Gå til innhold

Den store frustrasjonstråden!


Gjest Adriane

Anbefalte innlegg

Har også en svigerinne som er møkksur for plasseringa av mannen hennes, fordi han må sitte mellom to han ikke er så super begeistra for(hadde det vært opp til meg, hadde ikke han vært bedt i det hele tatt.)

Nesten så jeg har lyst til å bare gifte meg borgelig å ikke ha noe bryllup i det hele tatt, blir gal! :bond:

Nå vet ikke jeg hva som er historien med svogeren her selvfølgelig, men jeg synes jo at når man først har invitert noen, så bør man prøve å unngå å plassere dem ved siden av noen de ikke liker. Det er ikke noe stas for hverken den ene, eller de den sitter ved siden av. Det er liksom vertskapets ansvar å gjøre så mye de kan (innenfor rimelighetens grenser) for at alle skal ha en hyggelig kveld - hvis ikke får man bare la være å ta på seg den rollen.

Ja, med mindre det gjelder svigermødre da. Enkelte av dem vil jo ALDRI bli fornøyd uansett, og det høres ut som om du har et prakteksemplar av arten. Sympatier!

Anonymous poster hash: 54684...3a0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nå vet ikke jeg hva som er historien med svogeren her selvfølgelig, men jeg synes jo at når man først har invitert noen, så bør man prøve å unngå å plassere dem ved siden av noen de ikke liker. Det er ikke noe stas for hverken den ene, eller de den sitter ved siden av. Det er liksom vertskapets ansvar å gjøre så mye de kan (innenfor rimelighetens grenser) for at alle skal ha en hyggelig kveld - hvis ikke får man bare la være å ta på seg den rollen.

Ja, med mindre det gjelder svigermødre da. Enkelte av dem vil jo ALDRI bli fornøyd uansett, og det høres ut som om du har et prakteksemplar av arten. Sympatier!

Anonymous poster hash: 54684...3a0

Ja, selvfølgelig vil vi unngå det! Men for det første har han null grunn til å mislike de, da det eneste de er skyldige i er å ikke sluke alt han sier og mener(han tror han er best i alt og at ingen vet bedre enn han i noe) og for det andre så er det eneste stedet å sette de. De to andre vet jo ingenting om at han misliker de, så fra deres side er det jo ikke noe problem, er bare at svigerinna mi forventer at alle skal tilrettelegge for mannen hennes uansett hva det måtte være ;)

Her snakker vi at vi engang måtte vente i 40 min ekstra på mat(vi hadde to unger som skreik og grein for de var sultne og vi var ganske sultne selv) bare fordi han ikke hadde fått gressklipperen til å fungere ordentlig, så han var i så dårlig humør og måtte roe seg ned litt..

Ja, svigermødre er en sak for seg selv! Ho er veldig ålreit sånn ellers(mesteparten av tiden hvert fall) men går på veggen snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal gifte meg om halvannet år, og har allerede mange frustrasjoner.

Svigermor sier ikke direkte at hun ikke liker det vi planlegger, men når vi fortalte hvor vi skal ha det, sier hun bare "Åååkei.. Jaja.. Jeg hadde sett for meg der og der, det hadde vært SÅ perfekt", som om det vi har valgt ikke er bra nok. Når vi forteller om kuvertprisen, er det veeldig dyrt i følge henne, og sånn var det absolutt ikke i hennes bryllup (i 1970!). Hun har også føringer på tradisjoner hun mener vi bør følge, blant annet at forloveden min skal danse med henne etter vår brudevals, noe han overhodet ikke har lyst til. Hun skal også sammenlikne alt vi planlegger med hvordan hennes bryllup var. F eks når jeg forteller at bryllupsfotografen skal være med hos hele dagen, sier hun bare "Ååja, vi måtte dra i STUDIO vi, bare en time, det var det eneste man kunne den gangen..".. Times have changed, get over it!

Jeg synes også det er frustrerende med alle andre som skal ha så mye meninger om vårt bryllup. Som når vi sier hvor vi skal ha det, og en venninne sier "kan dere ikke bare ha det hjemme da?".. Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke bare kan si at det høres fint ut. Eller en annen venn som synes det er teit at vi skal ha en ny bil og ikke en veteranbil som brudebil.. Eller flere venner som synes det er teit at vi skal gifte oss i kirken fordi "vi er da ikke kristne". Hva vet de egentlig om det? Jeg tror på Gud, jeg snakker bare ikke høyt om det!

Andre mener vi bruker altfor mye penger på det (selv om vi absolutt har råd til det), at vi har for mange gjester (120 stk) osv osv..

Jeg blir utrolig frustrert og lei meg når folk skal ha så mye meninger. Forloveden og jeg ønsker bare å lage en bra fest med familie og venner, og gjøre det på VÅR måte. Vi synes begge det er utrolig hyggelig at vi skal gifte oss, og synes i utgangspunktet det bare er gøy å planlegge! Så ender vi opp med å bli frustrerte begge to fordi folk skal kritisere sånn.. Hvorfor er det så negativt for andre at vi skal gifte oss?



Anonymous poster hash: 3ea52...da5
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel ikke så mye en frustrasjon, som det er en slags sorg, men tror allikevel det passer inn i denne tråden. Under planleggingen av bryllupet, og forskjellige spørsmål som dukker opp her inne, så merker jeg - mer enn ellers i hverdagen - hvor vondt det er at jeg har mistet så mange av mine nære.

Jeg har ingen pappa som kan følge meg opp midtgangen, eller som jeg kan danse far&datter-dansen med, eller som rørt og stolt kan holde tale for datteren sin som endelig blir gift.

Jeg har ingen mamma som kan overta noen av en pappas naturlige oppgaver, eller sitte rørt på første benk når jeg kommer opp gulvet, eller gi meg en god klem og si hun er stolt av meg etter vielsen.

Min gode, gode bror og venn, som jeg alltid har gledet meg til å støtte meg til og se stråle av stolthet over meg på den store dagen, og som jeg vet ville forsøkt å dekke over sentimentaliteten sin med en spøk eller to - han er heller ikke der...

Savnet er alltid der, men akkurat den dagen... den dagen jeg skal gifte meg med han jeg elsker... Den dagen tror jeg savnet vil føles nesten uutholdelig, og jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg vil takle det. Jeg håper og tror at gleden vil overskygge sorgen, men vet samtidig at det vil være med veldig blandede følelser at jeg ser utover de som er der. Jeg vil glede meg over hvert eneste ansikt jeg ser, misforstå meg rett, men jeg vil også kjenne sorgen over de ansiktene som mangler... :hjerte:

Jeg ble så lei meg når jeg leste innlegget ditt.. Hvis det er slik at de har gått bort så vil de jo være der selv om du ikke ser dem:) Jeg kommer til å savne mine kjære besteforeldre som døde i høst i mitt bryllup. Har alltid sett dem for meg der.. Og innlegget ditt fikk meg til å innse at dem ikke vil være der. og som du sier, ingen frustrasjon, men sorg..

Anonymous poster hash: 2e93f...345

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...