Den store frustrasjonstråden!

[Gjest Kiara!]

Må vel henge meg på denne å si meg enig. Såklart har jeg mye annet å henge fingrene i, å såklart blir det ikke perfekt men jeg kan vell planlegge og kose meg med bryllup?

Føler at du var veldig posetiv ang bryllup før ditt eget å i ettertid virker du gjerne litt bitter?

La oss andrd kose oss å hold negative tanker for deg selv

Okei, jeg skal svare for siste gang.

De som har fulgt med det året jeg planla vet at jeg planla veldig detaljorientert og intenst. Jeg har vært innom alle følelser, sammenbrudd, gleder og sorger som det er mulig å ha i forkant, og jo nærmere vi kom jo mer stresset og negativ ble jeg.

Og når man legger opp til det perfekte bryllup og snakker om det forventer jo "alle" som har fulgt bryllupet at det også skulle bli perfekt! Ingenting annet var jo godt nok. Det ble ikke slik som jeg hadde sett for meg, mitt verste mareritt om å ha vielsen i telt med synlige teltstenger slo til, det var bikkjer og unger osv. Skulle jeg da bare sagt til alle som spør at det var like perfekt som jeg hadde sett for meg? At alt gikk helt etter min plan og det var helt vidunderlig vakkert til enhver tid? Eller skal man bare si det som det var at bryllupet ble helt anderledes enn hva jeg hadde sett for meg, det ble mye, mye bedre av at jeg måtte gi fra meg kontrollen over ting, være tilstede der og da, ikke få et hysterisk anfall over at kaken måtte sprettes med en vanlig smørkniv siden jeg selv hadde ryddet bort alt av kakespader og gafler i hundehuset å ikke klarte å huske på det før søndag...

Så jeg er ikke bitter MissE, når jeg tenker på selve bryllupsfesten min smiler jeg og blir rørt hvor fantastisk og bra stemningen var, at vi har bare bilder av et smilende brudepar, gjester, unger som herjer i gresset og mennesker som finner hverandre. Vi fikk et bryllup som var Oss, ikke et skapt glansbilde av bare meg der alle går på nåler for å ikke si noe feil eller sette opp noe feil.

At jeg har hatt utfordringer med å komme meg over menneskene rundt meg ikke innfridde tidligere på dagen er helt naturlig, jeg er ikke den eneste det skjer med, men det gjorde vondt også i ettertid. Det trodde jeg ikke når vi hadde det så bra der og da!

Så jeg vil ikke ødelegge andre sin planlegging eller kosen, jeg storkoste meg selv! Elsket det! Og jeg var veldig flink på det synes jeg selv. Men hos oss var det stor forskjell på planleggings Kiara og bruden Kiara. Jeg som brud var ingen prinsesse på utstilling, jeg var vertinne som tenkte at mine gjester skulle ha god mat og drikke, ikke fryse eller mangle noe slik jeg også hadde gjort om vi var hjemme å hadde gjester. Jeg var lykkelig, avslappet og fullstendig utslitt. Det var herlig!

Så hvorfor kunne jeg ikke ha noe av den samme innstillingen når det kom til planleggingen? At det bare er kos og moro, ikke blodig alvor som resulterte i sammenbrudd over den minste ting. Om jeg ikke snakket så mye om det var jeg i en boble som kun dreide seg om det perfekte bryllup og et forventningspress deretter. Hvorfor måtte jeg legge lista så forbanna høyt for oss? Det lurer jeg på nå.

Og hvem kan være bitter når man føler man har hatt et fantastisk stemningsfullt bryllup fullt av overraskelser, glede og latter som jeg ikke bare har minner om, men også bilder! Og for all del jeg sier ikke at alle er slik, men flere og flere føler jeg begynner å tenke på samme måte. Spesielt når man leser om bruder som vil nekte gjestene sine å ha på seg bunad fordi det ikke passer inn får jeg litt samme assosiasjoner til altfor høye skuldre.

Det ble langt dette her også... Men det er viktig for meg å si at det handler ikke om bitterhet eller skuffelse over bryllupet, men at jeg skulle ønske at jeg holdt bridezillaen borte, og kun koste meg underveis slik som det virker som flere av dere gjør. Jeg klarte det ikke før jeg gikk på en kjempesmell.

[AnonymBruker]

La oss andrd kose oss å hold negative tanker for deg selv

den der kunne du virkelig spart deg for.

Det jeg reagerte på er at Kiara generaliserte litt mer enn jeg er vant til at hun gjør. Det jeg IKKE reagerer på, men heller berømmer, er at hun gir et ærlig og realistisk bilde av hvordan det KAN oppleves å planlegge og gjennomføre et bryllup. Gudene vet at dette forumet trenger noen som har litt bakkekontakt, for her er det tett mellom rosa-prinsesse-drøm-urealistisk-perfekt-dag-innleggene.

Sorry ass, jeg klarer ikke ha så mye sympati for at folk får drømmene sine truet av den virkelige verden.

Anonymous poster hash: 54684...3a0

[MissEi]

Okei, jeg skal svare for siste gang.

De som har fulgt med det året jeg planla vet at jeg planla veldig detaljorientert og intenst. Jeg har vært innom alle følelser, sammenbrudd, gleder og sorger som det er mulig å ha i forkant, og jo nærmere vi kom jo mer stresset og negativ ble jeg.

Og når man legger opp til det perfekte bryllup og snakker om det forventer jo "alle" som har fulgt bryllupet at det også skulle bli perfekt! Ingenting annet var jo godt nok. Det ble ikke slik som jeg hadde sett for meg, mitt verste mareritt om å ha vielsen i telt med synlige teltstenger slo til, det var bikkjer og unger osv. Skulle jeg da bare sagt til alle som spør at det var like perfekt som jeg hadde sett for meg? At alt gikk helt etter min plan og det var helt vidunderlig vakkert til enhver tid? Eller skal man bare si det som det var at bryllupet ble helt anderledes enn hva jeg hadde sett for meg, det ble mye, mye bedre av at jeg måtte gi fra meg kontrollen over ting, være tilstede der og da, ikke få et hysterisk anfall over at kaken måtte sprettes med en vanlig smørkniv siden jeg selv hadde ryddet bort alt av kakespader og gafler i hundehuset å ikke klarte å huske på det før søndag...

Så jeg er ikke bitter MissE, når jeg tenker på selve bryllupsfesten min smiler jeg og blir rørt hvor fantastisk og bra stemningen var, at vi har bare bilder av et smilende brudepar, gjester, unger som herjer i gresset og mennesker som finner hverandre. Vi fikk et bryllup som var Oss, ikke et skapt glansbilde av bare meg der alle går på nåler for å ikke si noe feil eller sette opp noe feil.

At jeg har hatt utfordringer med å komme meg over menneskene rundt meg ikke innfridde tidligere på dagen er helt naturlig, jeg er ikke den eneste det skjer med, men det gjorde vondt også i ettertid. Det trodde jeg ikke når vi hadde det så bra der og da!

Så jeg vil ikke ødelegge andre sin planlegging eller kosen, jeg storkoste meg selv! Elsket det! Og jeg var veldig flink på det synes jeg selv. Men hos oss var det stor forskjell på planleggings Kiara og bruden Kiara. Jeg som brud var ingen prinsesse på utstilling, jeg var vertinne som tenkte at mine gjester skulle ha god mat og drikke, ikke fryse eller mangle noe slik jeg også hadde gjort om vi var hjemme å hadde gjester. Jeg var lykkelig, avslappet og fullstendig utslitt. Det var herlig!

Så hvorfor kunne jeg ikke ha noe av den samme innstillingen når det kom til planleggingen? At det bare er kos og moro, ikke blodig alvor som resulterte i sammenbrudd over den minste ting. Om jeg ikke snakket så mye om det var jeg i en boble som kun dreide seg om det perfekte bryllup og et forventningspress deretter. Hvorfor måtte jeg legge lista så forbanna høyt for oss? Det lurer jeg på nå.

Og hvem kan være bitter når man føler man har hatt et fantastisk stemningsfullt bryllup fullt av overraskelser, glede og latter som jeg ikke bare har minner om, men også bilder! Og for all del jeg sier ikke at alle er slik, men flere og flere føler jeg begynner å tenke på samme måte. Spesielt når man leser om bruder som vil nekte gjestene sine å ha på seg bunad fordi det ikke passer inn får jeg litt samme assosiasjoner til altfor høye skuldre.

Det ble langt dette her også... Men det er viktig for meg å si at det handler ikke om bitterhet eller skuffelse over bryllupet, men at jeg skulle ønske at jeg holdt bridezillaen borte, og kun koste meg underveis slik som det virker som flere av dere gjør. Jeg klarte det ikke før jeg gikk på en kjempesmell.

Men jeg har det inntrykket at de fleste her inne er realistiske i forhold til bryllup'et sitt? Samt alle vet at ingenting er perfekt. Det kommer til å skje ting man ikke har sett for seg skal skje på dagen. Da må man bare tenke pytt pytt, ingenting å gjøre med det nå

[MissEi]

den der kunne du virkelig spart deg for.

Det jeg reagerte på er at Kiara generaliserte litt mer enn jeg er vant til at hun gjør. Det jeg IKKE reagerer på, men heller berømmer, er at hun gir et ærlig og realistisk bilde av hvordan det KAN oppleves å planlegge og gjennomføre et bryllup. Gudene vet at dette forumet trenger noen som har litt bakkekontakt, for her er det tett mellom rosa-prinsesse-drøm-urealistisk-perfekt-dag-innleggene.

Sorry ass, jeg klarer ikke ha så mye sympati for at folk får drømmene sine truet av den virkelige verden.

Anonymous poster hash: 54684...3a0

Jeg har fått det inntrykket at før bryllupet så var hu kjempe posetiv og ga masse råd. Nå er det kun at det blir ikke slik man ser for seg, det blir ikke perfekt osv , kjenner jeg blir litt matt bare det:)

[Arkivskap]

Nå syns jeg Kiara for ufortjent mye pepper. Hun har nå fått erfaring med sitt veldig detaljplanlagte bryllup og dette deler hun nå. Hun har erfart at det kanskje ikke er nødvendig med all planleggingen, ting trenger ikke være perfekt for at brudeparet og gjestene skal ha en fin dag!

Jeg syns det er artig å følge deg Kiara. Fordi du skriver så bra om gode og dårlige erfaringer!

[MissEi]

Nå syns jeg Kiara for ufortjent mye pepper. Hun har nå fått erfaring med sitt veldig detaljplanlagte bryllup og dette deler hun nå. Hun har erfart at det kanskje ikke er nødvendig med all planleggingen, ting trenger ikke være perfekt for at brudeparet og gjestene skal ha en fin dag!

Jeg syns det er artig å følge deg Kiara. Fordi du skriver så bra om gode og dårlige erfaringer!

Jeg synes det er supert når hun deler erfaringer men når kommende bruker skriver hvordan de tenker så kan vi andre være realistiske men ikke spydige.

Jeg synes kjempe synd på Kiara som ikke fikk dagen som hun planla!

[Gjest Kiara!]

Men jeg har det inntrykket at de fleste her inne er realistiske i forhold til bryllup'et sitt? Samt alle vet at ingenting er perfekt. Det kommer til å skje ting man ikke har sett for seg skal skje på dagen. Da må man bare tenke pytt pytt, ingenting å gjøre med det nå

Og jeg sitter med motsatt inntrykk at det eneste som teller er at bruden har stålkontroll, får sole seg i glansen og at alt går på skinner. Jeg tror ikke jeg er den eneste som føler forventningspresset på kroppen eller at ting må være "perfekt". Det må være lov å si at ting var kjempebra selv om det ikke gikk helt etter boken og alt var perfekt. Det er lov å prøve og feile litt, og ikke minst være fornøyd.

Dessuten synes jeg personlig at det er litt godt å tenke på og formidle at det ikke finnes noen fasit på hva som er riktig og galt. At man ikke trenger å planlegge intensivt i mange år eller bare fokusere på bryllupet for at det skal bli vellykket.

Jeg synes det er supert når hun deler erfaringer men når kommende bruker skriver hvordan de tenker så kan vi andre være realistiske men ikke spydige.

Jeg synes kjempe synd på Kiara som ikke fikk dagen som hun planla!

Det finnes ikke synd på meg angående bryllupet! Det går jeg rett og slett ikke med på! Det ble et anderledes bryllup enn hva jeg planla, fordi det ble et bryllups som representerte Oss slik vi faktisk er, ikke slik vi ønsker å være. Det var varmt, ekte og fyllt av glede jeg kunne ikke bedt om noe mer.

Og det er vel ikke så rart at man endrer fokuset litt når man går fra en planleggingsfase, til en gjennomføringsfase og deretter klarer å fordøye hva som er nødvendig og ikke. Jeg synes bryllup er utrolig morsomt og en sann glede å styre på meg, men jeg er i en annen fase da er det ikke naturlig at jeg plutselig starter å snakke om tips om borddekking som tidligere.

Men her kommer et tips! Lei inn en heldagsfotograf som kan ta bilder av alle minnene man ellers ikke vil kunne få. For hvordan skal man ellers kunne føle seg så heldig som brud å sende ut takkekort med en cd med bilder av gjester som ler, smiler, gråter og deler dagen sammen med oss!

Det er min frustrasjon hvordan jeg kan få denne til å vare noen minutter lenger. http://pinterest.com/pin/461267186805522722/

Så vær så snill ikke kall meg bitter over hva jeg føler meg heldig for å satt sammen med mange rundt meg.

Endret 30. juli 2013 av Kiara!

[AnonymBruker]

Hvis noen hadde kommet med et tilsvarende innlegg når du planla bryllupet ditt, Kiara, hadde også DU gått rett i strupen på vedkommende. Jeg har lest nok av dine innlegg til å forstå at det ville skjedd. Du slettet deg jo når noen gikk i mot deg, for å så komme tilbake få timer/dager etterpå.

Det er fint at du kommer med tips om å senke skuldrene, og jeg er sjeleglad jeg er ferdig med bryllup jeg også (giftet meg for 6 år siden), men jeg kan veldig godt forstå de kommende bruder som synes du er altfor hoverende i dine innlegg. (selv om jeg tror at du ikke mener det.)

Anonymous poster hash: 0db9f...0da

[Gjest Kiara!]

Klart jeg ville det. Det legger jeg jo overhodet ikke skjul på heller. Jeg bærer alle føleser på utsiden av kroppen og tar meg ekstremt nær av ting om det blir for krasst. Det er spesielt en her inne som jeg hadde store utfordringer med å lære meg å lese ting uten å begynne å gråte etterpå. Derfor synes jeg det er viktig at en som sikkert har vært en av de mest intense planleggerne her inne sier at det ikke er så nøye der og da, fremfor å opprettholde fasaden for enhver pris om at alt man gjorde var helt riktig hele veien.

Og det er ikke meningen min å være belærende overhodet ikke! Men det hadde blitt helt feil hvis jeg skulle sagt alt var perfekt og sånn og sånn hos oss når ikke ble slik som jeg hadde sett for meg i mitt hodet. Bare viser at dere som prøver og prøvde å få meg ned på jorda når jeg holdt på hadde rett det er andre ting som betyr noe der og da.

[CathFoto]

Må vel henge meg på denne å si meg enig. Såklart har jeg mye annet å henge fingrene i, å såklart blir det ikke perfekt men jeg kan vell planlegge og kose meg med bryllup?

Føler at du var veldig posetiv ang bryllup før ditt eget å i ettertid virker du gjerne litt bitter?

La oss andrd kose oss å hold negative tanker for deg selv

Litt voldom kritikk? Kiara har gjort seg noen erfaringer og ønsker åpenbart å gi noen gode råd, det er ikke det samme som å være bitter eller negativ.

[MissEi]

Hvis noen hadde kommet med et tilsvarende innlegg når du planla bryllupet ditt, Kiara, hadde også DU gått rett i strupen på vedkommende. Jeg har lest nok av dine innlegg til å forstå at det ville skjedd. Du slettet deg jo når noen gikk i mot deg, for å så komme tilbake få timer/dager etterpå.

Det er fint at du kommer med tips om å senke skuldrene, og jeg er sjeleglad jeg er ferdig med bryllup jeg også (giftet meg for 6 år siden), men jeg kan veldig godt forstå de kommende bruder som synes du er altfor hoverende i dine innlegg. (selv om jeg tror at du ikke mener det.)

Anonymous poster hash: 0db9f...0da

Godt skrevet! Er vell det jeg prøver å si

[MissEi]

Jeg blir frustrert og lei over at andre (tidligere) bruder skal belære andre om hva som er viktig, hva man skal fokusere på osv. At man planlegger i god tid trenger ikke bety at "man maser på forloveden om servittfarger hver dag".. Eller at man blir lei av bryllupet på forhånd. Og i hvert fall ikke at ikke man synes tiden etterpå er det viktige! Det virker som det er en del usikkerhet i bunn når man må kritisere andre sånn.

Anonymous poster hash: 18b17...194

Haha fantastisk! Akkuratt samme følelse jeg sitter igjen med

[AnonymBruker]

Dette er vel ikke så mye en frustrasjon, som det er en slags sorg, men tror allikevel det passer inn i denne tråden. Under planleggingen av bryllupet, og forskjellige spørsmål som dukker opp her inne, så merker jeg - mer enn ellers i hverdagen - hvor vondt det er at jeg har mistet så mange av mine nære.

Jeg har ingen pappa som kan følge meg opp midtgangen, eller som jeg kan danse far&datter-dansen med, eller som rørt og stolt kan holde tale for datteren sin som endelig blir gift.

Jeg har ingen mamma som kan overta noen av en pappas naturlige oppgaver, eller sitte rørt på første benk når jeg kommer opp gulvet, eller gi meg en god klem og si hun er stolt av meg etter vielsen.

Min gode, gode bror og venn, som jeg alltid har gledet meg til å støtte meg til og se stråle av stolthet over meg på den store dagen, og som jeg vet ville forsøkt å dekke over sentimentaliteten sin med en spøk eller to - han er heller ikke der...

Savnet er alltid der, men akkurat den dagen... den dagen jeg skal gifte meg med han jeg elsker... Den dagen tror jeg savnet vil føles nesten uutholdelig, og jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg vil takle det. Jeg håper og tror at gleden vil overskygge sorgen, men vet samtidig at det vil være med veldig blandede følelser at jeg ser utover de som er der. Jeg vil glede meg over hvert eneste ansikt jeg ser, misforstå meg rett, men jeg vil også kjenne sorgen over de ansiktene som mangler...

Sånt er ikke godt nei, men er dessverre ikke så mye å gjøre med.

Eneste du kan gjøre er å finne en måte å innlemme dem i dagen din på, om du tror dette vil vere godt for deg

Nevne dem kort i talen din, om at du gjerne skulle hatt dem her, men du vet de følger med

Så elsker jeg den nye vrien med å pynte brudebuketten med ting som minner deg om dem!

f.eks. Et bånd i fra en kjole som tilhørte din mor, som bånd rundt stilken, din fars slipsnål på tvers over dette båndet, og din brors masjettknapper innimellom blomsterhodene i buketten

eller en brosje, et slips eller bare rett og slett din mors favorittblomster

https://www.google.no/search?q=memories+wedding+flowers&bav=on.2,or.r_qf.&bvm=bv.49967636,d.Yms,pv.xjs.s.en_US.jOYpRJj4zMA.O&biw=1366&bih=628&um=1&ie=UTF-8&hl=no&tbm=isch&source=og&sa=N&tab=wi&ei=ruX3Ud6cIIPbswaLm4GYCw#um=1&hl=no&tbm=isch&sa=1&q=wedding+bouquet+memory+lockets&oq=wedding+bouquet+memo&gs_l=img.1.2.0i19l3.2549.3339.4.9389.5.4.0.1.1.0.129.477.0j4.4.0....0...1c.1.23.img..0.5.484.QngQG9gy90A&bav=on.2,or.r_qf.&bvm=bv.49967636,d.Yms&fp=f480e00e1ed67b37&biw=1366&bih=628

Se om jeg fikk til denne linken... viss ikke, så Google "wedding bouquet memory locket" og klikk på bilder

Masse gode tips der! Syns dette er en veldig fin ting!

Ønsker deg masse lykke til med dagen, den blir nok mer gledelig enn trist

Anonymous poster hash: 02bc9...e07

[Gjest Adriane]

Aller først må jeg få lov til å forsvare Kiara litt her! Hun får unødvendig krass kritikk fra spesielt en "nykommer" her inne, som ikke har fulgt Kiara like lenge som mange av oss andre har. Tro meg når jeg sier at hun mener det bare godt! Og der hun for noen av dere oppfattes som bitter og belærende, oppfattes noen av dere for oss som spydige og unødvendig krasse. Så, kanskje det er på tide å legge ned "øksa" nå, og enten velge å ta til seg noe av det Kiara sier, eller ikke. Uansett, slutt gjerne å "angripe" henne for å dele sine erfaringer. Hvis innleggene hennes føles plagsomme, så går det an å la være å lese de. Jeg tror uansett at hun ikke sier noe som er nytt for dere, men heller gjentar det mange rundt dere allerede sier; og da er det antakelig så mye enklere å ta ut frustrasjonen på Kiara som for dere er fremmed, enn på de rundt dere som dere opprinnelig er frustrert over.

:klemmer:Sånt er ikke godt nei, men er dessverre ikke så mye å gjøre med.Eneste du kan gjøre er å finne en måte å innlemme dem i dagen din på, om du tror dette vil vere godt for deg :)Nevne dem kort i talen din, om at du gjerne skulle hatt dem her, men du vet de følger med :)Så elsker jeg den nye vrien med å pynte brudebuketten med ting som minner deg om dem!f.eks. Et bånd i fra en kjole som tilhørte din mor, som bånd rundt stilken, din fars slipsnål på tvers over dette båndet, og din brors masjettknapper innimellom blomsterhodene i buketten :)eller en brosje, et slips eller bare rett og slett din mors favorittblomster https://www.google.no/search?q=memories+wedding+flowers&bav=on.2,or.r_qf.&bvm=bv.49967636,d.Yms,pv.xjs.s.en_US.jOYpRJj4zMA.O&biw=1366&bih=628&um=1&ie=UTF-8&hl=no&tbm=isch&source=og&sa=N&tab=wi&ei=ruX3Ud6cIIPbswaLm4GYCw#um=1&hl=no&tbm=isch&sa=1&q=wedding+bouquet+memory+lockets&oq=wedding+bouquet+memo&gs_l=img.1.2.0i19l3.2549.3339.4.9389.5.4.0.1.1.0.129.477.0j4.4.0....0...1c.1.23.img..0.5.484.QngQG9gy90A&bav=on.2,or.r_qf.&bvm=bv.49967636,d.Yms&fp=f480e00e1ed67b37&biw=1366&bih=628Se om jeg fikk til denne linken... viss ikke, så Google "wedding bouquet memory locket" og klikk på bilder :)Masse gode tips der! Syns dette er en veldig fin ting! Ønsker deg masse lykke til med dagen, den blir nok mer gledelig enn trist Anonymous poster hash: 02bc9...e07

Tusen takk for gode tips og lykkeønskninger Jeg visste ikke at dette med å pynte buketten med ting til minne om har blitt en trend; men det er nettopp noe sånt jeg skal gjøre Jeg tror ikke jeg skal nevne de i talen, av hensyn til de andre tilstede som nok også føler ekstra på savnet denne dagen, men kanskje prøver å holde maska. Men jeg skal bære de med meg, i hjertet, i tankene og i buketten

[Tallulah]

..

Endret 9. november 2015 av Tallulah

[CathFoto]

Jeg er frustrert over kjolen min, skulle så inderlig ønske at jeg hadde valgt noe enklere...

Den hørtes kjent ut...

[MissEi]

Jeg er frustrert over kjolen min, skulle så inderlig ønske at jeg hadde valgt noe enklere...

Tror alle må innom den tanken før bryllupet

[AnonymBruker]

Og det er veldig hyggelig å kunne si mannen min, istedet for samboeren min. Jeg trodde ikke ting skulle bli anderledes, men gud for en deilig følelse det er å være gift! Det anbefaller jeg alle, anbefaller ikke et stort bryllup og alt fjaset, men ekteskapet det anbefalles på det sterkeste.

Så får dere kommende bruder fortsette å styre med planleggingen deres, jeg er sjeleglad jeg er ferdig.

Vi måtte gifte oss full fart, ringte rundt etter papirer onsdagen, fikk ordnet det fredagen, og giftet oss mandagen. Ingen gjester, ingen fest. Det var helt greit der og da, men nå savner vi faktisk en skikkelig feiring, så det planlegger vi nå. Lite forskjell å være gift når man ikke har hatt festen tenker jeg da... Vi har ikke hatt noen markering, om du skjønner..? Men det skal vi ordne

Angrer du nesten litt på at dere valgte en stor fest?

Anonymous poster hash: c36d0...686

[AnonymBruker]

Har fulgt med en stund, og må si jeg synes veldig mye sentrerer rundt kiara. Både i forkant og etter bryllupet hennes. Kjenner jeg blir litt matt! Nå er det jo ikke så rart at hun gjentar seg om igjen og om igjen sånn sett, for hun blir jo stadig konfrontert og føler sikkert at hun må forsvare seg selv og forklare seg veldig mye.

Mitt inntrykk et at de fleste bruder her inne naturlig nok er opptatt av detaljer og planlegging her på kg, men at man har et avslappa forhold til det hele sånn ellers. Nå er det helt sikker ulike inntrykk av det, men ikke alle gjør samme erfaring som kiara i forhold til planlegging. Det er alltid nyanser og sånt kommer jo kanskje ikke så godt fram på et forum hvor vi jo ikke kjenner hverandre - vi er alle mer enn bruder liksom.

Anonymous poster hash: 531fc...c47

[Gjest Kiara!]

Vi måtte gifte oss full fart, ringte rundt etter papirer onsdagen, fikk ordnet det fredagen, og giftet oss mandagen. Ingen gjester, ingen fest. Det var helt greit der og da, men nå savner vi faktisk en skikkelig feiring, så det planlegger vi nå. Lite forskjell å være gift når man ikke har hatt festen tenker jeg da... Vi har ikke hatt noen markering, om du skjønner..? Men det skal vi ordne

Angrer du nesten litt på at dere valgte en stor fest?

Anonymous poster hash: c36d0...686

Nei, jeg er utrolig glad for at vi hadde festen og vielsen sammen, det jeg angrer på er at jeg ikke tillot meg selv å være mer avslappet i forkant. Jeg var jo utslitt før kakene kom frem! Aldri trodde jeg at jeg skulle ta på meg joggebukse i mitt eget bryllup.... men der og da fantes ikke noe bedre.

Skjønner godt hva du mener, og jeg ville sikkert følt på det samme dersom vi bare reiste bort å giftet oss. Alle må gjøre det som passer best for en selv.