Husmor på heltid

[AnonymBruker]

Hvem har sagt at det å jobbe kun dreier seg om stress og slit? Selv vil jeg jobbe med noe jeg elsker, det er derfor jeg tar den utdannelsen jeg tar. Ikke bare det, jeg får utfordret meg selv litt, stimulert hjernen og være sammen med mennesker jeg trives med. Jobb kan være slitsomt, men det trenger ikke å være det. Eller, det gjør ingenting om det er slitsomt så lenge det er givende og gøy.

For min del handler det om stimuli. For meg er det ikke stimulerende å vaske tøy, rydde hjemme eller vaske vinduene. Jeg gjør det kun fordi jeg må, det er et "slit". Det er gørrkjedelig hvis jeg skal være helt ærlig. Men de som da er hjemmeværende regner jeg med ikke ser det på denne måten. Og det er vel også derfor de velger å være hjemmeværende. Men aldri i verden om jeg hadde orket det. Jeg hadde gått på veggen, rett og slett.

Mvh Yvonne

Også kan jeg bytte ut veldig få ord av det du har skrevet, og på den måte forklare meg selv:

Hvem har sagt at det å være husmor kun dreier seg om kjedsomhet og slit? Selv vil jeg jobbe med noe jeg elsker, det er derfor jeg har valgt å være hjemme. Ikke bare det, jeg får utfordret meg selv litt, stimulert hjernen og være sammen med mennesker og dyr jeg trives med. Husmoraktiviteter kan være slitsomme, men de trenger ikke å være det. Eller, det gjør ingenting om det er slitsomt så lenge det er givende og gøy.

For min del handler det om å nyte livet. For meg er ikke jobb et godt liv. Jeg hadde gjort det kun fordi jeg hadde måttet, det vile vært et "slit". Det hadde vært gørrkjedelig hvis jeg skal være helt ærlig. Men de som da er i jobb regner jeg med ikke ser det på denne måten. Og det er vel også derfor jobber. Men aldri i verden om jeg hadde orket det. Jeg hadde gått på veggen, rett og slett.

Når du er husmor har du så mye tid til å gjøre ting som folk i jobb rett og slett ikke gjør! Sy, strikke og annet håndarbeid, male, lage feks. sylteagurk, syltetøy og annet som folk for lengst har sluttet med, dyrke interesser og jobbe frivillig med ting man interesserer seg for og som på aller høyeste grad trengs i verden, og hjernen utfordres. Og på toppen av det hele er man FRI til å styre seg selv og sin egen "arbeidsdag".

Vil ikke virke som det angriper deg her, bare syntes det var et passende innlegg å bruke i min sammenligning. Jeg vet at du er en dame med respekt og medmennesklighet, Yvonne Ikke ta det personlig. Innlegget ditt var veldig fint.

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

[Gjest O___o]

Kan dere karrierekvinner oppklare en sak for meg. Hva er poenget med å få 2-3 unger og jobbe 100% hvis dere har en mann som tjener godt nok for begge? Er ikke litt av poenget med å få barn at man selv skal oppdra dem?

Anonym poster: fe1a583d566c9b4094fb0a83e30f7edf

Fordi vi ønsker å være selvstendige individer?

Være økonomisk selvstendige?

Klare oss selv?

Utvikle vår kunnskap både om oss selv og eget fag?

Jobbe med andre mennesker?

Å kunne diskutere noe annet enn mann og barn med venner / kollegaer?

Ikke leve rutinepregede liv?

Ikke leve ene og alene for å vaske barnas tøy, lage matpakke, møte med personlig trener og sutte på mannens #@&%?

Ikke bli deprimerte?

[AnonymBruker]

Kan dere karrierekvinner oppklare en sak for meg. Hva er poenget med å få 2-3 unger og jobbe 100% hvis dere har en mann som tjener godt nok for begge? Er ikke litt av poenget med å få barn at man selv skal oppdra dem?

Anonym poster: fe1a583d566c9b4094fb0a83e30f7edf

Det er nettopp dette jeg synes er helt på kanten i dagens samfunn. Par får barn, og JUBLER i skyene (på facebook) når de har fått barnehageplass slik at de kan få den skrikerungen på hue og ræva ut så fort som overhodet mulig slik at de kan komme seg tilbake i jobben. Hva i alle dager?

Mine barn skal få en god start på livet med en oppvekst i hjemmet, ikke i BHG. De skal få komme ut å leke og sosialisere seg med barn deres alder, men slippe maset om å komme seg i barnehagen før kl har passert 7.30 og bli der til klokken er 17. Det er helt VILLT spør du meg. Stakkars, stakkars barn! De skal få leksehjelp hjemme, de skal få hjemmelaget mat og lære verdien av sunt kosthold i en tid hvor eggerøre selges på kartong og folk tror de lager brød fra bunnen av når de kjøper en melblanding i pose på Rema1000. De skal lære seg å sette pris på familie og hjemmet. Jeg stoler ikke på dagens barnehagetanter til å oppdra mine barn!! Sorry!

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

[Gjest O___o]

Det er nettopp dette jeg synes er helt på kanten i dagens samfunn. Par får barn, og JUBLER i skyene (på facebook) når de har fått barnehageplass slik at de kan få den skrikerungen på hue og ræva ut så fort som overhodet mulig slik at de kan komme seg tilbake i jobben. Hva i alle dager?

Mine barn skal få en god start på livet med en oppvekst i hjemmet, ikke i BHG. De skal få komme ut å leke og sosialisere seg med barn deres alder, men slippe maset om å komme seg i barnehagen før kl har passert 7.30 og bli der til klokken er 17. Det er helt VILLT spør du meg. Stakkars, stakkars barn! De skal få leksehjelp hjemme, de skal få hjemmelaget mat og lære verdien av sunt kosthold i en tid hvor eggerøre selges på kartong og folk tror de lager brød fra bunnen av når de kjøper en melblanding i pose på Rema1000. De skal lære seg å sette pris på familie og hjemmet. Jeg stoler ikke på dagens barnehagetanter til å oppdra mine barn!! Sorry!

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

Og hva med sosialisering?

Å leke med andre barn?

Å kunne utvikle en trygg tilknytning til andre voksenpersoner?

Å kunne utvikle seg i et levende miljø?

Å bli utfordret på å ikke være midtpunktet?

Å bli fulgt opp utviklingsmessig i forhold til språk, det kognitive, det motoriske, den psykiske helsen osv?

[AnonymBruker]

Fordi vi ønsker å være selvstendige individer?

Være økonomisk selvstendige?

Klare oss selv?

Alle punktene over går for det samme.

Utvikle vår kunnskap både om oss selv og eget fag?

Og det kan man ikke om man har all frihet i hele verden til å gjøre hva pokker man vil?

Jobbe med andre mennesker?

Jeg jobber med andre mennesker på ukentlig basis. Vi jobber frivillig for dyr.

Å kunne diskutere noe annet enn mann og barn med venner / kollegaer?

Alle mine venner er i full jobb og jeg har mye mer enn det å bidra med i gruppen. Dog har jeg også blitt den som holder alle middager, gir ut oppskrifter og hjelper til med andre huslige ting. Dette settes stor pris på i min vennegjeng. Hva diskuterer du med dine venner? Kun jobb? Neppe.

Ikke leve rutinepregede liv?

Å være hjemme er det minst rutinepregede livet jeg kan forestille meg. Jeg styrer meg selv og min dag 110% selv. Velger du når du jobber helt og holdent selv?

Ikke leve ene og alene for å vaske barnas tøy, lage matpakke, møte med personlig trener og sutte på mannens #@&%?

Dette blir bare for dumt, skal vi sammenligne hvem som sutter mest her? Livet mitt består av så uendelig mye mer enn det du nevner her. Jeg har vært i jobb så jeg vet faktisk hvordan det er å leve kun for å jobbe. Har du noen gang vært husmor?

Ikke bli deprimerte?

Det er vel heller du som fremstår som deprimert her, som må komme på et forum for å tråkke på folk fordi de har valgt et liv du ikke ville levd. Hadde du hatt det godt med deg selv, hadde du hatt såpass med respekt at du hadde holdt en saklig og fin debatt, i stedet for å banne og "anta" negative ting i hytt å pine om de som har valgt annerledes enn deg selv.

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

[AnonymBruker]

Fordi vi ønsker å være selvstendige individer?

Være økonomisk selvstendige?

Klare oss selv?

Utvikle vår kunnskap både om oss selv og eget fag?

Jobbe med andre mennesker?

Å kunne diskutere noe annet enn mann og barn med venner / kollegaer?

Ikke leve rutinepregede liv?

Ikke leve ene og alene for å vaske barnas tøy, lage matpakke, møte med personlig trener og sutte på mannens #@&%?

Ikke bli deprimerte?

Og alt på bekostning av barna...........

Anonym poster: fe1a583d566c9b4094fb0a83e30f7edf

[Gjest O___o]

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

Du stilte spørsmålet

"Kan dere karrierekvinner oppklare en sak for meg. Hva er poenget med å få 2-3 unger og jobbe 100% hvis dere har en mann som tjener godt nok for begge? Er ikke litt av poenget med å få barn at man selv skal oppdra dem? "

- Jeg svarte på spørsmålet - uten å nevne deg eller ditt vesen.

Leit du hvis du føler at jeg traff en hel haug av husmorsnerver.

[AnonymBruker]

Og hva med sosialisering?

Å leke med andre barn?

Å kunne utvikle en trygg tilknytning til andre voksenpersoner?

Å kunne utvikle seg i et levende miljø?

Å bli utfordret på å ikke være midtpunktet?

Å bli fulgt opp utviklingsmessig i forhold til språk, det kognitive, det motoriske, den psykiske helsen osv?

Jeg liker å holde meg ganske saklig når jeg diskuterer, derfor synes jeg dette blir helt på kanten. Barneoppdragelse kan vi mer enn gjerne diskutere om du vil det, men da synes jeg du skal starte en ny tråd for "Barn som vokser omm med hjemmeværende mødre"

Når det er sagt kan jeg jo si at jeg aldri har påstått at barna mine ikke skal tilbringe noen som helst tid i barnehage eller lignende. Men dette vil være kun for den sosiale bitens del, og for å bli selvstendige og å skape tillit til andre voksne autoritetspersoner. Språk og motorikk får vi mer enn nok tid til hjemme, siden vi ikke er på jobb hele dagen vettu. Det snakkes 3 språk hjemme hos oss, og det er bevist at flerspråklige barn har langt mindre sjangs for lidelser som parkinson osv. uten at jeg har tid eller ork til å finne en kilde på det akkurat nå.

Så bekymre deg ikke for mine barn du

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

[AnonymBruker]

Du stilte spørsmålet

"Kan dere karrierekvinner oppklare en sak for meg. Hva er poenget med å få 2-3 unger og jobbe 100% hvis dere har en mann som tjener godt nok for begge? Er ikke litt av poenget med å få barn at man selv skal oppdra dem? "

- Jeg svarte på spørsmålet - uten å nevne deg eller ditt vesen.

Leit du hvis du føler at jeg traff en hel haug av husmorsnerver.

Det var faktisk ikke jeg som stilte det spørsmålet, hvis du sjekker en gang til. Det var Anonym poster: fe1a583d566c9b4094fb0a83e30f7edf ...

Jeg bare kommenterte dine svar jeg.

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

[Gjest O___o]

Og alt på bekostning av barna...........

Anonym poster: fe1a583d566c9b4094fb0a83e30f7edf

deg om det.

[Gjest O___o]

Det var faktisk ikke jeg som stilte det spørsmålet, hvis du sjekker en gang til. Det var Anonym poster: fe1a583d566c9b4094fb0a83e30f7edf ...

Jeg bare kommenterte dine svar jeg.

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

Ok. Ikke at det endrer noe.

[AnonymBruker]

Du stilte spørsmålet

"Kan dere karrierekvinner oppklare en sak for meg. Hva er poenget med å få 2-3 unger og jobbe 100% hvis dere har en mann som tjener godt nok for begge? Er ikke litt av poenget med å få barn at man selv skal oppdra dem? "

- Jeg svarte på spørsmålet - uten å nevne deg eller ditt vesen.

Leit du hvis du føler at jeg traff en hel haug av husmorsnerver.

Jeg er ikke husmor. Jeg jobber 80-100 % med et barn.

Anonym poster: fe1a583d566c9b4094fb0a83e30f7edf

[Anglofil]

Jeg lurer på de som skriver på bekostning av barna egentlig selv er oppvokst med slik situasjon selv? Jeg mener: det trenger ikke å gå på bekostning av barna. Det at man velger å jobbe fulltid betyr ikke at man aldri ser barna. Det trenger ikke å bety at barna blir stuet vekk.

Jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg er altså barn av foreldre som jobbet 100%. Jeg gikk i park (det var nemlig ikke barnehageplass til meg fordi jeg født så sent på året), og jeg hadde en oppvekst preget av en mamma og en pappa som jobbet veldig hardt, men som samtidig alltid var der for meg. Mamma tok nattevakter for at jeg skulle være mest mulig med henne om dagen, pappa jobbet dag slik at det skulle gå opp i opp. Da jeg begynte på skolen jobbet mine foreldre fra rundt åtte til fire om dagen. Jeg gikk på "fritids" eller SFO hver dag.

Og for å være helt ærlig: jeg er utrolig glad for at de valgte å jobbe. Mye fordi det var det som gjorde dem glade. Det var det som gjorde at de også trivdes i hverdagen. Og foreldre som har det godt med seg selv, er gjerne også gode foreldre. Mamma kunne helt sikkert valgt å ikke jobbe, om hun ville det, men jeg tror hun ville kjedet seg og gått på veggen. Selv om jobben som hjelpepleier var slitsom. Men hun elsket, og fremdeles, elsker jobben sin. Og det gjorde henne også til en god mor. Fordi den gleden hun fikk via sin jobb, tok hun også hjem til meg når skolen var ferdig.

Forøvrig vil jeg bare si det: mamma valgte å sende meg til park (og det siste året før barneskolen til barnehage) til tross for at hun var hjemme om dagen. Det var ikke for å sende meg bort, men fordi det faktisk var godt for meg. Jeg mener barnehage og park er viktig for barna, der barn lærer seg å være sammen med andre barn og voksne, hvor de kan leke og ha det moro med andre barn. Uavhengig av hvorvidt jeg ender opp som husmor eller ikke så skal barna i barnehage. Mye fordi jeg tror det er godt for dem.

Til syvende og sist: hvorvidt man er husmor eller ikke spiller egentlig ikke så stor rolle, så lenge man får det godt med seg selv og at ikke barna lider under det. Barna har ikke vondt av å se at mamma og pappa går på jobb, like lite som de har vondt av at mamma er hjemme hele dagen. En trygg oppvekst handler om å være til stede for barna, når det trengs som mest, og ha foreldre som elsker en over alt på jord. Som kjefter litt på deg når du gjør noe galt, som kysser deg på kinnet når man trenger litt ekstra kjærlighet og som trøster deg når man har slått og skrubbet opp kneet.

Min barndom vil jeg beskrie som fantastisk og fin. Ikke på tross av mamma og pappa var i 100% arbeid, men på grunn av det. De tok med seg gleden hjem, og det var også det som preget mitt liv. Takk og lov for det.

Mvh Yvonne

Endret 18. november 2012 av Yvonne

[Gjest O___o]

Jeg er ikke husmor. Jeg jobber 80-100 % med et barn.

Anonym poster: fe1a583d566c9b4094fb0a83e30f7edf

Beklager feilen. Tenk at jeg kunne ta feil av to AnonymeBrukere

- men svaret mitt gjelder fortsatt

[AnonymBruker]

Igjen, fint skrevet Yvonne.

Min mor var hjemmeværende da jeg var ung, og begynte i jobb igjen noen år etter jeg flyttet hjemmefra. Det var fordi hun ville, ikke fordi hun måtte. Jeg har hatt en fantastisk oppvekst, fordi foreldrene mine hadde det bra slik de valgte å gjøre det slik de ønsket.

Til syvende og sist er det ens egen lykke som teller. Om man har det fint i den situasjonen man er, herlig! Om ikke bør man gjøre noe med det.

Jeg tror jeg skal takke for meg selv nå. Jeg trenger egentlig ikke forsvare meg eller husmødre generellt, så jeg har viktigere og mer spennende ting å gjøre enn å sitte her. Håper alle er lykkelige i sine liv med de valgene de har gjort. Og det mener jeg så absolutt. Alle fortjener å ha det fint, uansett hva det innebærer for hver enkelt

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

[Gjest O___o]

" Dagens husmor – ingen luksuskvinne

Gitt de definisjonene vi har benyttet, støtter analysene i denne artikkelen i liten grad opp om bildet av de moderne husmødrene som velutdannede kvinner som tar et avbrekk i karrieren for å engasjere seg i hjem og familie, eller som rikmannsfruer som bruker tiden til å dyrke egne interesser. Selv om vi finner en liten andel husmødre blant de høyt utdannede kvinnene, er husmødrene klart overrepresentert blant dem med kort utdanning. Dette er trolig kvinner som har satset forholdsvis lite på jobb og karriere.

Husmødrene er dessuten overrepresentert blant kvinner med helsemessige begrensninger. Også dette kan indikere at små arbeidsmarkedsmuligheter trekker i retning av en tilpasning som husmor. Ikke overraskende finner vi relativt sett flest husmødre blant kvinner med mange og små barn, noe som tyder på at omsorgsbehovet i familien har betydning for hvordan kvinner tilpasser seg. Det kan også være slik at kvinner som ønsker å være husmødre, velger å få mange barn.

Husmødrene har oftere enn de fulltids yrkesaktive kvinnene en partner med høy inntekt, men partnerens utdanningsnivå har ingen selvstendig betydning. Partnerens høyere inntekt kompenserer ikke fullt ut for at husmødrene har lavere inntekt enn andre kvinner. Parets samlede inntekt er dermed lavere i husmorfamiliene enn i andre familier. Det er altså ikke først og fremst kvinner i høyere sosiale lag som er husmødre, men for mange vil en partner med forholdsvis høy inntekt være en forutsetning for å kunne velge en slik tilpasning.

Som vi kunne vente, har husmødrene oftere enn andre kvinner hovedansvar for husarbeidet, og ytterst få har rengjøringshjelp. Dette tyder på at husmødre flest konsentrerer seg om hjem og familie og ikke om egne fritidsinteresser. Vi har imidlertid ikke opplysninger om antall timer brukt til husarbeid, og vet derfor ikke hvor mye mer tid husmødrene bruker hjemme enn andre kvinner. "

Mer kan man lese her

Og om "Hjemmeværende mor ikke alltid best"

[Gjest Darthoven]

Men man må vel ikke være 100% hjemme bare fordi man ønsker å ha mer tid til barna? Jeg er enig med "husmødrene" her i at det åpenbart er noe som skurrer når man ønsker barn, men ikke har tid til å se dem. Men det gjelder da vel like mye for menn!? Det er masse jeg har lyst til å lære mitt framtidlige barn om..dyr, fisking, natur, lage bål, stjerner, planeter, livet og alt i mellom. Og jeg kan helt fint redusere min stilling for å ha mer tid til barna. Slik jeg har forstått det etter å ha snakked med pedagoger så burde ikke barn under to år være i barnehage. Det kan man fint arbeide seg rundt. Begge to kan redusere sin stilling ett år, ta seg permisjon..det er mye man kan gjøre uten at man trenger å leve som "husmor" resten av livet for den saks skyld. Når barnet blir 2 år burde det dessuten lære seg å sosialisere med andre barn i større grad, og en deltidsplass i barnehage er optimalt. Om en av foreldrene velger å jobbe noe redusert, eller at begge jobber litt redusert, ser jeg ikke noe problem med.

Dessuten..du er rimelig "heldig" (alt er vel relativt) dersom du har funnet deg en fyr som tjener godt nok til at du kan holde på hjemme. Jeg mener, vi sitter greit i det, men det hadde blitt svært trangt om vi skulle leve på èn lønning. Ikke ALLE har millionlønninger i dette landet..

Også handler det som flere nevner om at kvinner ikke i noen mindre grad er mennesker som ønsker et liv utenfor hjemmet. Det er mulig DU ønsker å tusle rundt hjemme i den digre villaen din på Haslum og holde på i eplehagen, men så veldig spennende for kona mi å tusle rundt i den 70kvm store leiligehten ute på bygda på et boligfelt er det vel strengt tatt ikke. Kvinner flest ønsker i dag å delta i arbeidslivet, ha et sosialt liv, trene osv..mange er selvstendig næringsdrivende energibunter som aldri i verden kunne holdt seg på kjøkkenet.

For mitt vedkommende hadde det dessuten føltes grundig urettferdig om min kone skulle få gjøre alle de kule og avslappende tingene. Lage mat f.eks. Jeg elsker å lage mat. Dytte ting på glass gjør vi sammen, og bær plukker vi på tur. Fisk årner jeg fra naturen.

Men det er klart..har du funnet deg en rik fyr som liker å jobbe, og liker at du styrer på hjemme og synes det er passende, og at du trives med det, så for all del. Da er det jo genialt, for dere. Jeg personlig kunne nok ikke ha hatt respekt for ei som ikke bidro med noe mer enn det jeg bidrar med selv, til tross for at jeg har full jobb, interesser og hobbier. Dersom vi f.eks begge hadde bestemt oss for å drive et småbruk, SÅ hadde vi selvfølgelig delt inn arbeidsoppgavene på et mer tradisjonellt vis, nettop fordi det hadde vært mer effektivt. Men jeg regner ikke med at du lever/ønsker å leve slik. Det høres ikke sånn ut.

[Gjest O___o]

Jeg elsker å lage mat. Dytte ting på glass gjør vi sammen, og bær plukker vi på tur. Fisk årner jeg fra naturen.

( Dog, jeg hadde nok partert deg og dumpet deg i fryseren

- hvis du skulle hatt meg til å være husmor )

[Gjest Darthoven]

( Dog, jeg hadde nok partert deg og dumpet deg i fryseren

- hvis du skulle hatt meg til å være husmor )

Slapp av. Er det noen som skal værra husmor her, så er det meg!

Takk for kjærligheten foresten!

[MarianneE]

Gadd bare lese side 1 og 7, men...

At det går ann og få så mye uenighet ut av hvordan andre velger og leve livet sitt.

Selv drømmer jeg om og være en såkalt 50talls husmor.

Hjemme med 3-4 barn i et hus... Jeg hadde elsket det.

Slik er ikke det virkelige liv, så jeg har en deltidsstilling med mulighet for og gi datteren vår korte dager i bhg. Jeg har muligheten til og stelle hjemme, jobbe OG ha masse tid med mann&barn.

Jeg føler meg heldig som har i såkalt pose&sekk.

En løsning som passer oss nå, men vi blir ikke akkurat rike på denne løsningen...