Råderett over egen eiendom

[Ruto]

Å kjøpe sex i Norge er ikke lovlig, så nei, man kan ikke tilby tjenester med kroppen sin. Du har ingen å selge dem til.

Anonym poster: 63ba1ddc33e76f61ab562f91a71d0cd0

Godt poeng. Men hva med horer i land hvor det er lov da?

[Mann 42]

Du klager på at jeg kommer med dårlige argumenter, men du klarer jo ikke å svare på dem. Jo, jeg mener det er viktig at folk får klær og mat. Derfor vil jeg fjerne avgifter, fjerne tollgrensen og la mennesker få tak i det de ønsker. Men det skal ikke bryte med en annen persons frihet og rett til å bestemme over egen eiendom. En person skal ikke være avhengig av en annen person. La oss si at alle mennesker som produserte og solgte varer i hele verden la ned. Og ingen på noen som helst måte fikk tak i disse produktene. Hva mener du burde vært gjort?

Jeg syns det er temmelig bortkasta å delta i en avsporing av debatten, så da vil jeg helst ikke følge de mange sidesporene du legger ut. Hvis noen andre gidder, så dem om det.

Saken er at du har bare ett eneste argument, og det er at "det er galt at man ikke får bestemme selv, for det er jo mitt." Dette gjentar du i det uendelige, men nå begynner du med idiotiske tankeeksperimenter som ikke har noe med den virkelige verden å gjøre i det hele tatt. Kan du ikke se hvor infantil det gjør diskusjonen?

[Ruto]

Men hvis butikkene velger å stenge ut noen - spesielt på landsbygda - skal du skrive hvil i fred til dem, og gå videre med idealsamfunnet ditt?

Anonym poster: 63ba1ddc33e76f61ab562f91a71d0cd0

Da må rett og slett kunden finne et annet sted å handle. Slik som vedkommende måtte gjort om alle butikkene i bygda ble lagt ned.

[AnonymBruker]

Godt poeng. Men hva med horer i land hvor det er lov da?

La oss holde oss til her hjemme, vi!

Anonym poster: 63ba1ddc33e76f61ab562f91a71d0cd0

[Ruto]

Jeg syns det er temmelig bortkasta å delta i en avsporing av debatten, så da vil jeg helst ikke følge de mange sidesporene du legger ut. Hvis noen andre gidder, så dem om det.

Saken er at du har bare ett eneste argument, og det er at "det er galt at man ikke får bestemme selv, for det er jo mitt." Dette gjentar du i det uendelige, men nå begynner du med idiotiske tankeeksperimenter som ikke har noe med den virkelige verden å gjøre i det hele tatt. Kan du ikke se hvor infantil det gjør diskusjonen?

Hehe, du snakker om situasjoner som ikke har noe med den virkelige verden å gjøre, når du selv kommer med allslags hypotetiske situasjoner om den og den forbyr det og det. Jeg ser at du ikke klarer å tenke større enn som så og føre en ordentlig debatt, men jeg skulle faktisk et sted med spørsmålet jeg stilte i forrige innlegg. Men ja, grunnlaget i mitt ståsted er at man skal kunne bestemme over sitt.

[Capt. Obvious]

La oss si at en prostituert skal selge kroppen sin, selge sex. Så skal hun da få lov til å selge kroppen sin til hvem hun selv ønsker, eller MÅ hun selge til alle sammen? Hun selger da til offentligeheten, og blir da "offentlig" på like linje som butikken, bare at hun selger sex, men ikke ostepop.

Rent logisk ville dette vært det samme siden man likestiller en tjeneste og et produkt.

Men sex blir i hovedsak ikke oppfattet som en handelsvare av de aller fleste i vestlige land, kun et initiativ mellom to parter, ikke en tjeneste som selges. Derfor blir argumentet irrelevant likevel.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er trist at du har et slikt menneskesyn.

Du har ikke noe å komme med, så du tyr til personangrep.

Les aviser, og historiebøker, så ser du at mange som får muligheten til å diskriminere vil gjøre nettopp det.

Anonym poster: 9abed388efe8c608d29e3d226814a0f0

[AnonymBruker]

Da må rett og slett kunden finne et annet sted å handle. Slik som vedkommende måtte gjort om alle butikkene i bygda ble lagt ned.

Jeg kjenner en som bor ved en eneste matbutikk. Neste matbutikk ligger en time unna med bil. Hvor skal du handle? Hvis du ikke har bil, hva gjør du? Flytter?

Anonym poster: 63ba1ddc33e76f61ab562f91a71d0cd0

[Mann 42]

Hehe, du snakker om situasjoner som ikke har noe med den virkelige verden å gjøre, når du selv kommer med allslags hypotetiske situasjoner om den og den forbyr det og det. Jeg ser at du ikke klarer å tenke større enn som så og føre en ordentlig debatt, men jeg skulle faktisk et sted med spørsmålet jeg stilte i forrige innlegg. Men ja, grunnlaget i mitt ståsted er at man skal kunne bestemme over sitt.

Å, du skulle noe sted? La du opp til en slags liten Sokratisk dialog her, da? UNNSKYLD om jeg spolerte det for deg. Kanskje du bare kunne skrive argumentet ditt i en form som tillater at det fremsettes på en forståelig måte over en enkelt post, da?

[Raven Emerald]

Kanskje man bare skulle kutte ut alt av skatter og avgifter, siden det er frihetsbegrensende. Og så kan man nekte arbeidsgivere å stille krav til sine ansatte, for det er også frihetsbegrensende. Selvsagt skal da arbeidsgiver kunne sparke ansatte som ikke vil jobbe mer enn én dag i året, og ansette kun dem som er villige til å jobbe ræva av seg, og dø av stress før de blir 40. Noe annet ville kun vært frihetsbegrensende.

Du har frihet til å velge om du vil åpne butikk eller ikke. Velger du å åpne en, slutter din frihet til å velge hvem som skal ha anledning til å oppsøke din (forretnings)eiendom der kundens frihet til å velge eller velge bort din butikk, begynner. Så ja, din frihet slutter der andres begynner. Før du har en forretning, er det selvsagt du som avgjør hvem som skal komme innenfor dørene. Idet du åpner en forretning, er du underlagt visse lover og reguleringer.

Disse lovene sørger for at vi, som privatpersoner, kan beholde våre individuelle forskjeller uten å være redd for at vi skal diskrimineres for det. Den sørger altså for frihet til en stor gruppe. Det du foreslår, er å innskrenke friheten til flertallet, for å tekkes et fåtall.

Ren og skjær idioti.

[Ruto]

Kanskje man bare skulle kutte ut alt av skatter og avgifter, siden det er frihetsbegrensende. Og så kan man nekte arbeidsgivere å stille krav til sine ansatte, for det er også frihetsbegrensende. Selvsagt skal da arbeidsgiver kunne sparke ansatte som ikke vil jobbe mer enn én dag i året, og ansette kun dem som er villige til å jobbe ræva av seg, og dø av stress før de blir 40. Noe annet ville kun vært frihetsbegrensende.

Selvsagt skal en arbeidsgiver stille krav til sine ansatte. Jeg har i denne tråden sagt at jeg mener at en arbeidsgiver kan ansette og sparke hvem han vil. Dette var noen imot fordi det ga personen rett til å la være å ansette svarte, hvite, kvinner, menn, alt ettersom. Jeg finner ikke din mening dette avsnittet. Mener du eller mener du ikke at en arbeidsgiver skal kunne bestemme?

Du har frihet til å velge om du vil åpne butikk eller ikke. Velger du å åpne en, slutter din frihet til å velge hvem som skal ha anledning til å oppsøke din (forretnings)eiendom der kundens frihet til å velge eller velge bort din butikk, begynner. Så ja, din frihet slutter der andres begynner. Før du har en forretning, er det selvsagt du som avgjør hvem som skal komme innenfor dørene. Idet du åpner en forretning, er du underlagt visse lover og reguleringer.

Vi er uenige på dette punktet. Jeg mener at denne friheten til å velge over eget eie skal stå løpet ut. Det er tross alt din eiendom selv om det er forretning også.

Disse lovene sørger for at vi, som privatpersoner, kan beholde våre individuelle forskjeller uten å være redd for at vi skal diskrimineres for det. Den sørger altså for frihet til en stor gruppe. Det du foreslår, er å innskrenke friheten til flertallet, for å tekkes et fåtall.

Ren og skjær idioti.

Disse lovene bryter med eiendomsretten. For all del, jeg ønsker at vi skal omfavne ulikheter og alle individer, men det skal ikke tvinges på oss og det skal ikke være på bekostning av en annen sterk og viktig rettighet. Du har, i følge mitt syn, ingen rett til å handle varer hos den bestemte personen. Men du har en rett til å bestemme over det som er ditt.

[AnonymBruker]

. Du har, i følge mitt syn, ingen rett til å handle varer hos den bestemte personen.

Bare rett til å sulte i hjel!

Anonym poster: 63ba1ddc33e76f61ab562f91a71d0cd0

[AnonymBruker]

Men du har en rett til å bestemme over det som er ditt.

Gjelder dette også for tida mi? Jeg er en omreisende bandasjeselger, og jeg er sur på deg.

Hvis du kjører på en øde landevei og får motorstopp, går ut av bilen og blir kvestet av en rasende okse og trygler meg om hjelp skal jeg altså med loven i hånd kunne gå rett forbi.

Blodet pumper ut av et stygt sår, og du trygler meg om å få, eller få kjøpe, utstyr til å forbinde såret, men jeg nekter og du dør. Mobiltelefon har jeg, men det er min eiendom og jeg ville i så fall måtte bruke dyrebare minutter på å tilkalle hjelp, noe jeg selvsagt ikke gidder.

Idet du trekker ditt siste sukk sier jeg "hvil i fred" og går videre.

Dette er følgene av ditt idealsamfunn.

Anonym poster: 9abed388efe8c608d29e3d226814a0f0

[Raven Emerald]

Selvsagt skal en arbeidsgiver stille krav til sine ansatte. Jeg har i denne tråden sagt at jeg mener at en arbeidsgiver kan ansette og sparke hvem han vil. Dette var noen imot fordi det ga personen rett til å la være å ansette svarte, hvite, kvinner, menn, alt ettersom. Jeg finner ikke din mening dette avsnittet. Mener du eller mener du ikke at en arbeidsgiver skal kunne bestemme?

Jeg var sarkastisk. Du svarte forresten ikke på om man skal kutte ut alt av skatter og avgifter, også, siden dette er økonomisk frihetsberøvelse.

Og ja, jeg mener arbeidsgiver skal få velge fritt innenfor de retningslinjene som er lagt for ham/henne (lovteksten).

Vi er uenige på dette punktet. Jeg mener at denne friheten til å velge over eget eie skal stå løpet ut. Det er tross alt din eiendom selv om det er forretning også.

Jammen, du har da friheten til å velge. Du kan velge å ha en forretning, med de begrensningene det settes i forhold til det, du kan leie den ut, med de begrensningene det medfører, eller du kan la være å gjøre noe med det, med de reglene som følger med det også.

Disse lovene bryter med eiendomsretten. For all del, jeg ønsker at vi skal omfavne ulikheter og alle individer, men det skal ikke tvinges på oss og det skal ikke være på bekostning av en annen sterk og viktig rettighet. Du har, i følge mitt syn, ingen rett til å handle varer hos den bestemte personen. Men du har en rett til å bestemme over det som er ditt.

Om det er et valg mellom disse to rettighetene, så jo, da er min rett til å velge hvilke butikker jeg skal handle i, større enn butikkeiers rett til å nekte meg. Retten til ikke å bli diskriminert, er nedfelt i menneskerettighetene. Full råderett over eiendom, er derimot ikke. Det er ikke en gang en menneskerettighet å eie noe, hverken privat eiendom, eller forretningseiendom. Muligheten til å eie, derimot... Men dersom du ikke liker at du må betale eiendomsskatt for din eiendom, står du fritt til å selge/ ikke kjøpe.

[SubHuman]

Ønsker du heller at mennesker skal dø? I Norge, hvor vi faktisk har mat. Fryse i hjel fordi at de ikke får strøm? Sove på gulvet fordi at de ikke får seng? Gå naken på vinteren fordi at de ikke får klær?

Anonym poster: 63ba1ddc33e76f61ab562f91a71d0cd0

Mennesker kommer ikke til å dø. Alle menneskene vil få nok av mat og strøm. Det du beskriver her minner meg mer om et kommunistisk samfunn.

hele diskusjonen (som besvarer det du spør om og mer til) finner du her.

http://forum.kvinneg...0#entry11849688

Tror du forresten ikke at en apotekeier som er ihuga Vikingfan gir avkall på de få kronene for å gi Brannsupporteren et spark i ræva? Penger er ikke alt; for en fotballfan kan det være et lett valg. Spesielt dersom Brann banket Viking dagen før.

Anonym poster: 9abed388efe8c608d29e3d226814a0f0

Da er den apotekeieren der utrolig psykopatisk. Men hvordan vil han finne ut at han heier på brann? Og tror du han virkelig unner brannsupportere døden, eller at han selv -eieren- taper penger og får negativ omtale om butikken sin som vil føre til enda større tap av penger? Jo penger er alt når det kommer til å drive en bedrift. Uten penger kan de ikke gå i overskudd, dette gjelder også for bedrifter som ikke gjør det for profitt, de trenger fortsatt penger for å ha ansette, kjøpe varer etc.

Også har vi igjen mange andre apoteker som vil selge medisin til en brannsupporter.

[Ruto]

Gjelder dette også for tida mi? Jeg er en omreisende bandasjeselger, og jeg er sur på deg.

Hvis du kjører på en øde landevei og får motorstopp, går ut av bilen og blir kvestet av en rasende okse og trygler meg om hjelp skal jeg altså med loven i hånd kunne gå rett forbi.

Blodet pumper ut av et stygt sår, og du trygler meg om å få, eller få kjøpe, utstyr til å forbinde såret, men jeg nekter og du dør. Mobiltelefon har jeg, men det er min eiendom og jeg ville i så fall måtte bruke dyrebare minutter på å tilkalle hjelp, noe jeg selvsagt ikke gidder.

Idet du trekker ditt siste sukk sier jeg "hvil i fred" og går videre.

Dette er følgene av ditt idealsamfunn.

Anonym poster: 9abed388efe8c608d29e3d226814a0f0

Etter paragraf 387 i straffeloven har alle borgere en plikt til etter evne å hjelpe den som er i «øyensynlig og overhængende Livsfare». Jeg vil opprettholde denne loven.

Endret 24. november 2012 av Ruto

[SubHuman]

Rent logisk ville dette vært det samme siden man likestiller en tjeneste og et produkt.

Men sex blir i hovedsak ikke oppfattet som en handelsvare av de aller fleste i vestlige land, kun et initiativ mellom to parter, ikke en tjeneste som selges. Derfor blir argumentet irrelevant likevel.

Semantikk. Det kommer an på hvordan du tolker ordet, i bunn og grunn er det fortsatt utveksling mellom tjenester. Det er relevant.

[AnonymBruker]

Etter paragraf 387 i straffeloven har alle borgere en plikt til etter evne å hjelpe den som er i «øyensynlig og overhængende Livsfare». Jeg vil opprettholde denne loven.

Men likevel vil du nekte diabetikeren insulin. Hva er forskjellen?

Anonym poster: 9abed388efe8c608d29e3d226814a0f0

[Ruto]

Jeg var sarkastisk. Du svarte forresten ikke på om man skal kutte ut alt av skatter og avgifter, også, siden dette er økonomisk frihetsberøvelse.

Og ja, jeg mener arbeidsgiver skal få velge fritt innenfor de retningslinjene som er lagt for ham/henne (lovteksten).

Jeg svarte ikke fordi det ikke var et spørsmål. Jeg har et håp om at vi om mange tiår kan være helt fri fra skatter og avgifter.

Jammen, du har da friheten til å velge. Du kan velge å ha en forretning, med de begrensningene det settes i forhold til det, du kan leie den ut, med de begrensningene det medfører, eller du kan la være å gjøre noe med det, med de reglene som følger med det også.

Om du ikke har fått det med deg, så vil jeg endre loven som setter de begrensningene.

Om det er et valg mellom disse to rettighetene, så jo, da er min rett til å velge hvilke butikker jeg skal handle i, større enn butikkeiers rett til å nekte meg. Retten til ikke å bli diskriminert, er nedfelt i menneskerettighetene. Full råderett over eiendom, er derimot ikke. Det er ikke en gang en menneskerettighet å eie noe, hverken privat eiendom, eller forretningseiendom. Muligheten til å eie, derimot... Men dersom du ikke liker at du må betale eiendomsskatt for din eiendom, står du fritt til å selge/ ikke kjøpe.

Da er vi også uenige i hvilke rettigheter som skal eksistere. Jeg mener man ikke har noen rett til å handle i hvilken butikk man vil fordi det er en annen persons eiendom.

[AnonymBruker]

Semantikk. Det kommer an på hvordan du tolker ordet, i bunn og grunn er det fortsatt utveksling mellom tjenester. Det er relevant.

Nei, sex er ikke en handelsvare.

Anonym poster: 63ba1ddc33e76f61ab562f91a71d0cd0