de vil. Hvis nesten 1 av 5 kvinner foretrekker å være "kapteinen" i forholdet mener jeg det hadde vært reflektert mer enn det faktisk er.

Jeg tviler ikke på at det finnes kvinner som deg, jeg bare mener at det er en liten minoritet. Selv "guttejenter" jeg kjenner foretrekker en sterk mann.

(Jeg går utifra at jeg ikke trenger å poengtere noe så basic som at en "sterk" mann ikke er en mannsjåvinist. Forhåpentligvis er folk modne nok til å forstå hva som ligger i det).

Anonymous poster hash: 6d63c...658

[AnonymBruker]

Vi er likeverdige, og tar avgjørelser sammen. I dette forholdet bestemmer ingen over hverandre. Har aldri skjønt greia med å ''bestemme'' over hverandre.

Anonymous poster hash: 777f8...cf1

Er ikke det det handler om.

Begge parter er like mye verdt, men den ene er mer dominant enn den andre. De fleste par har denne polariteten - aktiv/passiv, dominant/submissiv, eksotrovert/introvert osv. i stor eller liten grad.

Hvis man stripper det ned til det rent seksuelle så betyr jo ikke det å ha en dominant mann at du skal gjøre ting du er ukomfortabel med. Har ingenting med likestilling å gjøre.

Anonymous poster hash: 6d63c...658

[Gjest Malanthor]

Hvorfor er det en slags tabu omkring kvinnelede forhold ? Jeg har alltid vært åpen på at jeg vil være ledende i forhold til gutter og menn. Har bodd sammen med en flott gutt i 2 år og han aksepterer det helt ut. Det strekker seg både over det seksuelle og det daglige samlivet. Jeg er Kaptein ombord i forholdet og bestemmer alt. Han kan godt få komme med meninger, men han vet at jeg alltid bestemmer til slutt. Seksuelt praktiserer vi at jeg bestemmer når han får komme. Han er alltid kåt og klar for mine lyster og elsker å tilfredsstille meg - selv om han veldig ofte ikke får komme selv. Driver også naturligvis med lettere sm som en del av hele greia. Etter amerikanske undersøkelser oppgir 17% av vi kvinner at vi ønsker et forhold hvor vi leder og bestemmer. Jeg får det som jeg vil, jeg gjør som jeg vil og han er deilig, villig og gjør alt for meg - også husarbeidet. Har nevnt det for et par venninner som er ganske rystet - og en som lurt på hvor man finner slike gutter!!

Dette er da akkorat likt som at mannen vil bestemme over kvinnen i et forhold. Hun skal holde seg på kjøkkenet, tilfredstille han seksuelt og generelt sett adlyde han. Og det er like DUMT.

Du har jo åpenbart en psykologisk problem hvis du er så oppsatt på og alltid skulle bestemme i like stor grad som en hvilken som helst mannlig tyrann.

Det finnes da slike menn akkorat som det finnes slike kvinner. Er bare litt mere uvanlig og finne slike menn grunnet de tradisjonelle kjønnsrollene som fortsatt henger igjen og det faktum at mere aggresjon pluss overlegen styrke gjør at det hele blir et psykologisk spill istedefor et fysisk ett.