Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg personlig synes det bliver et helt fejl gundlag at få barn på. Ikke ens betydende med du er en dårlig mor, men grund er tynd efter min mening, et barn skal ikke være en indtækt kilde, eller få ens ego op, man skal ha barn fordi man har en masse ekstra kærlighed at gi af.

Men som du siger du kommer fra et lille sted og der er man nok dårlig oplyst desværre, har selv boet på Island hvor jeg var den ældste på fødeafdelingen og da var jeg 24 år.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Helt enig i at det er feil grunn. Men desverre ble det bare slik der nede. Det begynte med at en fikk unge veldig tidlig, og når da andre så at hun fikk grei inntekt igjennom ungen, satset de og på å få tidlig. Det er tragisk, for de mister hele ungdomstida si.

Skrevet

Jeg synes det er litt farlig og unødvendig å skjære alle over en kam.

Selv var jeg 15 da jeg ble gravid første gangen. Det eneste alternativet var å ta abort. Såpass skjønte vi jo. Har aldri angret på dette valget. Mener at barn ikke kan ta seg av barn. Men de neste årene i livet modnes man mye og å få barn når man er 18-19 bør vel kunne gå? Man er da så voksne at man må ta konsikvensene av slurvet sitt.

Jeg ble gravid når jeg var 19, Var ferdig med vgs, men kunne sikkert ha utdannet meg videre. Var ferdig utdannet interiørkonsulent og jobbet for firmaet jeg hadde jobbet for siden jeg var 15, da som skolehjelp. Vi hadde begge jobber, hadde bodd sammen i 1,5 år, begge hadde førerkort og bil. vel var vi unge, men bestemte oss for at vi skulle greie dette. Han var/er 4 år eldre enn meg. Jeg rakk å fylle 20 år med ti dager før vår skjønne sønn kom til verden etter en fantastisk fødselsopplevelse som tok kun 5 timer. Da han var 8 mnd ble jeg gravid igjen, heller ikke nå var det planlagt, men vi følte at vi greide oss så fint at dette skulle vi klare!! Vår sønn nr to kom til verden en kald novemberdag da jeg var 21. Også denne gangen gikk det helt på skinner. Overlykkelige. unge, flinke foreldre.

I 2001 giftet vi oss etter å ha vært sammen siden jeg var 15 år.

I2002 bestemte vi oss for at vi ville ha vårt tredje og siste barn, men nå gikk det selvfølgelig ikke å bli gravid. Mistet tre ganger i sa før det nå i januar 2004 sitter det, er i dag 10+0.

Mitt budskap må være at man skal være forsiktig med å dømme folk. Mange klarer nemlig oppgaven helt perfekt tross ung alder. Vi har vært sammen i ti år, opplevd en prov ab. to fødsler, tre sp ab. og nå et nytt svangerskap. Må også ta med at jeg fortsatt er ansatt i det samme firmaet jeg som jeg nevnte at jeg jobbet i som 15 åring. Noen av oss klarer dette med glans!!!

Skrevet

Jeg synes det er litt farlig og unødvendig å skjære alle over en kam.

Selv var jeg 15 da jeg ble gravid første gangen. Det eneste alternativet var å ta abort. Såpass skjønte vi jo. Har aldri angret på dette valget. Mener at barn ikke kan ta seg av barn. Men de neste årene i livet modnes man mye og å få barn når man er 18-19 bør vel kunne gå? Man er da så voksne at man må ta konsikvensene av slurvet sitt.

Jeg ble gravid når jeg var 19, Var ferdig med vgs, men kunne sikkert ha utdannet meg videre. Var ferdig utdannet interiørkonsulent og jobbet for firmaet jeg hadde jobbet for siden jeg var 15, da som skolehjelp. Vi hadde begge jobber, hadde bodd sammen i 1,5 år, begge hadde førerkort og bil. vel var vi unge, men bestemte oss for at vi skulle greie dette. Han var/er 4 år eldre enn meg. Jeg rakk å fylle 20 år med ti dager før vår skjønne sønn kom til verden etter en fantastisk fødselsopplevelse som tok kun 5 timer. Da han var 8 mnd ble jeg gravid igjen, heller ikke nå var det planlagt, men vi følte at vi greide oss så fint at dette skulle vi klare!! Vår sønn nr to kom til verden en kald novemberdag da jeg var 21. Også denne gangen gikk det helt på skinner. Overlykkelige. unge, flinke foreldre.

I 2001 giftet vi oss etter å ha vært sammen siden jeg var 15 år.

I2002 bestemte vi oss for at vi ville ha vårt tredje og siste barn, men nå gikk det selvfølgelig ikke å bli gravid. Mistet tre ganger i sa før det nå i januar 2004 sitter det, er i dag 10+0.

Mitt budskap må være at man skal være forsiktig med å dømme folk. Mange klarer nemlig oppgaven helt perfekt tross ung alder. Vi har vært sammen i ti år, opplevd en prov ab. to fødsler, tre sp ab. og nå et nytt svangerskap. Må også ta med at jeg fortsatt er ansatt i det samme firmaet jeg som jeg nevnte at jeg jobbet i som 15 åring. Noen av oss klarer dette med glans!!!

Ble langt dette...

Skrevet

Nei, jeg kan ikke skjære alle over en kam, men ovenfor skrev jeg fra egen erfaring. Og de jentene jeg mente var ferdig med ungdomskole, men fikk aldri tatt videregående. Barna kom når de var 15-16. Det ble en trend, og svært mange fikk. Men dette var som sagt på ett lite sted. Og jeg tenker absolutt ikke sånn når det gjelder alle som blir mødre tidlig.

Jeg syns det står respekt av de som velger å få barn, men jeg syns det er litt trist med disse veldig unge som planlegger å få de.

Gjest MayFlower
Skrevet

Kjære dere!

Jeg fyller 19 år når barnet (antakelig) blir født. Etter et halvt år har jeg forhåpentligvis fullført vgs. og kan og vil, begynne på høyere utdannelse. Kjæresten min/faren til spiret, har høyskoleutdannelse, god jobb og sikker inntekt. Har en viss egenkapital selv også. Ta det med ro, dere skal slippe å betale for meg. Selvfølgelig er det ikke en ønskesituasjon dette her, såpass kan jeg tenke meg frem til selv. Men ærlig talt, så får jeg ikke helt hetta heller! Men det betyr ikke at jeg svever rundt på en rosa sky, for jeg skjønner selvsagt at det blir tøft.

Mitt spørsmål stilte jeg til de mange som engang har vært i samme situasjon som jeg er i nå. Takk for svar! Og til dere andre: takk for engasjementet!

Hilsen hun som startet tråden - den opprinnelige tråden hvertfall!

Skrevet

Jeg vil nu heller ikke sige at jeg tager alle over en kam, selv var jeg akkurat fyldt 20 da min første kom, da var jeg færdig uddannet, gift, havede købt hus, og hund, men derfra at være moden og ansvarbevist til at blive gravid som 13 14 åring er stor, min datter som har fået skrevet med stort og småt blev gravid som 15 åring og valgt at få det arborteret hun følte sig ikke klar overhoved kæresten støttede hende og vi forældre også som jeg sagde det blev hendes valg havede hun valgt at beholde havede jeg støttede hende i det også, men hun var nu fornuftig nok til at indse at hun ikke var klar på baby endnu, og i dag er hun 19, dukser fra gyminasiet og vil ud og se lidt på verden og har aldrig fortrudt at hun tog det valg som hun siger jeg laver jo alt arbejdet for hende nu hvor hun har fået små søskende *G*

Gjest Anonymous
Skrevet

hadde gått skola færdi, å sku ut i lærlingetida... men da va d ikke plassa å få... søkte mæ på skole igjen, men da bærre førr å førbedre nå karaktera. va allerede gravid da. fikk sønnen min va æ va 19(20 nu) å angre ikke på d..

nån meine vest sånn som æ ha læst d at har man unga så stoppe alt. d vil æ sei e feil..

hær æ nu bor e d ikke så mye jobba, men æ klage ikke. når sønnen min e klar førr d, vil æ skaffe mæ en jobb, å barnehageplass t han...

høres ut at nån av innlæggan førdømme unge mødre på d værste. kordan kan dåkk sei sånt når dåkker ikke ha vært ute førr d sjøl?!

e et liv så lite værdt førr dåkker...

"kan jo bare ta abort...".. d e ikke bærre bærre å gjøre d..

har vænninne som ha gjort d, dæm angre sårt å har d førr jævli. ikke dærme sagt at alle har d sånn....

snakke bære av mi eiga ærfaring...

Skrevet
Jeg hadde ikke rett på noe fra sosialkontoret.(siden jeg var under 18 ) Fikk trygd i 3 år.

Jeg forstår ikke denne uttalelsen!

Først skriver du at du ikke hadde rett på noe fra sosialkontoret, og så skriver du at du fikk trygd??

Skrevet

Jeg forstår ikke denne uttalelsen!

Først skriver du at du ikke hadde rett på noe fra sosialkontoret, og så skriver du at du fikk trygd??

Siden jeg var under 18 år hadde jeg ikke rett på noe fra sosialkontoret, da måtte jeg melde meg hos barneverne. Men så fikk jeg vite at jeg hadde rett på overgangsstønad fra trygdekontoret. (trengte ikke og være over 18 år da)

Skrevet
Men så fikk jeg vite at jeg hadde rett på overgangsstønad fra trygdekontoret. (trengte ikke og være over 18 år da)

Altså hadde du rett på sosialstønad..

Takk for oppklaringen.. Det som stod var jo 100% selvmotsigende.. :)

Skrevet

Jeg forstår ikke denne uttalelsen!

Først skriver du at du ikke hadde rett på noe fra sosialkontoret, og så skriver du at du fikk trygd??

Siden jeg var under 18 år hadde jeg ikke rett på noe fra sosialkontoret, da måtte jeg melde meg hos barneverne. Men så fikk jeg vite at jeg hadde rett på overgangsstønad fra trygdekontoret. (trengte ikke og være over 18 år da)

Skrevet
Siden jeg var under 18 år hadde jeg ikke rett på noe fra sosialkontoret' date=' da måtte jeg melde meg hos barneverne. Men så fikk jeg vite at jeg hadde rett på overgangsstønad fra trygdekontoret. (trengte ikke og være over 18 år da)[/quote']

ja, du har skrevet det.. og der står det at du hadde rett på overgangsstønad, altså hadde du rett på sosialstønad (hvor du måtte henvende deg for å få vite om det har vel lite med saken å gjøre?)

Skrevet

Vet du hva jeg tror ikke jeg er helt med her jeg :oops:

Skjønte du det eller*??-

Skrevet
Vet du hva jeg tror ikke jeg er helt med her jeg :oops:

Skjønte du det eller*??-

hva er det hvem ikke skjønner nå?

skjønner ikke du at det er en stor selvmotsigelse å si at du ikke hadde rett på sosialstønad, men at du mottok trygd?

trygd er sosialstønad, dersom du mottok den hadde du rett på den (du vil ikke få sosialstønad uten å ha rett på det, vet du)

men du; nå må jeg stikke.. vi snakkes.. :)

Skrevet

hva er det hvem ikke skjønner nå?

skjønner ikke du at det er en stor selvmotsigelse å si at du ikke hadde rett på sosialstønad, men at du mottok trygd?

trygd er sosialstønad, dersom du mottok den hadde du rett på den (du vil ikke få sosialstønad uten å ha rett på det, vet du)

men du; nå må jeg stikke.. vi snakkes.. :)

Ok da skjønner jeg hva du mener. Er trygd og sosialstønad det samme??

Isåfall visste ikke jeg det.

Skrevet
Ok da skjønner jeg hva du mener. Er trygd og sosialstønad det samme??

Isåfall visste ikke jeg det.

Er det ikke det, da?

(jeg er ingen ekspert.. :oops: )

Gjest Hexoria
Skrevet
hadde gått skola færdi, å sku ut i lærlingetida... men da va d ikke plassa å få... søkte mæ på skole igjen, men da bærre førr å førbedre nå karaktera. va allerede gravid da. fikk sønnen min va æ va 19(20 nu) å angre ikke på d..

nån meine vest sånn som æ ha læst d at har man unga så stoppe alt. d vil æ sei e feil..

hær æ nu bor e d ikke så mye jobba, men æ klage ikke. når sønnen min e klar førr d, vil æ skaffe mæ en jobb, å barnehageplass t han...

høres ut at nån av innlæggan førdømme unge mødre på d værste. kordan kan dåkk sei sånt når dåkker ikke ha vært ute førr d sjøl?!

e et liv så lite værdt førr dåkker...

"kan jo bare ta abort...".. d e ikke bærre bærre å gjøre d..

har vænninne som ha gjort d, dæm angre sårt å har d førr jævli. ikke dærme sagt at alle har d sånn....

snakke bære av mi eiga ærfaring...

Du kunne nok med fordel ha ventet med barn ja, lært å skrive så folk forstår først for eksempel.

Skrevet

trygd og sosial stønad er ikke det samme.....

trygd er noe du automatisk har rett på...om du er sykmeldt fra jobb er alene med barn,alle får barnetrygd osv! sosialstønad får du om du har store økonomiske problemer selv på "trygd" eller om du ikke har rett på støtte fra andre etater...feks det kan vere småbarnsfamilier som lever under fattigdomsgrensa(når du ikke har penger til mat osv)(har også blitt kalt for fattigkassa på folkemunne)

det er vertfall det jeg har fått intrykk av at det er(trygdekontoret er statlig og sosialkontoret er kommunalt tror jeg)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...