Husmor på heltid

[Gjest imli]

Wait...

What...

HÆ?

Du skreiv om barnehagar og stress/psykiske problemer blant barn/unge, og konstanterte at det ofte var barn av ressurssvake foreldre som fekk dette. Då spør eg om barn av ressurssvake foreldre har det betre med heimeverande mødre? For det trur ikkje eg.

[Gjest Rosemor]

Den største forskjellen er vel at den ene likestiller

jobb og med en prenup

Jeg burde sikkert tatt dette i språkforumet, men jeg håper det går greit at jeg tar det her.

Hva betyr "prenup"?

Jeg klarer dessverre ikke helt skjønne betydningen ut i fra sammenhengen.

[Gjest O___o]

Jeg burde sikkert tatt dette i språkforumet, men jeg håper det går greit at jeg tar det her.

Hva betyr "prenup"?

Jeg klarer dessverre ikke helt skjønne betydningen ut i fra sammenhengen.

Forkortelse / Sleng for Prenuptial agreement.

F.eks

- En avtale du inngår med mannen din - at dersom dere er gift i 3 år - og så skilles, vil du få 200.000,-

dersom dere skilles etter 10 år - får du 1.mill osv. Og dersom du får barn - vil du få 500.000,- ekstra osv.

[Gjest O___o]

Du skreiv om barnehagar og stress/psykiske problemer blant barn/unge, og konstanterte at det ofte var barn av ressurssvake foreldre som fekk dette. Då spør eg om barn av ressurssvake foreldre har det betre med heimeverande mødre? For det trur ikkje eg.

Da tror jeg du har misforstått meg litt.

Hun bidrar mye. Hun slipper tidsklemma og barn med stressymptomer og høye kortisolhormoner i blodet. For mye kortisol i blodet kan trigge frem til psykiske lidelser senere i livet. Hun hindrer barna sine få nettopp psykiske lidelser, sosialangst og tilknytningsangst. Hun sparer kommunen sin for 7500 kr mnd, for en barnehageplass koster egentlig over 10 000 kr pr. barn. Foreldre betaler 2350, resten betaler staten. Hun hindrer også at barna blir drittlei skole før den er begynt. Har barn på 5 år så er så dritalei barnehagen, at de ikke gleder seg til skolen. De har gått 5 år av sitt liv i barnehagen, det er 5 juler, 5 santa Lucier, 5 påskehåreletinger, 5 karnevaler, 5 Halloween, 5 sommerfester, 5 bursdager med krone ++++ Så JO, mødre som er hjemme med barna sine, eller jobber redusert gjør en KJEMPESTOR og VIKTIG jobb. Det er en grunn til at det er kø hos BUP, PPT og at flere og flere barn er stresset i en alder av 3 år!!! NOE må gjøres før hele Norge havner hos NAV på trygd, ung ufør pga angst, depresjoner, konsentrasjon og annet.

Anonym poster: c52422e492b44cea947b2778538715a8

Noe du skriver her - har du delvis rett i.

Men du utelater noe av det viktigste.

At barna som "står i kø hos BUP" og senere blir voksne som "står i kø hos NAV"

er stort sett barn av kvinner med lav eller ingen utdanning - med en svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet og med et lite nettverk.

Barn av foreldre med høyere utdanning og med gode inntekter - får en bedre fysisk og mental helse, samt klarer seg bedre på skolen og i arbeidslivet senere.

[Gjest O___o]

Vel, folk får gjøre som de vil. Men jeg synes det er stor forskjell på å MÅTTE gå hjemme og å VILLE gå hjemme. Flere har også påpekt forskjellen på å være hjemme med barn og å bare være hjemme og drive med hobbyer og vaske hus. Jeg synes det siste vitner om latskap, men det er også fordi min moral tilsier at man så fremt man kan, skal jobbe og yte etter evne.

Jeg synes ingen har mobbet her, men hvis man skal definere mobbing ut fra det som har blitt sagt i denne tråden, så går det begge veier. Det er ikke få som har påpekt hvor slitne og stressa vi som jobber er, hvor psykisk ustabile barna våre vil bli og hvordan vi kaster bort livene våre.

Anonym poster: 8dd4a9bd0ed420bbcb4c5b64184a32ba

:helen:

[Kara W]

Jeg skjønner jo godt de som vil være hjemme når ungene er små, men når de blir større? Hva har de tenkt å holde på med hele dagen når ungene er på skolen? Og etter de har flyttet ut? Syns det høres veldig lite givende ut å ha et liv som dreier seg om syltetøy og strømpestopping. Jeg er kanskje litt ærgjerrig eller hva ordet blir, men jeg vil gjerne ha utretta litt mer enn å dille for mannen min i løpet av livet.

Syns det er merkelig at de som vil være husmødre framstiller det som at de som jobber lever i et evig jag og ikke har tid til å finne lykke. Er lykke å lage syltetøy liksom? Jeg blir i alle fall lykkelig av å oppleve mestring, og da trengs det gjerne noe som er litt mer utfordrende enn å være servicepersonell for mann og barn. Noe jeg opplever som vanskelig, men som jeg får taket på til slutt etter å ha lest og grublet i timesvis. Jeg tror aldri jeg kommer til å forstå de som syns de blir lykkelige av å ha det så lett hele tiden.

Tror du virkelig ikke det er mulig å finne utfordringer når man går hjemme? At den største utfordringen man finner er å velge riktig pute til sofaen eller hva slags glasur som passer best på muffinsen? Jeg kan gjerne gruble i flere dager på hvordan jeg skal sy en detalj på en kjole, slå opp i bøker, prøve ut teknikker, og så bli skikkelig fornøyd når resultatet ble akkurat som jeg hadde sett for meg. Eller lære om hvordan best å ta vare på den antikke sofaen. Lese om ulike typer maling på ulike typer treverk, ta et kurs i å stoppe og trekke om møbler, for å ende opp med en sofa som er nesten en kopi av en jeg fant i et gammelt maleri. Eller å bruke lange timer i all slags vær for å trene opp hunden til å bli ettersøkshund, for så å få lov til å være med ut og lete etter et barn som har kommet bort i skogen, og oppleve lykken av å se barnet trygt i mors favn igjen.

Selv om du ikke klarer å finne lykke og utfordringer innenfor husets fire vegger synes jeg ikke du skal anta at alle som går hjemme har kjedelige og innholdsløse liv.

[Gjest Rosemor]

Forkortelse / Sleng for Prenuptial agreement.

F.eks

- En avtale du inngår med mannen din - at dersom dere er gift i 3 år - og så skilles, vil du få 200.000,-

dersom dere skilles etter 10 år - får du 1.mill osv. Og dersom du får barn - vil du få 500.000,- ekstra osv.

Takk.

Jeg trodde det var ektepakt du mente, men jeg ble usikker fordi jeg ikke så sammenhengen mellom innlegget du siterte, og svaret ditt.

Jeg må nok lese innlegget du siterte en gang til, så blir det nok litt klarere.

[Gjest strykebrett]

Tror du virkelig ikke det er mulig å finne utfordringer når man går hjemme? At den største utfordringen man finner er å velge riktig pute til sofaen eller hva slags glasur som passer best på muffinsen? Jeg kan gjerne gruble i flere dager på hvordan jeg skal sy en detalj på en kjole, slå opp i bøker, prøve ut teknikker, og så bli skikkelig fornøyd når resultatet ble akkurat som jeg hadde sett for meg. Eller lære om hvordan best å ta vare på den antikke sofaen. Lese om ulike typer maling på ulike typer treverk, ta et kurs i å stoppe og trekke om møbler, for å ende opp med en sofa som er nesten en kopi av en jeg fant i et gammelt maleri. Eller å bruke lange timer i all slags vær for å trene opp hunden til å bli ettersøkshund, for så å få lov til å være med ut og lete etter et barn som har kommet bort i skogen, og oppleve lykken av å se barnet trygt i mors favn igjen.

Selv om du ikke klarer å finne lykke og utfordringer innenfor husets fire vegger synes jeg ikke du skal anta at alle som går hjemme har kjedelige og innholdsløse liv.

Jeg syns dette høres ut som koseaktiviteter/hobby. Det blir ikke det samme som å ha en faglig utfordring som gjerne har en deadline.

En vesentlig forskjell er også at når du har ordna til sofaen da, så kommer mannen hjem og kommenterer "oj, den sofaen ble fin ja" og det var det. Når man presterer på jobb har man mulighet til å klatre i systemet, få nye utfordringer og mer ansvar.

Det er også noe helt annet å ha et hobbyprosjekt som du kan legge fra deg når du vil, enn å ha en oppgave man MÅ finne ut av og levere. Det er derfor det kalles hobby, og jeg kaller det for å ha det lett. Mens jeg syns oppgaver der ute i verden som andre mennesker enn deg selv skal se og evaluere er mer krevende og stimulerende.

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg syns folk skal få gjøre som de vil og jeg respekterer de som går hjemme og gjør noe ut av den tilværelsen like mye som de som arbeider og gjør noe ut av det. Det jeg ikke kan fordra er mennesker som går og klager (og klager og klager) i det uendelige over tilværelsen sin uten å forandre den.

"Åh om jeg bare hadde vunnet i lotto så skulle jeg sluttet i denne jobben på dagen og gått hjemme med barna" - dag ut og dag inn. Så se til helvete og nedgrader boligen din og lev livet ditt sånn som du vil da! Med mindre man er aleneforsørger så går det alltids på et hvis, ikke kom med det pisset om at det ikke er mulig i Norge.

"Off det er så mye å gjøre. Jeg må alltid vaske alt og rydde opp dritten etter dere" - Ja, men så går du faktisk hjemme hele dagen også. Kom deg ut og skaff deg et arbeid så har vi helt sikkert råd til en vaskehjelp.

[Gjest O___o]

Takk.

Jeg trodde det var ektepakt du mente, men jeg ble usikker fordi jeg ikke så sammenhengen mellom innlegget du siterte, og svaret ditt.

Jeg må nok lese innlegget du siterte en gang til, så blir det nok litt klarere.

Hehe. Nei nei.

Ellers kan du jo ta John Cleeses sitt eksempel.

Ut med ca 20 mill. dollar for å ha vært gift i 7 år.

Endret 20. november 2012 av O___o

[AnonymBruker]

Hva mener menn i denne saken jer? Synes ikke de det er fint at kona er hjemme, hun har vasket og laget middag til han kommer hjem. Jeg kjenner mange menn som kunne tenke seg en mer hjemmeværende mamma/kone. Nå flyr jo kvinner på senvakter, personalmøter, kurs og jobbreiser hele tiden. Ikke rart menn synes dette er slitsomt.

Anonym poster: c52422e492b44cea947b2778538715a8

[Gjest O___o]

Tror du virkelig ikke det er mulig å finne utfordringer når man går hjemme?

At den største utfordringen man finner er å velge riktig pute til sofaen eller hva slags glasur som passer best på muffinsen?

Jeg kan gjerne gruble i flere dager på hvordan jeg skal sy en detalj på en kjole, slå opp i bøker, prøve ut teknikker, og så bli skikkelig fornøyd når resultatet ble akkurat som jeg hadde sett for meg.

Eller lære om hvordan best å ta vare på den antikke sofaen.

Lese om ulike typer maling på ulike typer treverk, ta et kurs i å stoppe og trekke om møbler, for å ende opp med en sofa som er nesten en kopi av en jeg fant i et gammelt maleri.

Eller å bruke lange timer i all slags vær for å trene opp hunden til å bli ettersøkshund, for så å få lov til å være med ut og lete etter et barn som har kommet bort i skogen, og oppleve lykken av å se barnet trygt i mors favn igjen.

Selv om du ikke klarer å finne lykke og utfordringer innenfor husets fire vegger synes jeg ikke du skal anta at alle som går hjemme har kjedelige og innholdsløse liv.

Var dette innlegget ment som en spøk?

" Tror du ikke jeg har utfordringer - at den største er å fikse glasur på muffins og velge riktig pute? "

Også svares det med

"Det er MANGE utfordringer - jeg kan bruke flere dager på å sy - jeg kan bruke flere dager på å lese i kokebøker - jeg kan bruke flere dager på å fikse møbler "

[Kara W]

Var dette innlegget ment som en spøk?

" Tror du ikke jeg har utfordringer - at den største er å fikse glasur på muffins og velge riktig pute? "

Også svares det med

"Det er MANGE utfordringer - jeg kan bruke flere dager på å sy - jeg kan bruke flere dager på å lese i kokebøker - jeg kan bruke flere dager på å fikse møbler "

Vi har jo allerede konkludert med at vi ikke blir enig her, så er litt usikker på hvordan jeg bør svare. Jeg er klar over at jeg formulerer meg litt klønete noen ganger. Jeg mente å illustrere at folk finner utfordringer og tilfredsstillelse i mange ulike ting. Bare fordi du synes at det å pusse opp et gammelt møbel til original stand er et kjedelig slit, så betyr ikke det at noen andre ikke kan synes det er kjempespennende. Selv synes jeg det er utrolig spennende å bruke mange timer på å finne en feil i et regnskap, og føler utrolig tilfredsstillelse når jeg kan rette den opp, selv om det kanskje handler om 2 kroner. For de aller fleste vil dette være verre enn å se på maling tørke, og virke totalt meningsløst, men dette er altså en av grunnene til at jeg gleder meg til jobb om morgenen. Jeg synes det er ganske frekt å anta at husmødre lever tomme liv, bare fordi du selv ikke klarer å se noe spennende med det de driver med.

[AnonymBruker]

Jeg syns dette høres ut som koseaktiviteter/hobby. Det blir ikke det samme som å ha en faglig utfordring som gjerne har en deadline.

En vesentlig forskjell er også at når du har ordna til sofaen da, så kommer mannen hjem og kommenterer "oj, den sofaen ble fin ja" og det var det. Når man presterer på jobb har man mulighet til å klatre i systemet, få nye utfordringer og mer ansvar.

Det er også noe helt annet å ha et hobbyprosjekt som du kan legge fra deg når du vil, enn å ha en oppgave man MÅ finne ut av og levere. Det er derfor det kalles hobby, og jeg kaller det for å ha det lett. Mens jeg syns oppgaver der ute i verden som andre mennesker enn deg selv skal se og evaluere er mer krevende og stimulerende.

Kommer vel an på hva slags jobb og utdanning du har... Det er stor forskjell på konservator og revisor, men førstnevnte har altså de tingene som karaw listet opp som faglige utfordringer og gjerne med deadline (og koservatorutdanningen er altså en universitetsutdanning som er ganske så krevende.. btw..).

Det er også en grov feilslutning å tro at alle jobber er fulle av intelektuelle, faglige utfordringer og deadlines, men ser du like mye ned på de som jobber som vaskepersonell, ekspeditører, søppeltømmere etc etc? Jeg kjenner mange intelligente og godt utdannede mennesker i yrker uten særlige utfordringer og de klarer likevel å stiumulere intelektet likevel på fritiden. EN av verdens mest intelligente jobber som søppeltømmer og sysler med komplisert matematikk på fritiden.

Tatt i betraktning at en god del som svarer fordømmende i denne tråden fremstiller seg som intelligente og høyt oppegående mennesker virker de forbausende tabloide og lite reflekterte i sine holdninger overfor andre. Hvorfor bruke så mye tid på å spy ut eder og galle side opp og side ned? Holder det ikke med et par innlegg og så la det ligge?

Anonym poster: aba0f22138edbbadb853c8a7bb00a6f5

[Gjest strykebrett]

Kommer vel an på hva slags jobb og utdanning du har... Det er stor forskjell på konservator og revisor, men førstnevnte har altså de tingene som karaw listet opp som faglige utfordringer og gjerne med deadline (og koservatorutdanningen er altså en universitetsutdanning som er ganske så krevende.. btw..).

Det er også en grov feilslutning å tro at alle jobber er fulle av intelektuelle, faglige utfordringer og deadlines, men ser du like mye ned på de som jobber som vaskepersonell, ekspeditører, søppeltømmere etc etc? Jeg kjenner mange intelligente og godt utdannede mennesker i yrker uten særlige utfordringer og de klarer likevel å stiumulere intelektet likevel på fritiden. EN av verdens mest intelligente jobber som søppeltømmer og sysler med komplisert matematikk på fritiden.

Tatt i betraktning at en god del som svarer fordømmende i denne tråden fremstiller seg som intelligente og høyt oppegående mennesker virker de forbausende tabloide og lite reflekterte i sine holdninger overfor andre. Hvorfor bruke så mye tid på å spy ut eder og galle side opp og side ned? Holder det ikke med et par innlegg og så la det ligge?

Anonym poster: aba0f22138edbbadb853c8a7bb00a6f5

Jeg har absolutt ingen negative meninger om mennesker som jobber som renholdere, renovatører og lignende jobber. Tvert imot har jeg stor respekt for mennesker som gjør en ærlig dags arbeid. Forresten har jeg jobbet som renholder, og ingen skal komme og fortelle meg at det er en lett jobb.

Jeg mener bare at det er svært forskjellig å oppleve mestring i en oppgave som man utfører for andre enn seg selv, og som skal evalueres og har nytteverdi for andre enn seg selv, enn det er å mestre oppgaver man gjør kun for sin egen kos.

Når jeg studerte var det et helvete å lese og løse oppgaver og jobe som en gal for å komme meg gjennom eksamen. Dette ga en stor mestringsfølelse og følelsen av å ha oppnådd noe nettopp fordi det kostet meg så mye. Når jeg nå leser lignende faglitteratur som jeg gjorde da på fritiden, for kosens skyld, så har jeg på ingen måte den samme følelsen av mestring. Det koster meg jo ingeting, skjønner du forskjellen?

Det er det samme som man føler når man har løpt en kjempelang tur på en dag man absolutt ikke hadde lyst til det i horisontalt regn. Det svir, men det føles ekstra godt etterpå fordi det har kostet noe.

[AnonymBruker]

Var dette innlegget ment som en spøk?

" Tror du ikke jeg har utfordringer - at den største er å fikse glasur på muffins og velge riktig pute? "

Også svares det med

"Det er MANGE utfordringer - jeg kan bruke flere dager på å sy - jeg kan bruke flere dager på å lese i kokebøker - jeg kan bruke flere dager på å fikse møbler "

Og igjen spør jeg. Hva med de som baker muffins, velger sofaputer og syr som jobb da? Bakere, konditorer, interiørdesignere/dekoratører og syersker? Hva gjør at de er "godkjent" og ikke husmødre som gjør AKURATT samme jobben? Tror du en som lager muffins hver bidige dag, ut og inn i jobben sin har en mer mental stimulerende jobb og mer å bidra med rundt middagsbordet enn en som gjør det hjemme en gang i blandt, husmor eller ei? Faktisk vil jeg tørre å påstå at en husmor ha mye mer variert jobb en de aller fleste i vanlig arbeid har. De aller fleste jobber går ut på det samme, med små variasjoner, enten vi snakker om en ekspeditør eller advokat. En husmor kan være alt fra baker til bilmekaniker til gartner, til regnskapsfører til syerske og designer på en og samme dag. Og bare egen vilje og fantasi setter grenser Det er som Kara W så enormt mye rom for utvikling og læring. Det er begrenset hvor mye man lærer av å stå i kassa på Bik Bok.

En er ens egen lykkes smed, sier bare jeg.

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

[AnonymBruker]

Og igjen spør jeg. Hva med de som baker muffins, velger sofaputer og syr som jobb da? Bakere, konditorer, interiørdesignere/dekoratører og syersker? Hva gjør at de er "godkjent" og ikke husmødre som gjør AKURATT samme jobben?

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

Alle de yrkene du nevner er yrker som bidrar til samfunnet. Jeg kan kjøpe bakeren sin brød, konditoreren sin kaker, og syversken sine puter. De bidrar med å betale skatt inn til samfunnet sånn at samfunnet går rundt. Det eneste "husmødre" gidder å bidra med er vel.... Ingenting!

Anonym poster: 88f9d656d1a351feb21924bb8aa2de9d

[AnonymBruker]

Alle de yrkene du nevner er yrker som bidrar til samfunnet. Jeg kan kjøpe bakeren sin brød, konditoreren sin kaker, og syversken sine puter. De bidrar med å betale skatt inn til samfunnet sånn at samfunnet går rundt. Det eneste "husmødre" gidder å bidra med er vel.... Ingenting!

Anonym poster: 88f9d656d1a351feb21924bb8aa2de9d

Det er vel ingen bekymringsverdig sjangse for at dagens husmødre kommer til å gjøre det noe vanskeligere for deg å få tak i brød eller sofaputer. Og om så hele Norges kvinnelige befolkning skulle blitt husmødre så er ikke akkurat det noe nytt, det funket jo før i tida. Men nå er det ikke noen sjangse for det som sagt. Det er jo nok feminister bare i denne tråden til være sikker på det Jeg bidrar til samfunnet og verden jeg, noe du hadde visst om du hadde lest mine innlegg i tråden. Dessuten har jeg nok en mann som bidrar mer enn de fleste i denne tråden sammenlagt. Men ikke til Norge, fordi der orket vi ikke bo. Trangsynthet og jantelov ble for mye for to livsnytere som oss. Så hva jeg gjør eller ikke gjør gjør ingen forskjell for deg.

Så fortell meg så. Om jeg hadde solgt syltetøyglassene mine, så hadde jeg i deres øyne vært godkjent. Men det forklarer fortsatt ikke hvorfor jeg blir kalt lat og sær Syltetøy spist selv eller syltetøy solgt er fortsatt samme jobben, like sært og jeg hadde vært like lat? Eller?

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

[AnonymBruker]

Jeg bidrar til samfunnet og verden jeg, noe du hadde visst om du hadde lest mine innlegg i tråden.

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

Om du bidrar til samfunnet med å være husmor? Nei, det gjør du ikke! Dere har det sikkert kjempeflott i huset, men du bidrar ikke til samfunnet.

Hvem du er? Aner ikke. Du er en anonymbruker som mange andre her i tråden. Kan være jeg har lest innleggene dine, men så lenge du står som anonymbruker så er du nettopp det, en anonymbruker. Jeg forbinder ingen innlegg med deg.

Anonym poster: 88f9d656d1a351feb21924bb8aa2de9d

[AnonymBruker]

TS her. Trodde aldri i verden at det skulle bli en slik debatt av mitt "yrke", som jeg har valgt selv. Og jeg skriver yrke i hermetegn, for jeg kan ikke gå husmorskolen nå idag.

Jeg synes det er kjempetrist at noen hardnakket skal forsvare at de IKKE synes det er greit. (Ja, jeg snakker om 0__o............. Du får bare forvare deg selv så godt det kan gjøres, men jeg synes du rett og slett prøver å overbevise deg selv til de grader. Skal ikke være mulig.

Anonym poster: 2fe79468289f1b9fdd27d1ae1a2fbed4