Den store frustrasjonstråden!

[Gjest Kiara!]

Det er for mye som skjer under en middag spør du meg. Brudgommen og toastmaster har løst det hele ganske greit ved å holde taler til et absolutt minimum, med ordet er fritt under kakene. Da kan alle spise mens ting er varmt og rekke å snakke med de man sitter med.

[CathFoto]

Jeg synes samtale og evt taler er underholdning nok, man skal jo rekke å spise også.

[Tallulah]

Jeg gikk på en slags folkehøyskole 2011/2012. Har ikke invitert noen av de i bryllupet, for jeg føler ikke at jeg er blitt så nær venn med noen, dessuten ville det vært vanskelig å sette en grense.. Men jeg har fått følelsen av at det er 4stk som nesten ville forventet å bli invitert.. Jeg legger det veldig på meg, selvom jeg ikke burde!!

Tenkte å invitere de til kaffe, om de selv vil (de bor andre steder i landet så jeg forventer ikke at de kommer på kun kaffe). Middag er litt for sent da vi allerede har sendt ut invitasjoner og jeg synes vi er alt for mange nå.

[Gjest Adriane]

Uff, slike er alltid leie... Vi har fått signaler om at det er noen tanter som nærmest forventer å bli invitert, men for oss er det ikke aktuelt. Vi føler at inviterer vi én av de, må vi invitere alle, og da har vi plutselig minst 15 gjester ekstra, og det har vi ikke verken lyst til eller råd til. Så jeg skjønner frustrasjonen din veldig godt, og som du sier - man legger det på seg, selv om man ikke burde. Andres forventninger er ikke vårt ansvar, men det er vanskelig å tenke sånn.

Ang din situasjon: heller enn å invitere de til kaffe, så ville jeg invitert de på en jentekveld etter bryllupet. Det er ikke naturlig for deg å ha de med i bryllupet ditt, du syns allerede dere er for mange, da skal du ikke fire på det syns jeg. Dessuten vil de jo få langt mer tid sammen med deg på en jentekveld i etterkant, enn som bryllupsgjester Hvis du venter såpass lenge at dere har fått alt av bilder (og evt video) fra bryllupet, så kan de jo få "være med" på en måte, ved at dere ser på det, og du forteller om bryllupet?

[Tallulah]

Ser ut til at vi ikke kommer til å invitere til kaffe, om vi skal det blir det fort 10 av mine venninner og dobbelt så mange av hans kamerater som må inkluderes, vi vil heller ha muligheten til å møte og snakke med de 80 som allerede er invitert.

Synes du kom med et veldig godt forslag Adriane! Jentekveld i ettertid er absolutt ikke dumt! Likevel blir det vanskelig å forholde meg til hun éne som sa direkte til meg at hun "forventet å bli invitert i alle fall på kaffe" og jeg sa at "ja, jo, vi skulle jo muligens invitere på kaffe - og da var hun velkommen". Huff, jeg må nok bare rett og slett fortelle henne at vi ikke skal invitere kaffegjester, desverre.

Men tusen takk for fine ord Adriane, og du har helt rett: andres forventninger er ikke vårt ansvar, men det er vanskelig å la verr å tenke på det.

[Tallulah]

..

Endret 6. juli 2017 av Tallulah

[Gjest Adriane]

Ser ut til at vi ikke kommer til å invitere til kaffe, om vi skal det blir det fort 10 av mine venninner og dobbelt så mange av hans kamerater som må inkluderes, vi vil heller ha muligheten til å møte og snakke med de 80 som allerede er invitert.

Synes du kom med et veldig godt forslag Adriane! Jentekveld i ettertid er absolutt ikke dumt! Likevel blir det vanskelig å forholde meg til hun éne som sa direkte til meg at hun "forventet å bli invitert i alle fall på kaffe" og jeg sa at "ja, jo, vi skulle jo muligens invitere på kaffe - og da var hun velkommen". Huff, jeg må nok bare rett og slett fortelle henne at vi ikke skal invitere kaffegjester, desverre.

Men tusen takk for fine ord Adriane, og du har helt rett: andres forventninger er ikke vårt ansvar, men det er vanskelig å la verr å tenke på det.

Det syns jeg høres fornuftig ut

Jeg skjønner at den er litt vanskelig, men så lenge dere ikke inviterer kaffegjester i det hele tatt, så bør hun ikke bli fornærmet. Og blir hun det, så bør hun gå litt i seg selv, etter min mening (Og hvis du i samme moment sier at du vurderer en sånn jentekveld i ettertid, kan det kanskje ta "brodden" av budskapet? )

Det har du veldig rett i. Det er vanskelig å ikke la andres forventninger påvirke en.

Nå har jeg snakket med forloveren min om dette, selvom vi ikke løste noe som helst hjalp den samtalen så nå er jeg enig med meg selv om at det er jeg som bestemmer i mitt bryllup og jeg vil kun ha de aller nærmeste venninner der

Veldig bra!

[AnonymBruker]

Litt over en uke igjen til bryllupet og jeg som mange andre har en forlover som ikke stiller opp like mye som jeg hadde forventet. Før dere begynner å fortelle meg hva som EGENTLIG er en forlovers rolle osv. så kan jeg med en gang si at jeg er fullstendig klar over at det egentlig bare er å skrive under papirene. Jeg ønsket dog at min forlover skulle være mer involvert i hele prosessen og avklarte disse forventningen da jeg spurte henne om hun kunne tenke seg å være forlover. Hun har arrangert utdrikningslag for meg og det var fantastisk så jeg er ikke blant de veldig uheldige. Greia er at jeg nå ikke har sett henne på flere uker. Da jeg sist så henne var det i bursdagen til datteren hennes og jeg var mest på kjøkkenet for å hjelpe til med kaker og mat i anledning dagen. Hun sier hele tiden at det er bare å si ifra hvis hun kan hjelpe med noe, at jeg kan ringe når som helst osv.. De få gangene jeg ringer er hun opptatt og hun har heller ikke tid til å møtes. Jeg prater lite med henne om selve bryllupet, da jeg vet at dagen er viktigst for meg. Men nå begynner det altså å nærme seg veldig, ting skal ordnes og jeg har måttet ty til andre venninner for hjelp da forloveren min er utilgjengelig. Skulle endelig møte henne i kveld, men fikk beskjed at datteren hadde øyekatarr så hun måtte være hjemme fra barnehagen og da passet det ikke. Klarer ikke helt å se hvorfor det skulle påvirke vår avtale kl 20:00 (datteren legger seg alltid kl 19:00). I tillegg sier hun nå at det er mulig hun heller vil sove hjemme før bryllupet og da kan komme til meg på morgenen før sammen med frisøren. Hun har tidligere sagt at hun skulle sove hos meg og at vi skulle ha en jentekveld. Dette betyr at jeg sannsynligvis (om ingen andre venninner kan) må sove helt alene natt til bryllupsdagen. Syns bare det hele er litt kjipt, men ønsker ikke å bytte henne ut som forlover eller noe. Måtte bare få ut litt frustrasjon.

Lykke til på lørdag Kiara!

Anonymous poster hash: a048e...5d2

[Gjest Kiara!]

Frustrasjonen idag er bomtur til drammen for 2.stk lyskroner. Men min bror tar turen imorgen for å hente de for bridezillaen. ;-)

[Petalouda]

Her er frustrasjonen mangel på energi. Alt går ellers på skinner, men energien er fraværende. To uker igjen, fullstendig is i magen, men har bare lyst til å sove.

[Mulancholy]

Ikkje så mykje frustrasjon, men syntes det passet best inn i denne tråden.

Gleder meg virkelig til å få litt aleinetid med mannen min. Min nye svigerinne er skal være her i ei veke til før me får være berre oss to. Ho er utrolig kjekk og me går så godt ilag, og det er sjeldent me får sjå ho, så eg er knall glad ho blir her litt lengre. Men ååå so eg gleder meg til litt aleine tid med mannen min...

[Petalouda]

Her har vi da fått beskjed i dag om at de to som skal spille solostykket i kirken plutselig ikke kommer i bryllup likevel, fordi de skal på ferie ......... de er invitert som vanlige gjester, og er i familie med kjæresten. Og i dag - tolv dager før - sier de at de skal på ferie og ikke kan komme - så da står vi plutselig uten musikere i kirken. Fantastisk.

[Moderfavn]

Her har vi da fått beskjed i dag om at de to som skal spille solostykket i kirken plutselig ikke kommer i bryllup likevel, fordi de skal på ferie ......... de er invitert som vanlige gjester, og er i familie med kjæresten. Og i dag - tolv dager før - sier de at de skal på ferie og ikke kan komme - så da står vi plutselig uten musikere i kirken. Fantastisk.

Fy så egoistisk! Sjekk med musikkskole, lokale kor, barnekor, eller lignende. Kanskje klarer du å finne noen som er tilgjengelig på kort varsel og kan bidra med noe fint. Evt hyl ut på facebook på kjøp og salg grupper.

[Mulancholy]

Her har vi da fått beskjed i dag om at de to som skal spille solostykket i kirken plutselig ikke kommer i bryllup likevel, fordi de skal på ferie ......... de er invitert som vanlige gjester, og er i familie med kjæresten. Og i dag - tolv dager før - sier de at de skal på ferie og ikke kan komme - så da står vi plutselig uten musikere i kirken. Fantastisk.

Den er lei, og ikkje minst ganske dårlig gjordt, kvifor sei ja for så å booke ferie. Ikkje kjekt i heile tatt. Me hadde ingen musikkinslag i kyrkja utenom allsang. Me hadde egentlig sett for oss eget band til å spille inn- og utgangsmusikk, pluss soloinslag av familiemedlem... Men alt dette blei prioritert vekk, og me hadde kun tradisjonel orgelmusikk. Det blei veldig fint syntes eg. Kanskje du kan ha tekstlesning av andre gjester helle?

Prøv å sjå på det positive sjølv om det er ein kjip situasjon. Og husk at uansett kva som skjer så blir dåke gift, og det er det som teller, alt det andre kommer i andre rekke. Eg trur at når du sitter der oppe saman med mannen din er dette det siste du vil tenke på... Men lykke til uansett

[Gjest Adriane]

Nei! Så utrolig kjipt, Petalouda! Det syns jeg er lavmål av disse to som har bråbestemt seg for å reise på ferie i steden - de må jo forstå at de setter dere i en innmari vanskelig situasjon?! Asså... Hva folk får seg til! Jeg syns jo ærlig talt det hadde vært skikkelig lavmål om de "bare" skulle vært gjester uten å spille i kirken også. Men når de vet at de skal spille i kirken... om 12 dager!!! Og så trekker de seg, med begrunnelsen at de skal på ferie?! Det er så lavmål at jeg har ikke ord som er dekkende nok.

Alt jeg kan si, er at jeg håper det ordner seg for dere på et vis. Er det noen av de andre gjestene som kan spille? Kan organisten spille noe istedet?

Nei, fy søren...! Jeg kjenner jeg blir både oppgitt, lei meg og sint på deres vegne...

[panic-attack]

Her har vi da fått beskjed i dag om at de to som skal spille solostykket i kirken plutselig ikke kommer i bryllup likevel, fordi de skal på ferie ......... de er invitert som vanlige gjester, og er i familie med kjæresten. Og i dag - tolv dager før - sier de at de skal på ferie og ikke kan komme - så da står vi plutselig uten musikere i kirken. Fantastisk.

enkelte mennesker eier ikke folkeskikk altså...... MAKAN!

[panic-attack]

Jeg er frustrert over å ikke ha overskudd til noen ting om dagen. Alt er et ork, har vært syk i 3 uker nå å er drit lei. Ikke har vi funnet utgangsmusikk å hun som er sånn orgelspiller syns alt er så melankolsk av det vi fåreslår, nei til helga tror jeg at jeg skal invitere to gode venninner lage og mat og prate å tenke på alt annet enn bryllup

[Gjest Adriane]

Etter å ha lest andres frustrasjoner her, virker min som en dråpe i havet, men den er like fullt en stor frustrasjon for meg. Og jeg tror jeg trenger å lufte den litt her inne. Dette handler da altså om den kvinnelige syklus, og da mer bestemt min syklus, selvsagt. Jeg er av de som virkelig merker det når uka er der (og gjerne en stund før også), både fysisk og mentalt. Jeg får det hardt og brutalt, kraftig og sjenerende. Det passer særdeles lite godt sammen med hvite klær, for å si det sånn.

Frem til de to siste periodene omtrent, var syklusen min ganske stabil, og jeg så ut til å gå klar av bryllupet. Men så... så fant syklusen min tydeligvis ut, at hadde det ikke vært bare bittelittegranne morro å begynne å peile seg inn på datoen rundt bryllupet til Adriane, mon tro? Jo! La oss det! Og plutselig har syklusen min forskjøvet seg med en ukes tid, slik at den treffer akkurat prikk i den uka vi skal vies og ha fest. Jippi, liksom!

Vel, så finnes det ting man kan gjøre. Utsette. Vel. Jeg får ikke lov til å gå på p-piller grunnet blodpropp etter fødsel. Av samme årsak får jeg heller ikke bruke verken Primolut-N eller Provea (?), som begge kan brukes til å forskyve uka. Så her står jeg da. Med begge beina midt oppi det som var min store skrekk: å ha uka mi akkurat da... Så, nå er jeg sur, irritert, lei meg, skuffa, forbanna på kroppen min, og lurer på hva i all verden jeg nå skal gjøre. Altså... hva KAN jeg gjøre.. ikke stort. Annet enn å få fatt i sånne giga-Tena-greier for å prøve å unngå katastrofe, hamstre sterke smertestillende og vanndrivende, og se langt etter både vinkos og annen kos når jeg gifter meg... Møkk, asså!

Sånn! Frustrasjon ute! (men ikke over, er jeg redd)

[Tallulah]

..

Endret 9. november 2015 av Tallulah

[panic-attack]

Etter å ha lest andres frustrasjoner her, virker min som en dråpe i havet, men den er like fullt en stor frustrasjon for meg. Og jeg tror jeg trenger å lufte den litt her inne. Dette handler da altså om den kvinnelige syklus, og da mer bestemt min syklus, selvsagt. Jeg er av de som virkelig merker det når uka er der (og gjerne en stund før også), både fysisk og mentalt. Jeg får det hardt og brutalt, kraftig og sjenerende. Det passer særdeles lite godt sammen med hvite klær, for å si det sånn.

Frem til de to siste periodene omtrent, var syklusen min ganske stabil, og jeg så ut til å gå klar av bryllupet. Men så... så fant syklusen min tydeligvis ut, at hadde det ikke vært bare bittelittegranne morro å begynne å peile seg inn på datoen rundt bryllupet til Adriane, mon tro? Jo! La oss det! Og plutselig har syklusen min forskjøvet seg med en ukes tid, slik at den treffer akkurat prikk i den uka vi skal vies og ha fest. Jippi, liksom!

Vel, så finnes det ting man kan gjøre. Utsette. Vel. Jeg får ikke lov til å gå på p-piller grunnet blodpropp etter fødsel. Av samme årsak får jeg heller ikke bruke verken Primolut-N eller Provea (?), som begge kan brukes til å forskyve uka. Så her står jeg da. Med begge beina midt oppi det som var min store skrekk: å ha uka mi akkurat da... Så, nå er jeg sur, irritert, lei meg, skuffa, forbanna på kroppen min, og lurer på hva i all verden jeg nå skal gjøre. Altså... hva KAN jeg gjøre.. ikke stort. Annet enn å få fatt i sånne giga-Tena-greier for å prøve å unngå katastrofe, hamstre sterke smertestillende og vanndrivende, og se langt etter både vinkos og annen kos når jeg gifter meg... Møkk, asså!

Sånn! Frustrasjon ute! (men ikke over, er jeg redd)

spiral? Mirena den har fjerna hele syklusen min, 10 år siden sist mens, tok den ut for å få minsten satt på første forsøk, så slapp til og med unna da :D så du får troppe opp hos legen i mårra hehe