Den store frustrasjonstråden!

[Arkivskap]

Har du smurt deg med solkrem da kanskje? Jeg vet ikke hva det er, men jeg vet at kaldt vann er magisk. Wenche Foss sa jo også at det var hemmeligheten hennes og hun hadde perfekt hud til hun var over 90. Morgen og kveld, og før påføring av noe som helst.

Ja, selvfølgelig. Det kan jo være årsaken! Har ikke tenkt på det.

Men hva gjør jeg da? Skal ta litt mer sol, og må jo ha solkrem?

[Ella1981]

Dette er vel ikke så mye en frustrasjon, som det er en slags sorg, men tror allikevel det passer inn i denne tråden. Under planleggingen av bryllupet, og forskjellige spørsmål som dukker opp her inne, så merker jeg - mer enn ellers i hverdagen - hvor vondt det er at jeg har mistet så mange av mine nære.

Jeg har ingen pappa som kan følge meg opp midtgangen, eller som jeg kan danse far&datter-dansen med, eller som rørt og stolt kan holde tale for datteren sin som endelig blir gift.

Jeg har ingen mamma som kan overta noen av en pappas naturlige oppgaver, eller sitte rørt på første benk når jeg kommer opp gulvet, eller gi meg en god klem og si hun er stolt av meg etter vielsen.

Min gode, gode bror og venn, som jeg alltid har gledet meg til å støtte meg til og se stråle av stolthet over meg på den store dagen, og som jeg vet ville forsøkt å dekke over sentimentaliteten sin med en spøk eller to - han er heller ikke der...

Savnet er alltid der, men akkurat den dagen... den dagen jeg skal gifte meg med han jeg elsker... Den dagen tror jeg savnet vil føles nesten uutholdelig, og jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg vil takle det. Jeg håper og tror at gleden vil overskygge sorgen, men vet samtidig at det vil være med veldig blandede følelser at jeg ser utover de som er der. Jeg vil glede meg over hvert eneste ansikt jeg ser, misforstå meg rett, men jeg vil også kjenne sorgen over de ansiktene som mangler...

Ååå, Adriane! Nå føler jeg virkelig med deg! Jeg føler sorg fordi jeg ikke har min stolte pappa med meg på den store dagen, men jeg har en mamma som overtar en del av denne rollen. Jeg forstår så godt følelsen du har og at savnet vil bli ekstra stort på denne dagen - men husk at de likevel er der, kjære deg.

Gifteringen min er samme ringen som mamma fikk av pappa da de giftet seg, så på min egen måte så er han der likevel og han får være en stor del av hele dagen og vielsen. Få inn noen små ting som gjør at du føler at de er med deg, på din måte - for de er det

[Arkivskap]

Uff, mitt største problem er noen kviser..

Klem til deg Adriane og alle dere andre som har mistet noen som dere skulle hatt med i bryllupet deres!

[Moderfavn]

Kondolerer til de som har mistet noen. Det er alltid ekstra sårt å kjenne på at noen mangler når man feirer sine største merkedager. Hold fast på at dere tross alt feirer kjærlighet, og at de dere savner på hver sin unike måte har bidratt til å gjøre dere til den dere er i dag. På et vis har akkurat de menneskenes innvirkning på dere ført dere til den dere nå skal leve resten av livet med. Det er litt vakkert.

Og som en forskernerd sa her om dagen: Energi er evig. Energien til den du savner finnes fremdeles her på jorden, har alltid gjort det, og vil alltid gjøre det. Det er litt fint. I tillegg tror jeg at sjelen sitter trygt i paradis og gleder seg over deres lykke.

Arkivskap: Bytt solkrem. Du reagerer sikkert på det merket. Rens etterpå. Og så må jeg mase om det der kalde vannet igjen... Det er viktig å lukke porene så det ikke kapsles inn krem og urenheter der. Mulig det lønner seg å vente med solinga til kvisene er borte. Er det en reaksjon på solkremen vil det sikkert forsvinne helt på få dager.

[Gjest Adriane]

Ja, selvfølgelig. Det kan jo være årsaken! Har ikke tenkt på det.

Men hva gjør jeg da? Skal ta litt mer sol, og må jo ha solkrem?

Hviken solkrem har du brukt? Jeg spør bare fordi jeg vet at vi kjøpte en Nivea solkrem tidlig i vår (var vel ved påsketider), som både ungen og jeg reagerte kraftig på. Jeg fikk masse småkviser, og ungen ble veldig rødflammete og fikk soleksem. Vi kjøpte ny solkrem av et annet merke, og da gikk det fint med oss begge.

Ååå, Adriane! Nå føler jeg virkelig med deg! Jeg føler sorg fordi jeg ikke har min stolte pappa med meg på den store dagen, men jeg har en mamma som overtar en del av denne rollen. Jeg forstår så godt følelsen du har og at savnet vil bli ekstra stort på denne dagen - men husk at de likevel er der, kjære deg.

Gifteringen min er samme ringen som mamma fikk av pappa da de giftet seg, så på min egen måte så er han der likevel og han får være en stor del av hele dagen og vielsen. Få inn noen små ting som gjør at du føler at de er med deg, på din måte - for de er det

Tusen takk Leit å høre at du ikke har din pappa der heller, men som deg har jeg funnet måter å "inkludere" de på allikevel - diskret og subtilt, kun for min egen skyld

Uff, mitt største problem er noen kviser..

Klem til deg Adriane og alle dere andre som har mistet noen som dere skulle hatt med i bryllupet deres!

Du da, tullehøna! Man skal ikke sammenligne problemer/utfordringer. Jeg ville også blitt stressa hvis ansiktet mitt plutselig brøt ut med masse kviser kort tid før bryllupet. Når man ikke pleier å ha kviser, er det stressende å se at det plutselig kommer mange. Og vi vil jo alle vise vår beste side på den store dagen, det er jo helt naturlig! Skjønner deg godt jeg, vennen

[Gjest Adriane]

Kondolerer til de som har mistet noen. Det er alltid ekstra sårt å kjenne på at noen mangler når man feirer sine største merkedager. Hold fast på at dere tross alt feirer kjærlighet, og at de dere savner på hver sin unike måte har bidratt til å gjøre dere til den dere er i dag. På et vis har akkurat de menneskenes innvirkning på dere ført dere til den dere nå skal leve resten av livet med. Det er litt vakkert.

Og som en forskernerd sa her om dagen: Energi er evig. Energien til den du savner finnes fremdeles her på jorden, har alltid gjort det, og vil alltid gjøre det. Det er litt fint. I tillegg tror jeg at sjelen sitter trygt i paradis og gleder seg over deres lykke.

Tusen takk, Moderfavn

[Arkivskap]

Hviken solkrem har du brukt? Jeg spør bare fordi jeg vet at vi kjøpte en Nivea solkrem tidlig i vår (var vel ved påsketider), som både ungen og jeg reagerte kraftig på. Jeg fikk masse småkviser, og ungen ble veldig rødflammete og fikk soleksem. Vi kjøpte ny solkrem av et annet merke, og da gikk det fint med oss begge.

Bruker Nivea faktisk. men har brukt den i flere år uten å få noen reaksjon. Har roet seg nå, selv om jeg tok litt solarium i går også. Har for øvrig fått nok farge nå tror jeg.

Har for øvrig fått en hvit liten flekk på kinnet som lyser opp litt.. Lettere å dekke over den hvis den er der helt til bryllupsdagen.

[Evie]

Er det helt ny solkrem? Jeg har slitt litt med kviser om jeg bruker en gammel solkrem så passer alltid på at den har holdbarhetsdato langt frem i tid og sjekker alltid dette når jeg kjøper den. Vet ikke hvorfor jeg reagerer på det, men gjør nå det da

Bruker Nivea faktisk. men har brukt den i flere år uten å få noen reaksjon. Har roet seg nå, selv om jeg tok litt solarium i går også. Har for øvrig fått nok farge nå tror jeg.

Har for øvrig fått en hvit liten flekk på kinnet som lyser opp litt.. Lettere å dekke over den hvis den er der helt til bryllupsdagen.

[AnonymBruker]

Min store frustrasjon for tiden er kanskje ikke knyttet direkte til bryllupet, men den kommer i sammenheng med det... Og jeg har i tillegg ingen jeg kan diskutere saken med så jeg må finne ut av det selv. Vil derfor bare lufte det her!

Jeg beynte nettopp på cerazette. Trodde jeg mistet mensen da den ikke kom til vanlig tid, men kom to uker for sent. Jeg skal gifte meg i august og på selve bryllupsdagen kan jeg ikke ha mensen, det er ikke praktisk gjennomførbart i brudekjolen min! (Dessuten veldig lite koselig med tanke på kvelden og neste dag...)

Så mitt dilemma nå er om jeg skal fortsette på cerazette og satse på at mensen ikke tilfeldigvis kommer den dagen. (Mensen kan være veldig uregelmessig på cerazette, komme for ofte eller for sjeldent eller forsvinne eller vare veldig lenge, umulig å si!)

Eller om jeg skal slutte med en gang, og eventuelt ta mensenutsettende tabeletter i god tid før bryllupet slik at jeg ikke får mensen før noen dager etter. (Disse er jeg jo igjen avhengig av å starte på senest tre dager før mensen, og kan kun tas i 14 dager. Da måtte jeg eventuelt tatt de slik at bryllupet kommer på dag 10. Da vil mensen, om den skulle komme i løpet av de tre første dagene være ferdig til dag 8, jeg har aldri mensen lenger enn 6 dager, og i dette regnestykket har jeg tatt med to dagers margin. I teorien vil jo det fungere.)

Så dette tenker jeg på HELE TIDEN og frustrerer meg noe ekstremt! For jeg må jo ta en avgjørelse og det helst med en gang.. Føles litt lettere nå når jeg har "delt" det med noen

Anonym poster: 9cd9071af2e523da8d4a43676bd107d0

[AnonymBruker]

Cerazette er p-piller? Jeg bruker microgynon, men på de kan man bare gå over på neste brett så slipper man mensen. Går ikke det med ditt merke?

Anonym poster: eb71151e88d1a991a2cbb71216f0477a

[AnonymBruker]

Cerazette er p-piller? Jeg bruker microgynon, men på de kan man bare gå over på neste brett så slipper man mensen. Går ikke det med ditt merke?

Anonym poster: eb71151e88d1a991a2cbb71216f0477a

Ja, glemte å spesifisere det. Eller det er minipiller - så man skal gå fra ett brett til neste uten å vente på mensen. Kan heller ikke kontrollere selv når man evt. får den.

Kunne muligens byttet merke ja, det tenkte jeg ikke på

Anonym poster: 9cd9071af2e523da8d4a43676bd107d0

[Gjest Kiara!]

Jeg MÅ si at det største frustrasjonsmomentet for øyeblikket er mine egne foreldre og først og fremst mamma!

Ikke bare har hun "kidnappet" brudekjolen min slik at jeg ikke får prøvd den igjen her hjemme. Hun har også begynt å ta avgjørelser over hodet mitt å det irriterer meg noe helt grenseløst! Greit nok at hun er en dominerende hønemor, men det betyr vel ikke at hun trenger å gå rundt som en hodeløs høne å bestemme alt! Er det rart man har prestasjonsangst for om ting ikke blir bra nok.

Dessuten maser hun veeeeeeeeldig om at kjolen må/skal/bør selges. Noe jeg ikke er veldig klar for kjenner jeg. Har ikke lyst til å legge ut en salgsannonse før bryllupet! Føles jo som den ikke er min, som jeg bare har den til låns før noen andre skal ha den. Veldig mange følelser kjenner jeg som kjennes godt på kroppen. Akkurat dette jeg fryktet når vi satte igang fordi hun er veldig dominerende over meg, skulle jo hjelpe at det er vi selv som betaler men neida.

Så frustreres jeg at pappa ikke engasjerer seg mer i det han kan og skal gjøre.

Jaja, det er mye som skal gå seg til 1mnd før bryllupet eller maratonløpet som det også kalles.

[cecilie85]

Her høres det ut som om du har en mor som må settes litt på plass. Hvis hun ikke kan respektere dine ønsker og planer, må du si i fra, ellers kan det bli dårlig stemning etter hvert. I verstefall må du ekskludere henne fra deler av prosessen, det blir da kanskje mer jobb på deg og ev. Forlover, men det er kanskje bedre enn å miste kontrollen over eget selskap?

[Gjest Adriane]

Jeg MÅ si at det største frustrasjonsmomentet for øyeblikket er mine egne foreldre og først og fremst mamma!

Ikke bare har hun "kidnappet" brudekjolen min slik at jeg ikke får prøvd den igjen her hjemme. Hun har også begynt å ta avgjørelser over hodet mitt å det irriterer meg noe helt grenseløst! Greit nok at hun er en dominerende hønemor, men det betyr vel ikke at hun trenger å gå rundt som en hodeløs høne å bestemme alt! Er det rart man har prestasjonsangst for om ting ikke blir bra nok.

Dessuten maser hun veeeeeeeeldig om at kjolen må/skal/bør selges. Noe jeg ikke er veldig klar for kjenner jeg. Har ikke lyst til å legge ut en salgsannonse før bryllupet! Føles jo som den ikke er min, som jeg bare har den til låns før noen andre skal ha den. Veldig mange følelser kjenner jeg som kjennes godt på kroppen. Akkurat dette jeg fryktet når vi satte igang fordi hun er veldig dominerende over meg, skulle jo hjelpe at det er vi selv som betaler men neida.

Så frustreres jeg at pappa ikke engasjerer seg mer i det han kan og skal gjøre.

Jaja, det er mye som skal gå seg til 1mnd før bryllupet eller maratonløpet som det også kalles.

Jeg kjenner at jeg blir svett i øra og sliten i hodet av moren din... Ikke vondt ment, hun er sikkert en flott dame, men det høres jo ut som hun overkjører deg fullstendig. Hvis noen - uansett hvem det var - kom hjem til meg og "kidnappet" brudekjolen min, så tror jeg at jeg hadde tilta vertikalt asså. Den vokter jeg som en hauk! Og å mase høl i huet på deg nå om at kjolen må selges, det er direkte ufint! Nå har du endelig fått kjolen hjem, og er letta, stolt og glad over at den passer som den skal, og så holder hun på sånn? Uff... Det er ikke lett å sette foten ned overfor familie, tro meg, jeg vet. Men det høres ut som noen burde ta en alvorsprat med moren din. Om denne noen skal være deg, er jeg derimot ikke like sikker på. Det beste hadde jo vært om faren din tok tak, og snakket med henne, men det høres kanskje ikke ut som det går an å satse på det?

Enda vanskeligere blir det jo, nå som det nærmer seg. En måned igjen er jo "ingenting", men et hav av tid når noen frustrerer vettet av en Men den kjolen? Den hadde jeg krevd å få tilbake i eget hus litt svingende fort. Det er din kjole, det er du som betaler den, og det er du som har jobbet deg inn i den. Hun har overhodet ingen rett til å ta den med seg. (Ja, jeg blir visst litt provosert på dine vegne merker jeg)

[Gjest Kiara!]

Den er hos mormor, det er vel mer det at jeg gjerne ville ha holdt på med den selv fremfor at hun har gjort det til sin oppgave. Hun føler seg vel litt snytt som brudens mor siden jeg har gjort helt min egen greie.

Mr.Kiara har lovet å snakke med henne om det blir for mye igjen - noe det blir. Men nå har jeg vært hjemme i noen dager så sikkert derfor det ble litt mye akkurat igår.

[pusla]

Kiara: huff, disse mammaene altså! Jeg skjønner godt at du flyr på veggen godt å lese at mannen din tar praten med henne når det trengs

[Moderfavn]

Vi gifter oss på lørdag og alt er temmelig klappet og klart nå. I kveld er det en slektning som finner det for godt å be om endringer i meny og kaker (som har vært kjent i flere måneder) fordi mennesket ikke bare har sluttet spise "levende vesner", men visstnok også har utviklet egg og melkeallergi. Takk for varsel i god tid, liksom... Sukk!

[Gjest Adriane]

Uff. Kjipt! Det med allergien - dersom den er nyoppstått eller nyoppdaget - den er jo grei nok (men kun da). Det med at vedkommende helt plutselig har bestemt seg for ikke å spise noe som kommer fra et levende dyr, er derimot en helt uakseptabel grunn 1 uke i forveien. Skjønner frustrasjonen din MEGET godt!

[Gjest Daenerys]

Vi gifter oss på lørdag og alt er temmelig klappet og klart nå. I kveld er det en slektning som finner det for godt å be om endringer i meny og kaker (som har vært kjent i flere måneder) fordi mennesket ikke bare har sluttet spise "levende vesner", men visstnok også har utviklet egg og melkeallergi. Takk for varsel i god tid, liksom... Sukk!

Å plutselig utvikle allergier har jeg selv nettopp erfart, og det er virkelig kjipt. Slikt kan skje når som helst. Ja, det er dumt og upraktisk for dere, men kan sikkert løses ved at han får en egen rett?

[Moderfavn]

Dette er ikke noe som har oppstått nylig, for da hadde det vært helt greit, men det er rett og slett noe mennesket ikke har husket opplyse om før nå. Jeg er en veldig hensynsfull person, så selvfølgelig skal vi ordne dette, men jeg merker det irriterer meg at det skjer så nært bryllupet. Under menyen skrev vi at vi ønsket beskjed om allergier og lignende, så jeg synes egentlig det burde ha kommet før.

Edit: Det blir så klart også laget egg og melkefrie kaker nå. Ikke bare egen middag.

Endret 26. mai 2013 av Moderfavn