Skifte etternavn på barna etter samlivsbrudd

[AnonymBruker]

TS skrev at hun ikke kunne gå inn på årsaken, og det synes jeg vi voksne mennesker skal godta, ikke sant ?

Selvfølgelig, men da må TS også godta at andre ikke kjøper argumentene. Jeg byttet etternavn på sønnen min selv etter skillsmissen (jeg/vi, faren var åpenbart enig), så jeg forstår TS. Men utover det jeg har nevnt, finnes det svært få praktiske årsaker.

Anonym poster: 53d4318bca0de4d0688d0dce40f1e92a

[Gjest Snuppi]

Hvis du har lest tråden, vil du se at flere har vridd det over på motiv og følelser, noe som ikke har noen betydning her. Det er ikke det det går på.

Jeg ønsket svar på spørsmålene jeg stilte, og det har jeg fått og er takknemlig for det.

Usaklige kommentarer ønsker jeg ikke !

Jeg har lest tråden. Du har fått svar.

De usaklige kommentarene i denne tråden, har du stått for selv!

[AnonymBruker]

Anbefaler ts å ta kontakt med advokat siden hun ikke liker svarene her. Kanskje en advokat bedre lykkes i å virkelighetsorientere henne enn det vi gjør.

Anonym poster: 92012cd8ee3c10c434034bba0e99fd7e

Hmm, skeptisk.

Ved at TS sine barn har farens etternavn, blir hun til stadighet minnet om barnefarens eksistens og må forholde seg til hans etternavn. Dette kan være svært traumatisk, noe hun bør slippe. Dette gjelder uansett enevtuelle praktiske forhold som hun har som tilleggsargumenter for navneskifte. Det er klart at barna bør få morens etternavn så lenge de bor fast hos henne. Dersom barnefaren ikke godtar dette, er hans holdning et ytterligere argument for at barna skal slippe å måtte bære hans navn.

Så lenge patriarkatet styrer rettsvesenet, er det mulig at det kan bli vanskelig å få til en navneendring ved dom, men dersom det kan samles tilstrekkelig bevis for at barnefaren ikke er egnet som omsorgsperson for barna, burde retten godta navneendring uansett.

Herregud. Hun blir jo minnet av barnefarens eksistens hver bidige dag via barna. Dessuten må hun nødvendigvis møte eksen ved hente-levere situasjoner.

Jeg håper barnas far av praktiske årsaker setter seg på bakbeina.

Anonym poster: f2c08f31265f5b7256140b0fd0558d99

[Gjest Snuppi]

Ved at TS sine barn har farens etternavn, blir hun til stadighet minnet om barnefarens eksistens og må forholde seg til hans etternavn. Dette kan være svært traumatisk, noe hun bør slippe. Dette gjelder uansett enevtuelle praktiske forhold som hun har som tilleggsargumenter for navneskifte. Det er klart at barna bør få morens etternavn så lenge de bor fast hos henne. Dersom barnefaren ikke godtar dette, er hans holdning et ytterligere argument for at barna skal slippe å måtte bære hans navn.

Så lenge patriarkatet styrer rettsvesenet, er det mulig at det kan bli vanskelig å få til en navneendring ved dom, men dersom det kan samles tilstrekkelig bevis for at barnefaren ikke er egnet som omsorgsperson for barna, burde retten godta navneendring uansett.

Jeg regner med at barna er en større påminner om eksens eksistens enn etternavnet hans!

Selv om mor og far ikke er sammen, betyr ikke det at det er bare til å endre etternavnet så er far ute av bildet. Hokus pokus....

Endret 22. april 2013 av Snuppi

[Gjest Gjest]

Det eneste tilfelle jeg kan forstå at det kan være praktisk å bytte etternavn er hvis de har bodd i et annet land og barnet heter noe vanskelig som Wzckochszovitzch eller lignende.

[Gjest Gjest]

Det eneste tilfelle jeg kan forstå at det kan være praktisk å bytte etternavn er hvis de har bodd i et annet land og barnet heter noe vanskelig som Wzckochszovitzch eller lignende.

Men da ville jo det vært like upraktisk før foreldrene gikk fra hverandre.

[Gjest Gjest]

Men da ville jo det vært like upraktisk før foreldrene gikk fra hverandre.

Ikke hvis de boddet i det landet hvor dette navnet ikke var upraktisk.

[Gjest Fleecejakke]

Jeg kan faktisk se mange grunner til at man vil bytte navn på ungene.

Er de over 15 år går det greit uten fars samtykke. Er de under kan du legge til et mellomnamn og bruke dette i det daglige.

[Gjest Gjest]

Ikke hvis de boddet i det landet hvor dette navnet ikke var upraktisk.

Men da ville de jo ikke plutselig bare bo i Norge etter et samlivsbrudd. Det å få med seg barn til et annet land etter samlivsbrudd, det er ikke barnemat altså!

[Gjest Gjest]

Jeg kan faktisk se mange grunner til at man vil bytte navn på ungene.

Mange emosjonelle grunner, absolutt. Men ser du noen praktiske? I så fall, fortell fortell!!

[Emas]

Eg synest du har fått mnge gode, og saklege svar her, ts!

Kva med å setje inn bindestrek mellom navna da, ts? Slik at det vert ala Anker-Hansen? Då vil begge navna verte bruk uansett...

[Gjest Gjest]

Eg synest du har fått mnge gode, og saklege svar her, ts!

Kva med å setje inn bindestrek mellom navna da, ts? Slik at det vert ala Anker-Hansen? Då vil begge navna verte bruk uansett...

Uansett endring, så må det godkjennes av barnas far.

[AnonymBruker]

Jeg kan faktisk se mange grunner til at man vil bytte navn på ungene.

Er de over 15 år går det greit uten fars samtykke. Er de under kan du legge til et mellomnamn og bruke dette i det daglige.

Nå har jo disse ungene allerede morens etternavn som mellomnavn. TS vil på død og liv bli kvitt farens etternavn som etternavn.

Hvis du ser noen praktiske grunner til at TS skal tvinge gjennom et skifte av etternavn, så kom med dem. Vi andre har vrengt hodene våre uten å komme på en eneste en.

Anonym poster: 92012cd8ee3c10c434034bba0e99fd7e

[Gjest Gjest]

Eg synest du har fått mnge gode, og saklege svar her, ts!

Kva med å setje inn bindestrek mellom navna da, ts? Slik at det vert ala Anker-Hansen? Då vil begge navna verte bruk uansett...

Det er da ingen garanti for det? Hvis ungene heter Ås Hansen og alltid bare har brukt Hansen så begynner de vel ikke automatisk å kalle seg Ås-Hansen fordi det blir lagt til en bindestrek

[Emas]

Ja, absolutt, og eg forstår ikkje heilt poenget til ts..men det kan i allefall vere ein ide til ei løysing far kan godta, om det er så fryktelig viktig for ts...

[Emas]

Det er da ingen garanti for det? Hvis ungene heter Ås Hansen og alltid bare har brukt Hansen så begynner de vel ikke automatisk å kalle seg Ås-Hansen fordi det blir lagt til en bindestrek

Det er ingen garanti nei, men då vert i allefall begge navna rekna som etternavn, og ikkje eit som mellomnavn..

Viss det er det som er issuen her..

[AnonymBruker]

Det er ingen garanti nei, men då vert i allefall begge navna rekna som etternavn, og ikkje eit som mellomnavn..

Viss det er det som er issuen her..

Tviler på at TS er særlig hypp på å binde sammen navnene for evig og alltid med en bindestrek. Hun, dvs. en av hennes mange "gjester", skrev jo at det ville være traumatisk for mor å bli minnet om farens eksistens ved at barna har hans etternavn.

Tror psykologtimer er mer konstruktivt i denne saken, gitt.

Anonym poster: 92012cd8ee3c10c434034bba0e99fd7e

[Emas]

Virkar slik ja, men om det er av praktiske årsakar, f.eks ved utlandsreiser, fiksar bindestreken det. Emosjonellt gjer det ikkje det, men det er vel _egentlig_ det saka handlar om..

[Gjest ts]

Ts her. Jeg må si jeg ble veldig overrasket over alle svar som har kommet i løpet av dagen. Må si det var riktig så spennende lesning! De fleste er langt ute å kjøre på svarene sine, men det er alltid mennensker som vil og liker å kverrulere.

For å oppsummere litt så stilte jeg 3 spørsmål:

-Hvordan går jeg fram ved navnebytte?

-Er det noen aldersgrense? -Kan pappaen stoppe det hele ved å nekte å skrive under?

Jeg har fått svar på disse tre spørsmålene og er veldig takknemlig for det.

Ser mange har hengt seg opp i årsaken til at jeg ønsker navnebytte, men det er som sagt praktiske (og personlige)årsaker og irrelevant for spørsmålene jeg ønsket svar på.

[Gjest Gjest]

Jeg kan faktisk se mange grunner til at man vil bytte navn på ungene.

Er de over 15 år går det greit uten fars samtykke. Er de under kan du legge til et mellomnamn og bruke dette i det daglige.

Det vil jeg gjerne ha link til takk. Mine er snart voksne og vil bytte selv, irriterer seg over at de må vente til de fyller 18.