DET HETER IKKE DET!

[Gjest Eurodice]

Ja, sorry, blingsa visst litt.

Uansett synes jeg begrepene lys og mørk l skal forbeholdes ikke-velarisert og velarisert dental/alveolar l, ettersom dette er svært innarbeidede begreper, både i engelsk og norsk, og sikkert også i mange andre språk. Og Østfold-l'en burde få et nytt navn, ettersom den jo ikke er østfoldsk, men derimot en språklyd alle som ikke skarrer eller har rulle-r har (dvs. så å si alle østlendinger, trøndere og nordlendingene har den). Det er bare den nye bruken av den som opprinnelig er østfoldsk. Men fram til noen kommer med et nytt navn som fungerer og som folk begynner å bruke, sier jeg Østfold-l, ettersom de fleste skjønner hva som menes med det.

Anonym poster: 34f032624eab96d15557655abf63575f

Kunne du forklare dette med vanlige ord for en som ikke har utdannelse på dette feltet?

Endret 14. april 2013 av Arabella

[AnonymBruker]

Kunne du forklare dette med vanlige ord for en som ikke har utdannelse på dette feltet?

Tror da jeg gjorde det andre steder i innlegget? Uansett, lys l er "helt vanlig" l, og mørk l er en slik l som er ganske framtredende i dialekter på Toten, samt i amerikansk engelsk. (Og som dessuten også finnes i mange andre norske dialekter, samt i britisk engelsk, men det er altså hos folk fra området rundt Toten og fra USA at man kanskje legger mest merke til den, ettersom den både er mer hyppig forekommende der, i og med at den forekommer i flere posisjoner i ord, samt at den er mer utpreget mørk der enn i andre språk/dialekter.)

Anonym poster: 34f032624eab96d15557655abf63575f

[AnonymBruker]

Se for øvrig: http://en.wikipedia.org/wiki/Velarized_alveolar_lateral_approximant

Anonym poster: 34f032624eab96d15557655abf63575f

[Gjest Eurodice]

Tror da jeg gjorde det andre steder i innlegget? Uansett, lys l er "helt vanlig" l, og mørk l er en slik l som er ganske framtredende i dialekter på Toten, samt i amerikansk engelsk. (Og som dessuten også finnes i mange andre norske dialekter, samt i britisk engelsk, men det er altså hos folk fra området rundt Toten og fra USA at man kanskje legger mest merke til den, ettersom den både er mer hyppig forekommende der, i og med at den forekommer i flere posisjoner i ord, samt at den er mer utpreget mørk der enn i andre språk/dialekter.)

Anonym poster: 34f032624eab96d15557655abf63575f

Takk for dette, men det var ikke det jeg mente. Dette visste jeg jo. Hva betyr de termene du bruker? Velarisert, ikke velarisert dental/alveolar "l".

[Gjest Drue]

L'en som i de siste årene har sneket seg inn i Oslomålet i feks "ball", er en l-lyd som tidligere bare var vanlig i HALDEN, og derfor burde den kalles Halden-l. Det er feil å kalle den Østfold-l. Den ligner mest på trøndernes muljerte l. Det er ikke den tjukke l'en, som er vanlig på hele Østlandet og i Nord-Norge, men den brukes slett ikke alltid. Ved innlyd, feks, (begynnelsen av ord) brukes alltid den tynne ("vanlige") l'en.

Det stemmer ikke. Hvor har du det fra?

Dessuten har de også tjukk L i Halden (i tillegg til andre steder i Østfold). Her tror jeg du blander mørk L og tjukk L.

Attpåtil finnes den lyse L'en (i ord som ball) i svært mange dialekter. Hvis du hører f.eks. en tromsøværing si "ball", så vil du høre at det er likt som en fra østfold (eller en ung person fra Oslo). Det er som anonym påpeker, noe upresist å kalle det Østfold-L. Likevel, vi bruker nå begrepet Østfold-L om L-en i dialekter på Østlandet der du ikke finner mørk L. Det er jo ingen som bruker begrepet Østfold-L om en tromsøværings L, selv om den er lik.

Det kan likevel dreie seg om dialekter som også har tjukk L, som i Østfold: Der sier de f.eks. /bLå/ (tjukk L), men /borler/ (boller)

...ellers kan vi oppleve at Østfold-L'en er helt enerådende (som hos deler av den unge befolkninga i og rundt Oslo).

Endret 14. april 2013 av Drue

[Gjest Drue]

Og enda en ting: Det at man trekker inn palatilsering (du nevner trøndelag), er en vanlig misoppfatning. Østfold-L'en er ikke "baill".

Endret 14. april 2013 av Drue

[AnonymBruker]

Hva betyr de termene du bruker? Velarisert, ikke velarisert dental/alveolar "l".

Velarisert betyr at tungerota heves opp mot bløtganen (som heter velum på latin). Dental/alveolar referer til det primære artikulajonsstedet - baksiden av fortennene (dental), eller det ruglete området litt lengre bak (alveolar). At et artikulasjonssted er primært, betyr at det er der "hovedartikulasjonen" foregår, og som er med på å bestemme hvilken konsonant det dreier seg om. Ved dentale/alvolare språklyder berører tungespissen disse områdene (som ved f.eks. l, t, n), eller den lager en trang passasje som gjør at det blir friksjon når lufta passerer (som f.eks. ved s).

Når man klassifiserer konsonanter, gjør man det altså blant annet på bakgrunn av hvor i munnhulen artikulasjonen foregår. Bilabial = begge leppene mot hverandre (m, b), labiodental = fortennene i overmunnen mot underleppa (f, v), dental/alveolar = tungespissen mot baksiden av fortennene i overmunnen eller en tanke lengre bak (n, t, l, s), palatoalveolar = enda litt lengre bak (palatum er gane på latin), velar=tungerota mot bløtganen (velum er bløtgane på latin), osv.

De fleste konsonanter har bare ett artikulasjonssted, og betegnes dermed (blant andre kriterier) gjennom dette. f er en labiodental språklyd, l er en dental/alveolar språklyd, og g er en velar språklyd, bare for å komme med noen eksempler. Noen konsonanter har imidlertid også et sekundært artikulasjonssted, som er med på å "farge" konsonanten. Ved mørk l hever man altså tungerota litt opp mot tungerota, så dermed benevnes den som en velarisert l. Og i russisk er f.eks. enkelte konsonanter palataliserte, ved at midten av tunga heves opp mot den harde ganen. Begge disse (altså velarisering og palatalisering), er altså noe som kommer i tillegg til den primære artikulasjonen.

(Palatalisering blir jo også brukt om norsk, når trøndere sier 'hainnhoinn i bainn". Her dreier det seg imidlertid om en annen betydning av dette ordet enn den jeg beskrev ovenfor, ettersom det her brukes om at opprinnelig dentale/alveolare konsonanter har blitt palatale i stedet for, dentale/alveolare, og altså ikke om at en dental/alveolar konsonant har palatalisering som et sekundært trekk, i tillegg til at de er dentale/alveolare.)

Håper dette ble noenlunde forståelig!

Anonym poster: 34f032624eab96d15557655abf63575f

[AnonymBruker]

Jeg glemte forresten å ta med palatale konsonanter blant dem jeg beskrev ovenfor. Palatale konsonanter artikuleres gjennom at midten av tunga heves opp mot den harde ganen (palatum). Foruten typisk "trønderske" konsonanter, gjelder dette også blant annt j og kj, som altså begge er palatale konsonanter.

Palataliserte konsonanter, altså når "palatalisert" brukes om sekundært artikulasjonssted, slik f.eks. "velarisert" jo også brukes, er derimot når l, n, t, d, osv, i tillegg til at tungespissen berører baksiden av fortennene, eller evt. litt lengre bak, så heves midten av tunga lit opp mot den harde ganen (palatum). (Slik det er for enkelte konsonanter i russisk, i mange tilfeller.)

Anonym poster: 34f032624eab96d15557655abf63575f

[Gjest Eurodice]

Velarisert betyr at tungerota heves opp mot bløtganen (som heter velum på latin). Dental/alveolar referer til det primære artikulajonsstedet - baksiden av fortennene (dental), eller det ruglete området litt lengre bak (alveolar). At et artikulasjonssted er primært, betyr at det er der "hovedartikulasjonen" foregår, og som er med på å bestemme hvilken konsonant det dreier seg om. Ved dentale/alvolare språklyder berører tungespissen disse områdene (som ved f.eks. l, t, n), eller den lager en trang passasje som gjør at det blir friksjon når lufta passerer (som f.eks. ved s).

Når man klassifiserer konsonanter, gjør man det altså blant annet på bakgrunn av hvor i munnhulen artikulasjonen foregår. Bilabial = begge leppene mot hverandre (m, b), labiodental = fortennene i overmunnen mot underleppa (f, v), dental/alveolar = tungespissen mot baksiden av fortennene i overmunnen eller en tanke lengre bak (n, t, l, s), palatoalveolar = enda litt lengre bak (palatum er gane på latin), velar=tungerota mot bløtganen (velum er bløtgane på latin), osv.

De fleste konsonanter har bare ett artikulasjonssted, og betegnes dermed (blant andre kriterier) gjennom dette. f er en labiodental språklyd, l er en dental/alveolar språklyd, og g er en velar språklyd, bare for å komme med noen eksempler. Noen konsonanter har imidlertid også et sekundært artikulasjonssted, som er med på å "farge" konsonanten. Ved mørk l hever man altså tungerota litt opp mot tungerota, så dermed benevnes den som en velarisert l. Og i russisk er f.eks. enkelte konsonanter palataliserte, ved at midten av tunga heves opp mot den harde ganen. Begge disse (altså velarisering og palatalisering), er altså noe som kommer i tillegg til den primære artikulasjonen.

(Palatalisering blir jo også brukt om norsk, når trøndere sier 'hainnhoinn i bainn". Her dreier det seg imidlertid om en annen betydning av dette ordet enn den jeg beskrev ovenfor, ettersom det her brukes om at opprinnelig dentale/alveolare konsonanter har blitt palatale i stedet for, dentale/alveolare, og altså ikke om at en dental/alveolar konsonant har palatalisering som et sekundært trekk, i tillegg til at de er dentale/alveolare.)

Håper dette ble noenlunde forståelig!

Anonym poster: 34f032624eab96d15557655abf63575f

Dette var en meget god, instruktiv forklaring. Tusen takk for at du tok deg tid .

[Gjest Ratata]

Det heter ikke grønnsak, det heter vegetativ tilstand!!! Ha litt respekt..

[Gjest Eurodice]

Det heter ikke grønnsak, det heter vegetativ tilstand!!! Ha litt respekt..

I nærbutikken min er det en avdeling med et rikholdig utvalg av vegetative tilstander .

[Gjest Eurodice]

Jeg fant ingen annen passende tråd, så jeg skriver det her:

Det er utrolig mange som tydeligvis ikke kan bøye verbet "å sette". Eksempel: Jeg satt på tv-en; hun satt ikke pris på; vi satt oss ned...

Å sette bøyes slik: sette-satte-satt

Å sitte: sitte-satt-sittet

[Sprinkles]

Det er sikkert nevnt før, men forhåndsregler irriterer meg grønn! Hørte det tre ganger bare i dag. Forholdsregler, forholdsregler, FORHOLDSREGLER!

[Amarinda]

Sikkert nevnt tidligere, men det er så mange som skriver ordet psyk. Man er ikke psyk fordi man er psykisk syk. Man er fortsatt SYK.

[Gjest Mrs. Random Nick]

det heter forholdsregler ja.

Husk stor bokstav i begynnelsen av en setning!

[Petalouda]

Husk stor bokstav i begynnelsen av en setning!

neeeh ... det er så kjedelig. er mye morsommere å la være. syns jeg da.

[Gjest Blubberella]

Jeg klør litt i hjernen hver gang jeg ser rare utgaver av uttrykket "å skjære alle over én kam", men denne var veldig ny og ekstra spesiell: "håper ikke folk legger alle under samme kam"

[Gjest Eurodice]

Jeg klør litt i hjernen hver gang jeg ser rare utgaver av uttrykket "å skjære alle over én kam", men denne var veldig ny og ekstra spesiell: "håper ikke folk legger alle under samme kam"

Den kammen må være kjempesvær

[Gjest Reza08]

Hvordan bøyer du substantivet minoritetsladningsbærerdiffusjonskoeffisientmålingsapparatur?

[Gjest Eurodice]

Hvordan bøyer du substantivet minoritetsladningsbærerdiffusjonskoeffisientmålingsapparatur?

....apparaturen. Det er et hankjønnsord .