"Moral" og "egoisme" ved jobbsøking og graviditet

[SmallTalk]

Synes det er å overdrive å si at en ansatt forsvinner rett etter ansettelse. Er hun f.eks. 12 uker på veg så er det jo fortsatt et halvår til fødsel, og dermed kanskje fem måneder hun kan jobbe.

Og i noen jobber så er 5 mnd den tiden det tar å komme seg gjennom deler av opplæringen, og en gravid arbeidstaker som forsvinner etter 5 mnd har vært mer til unytte enn til nytte ettersom opplæring betyr at man mister ressurser.

Man kan ikke ta høyde for at en gravid kvinne jobber frem til termin. Det er rimelig vanlig med en eller annen grad av sykemelding et eller annet sted i svangerskapet, og dermed så kan man ikke regne inn en gravid arbeidstaker som noen fullstendig ressurs.

Hvis avdelingen jeg jobber i hadde ansatt en gravid arbeidstaker som forsvant etter 5 mnd så hadde dette omtrent vært som å kaste denne perioden ut ruten, så jeg for min del har full forståelse for at ikke alle arbeidsgivere vil ansette gravide damer.

Hadde jeg vært sjef, så tror jeg at jeg hadde følt meg rimelig snytt dersom den nyansatte ga beskjed om graviditet og forventet permisjon på 9-12 mnd. Da kunne jeg like gjerne latt være å ansette noen.

Endret 26. april 2013 av SmallTalk

[Gjest Gjest]

Du burde kanskje lese deg litt opp på lov og rett. F eks diskrimineringsloven.

Men hva har det med at kvinner holder tilbake informasjon om graviditet ved nyansettelse og ved det viser seg som en man ikke kan stole på?

[Cordelia]

Det er klart at små bedrifter sliter i sånne situasjonen, men her bør og regjeringen på banen. Det er de som suger ut alt de tjener i skatt og avgifter.

[Stinelin]

Og i noen jobber så er 5 mnd den tiden det tar å komme seg gjennom deler av opplæringen, og en gravid arbeidstaker som forsvinner etter 5 mnd har vært mer til unytte enn til nytte ettersom opplæring betyr at man mister ressurser.

Man kan ikke ta høyde for at en gravid kvinne jobber frem til termin. Det er rimelig vanlig med en eller annen grad av sykemelding et eller annet sted i svangerskapet, og dermed så kan man ikke regne inn en gravid arbeidstaker som noen fullstendig ressurs.

Hvis avdelingen jeg jobber i hadde ansatt en gravid arbeidstaker som forsvant etter 5 mnd så hadde dette omtrent vært som å kaste denne perioden ut ruten, så jeg for min del har full forståelse for at ikke alle arbeidsgivere vil ansette gravide damer.

Hadde jeg vært sjef, så tror jeg at jeg hadde følt meg rimelig snytt dersom den nyansatte ga beskjed om graviditet og forventet permisjon på 9-12 mnd. Da kunne jeg like gjerne latt være å ansette noen.

Jeg synes dette er en merkelig og veldig kortsiktig tankegang. Høres ut som at selve personens egenskaper og kompetanse ikke betyr noe her, men det er faktisk ofte verdt å vente litt på. Tror heldigvis mange sjefer forstår det. Sjefen min ga klart uttrykk for at han ville ha meg i jobben på sikt, og da hadde det liten betydning om jeg hadde permisjon tidlig i et forhåpentligvis langt arbeidsforhold. Og de månedene med opplæring er jo ikke bortkastet, er ikke slik at minnet blir slettet fordi om man føder et barn og et hjemme noen måneder!

I min forrige jobb var jeg i utlandet da jeg søkte, og måtte utsette oppstart med et halvår. Men igjen, er man riktig person for jobben, og innstilt på å finne løsninger går det meste an. Med mindre det er snakk om å sitte i kassa på en butikk eller lignende, der forstår jeg at man må ha folk fort, og at nesten hvem som helst kan gjøre jobben.

Igjen, tydeligvis ulike arbeidsplasser og ulike personlige egenskaper.

[Gjest strykebrett]

Enig. Og så lurer jeg på hvorfor de gravide skal ta støyten for at små bedrifter har skjør økonomi. Da burde man i stedet argumentere for bedre støtteordninger i oppstartsfasen, i stedet for at man skal si at noen bedrifter "har lov til" å diskriminere. For det er diskriminering det er, uansett hvordan dere prøver å snu og vende på det.

Vel, jeg mener faktisk at å velge en arbeidstager som kommer til å være til stede, framfor en som ikke kommer til å være til stede, faller utenfor begrepet diskriminering i en del tilfeller (vikariat, prosjektstillinger, oppstart ny avdeling etc). Diskriminering er et ord man bruker for usaklig forskjellsbehandling. I en stilling der man er avhengig av at personen er til stede i et visst tidsrom, så er at peronen kommer til å være borte faktisk en saklig grunn til å velge bort den personen. Det gjelder uavhengig om det er graviditet eller trening til birken som er årsaken til fraværet.

[Sushi]

Og i noen jobber så er 5 mnd den tiden det tar å komme seg gjennom deler av opplæringen, og en gravid arbeidstaker som forsvinner etter 5 mnd har vært mer til unytte enn til nytte ettersom opplæring betyr at man mister ressurser.

Man kan ikke ta høyde for at en gravid kvinne jobber frem til termin. Det er rimelig vanlig med en eller annen grad av sykemelding et eller annet sted i svangerskapet, og dermed så kan man ikke regne inn en gravid arbeidstaker som noen fullstendig ressurs.

Hvis avdelingen jeg jobber i hadde ansatt en gravid arbeidstaker som forsvant etter 5 mnd så hadde dette omtrent vært som å kaste denne perioden ut ruten, så jeg for min del har full forståelse for at ikke alle arbeidsgivere vil ansette gravide damer.

Hadde jeg vært sjef, så tror jeg at jeg hadde følt meg rimelig snytt dersom den nyansatte ga beskjed om graviditet og forventet permisjon på 9-12 mnd. Da kunne jeg like gjerne latt være å ansette noen.

Og der har du grunnen til at mange føler at de ikke kan fortelle om graviditet på intervjuet.

Vel, jeg mener faktisk at å velge en arbeidstager som kommer til å være til stede, framfor en som ikke kommer til å være til stede, faller utenfor begrepet diskriminering i en del tilfeller (vikariat, prosjektstillinger, oppstart ny avdeling etc). Diskriminering er et ord man bruker for usaklig forskjellsbehandling. I en stilling der man er avhengig av at personen er til stede i et visst tidsrom, så er at peronen kommer til å være borte faktisk en saklig grunn til å velge bort den personen. Det gjelder uavhengig om det er graviditet eller trening til birken som er årsaken til fraværet.

Men du kan ikke velge hva som er diskriminering og ikke. Å ikke ansette en kvinne fordi hun er gravid ER diskriminering. Uansett.

At jeg tviler på at noen ville søkt på en prosjektstilling der de nesten ikke fikk jobbet før permisjon er en annen sak. Men så kan også ting skje uplanlagt, som at man blir sykmeldt (men det kan alle bli).

[AnonymBruker]

Nemlig!

Selv er jeg 6 mnd på vei, og har planer om å stå løpet helt ut (da det ser bra ut på papiret, i tilegg til at jeg får tjent mest mulig penger).

Anonym poster: eed8fe2fc43995c5a69f36eb466b2301

Hvilket papir?

Når du slutter i en jobb står det ikke spesifisert i attesten din at du jobbet så og så mange måneder da du gikk gravid

Anonym poster: 49587020a8f448451812c346b9b89f84

[siebaeo]

Det er en grunn til at arb giver ikke har lov til å spørre om graviditet. At en som skal være arbeidsgiver ikke skjønner at dette er for å unngå diskriminering er ganske bekymringsverdig. Og at en potensiell arbeidsgiver forventer at et intervjuobjekt skal bryte denne regelen er like bekymringsverdig.

Hvorfor tror dere denne regelen finnes? Bare for gøy?

[siebaeo]

http://www.sph.dep.no/Statens-Personalhandbok/11Kommentarer-til-lover-og-forskrifter/115Lov-om-likestilling-mellom-kjonnene--statens-anvendelse/

"Forskjellsbehandling på grunn av graviditet, graviditetsrelatert fravær eller utnyttelse av permisjonsrettigheter forbeholdt det ene kjønn, vil være en direkte forskjellsbehandling i strid med loven. Det samme gjelder spørsmål om graviditet, adopsjon eller familieplanlegging i en ansettelsesprosess, uavhengig av søkerens kjønn. Det er heller ikke adgang til å sette en kvinne i en dårligere stilling enn hun ellers ville ha vært på grunn av graviditet eller fødsel, eller sette en kvinne eller en mann i en dårligere stilling enn vedkommende ellers ville ha vært på grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt mor eller far, jf likestillingsloven § 3 andre ledd nr 2 første punktum. Eksempel på ulovlig forskjellsbehandling vil være at arbeidsgiver ikke tilsetter den best kvalifiserte med begrunnelsen at vedkommende skal ta ut fødselspermisjon eller er gravid. Et annet eksempel på ulovlig forskjellsbehandling vil være at arbeidstakere i foreldrepermisjon utelukkes fra lønnsforhandlinger. Det vises for øvrig til omtale i tilknytning til lovens § 4 om forbudet mot å spørre om forventet familieforøkelse."

Endret 27. april 2013 av siebaeo

[AnonymBruker]

Det er en grunn til at arb giver ikke har lov til å spørre om graviditet. At en som skal være arbeidsgiver ikke skjønner at dette er for å unngå diskriminering er ganske bekymringsverdig. Og at en potensiell arbeidsgiver forventer at et intervjuobjekt skal bryte denne regelen er like bekymringsverdig.

Hvorfor tror dere denne regelen finnes? Bare for gøy?

Så man kan ikke være uenig i noe som er nedfelt ved lov?

Jeg, som arbeidstager, synes ikke noe om å skulle skjule slikt. I fjor ble jeg ansatt i en liten bedrift. Ja, den hadde overlevd det om jeg gikk ut i permisjon, men det hadde gått dårligere. Jeg hadde ikke hatt samvittighet til å skjule graviditet for arbeidsgiver da jeg var på intervju, rett og slett fordi jeg selv har drevet en liten bedrift og VET hvor mye ekstra jobb og utgifter det medfører. Men det er klart, å være ærlig kan koste. For meg hadde det vært et tillitsbrudd mot en ny arbeidsgiver å takke ja til en jobb for så å annonsere graviditet noen måneder etterpå.

Anonym poster: 49587020a8f448451812c346b9b89f84

[siebaeo]

Men hva hadde du gjort om du dermed ikke fikk jobben. Eller andre jobber pga din ærlighet? Det er ikke alltid man bare ønsker å bytte jobb. Men at man går fra arbeidsledighet.

Jeg har ikke noe problem med å skjønne ønsker om å være åpen og ærlig. Det er jo den klart beste følelsen for alle. Men det resulterer dessverre i diskriminering i mange tilfeller. Og da skjønner jeg at noen ser behovet for å vente med informasjonen. Om de informerer innen tre mnd før fødsel er man fortsatt innen peøvetiden. Dersom arbeidsgiver fortsatt ønsker å bryte loven ved å unngå ansettelse pga graviditet kan de jo bare juge da, i stede for i første runde.

På min arbeidsplass budsetterer vi med en permisjon hvert år. Fordi vi vet at det alltid er en reell "fare".

[siebaeo]

Og du må gjerne være uenig, men det blir det samme som å være uenig i en hver annen lov. Bryter du den er det pr def "ulovlig".

[AnonymBruker]

Men hva hadde du gjort om du dermed ikke fikk jobben. Eller andre jobber pga din ærlighet? Det er ikke alltid man bare ønsker å bytte jobb. Men at man går fra arbeidsledighet.

Jeg har ikke noe problem med å skjønne ønsker om å være åpen og ærlig. Det er jo den klart beste følelsen for alle. Men det resulterer dessverre i diskriminering i mange tilfeller. Og da skjønner jeg at noen ser behovet for å vente med informasjonen. Om de informerer innen tre mnd før fødsel er man fortsatt innen peøvetiden. Dersom arbeidsgiver fortsatt ønsker å bryte loven ved å unngå ansettelse pga graviditet kan de jo bare juge da, i stede for i første runde.

På min arbeidsplass budsetterer vi med en permisjon hvert år. Fordi vi vet at det alltid er en reell "fare".

Det har noe med hvordan det føles å være en ansatt.

Jeg hadde følt meg svært dårlig om jeg gjorde det på den måten, andre får gjøre hva de vil siden de er beskyttet av loven.

For MEG blir det feil og ja, det kan godt hende jeg ikke får jobb pga det, men jeg beholder selvrespekten og kan se arbeidsgiver inn i øynene. Det hadde jeg ikke klart om jeg bevisst holdt den infoen unna.

Nå er det forskjell på arbeidsgivere også da, jeg hadde nok ikke brydd meg like mye om jeg søkte jobb i det offentlige eller i en større bedrift. Der er det helt andre slingringsmonn når det kommer til utgifter sånn sett.

Anonym poster: 49587020a8f448451812c346b9b89f84

[AnonymBruker]

Og du må gjerne være uenig, men det blir det samme som å være uenig i en hver annen lov. Bryter du den er det pr def "ulovlig".

Jeg har full rett til å være ærlig om min graviditet til en potensiell arbeidsgiver

Anonym poster: 49587020a8f448451812c346b9b89f84

[siebaeo]

Jeg har full rett til å være ærlig om min graviditet til en potensiell arbeidsgiver

Anonym poster: 49587020a8f448451812c346b9b89f84

Selvfølgelig(!) Det er vel ikke noe noen lurer på?

[siebaeo]

Det har noe med hvordan det føles å være en ansatt.

Jeg hadde følt meg svært dårlig om jeg gjorde det på den måten, andre får gjøre hva de vil siden de er beskyttet av loven.

For MEG blir det feil og ja, det kan godt hende jeg ikke får jobb pga det, men jeg beholder selvrespekten og kan se arbeidsgiver inn i øynene. Det hadde jeg ikke klart om jeg bevisst holdt den infoen unna.

Nå er det forskjell på arbeidsgivere også da, jeg hadde nok ikke brydd meg like mye om jeg søkte jobb i det offentlige eller i en større bedrift. Der er det helt andre slingringsmonn når det kommer til utgifter sånn sett.

Anonym poster: 49587020a8f448451812c346b9b89f84

Verken du eller noen andre vil svare på hva man hadde gjort dersom den eneste utvei for å få jobb var å ikke si noe.. Er det ingen som ser at det er det virkelig interessante spørsmålet her? Hva skal man gjøre hvis man står i den situasjonen, og IKKE skal utøve sin lovbestemte rett pga dårlig samvittighet og ansvarsfølelse?

Jeg hadde heller ikke gått inn i den "løgnen" med lett hjerte heller bare så det er sagt. Jeg håper jeg aldri blir utsatt for situasjonen, og skulle den oppstått hadde jeg trolig søkt som du sier, i store bedrifter eller staten.

[Olive]

Skjønner ikke hvorfor så mange av dere sier det er kortsiktig tankegang når man helst ikke vil ansette gravide. Jeg ser som arbeidsgiver at de som har småbarn er mye mer borte enn de andre - lenge etter graviditet og permisjon er overstått.

Jeg ansatte en person som det viste seg at var gravid. Hun var sykemeldt store deler av svangerskapet, hadde lang permisjon og har nå et barn i barnehagealder som ofte er sykt. Den graviditeten har selvsagt gått masse ut over effektiviteten på vårt forholdsvis lille kontor. Det var jo de andre ansatte det gikk ut over når hun var syk i løpet av svangerskapet. Man kan jo ikke ansette en vikar for noen som er sporadisk borte 2-3 dager av gangen. Det samme gjelder fremdeles.

Jeg angrer ikke på at jeg ansatte henne, men skulle ønske hun var ærlig fra begynnelsen av da dette var en veldig sårbar periode i vår bedrift hvor vi trengte stabile medarbeidere.

[siebaeo]

Men helt ærlig, hadde dere ansatt henne da..? (kudos i så fall )

[Olive]

Men helt ærlig, hadde dere ansatt henne da..? (kudos i så fall )

Akkurat denne dama er spesielt kvalifisert, så hun hadde fått jobben uansett. Men vi hadde nok strukturert avdelingen vår på en annen måte. Jeg er leder for vårt kontor og hadde nettopp bestilt meg en reise på over en måned. Det hadde jeg aldri gjort om jeg hadde visst om den graviditeten. Det er mange faktorer som skal med i beregningen.

[siebaeo]

Det er klart. Men graviditeter må du jo kunne regne med uansett om du har flere kvinner i jobb (uten at jeg vet noe om du har det eller ei). Som potensielt kunne gitt beskjed etter at reisen var bestilt. Ref reisen din.