Husmor på heltid

[AnonymBruker]

Jeg er husmor på heltid, 24/7 har det faktisk vist seg å være i praksis. Er hjemme med to småbarn under 3 år. Hele dagen er jeg barnehagepedagog, aktiviserer og lærer mine egne barn alt det som andre foreldre lar barnehagen gjøre. I tillegg kommer alt husarbeidet, vaske, rydde, handle, lage flere måltider per dag etc. Ja, det blir faktisk MYE husarbeid når man er flere mennesker HJEMME hele dagen, rart det der... At folk som ikke er hjemme kan klare å kattevaske 150 kvm på 30 min skyldes vel at de faktisk aldri har tatt tiden de bruker, men også at de faktisk ikke har vært HJEMME og brukt huset. Jeg har også 150 kvm og ikek faen om jeg klarer støvsuge skikkelig på 10 min, men så er jo jeg (og mannen), to unger og to katter hjemme og bruker huset aktivt hver dag.

Huset mitt er forøvrig langt fra strøkent. Det er ikke mye man får gjort med ville barn i beina hele dagen og det er greit nok. I tillegg ønsker jeg å faktisk kunne bruke litt tid på meg selv også innimellom, så jeg prioriterer ikke vindusvasken før naboene klager.

Det rare er at hadde jeg valgt å passe andres barn eller vaske andres dritt hele dagen, så hadde det vært sosialt akseptabelt. Å være husmor er særdeles utakknemlig og en jobb du må regne med å bli gjort narr av for.

Anonym poster: aba0f22138edbbadb853c8a7bb00a6f5

[AnonymBruker]

Alle dere som svarer i denne tråden, midt på en vanlig hverdag... Hvor samfunnsnyttige er dere da???

Anonym poster: fe80c4dd510a2e67c1041faa705bbad8

[AnonymBruker]

Alle dere som svarer i denne tråden, midt på en vanlig hverdag... Hvor samfunnsnyttige er dere da???

Anonym poster: fe80c4dd510a2e67c1041faa705bbad8

For min del jobber jeg fra tre til ti i kveld. Ikke alle jobber fra ni til fire. Tosk.

Anonym poster: 721c3e285b98e4b92e66d86f7c897440

[Gjest loren]

Alle dere som svarer i denne tråden, midt på en vanlig hverdag... Hvor samfunnsnyttige er dere da???

Anonym poster: fe80c4dd510a2e67c1041faa705bbad8

Jeg var på jobb, ble ringt etter pga sykt barn. Husarbeidet gjorde jeg meg ferdig med i går og barnet sover, får jeg lov til å være her da? ;P

[AnonymBruker]

Tullprat kaller jeg slik , rett og slett . Man kan ikke si HVIS , hvis , hvis .. Hvis alt skjærer seg kan HVEM som helst bli sosialtrygdmottager , ogsa DU !

Her snakker vi vel om folk med familie som HAR en so forsørger dem . Kan vi ikke diskutere utifra det da ?

Og om vi skulle ta dette "HVIS" , så hvis en som har vært husmor mister den som forsørger seg ville jo de fleste tatt veien og fått seg en jobb . Man greier å tenke sjøl om man "bare " er ei husmor

Våger meg faktisk på å dra " missunnelseskortet " her , for ikke alle KAN ta seg råd til å være husmor sjøl om de vil.....

Misunnelig ja... Kan man ikke være uenig uten at man er misunnelig? Jeg har virkelig intet ønske om å gå hjemme og slenge hele dagen. Det føles også bra å vite at man bidrar til samfunnet, både gjennom jobben man gjør og skatten man betaler. Å gå hjemme og vaske hus og lage mat er ikke å bidra til samfunnet, det er heller litt egosentrisk og lite samfunnsnyttig. Ikke noe jeg trakter etter, med andre ord.

Anonym poster: 8dd4a9bd0ed420bbcb4c5b64184a32ba

[Gjest Gagaen]

Alle dere som svarer i denne tråden, midt på en vanlig hverdag... Hvor samfunnsnyttige er dere da???

Anonym poster: fe80c4dd510a2e67c1041faa705bbad8

Jeg " naver" faktisk ( MÅ da være hakket mer umoralsk enn å være husmor ? ) Men øfr i dag har jeg vaska halve huset hos kjæresten , vaska litt hos meg sjøl og vaska klær . I kveld skal jeg steke to posjoner med krumkaker . Er jeg nyttig nok da tro?

[Gjest Gagaen]

Misunnelig ja... Kan man ikke være uenig uten at man er misunnelig? Jeg har virkelig intet ønske om å gå hjemme og slenge hele dagen. Det føles også bra å vite at man bidrar til samfunnet, både gjennom jobben man gjør og skatten man betaler. Å gå hjemme og vaske hus og lage mat er ikke å bidra til samfunnet, det er heller litt egosentrisk og lite samfunnsnyttig. Ikke noe jeg trakter etter, med andre ord.

Anonym poster: 8dd4a9bd0ed420bbcb4c5b64184a32ba

Men går vel av å ha respekt for at andre syns det er nyttig og givende vel? Er vel ingen dødssynd om man skulle velge det av egne egoistiske behov heller skulle jeg tro .. Er ikke redd for å innrømme at etter mange år i slitsom jobb hadde det vært deilig med litt roligere tilværelse som husmor

[Sign]

Som flere allerede har påpekt, dette er noe andre klarer i tillegg til full jobb. Jeg jobber full stilling hvor det er forventet innsats utover ordinær arbeidstid. Jeg klarer likevel å holde orden i huset, vaske klær, lage mat fra bunnen av, følge opp barna og deres lekser og fritidsaktiviteter osv.

Den eneste gangen jeg faktisk kan se at det å være hjemmeværende er fulltidsjobb er når man har små barn. Da har man nok å henge fingrene i, men rent personlig mener jeg barn har godt av å være i barnehage når de er blitt 1 1/2 til 2 år gamle. Om ikke full tid, så i allefall halvparten av tiden.

Det jeg reagerte mest på i TS’s innlegg var at hun stelte hjemme for ”mann og dyr”? Ingen barn? Det gjør det i allefall uforståelig for meg hva hun gjør hjemme hele dagen. Det er vel begrenset hvor mange ganger i løpet av en uke man må vaske gulvene og tørke støv?

I tillegg synes jeg det er utrolig lite forutseende både å gjøre seg økonomisk avhengig av sin mann + at man taper grovt når det gjelder pensjon. Hvordan en ung kvinne i dag synes det er drømmen å bli forsørget og ikke tjene sine egne penger er total uforståelig for meg.

Men det er nu meg da.

Edit: skrivefeil

Endret 14. november 2012 av Sign

[AnonymBruker]

Tullprat kaller jeg slik , rett og slett . Man kan ikke si HVIS , hvis , hvis .. Hvis alt skjærer seg kan HVEM som helst bli sosialtrygdmottager , ogsa DU !

Her snakker vi vel om folk med familie som HAR en so forsørger dem . Kan vi ikke diskutere utifra det da ?

Og om vi skulle ta dette "HVIS" , så hvis en som har vært husmor mister den som forsørger seg ville jo de fleste tatt veien og fått seg en jobb . Man greier å tenke sjøl om man "bare " er ei husmor

Våger meg faktisk på å dra " missunnelseskortet " her , for ikke alle KAN ta seg råd til å være husmor sjøl om de vil.....

Jeg kan bli sosialstønadsmottaker - men forskjellen er at jeg faktisk har jobbet og betalt skatt og bidratt til felleskassen, helt fram til jeg av sykdom tvinges til ikke å gjøre det. I motsetning til de som helt frivillig ikke har bidratt, men gått hjemme og vasket rene vinduer...

Selvfølgelig må vi snakke om "hvis". Når man tar et valg, må man tenke på hvilke konsekvenser det valget kan få. Ikke bare regne med at alt kommer til å fortsette akkurat som det er i dag, og være rosenrødt frem til den dagen du dør.

Og jeg kan garantere at jeg ikke er misunnelig på deg Jeg hadde helt fint hatt råd til å gå drastisk ned i stillingprosent. Ettersom jeg er enslig kunne jeg ikke vært hjemme på heltid. Men vet du hva? Det har jeg overhodet ikke lyst til! Jeg kan gå ned i stillingprosent, men jeg VIL IKKE! Jeg hadde kjedet meg ihjel om jeg skulle gått hjemme hele dagen, rett og slett. Jeg liker jobben min, og jeg liker å bidra til samfunnet. Jeg liker derimot IKKE å vaske vinduer og leke hvor-lang-tid-er-det-mulig-å-bruke-på-å-støvsuge-stuegulvet-leken.

Anonym poster: 7f9472d46bbfd0dd0ddb80074a26b026

[Hoppetaujenta]

Å gå hjemme og vaske hus og lage mat er ikke å bidra til samfunnet, det er heller litt egosentrisk og lite samfunnsnyttig. Ikke noe jeg trakter etter, med andre ord.

Så hvis ts eller andre i samme situasjon, jobber hjemme og bidrar til at alt ligger til rette for at mannen el. andre kan gå rene og pene, mette og friske på jobb og skole hver dag, er det ikke å bidra til at samfunnet går som det skal? Det syns jeg.

[AnonymBruker]

Alle dere som svarer i denne tråden, midt på en vanlig hverdag... Hvor samfunnsnyttige er dere da???

Anonym poster: fe80c4dd510a2e67c1041faa705bbad8

Ikke alle jobber mandag-fredag, 08-16

Anonym poster: 7f9472d46bbfd0dd0ddb80074a26b026

[AnonymBruker]

Så hvis ts eller andre i samme situasjon, jobber hjemme og bidrar til at alt ligger til rette for at mannen el. andre kan gå rene og pene, mette og friske på jobb og skole hver dag, er det ikke å bidra til at samfunnet går som det skal? Det syns jeg.

Det er ikke nødvendig å gå hjemme en hel dag for at barna skal være friske, rene og mette, ergo ingen additiv samfunnsnytte. Det klarer man å oppnå også hvis man har en inntektsbringende jobb ved siden av.

Og mannen synes jeg virkelig bør klare å holde seg ren og mett på egen hånd.

Anonym poster: 8dd4a9bd0ed420bbcb4c5b64184a32ba

[Sign]

Så hvis ts eller andre i samme situasjon, jobber hjemme og bidrar til at alt ligger til rette for at mannen el. andre kan gå rene og pene, mette og friske på jobb og skole hver dag, er det ikke å bidra til at samfunnet går som det skal? Det syns jeg.

Mener du seriøst at å sørge for at mannen er pen og ren i tøyet er å bidra til samfunnet går som det skal? Seriøst? Jeg klarer å kle på meg selv og i tillegg er jeg både ren og pen i tøyet hver dag, men jeg har aldri tenkt at det et et bidrag til at samfunnet fungerer.

Endret 14. november 2012 av Sign

[AnonymBruker]

Folk må jo gjøre hva de vil, og hvis noen vil være husmor og stelle for mannen sin, plager det ikke meg. Jeg skjønner dog ikke hvorfor noen kvinner vil gjøre seg økonomisk avhengige av noen hvis de ikke må, og jeg tenker jo at de gjør et relativt uklokt valg for fremtiden.

Som flere allerede har påpekt, dette er noe andre klarer i tillegg til full jobb. Jeg jobber full stilling hvor det er forventet innsats utover ordinær arbeidstid. Jeg klarer likevel å holde orden i huset, vaske klær, lage mat fra bunnen av, følge opp barna og deres lekser og fritidsaktiviteter osv.

Den eneste gangen jeg faktisk kan se at det å være hjemmeværende er fulltidsjobb er når man har små barn. Da har man nok å henge fingrene i, men rent personlig mener jeg barn har godt av å være i barnehage når de er blitt 1 1/2 til 2 år gamle. Om ikke full tid, så i allefall halvparten av tiden.

Det jeg reagerte mest på i TS’s innlegg var at hun stelte hjemme for ”mann og dyr”? Ingen barn? Det gjør det i allefall uforståelig for meg hva hun gjør hjemme hele dagen. Det er vel begrenset hvor mange ganger i løpet av en uke man må vaske gulvene og tørke støv?

I tillegg synes jeg det er utrolig lite forutseende både å gjøre seg økonomisk avhengig av sin mann + at man taper grovt når det gjelder pensjon. Hvordan en ung kvinne i dag synes det er drømmen å bli forsørget og ikke tjene sine egne penger er total uforståelig for meg.

Men det er nu meg da.

Edit: skrivefeil

Dette er slik jeg også føler det. I tillegg stusser jeg over at de ikke virker å trenge mer mental stimulans. Uavhengig av om husvask er en heldagsjobb eller ikke, kan vel ingen si at det er spesielt intellektuelt utfordrende? Og hvis man faktisk bruker hele dagen på å vaske hus og vinduer, har man jo ikke tid til å komme seg ut av huset for å få noe input, heller. Men hvis man ønsker å være hjemme for å stelle huset, er kanskje ikke det fokus heller (og det mener jeg ikke nedsettende på noe vis).

Anonym poster: ae8aeddc756921074be5126b8d01671e

[AnonymBruker]

Jo, det er fulltidsjobb. Dere som er i full jobb går jo glipp av mye med ungene, dere har dem jo bare litt på ettermiddagen. Kvelden så sover de jo. Så jeg vil påstå de som er hjemme på heltid, og som baker, laget mat fra bunn av, vasker, rydder og har alt på stelle er skikkelig flinke folk. Jeg jobber også deltid og takk for det. De dagene jeg har fri så er huset ryddig, rent og fint. Maten er handlet inn, jeg lager god middag og ungene har en mamma som er hjemme etter endt skoledag. De dagene jeg jobber er selvfølgelig mer travle, men det går greit siden jeg også har fridager. Ungene mine elsker at jeg er hjemme når de kommer fra skolen, og da får de mat med en gang, slapper av litt før leksene. Det er så deilig å være ferdig med lekser, husvask og middag før 16.00. Da har vi hele ettermiddagen til tur i skogen, være med venner, ha besøk eller bare slappe av frem til kveldsmat og legging. Jeg anbefaler dette og stressnivået vårt er helt på 0, vi stresser aldri mer. Da jeg jobbet fullt så var det surt hus, stressa barn og enda surere mann som hadde så sur kone, hihi. Vi har det godt, litt mindre penger, men akk så mye mer jeg får igjen. Ungene og livet betyr mer enn all verdens penger.

Anonym poster: c52422e492b44cea947b2778538715a8

[Alice123]

Men blir det ikke kjedelig? Resten av samfunnet er på jobb.

Jeg har vært ufrivillig husmor (arbeidsløs) og holdt på å bli gal. Brukte dagene på å vaske og rydde, lage mat fra bunnen av, bake brød og kaker. Vaske klær, handle mat.

Stelle og puttle med ting. Flytte litt på pynteputer, rette litt på gardinene.

Men jeg fikk jo ikke noe input av noe slag. Alle jeg kjente var på jobb. Det var veldig ensomt, og jeg følte ikke at jeg "hang med" i samfunnet. Jeg fulgte med på samfunnet, men følte jeg mistet mye da jeg ikke hadde noe å gå til hver dag.

Vennnene mine snakket om hva som skjedde på jobb eller med studiene, jeg snakket om at jeg hadde strøket gardiner. Når mannen min kom hjem var han sliten og ville ha litt ro, mens jeg hadde ikke snakket med noen andre enn kassadama på Rimi, og var sosialt understimulert.

Jeg følte rett og slett at jeg ble avstumpet.

Endret 15. november 2012 av Alice123

[Sign]

Jo, det er fulltidsjobb. Dere som er i full jobb går jo glipp av mye med ungene, dere har dem jo bare litt på ettermiddagen. Kvelden så sover de jo. Så jeg vil påstå de som er hjemme på heltid, og som baker, laget mat fra bunn av, vasker, rydder og har alt på stelle er skikkelig flinke folk. Jeg jobber også deltid og takk for det. De dagene jeg har fri så er huset ryddig, rent og fint. Maten er handlet inn, jeg lager god middag og ungene har en mamma som er hjemme etter endt skoledag. De dagene jeg jobber er selvfølgelig mer travle, men det går greit siden jeg også har fridager. Ungene mine elsker at jeg er hjemme når de kommer fra skolen, og da får de mat med en gang, slapper av litt før leksene. Det er så deilig å være ferdig med lekser, husvask og middag før 16.00. Da har vi hele ettermiddagen til tur i skogen, være med venner, ha besøk eller bare slappe av frem til kveldsmat og legging. Jeg anbefaler dette og stressnivået vårt er helt på 0, vi stresser aldri mer. Da jeg jobbet fullt så var det surt hus, stressa barn og enda surere mann som hadde så sur kone, hihi. Vi har det godt, litt mindre penger, men akk så mye mer jeg får igjen. Ungene og livet betyr mer enn all verdens penger.

Anonym poster: c52422e492b44cea947b2778538715a8

Forsåvidt enig med deg at når man har små barn er det å være hjemme med dem faktisk en jobb. Men i hovedinnlegget til TS oppfatter jeg det i allefall slik at hun ikke har barn? At hun stuller hjemme for mann og dyr? Og for meg er det ikke en jobb.

[AnonymBruker]

Jeg jobber jo deltid, så er jo med kollegaer og ser jo andre folk enn familien

Er flink å besøke venner også, kafe og shopperunder når det passer seg.

Anonym poster: c52422e492b44cea947b2778538715a8

[AnonymBruker]

Jo, det er fulltidsjobb. Dere som er i full jobb går jo glipp av mye med ungene, dere har dem jo bare litt på ettermiddagen. Kvelden så sover de jo. Så jeg vil påstå de som er hjemme på heltid, og som baker, laget mat fra bunn av, vasker, rydder og har alt på stelle er skikkelig flinke folk. Jeg jobber også deltid og takk for det. De dagene jeg har fri så er huset ryddig, rent og fint. Maten er handlet inn, jeg lager god middag og ungene har en mamma som er hjemme etter endt skoledag. De dagene jeg jobber er selvfølgelig mer travle, men det går greit siden jeg også har fridager. Ungene mine elsker at jeg er hjemme når de kommer fra skolen, og da får de mat med en gang, slapper av litt før leksene. Det er så deilig å være ferdig med lekser, husvask og middag før 16.00. Da har vi hele ettermiddagen til tur i skogen, være med venner, ha besøk eller bare slappe av frem til kveldsmat og legging. Jeg anbefaler dette og stressnivået vårt er helt på 0, vi stresser aldri mer. Da jeg jobbet fullt så var det surt hus, stressa barn og enda surere mann som hadde så sur kone, hihi. Vi har det godt, litt mindre penger, men akk så mye mer jeg får igjen. Ungene og livet betyr mer enn all verdens penger.

Anonym poster: c52422e492b44cea947b2778538715a8

Nei, det er ikke en fulltidsjobb... Jeg jobber fulltid. Jeg lager likevel mat fra bunnen av hver dag, og jeg har det alltid rent og pent hjemme hos meg. Du bruker neppe 8 timer dagen på å lage mat og vaske. Om det hadde vært en fulltidsjobb å lage mat og vaske ett enkelt hus, så hadde jeg da hatt 16-timers arbeidsdag, jeg da...

Anonym poster: 7f9472d46bbfd0dd0ddb80074a26b026

[Wildy]

Jeg kunne glatt ha fylt dagene med andre ting enn jobb; men husvask hadde ikke blitt en av de tingene. Hadde jeg hatt alt for mye penger så hadde jeg kanskje sluttet å jobbe, og heller viet mye tid til hobby. Men.. nå har jeg ikke så mye penger, og jeg vil ikke være økonomisk avhengig av samboeren min. Jeg vil også ha en pensjon det går ann å leve av, og jeg har en utdannelse og en jobb jeg stortrives med. For meg hadde det vært uaktuelt å gå hjemme hele dagen for å stelle hus, unger og mann. Samboeren min klarer utmerket godt å både vaske klær selv, og ta et tak med husarbeidet, og selv om vi begge jobber fulltid og mere til gror vi ikke ned i møkk, og maten som er på bordet er stort sett laget fra bunnen av og av gode råvarer, selv om det hender det slenger en Grandiosa på bordet i ny og ne. Ungene har blitt store, og "selvgående". og etter mange år, med mor som alltid har vært i jobb er de både vant til å flinke til å ta sin bit av jobben med å drifte hus og hjem. Jeg får litt hakeslapp jeg, når jeg hører om tenåringer som IKKE rydder rommet sitt selv, IKKE kan å sette på en vaskemaskin eller som IKKE vet bak-fram på støvsugeren......

Men om noen synes det er greit å fylle dagene med husvask og bollebaking ,og ende opp som minstepensjonist; for all del.