Husmor på heltid

[AnonymBruker]

Fantastisk bra artikkel fra Dagbladet det der. Jeg er helt enig jeg. Det er jo sant. For 100 år siden måtte både kvinnen og mannen jobbe 14 timers dag, med kun fri søndagen. Barna var hos ammekoner, eller de var med på jobb. De lå i en babystamp og moren fikk amme 1 gang på de 14 timene de var der. Da måtte de jobbe pga fattigdom. I dag jobber de kun for rikdommen, sydenturene, Bergansjakkene, hytte på fjellet og båt på sjøen. 3 biler i tunet og nybygd hus. Derfor jobber begge med barn fullt i dag. Det er hårreisende, og taperne her er barna, uten tvil! Kjempebra artikkel, den skulle bli tatt frem igjen og anbefalt på alle nettsteder, fått folk til å våkne opp.

Anonym poster: c52422e492b44cea947b2778538715a8

[AnonymBruker]

Uansett så mister alle dere som jobber 8 timers dager mye og verdifull tid med ungene deres, det må dere vel være enig i? De første vaklende skrittene er det barnehageansatte som får oppleve mest, og ikke moren. Det er trist.

Anonym poster: c52422e492b44cea947b2778538715a8

Hvorfor kan ikke far være hjemme da? Har aldri hørt om en "husfar" når jeg tenker meg om. Dere husmødre, hadde det vært greit for dere at mannen var hjemme og sullet (snakker ikke om NAV-brukere her), mens dere jobber mye for å tjene nok til to stykker eller flere? Eller gjelder holdningene deres kun når dere får være hjemme å gjøre ingenting?

Anonym poster: 721c3e285b98e4b92e66d86f7c897440

[AnonymBruker]

Ja dere som alltid er på jobben, hva når dere er 67 og MÅ være hjemme? Og hva om dere ikke blir pensjonist? Er det verdt det, å jobbe ræva av seg fordi en ikke føler en kan gå hjemme og kose seg med husvask, klesvask, følge opp barn og lage gode middager? Tenk om dere stuper i 40 årene av stress, åreforkalkning, slag eller kreft? Da kan man sitte der og angre hvorfor en ikke brukte mer tid med sine nærme, sine barn. Bruke tid med dem og på dem. Det teller så mye mer enn en sjef som maser om mer jobbing, tjen mer, bruk mer. Jo mer vi tjener, jo mer bruker vi og. Det er mye tull vi handler som vi overhode ikke trenger.

Anonym poster: c52422e492b44cea947b2778538715a8

Jeg føler ikke jeg jobber "ræva av meg", selv om jeg jobber mer enn førti timer i uka. Stusser litt over den udelt negative holdningen til å være yrkesaktiv, men viktigere: Tror du det er umulig å følge opp barn når man er i jobb? Tror du det er umulig å lage god mat hvis man er i jobb (det overrasker meg hvordan mange i denne tråden oppfører seg som om det å lage god, sunn mat fra bunnen av er utrolig vanskelig og krevende)? For min del er det ihvertfall ikke det, og det var jammen ikke umulig for min yrkesaktive mor heller.

For meg er det altså mer tid til å stelle huset som vil være resultatet av å være hjemmeværende. Og ja, jeg velger lett jobb over å gå hjemme og "kose" meg med husvask og klesvask. Jeg synes nemlig ikke det er spesielt koselig, heller temmelig uinteressant, og synes for å være ærlig det er ganske rart at noen kan kose seg med å fylle Omo i vaskemaskinen og å brette sokker. (Og stuper jeg som førtiåring ville jeg ihvertfall angre på at jeg hadde brukt årevis på å stryke skjorter. ) Synes sikkert det er like rart som du synes det er at noen ikke finner selvrealisering i å støvsuge.

Jeg får forøvrig inntrykket av at mange av husmødrene (i mangel av et bedre ord, jeg vet ikke om de er det) i denne tråden har en kompetanseprofil som gjør at de kanskje ikke har de mest spennende jobbene. Og har man en fysisk tung eller monoton jobb, er det ikke rart hvis det virker mer attraktivt å være hjemmeværende enn hvis man har en jobb man trives i, og som man føler gir en mer enn bare slit og (for lite) lønn.

Anonym poster: ae8aeddc756921074be5126b8d01671e

[AnonymBruker]

Fantastisk bra artikkel fra Dagbladet det der. Jeg er helt enig jeg. Det er jo sant. For 100 år siden måtte både kvinnen og mannen jobbe 14 timers dag, med kun fri søndagen. Barna var hos ammekoner, eller de var med på jobb. De lå i en babystamp og moren fikk amme 1 gang på de 14 timene de var der. Da måtte de jobbe pga fattigdom. I dag jobber de kun for rikdommen, sydenturene, Bergansjakkene, hytte på fjellet og båt på sjøen. 3 biler i tunet og nybygd hus. Derfor jobber begge med barn fullt i dag. Det er hårreisende, og taperne her er barna, uten tvil! Kjempebra artikkel, den skulle bli tatt frem igjen og anbefalt på alle nettsteder, fått folk til å våkne opp.

Anonym poster: c52422e492b44cea947b2778538715a8

På begynnelsen av 1900 tallet var det bare 1/3 av kvinnene som var i jobb.

Og Bergans er ikke akkurat et dyrt merke man forbinder med rikdom

Anonym poster: ac3cdf65a01116ecd69d1b4f32bde8ff

[AnonymBruker]

Når jeg blir pensjonist satser jeg på å bruke pengene jeg har tjent til å reise så mye som helsa tillater

I tillegg vil jeg bruke tid på frivillig arbeid og deltagelse i organisasjoner og foreninger. Mine besteforeldre farter rundt på reiser, de er medlem i den lokale pensjonistforeningen og styrer på med arrangementer og innsamlingsaksjoner og medlemskvelder og dagkafeer, og så er de mye ute på kafé med vennene sine.

Anonym poster: 7f9472d46bbfd0dd0ddb80074a26b026

Jeg satser på å reise og leve livet mitt nå, før helsa setter noen begrensninger for meg

Og så snart pensjonstilværelsen bringes på bane kan både du og flere andre se hvilke muligeter man har dersom man ikke jobber, men før kunne dere ikke se at en hjemmeværende hade noe annet å gjøre enn å pusse vinduer to ggr. per dag? Det var peonget mitt med å bringe det på bane

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke far være hjemme da? Har aldri hørt om en "husfar" når jeg tenker meg om. Dere husmødre, hadde det vært greit for dere at mannen var hjemme og sullet (snakker ikke om NAV-brukere her), mens dere jobber mye for å tjene nok til to stykker eller flere? Eller gjelder holdningene deres kun når dere får være hjemme å gjøre ingenting?

Anonym poster: 721c3e285b98e4b92e66d86f7c897440

Så absolutt! Hvorfor ikke? Hvis det var jeg som tjente mer enn jeg hadde brukt for, og hadde en mann som trivdes med å koke syltetøy, sy gardiner og jobbe for veldedighet så hadde jeg ikke hatt noe problem i verden med å la han gjøre dette mens jeg tok meg av å tjene inn pengene MEN, "å gjøre ingenting" som du sier, hadde jeg ikke godtatt. Om han hadde gjort det samme eller lignende som det jeg gjør i dag (altså noe som kommer oss til gode i forhold til økonomi, helse, velvære og trivsel) hadde det ikke vært noe problem

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

[AnonymBruker]

Jeg satser på å reise og leve livet mitt nå, før helsa setter noen begrensninger for meg

Og så snart pensjonstilværelsen bringes på bane kan både du og flere andre se hvilke muligeter man har dersom man ikke jobber, men før kunne dere ikke se at en hjemmeværende hade noe annet å gjøre enn å pusse vinduer to ggr. per dag? Det var peonget mitt med å bringe det på bane

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

Nei, jeg vil ikke bruke hele livet mitt på frivillig arbeid, husarbeid og bollebaking.Jeg vil jobbe, og jeg trives med å jobbe.At noen velger å ikke jobbe er fortsatt helt greit, men jeg hadde som "ung" voksen gått på veggen av å være hjemme. Når jobben en dag forsvinner blir jeg nødt til å fylle dagene, for bare huslige gjøremål ( når jeg sannsynligvis hverken har hjemmeboennde barn eller levende mann), det hadde blitt veldig trist.For meg hadde det ikke vært meningsfylt å være hjemme nå; når jeg blir pensjonist har jeg ikke noe valg. Stor forskjell.

Anonym poster: 6176a476bb8eb93901ec8938e4648344

[Jenna]

Er det virkelig bare meg som synes dette "yrket" er det beste i verden?

Ta vare på hus og hjem, vaske og rydde, lage mat til mann og dyr, og skrive budsjetter for husholdet?

Jeg tilhører nok den eldre generajsjonen mer enn de fleste, og jeg kan ikke fatte hva jeg skal med "karriere" når jeg kan ta vare på familien. Barn er også ønsket i nær fremtid. Er forresten 30.

Anonym poster: 2fe79468289f1b9fdd27d1ae1a2fbed4

Å være husmor kan uten tvil være en viktig jobb, men ett yrke er det ikke. Definisjonen på yrke er ett fast lønnet arbeid.

[AnonymBruker]

Husmor er ikke et yrke.

Jeg skulle gjerne vært hjemmeværende med god samvittighet, men det kan jeg ikke. Jeg har en mann som forventer at jeg jobber (hvorfor skal han jobbe dobbelt så mye bare fordi jeg vil la være?) og å snylte på NAV er fullstendig aktuelt for meg. Jeg har så mange ting å bruke fritiden min på at jeg gjerne skulle latt være å jobbe!

Jeg misunner dere som er hjemmeværende på en måte, men mannen min skulle ha tjent veldig mye penger før jeg ville syntes det var greit at jeg ikke tjente noe.

Anonym poster: aed06a31f638d2da6cc9f6e3f109da70

[AnonymBruker]

Ts her. Derfor jeg skrev yrket med hermetegn. Altså "yrke". Sånn i tillfellet flere skulle få for seg at jeg mente yrke uten hermetegn

Anonym poster: 2fe79468289f1b9fdd27d1ae1a2fbed4

[AnonymBruker]

Det er feil navn, husmor. Føler meg ikke som en husmor nei. Jeg tar meg av huset, ungene, klær, handling og mannen. Jeg jobber redusert slik at ungene kan få kortere dager på skolen. Vi har ikke sfo. Det er ikke bra for en 6-9 åring og ha skole fra 7-16.30, så komme hjem og gjøre lekser. Det sier seg selv at motivasjonen ikke er på topp da. Jeg har alltid hatt makstid 5-6 timer i barnehagen og deltid der også. De gjør ikke lekser på sfo, for da vil de heller leke. Å ha tid sammen med sine egne barn er den viktigeste jobben en foreldre kan ha, kongelig, president, rørlegger, lærer, sykepleier eller annet; Barna er fremtiden vår!

Anonym poster: c52422e492b44cea947b2778538715a8