Husmor på heltid

[AnonymBruker]

Helt enig med deg at det er nødvendig å holde huset i orden, og å lage mat. Men dette er da langt i fra en 8-timers jobb hver dag. I alle fall ikke når man ikke har barn en gang. Så, om man er hjemme hver dag må man jo fylle tiden med også en rekke ting som ikke trengs å gjøres.

Legg merke til at jeg bruker ordet meningsfylt, ikke "spennende" eller "interessant". Med meningsfylt mener jeg at å vaske et møkkete gulv er meningsfylt; man utretter noe. Å vaske det samme gulvet en haltime etterpå er ikke meningsfylt, det er unødvendig.

Å finne på unødvendige aktiviteter kun for å fylle opp all dødtiden man har i livet sitt høres ikke meningsfullt ut for meg. Jeg har vært arbeidsledig en periode, og da ble huset vasket fra gulv til tak, alt sengetøyet ble strøket, gardinene og middagene var innviklede og tidkrevende. Selv om jeg fylte opp tiden med ting å gjøre, var jo ikke dette ting som egentlig trengte å gjøres, så det føltes meningsløst etter kort tid.

Nå er jeg hjemme med flere barn under 3 år og ja, jeg gjør sikkert mye husarbeid andre ikke forstår, men saken er at når man er hjemme så bruker man også hjemmet sitt og det blir skittent og rotete fortere enn fanden får sko på beina (andre merker dette fenomenet kun i helger og ferier når de er mye hjemme...). Ja, jeg må ofte støvsuge hver dag med unger og dyr i huset som alle drar inn alt mulig dritt, kjøkkenet må ryddes 3-4 ganger om dagen for alle måltider blir tilberedt og spist hjemme. Jeg må vaske klær for klær blir skitne, jeg bør vaske skikkelig minst en gang i uka, noe jeg ikke alltid får gjort og straffen er at jobben hoper seg opp (husarbeid drar ingen steder av seg selv her i huset ihvertfall...). Mesteparten av større husarbeidsoppgaver må vente til mannen er hjemme, for å gjøre noe med unger hengede i beina er ren risikosport. Så dagene går med til unger (stell, skifte, aktivisere, gi mat, kle på etc etc), tur ut på lekeplass, handle og andre ting jeg MÅ gjøre selv om barna må være med. Husarbeidet (og jeg gjør vel 95% av det) blir, som hos de fleste i job,b forskøvet til kvelder og helger. Så mens mannen gjør greier med barna, må jeg ta igjen husarbeidet (og jeg er alltid på etterskudd, vinduene har ikke blitt skikkelig vasket siden februar). Jeg er glad vi ikke har hage, jeg hadde dødd...

Anonym poster: aba0f22138edbbadb853c8a7bb00a6f5

[Gjest O___o]

Jeg er ikke så innmari gald i å vaske og tørke støv, så det gjøres kjapt og effektivt, og unger og samboer må ta sin del de også. Alt det andre du ramser opp gjør jeg også.Har brodert og montert tre bunader på siste 2,5 år,i løpet av dette året heklet gardiner til stua, sydd ny adventsgardin i patchwork, strikket ørten par sokker og votter, malt opp yttergangen, en yttervegg og stua, gravd opp og laget fundament til en platting vi skal begynne å bygge neste år, beiset naustet på hytta, bakt flere brød enn jeg gidder å telle, og det meste av mat her er laget fra bunnen av.Oj, glemte nesten at jeg har sydd tre skjørt til meg selv, to til hver av jentene, nytt sengetøy til 8 senger på hytta, strikket trekk til tre pynteputer, podet roser, hugd ned to bjørketrær ( ikke veldig store da, rundt tre meter høye), bært inn to favner ved , gjort ferdig en viderutdanning og jobber 100 % turnus.....

Det handler om planlegging; ikke jobb eller ikke jobb.Jeg stresser ikke rundt, og jeg synes jeg har mye fritid til å gjøre ting jeg har lyst til.Tid til å trene så godt som hver dag har jeg også. I perioder er jeg selvfølgelig dritt lei jobben, og ønsker den dit pepperen gror. Men etter fire uker ferie er det utrolig godt å være tilbake i jobb igjen; det blir kjedelig å være hjemme uansett hvor mye jeg fyller dagen med av huslige gjøremål.

Anonym poster: 6176a476bb8eb93901ec8938e4648344

[Gjest strykebrett]

Nå er jeg hjemme med flere barn under 3 år og ja, jeg gjør sikkert mye husarbeid andre ikke forstår, men saken er at når man er hjemme så bruker man også hjemmet sitt og det blir skittent og rotete fortere enn fanden får sko på beina (andre merker dette fenomenet kun i helger og ferier når de er mye hjemme...). Ja, jeg må ofte støvsuge hver dag med unger og dyr i huset som alle drar inn alt mulig dritt, kjøkkenet må ryddes 3-4 ganger om dagen for alle måltider blir tilberedt og spist hjemme. Jeg må vaske klær for klær blir skitne, jeg bør vaske skikkelig minst en gang i uka, noe jeg ikke alltid får gjort og straffen er at jobben hoper seg opp (husarbeid drar ingen steder av seg selv her i huset ihvertfall...). Mesteparten av større husarbeidsoppgaver må vente til mannen er hjemme, for å gjøre noe med unger hengede i beina er ren risikosport. Så dagene går med til unger (stell, skifte, aktivisere, gi mat, kle på etc etc), tur ut på lekeplass, handle og andre ting jeg MÅ gjøre selv om barna må være med. Husarbeidet (og jeg gjør vel 95% av det) blir, som hos de fleste i job,b forskøvet til kvelder og helger. Så mens mannen gjør greier med barna, må jeg ta igjen husarbeidet (og jeg er alltid på etterskudd, vinduene har ikke blitt skikkelig vasket siden februar). Jeg er glad vi ikke har hage, jeg hadde dødd...

Anonym poster: aba0f22138edbbadb853c8a7bb00a6f5

Skjønner godt det er mye å gjøre med så små barn. Det er litt mye å holde styr på når det er mange deltagere i diskusjonen, men mine argumenter går altså mot de som har voksne barn eller ikke har barn. Med flere barn under 3 år skjønner jeg godt at du har mer enn nok å henge fingrene i ja

[AnonymBruker]

Noen som kjenner seg igjen? http://www.dagbladet.no/kultur/2005/11/12/449100.html

TS

Anonym poster: 2fe79468289f1b9fdd27d1ae1a2fbed4

[AnonymBruker]

Det er FLOTT at du får til alt dette Jeg er glad på dine vegne. Men dette handler ikke om at jeg ikke hadde hatt tid til å gjøre alt jeg gjør om jeg hadde jobbet. Til syvende og sist er det dette jeg har valgt å gjøre, fordi det var det jeg ville! Du har valgt å jobbe i tillegg til alt det andre du gjør.

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

Folk flest må prioritere bort noen fritidsaktiviter fordi de må jobbe mer. de færreste velger å slutte å jobbe fordi de ikke har fått tid til alle sine fritidsaktiviteter....folk flest velger sine fritidsaktiviter i tillegg til jobben sin.

ikke hvilke fritidssyssler man skal ha i steden for jobb...

Men skjønner godt at du får bedre tid til fritidsinteressene dine om du bruker 40 timer i uka til fritidsinteresser og ikke til å jobbe....

Anonym poster: 1b4b9d448cd13cfda7ae896400d4b2ca

[Gjest Misteltein]

Noen som kjenner seg igjen? http://www.dagbladet.../12/449100.html

TS

Anonym poster: 2fe79468289f1b9fdd27d1ae1a2fbed4

Nei, egentlig ikke. Men igjen, den lengste dagen var en 6,5 timers dag, og det var en gang i uken.

[AnonymBruker]

Folk flest må prioritere bort noen fritidsaktiviter fordi de må jobbe mer. de færreste velger å slutte å jobbe fordi de ikke har fått tid til alle sine fritidsaktiviteter....folk flest velger sine fritidsaktiviter i tillegg til jobben sin.

ikke hvilke fritidssyssler man skal ha i steden for jobb...

Men skjønner godt at du får bedre tid til fritidsinteressene dine om du bruker 40 timer i uka til fritidsinteresser og ikke til å jobbe....

Anonym poster: 1b4b9d448cd13cfda7ae896400d4b2ca

Og? Poenget ditt var?

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

[AnonymBruker]

Det er FLOTT at du får til alt dette Jeg er glad på dine vegne. Men dette handler ikke om at jeg ikke hadde hatt tid til å gjøre alt jeg gjør om jeg hadde jobbet. Til syvende og sist er det dette jeg har valgt å gjøre, fordi det var det jeg ville! Du har valgt å jobbe i tillegg til alt det andre du gjør.

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

Ja, jeg har valgt å jobbe. Fordi det gir meg både glede og masse utfordringer,Men aller mest fordi det gjør meg økonomisk selvstendig. Jeg har penger nok til å forsørge meg og ungene mine alene om jeg må; jeg sparer litt til jeg blir gammel, jeg opparbeider meg en levelig pensjon og jeg har penger nok til å kunne gjøre det jeg har lyst til; dra på ferier, pusse opp huset, drive med hobbyer og trening osv uten å måtte se så veldig mye på prislapp.

Poenget mitt var at det er fullt mulig å drive med mye selv om man jobber. Det er ikke slik at selv om man jobber fullt så består livet kun av jobb, vanskjøtetede unger som bare spiser ferdigmat, skittens hus og evig tidsklemme. For det er ikke virkeligheten her. Jeg stresser ikke, og synes jeg har et godt liv. Og jeg skjønner ikke helt det å velge bort jobb. Uansett hvordan man snur og vender på det kommer man dårlig utav det ift økonomi. Og blir fryktelig sårbar om noe i livsituasjonen endrer seg. Pensjon er også et kapittel for seg selv. Og selv om jeg synes det er utrolig artig å holde på med håndarbeid og dess like synes jeg ikke det er så viktig for meg at jeg ville valgt bort nettopp det å være økonomisk uavhengig.

Anonym poster: 6176a476bb8eb93901ec8938e4648344

[AnonymBruker]

Uansett så mister alle dere som jobber 8 timers dager mye og verdifull tid med ungene deres, det må dere vel være enig i? De første vaklende skrittene er det barnehageansatte som får oppleve mest, og ikke moren. Det er trist.

Anonym poster: c52422e492b44cea947b2778538715a8

[Gjest strykebrett]

Uansett så mister alle dere som jobber 8 timers dager mye og verdifull tid med ungene deres, det må dere vel være enig i? De første vaklende skrittene er det barnehageansatte som får oppleve mest, og ikke moren. Det er trist.

Anonym poster: c52422e492b44cea947b2778538715a8

Det er jo bare mens ungene er små. Mange velger å jobbe redusert i denne perioden, eller å være litt lengre hjemme enn den vanlige permisjonen. Det er ganske stor forskjell på det, og å være hjemme etter at ungene har begynt på skolen for å sy gardiner og hekle grytelapper.

[AnonymBruker]

Det er jo bare mens ungene er små. Mange velger å jobbe redusert i denne perioden, eller å være litt lengre hjemme enn den vanlige permisjonen. Det er ganske stor forskjell på det, og å være hjemme etter at ungene har begynt på skolen for å sy gardiner og hekle grytelapper.

Eller å være hjemme uten å ha barn .....

Anonym poster: 88f9d656d1a351feb21924bb8aa2de9d

[Leifern]

Og ja, dere som lurer. Det ER virkelig en fulldags arbeidsdag. Om ikke mer

Yeah right. Det er det naturligvis ikke, ren latskapstilværelse.

[Wildy]

Uansett så mister alle dere som jobber 8 timers dager mye og verdifull tid med ungene deres, det må dere vel være enig i? De første vaklende skrittene er det barnehageansatte som får oppleve mest, og ikke moren. Det er trist.

Anonym poster: c52422e492b44cea947b2778538715a8

Det er fullt mulig å jobbe redusert en periode hvor ungene er små. Eller være hjemme. Men det er noe helt annet en å helt velge bort jobb; for å være hjemme heltid. Det er ikke så mye jobb med å holde huset rimelig rent og presentabelt; og fra barna er seks år er de faktisk på skolen det meste av dagen......

Fra husmødrene i denne tråden virker det som barn av arbeidene mødre lever på ferdigmat, aldri ser sine foreldre og huset gror ned.Eh... det er ikke så vanskelig å holde det rimelig rent og pent; og mat er ikke så vanskelig å lage fra bunnen av at du må være hjemme hele dagen for å få det til.....;-)

[AnonymBruker]

Jeg har penger nok til å forsørge meg og ungene mine alene om jeg må; jeg sparer litt til jeg blir gammel, jeg opparbeider meg en levelig pensjon og jeg har penger nok til å kunne gjøre det jeg har lyst til; dra på ferier, pusse opp huset, drive med hobbyer og trening osv uten å måtte se så veldig mye på prislapp.

Anonym poster: 6176a476bb8eb93901ec8938e4648344

Jeg har også penger nok til å klare meg uten mannen om jeg en dag skulle behøve det. Jeg har også pensjonen klar. Jeg kan også kjøpe hva jeg vil, reise hvor og når jeg vil osv osv osv. Just sayin.

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

[AnonymBruker]

Dere i jobb som ikke tror dere ville gått på veggen av å være hjemme.. Hvordan ser dere egentlig på pensjonsårene? Hvis dere mistrives så med matlagning, vasking, kryssord, sying og andre selvvalgte fritidsaktiviteter, da tror jeg dere vil få det riiiimelig kjipt

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

[AnonymBruker]

Ja dere som alltid er på jobben, hva når dere er 67 og MÅ være hjemme? Og hva om dere ikke blir pensjonist? Er det verdt det, å jobbe ræva av seg fordi en ikke føler en kan gå hjemme og kose seg med husvask, klesvask, følge opp barn og lage gode middager? Tenk om dere stuper i 40 årene av stress, åreforkalkning, slag eller kreft? Da kan man sitte der og angre hvorfor en ikke brukte mer tid med sine nærme, sine barn. Bruke tid med dem og på dem. Det teller så mye mer enn en sjef som maser om mer jobbing, tjen mer, bruk mer. Jo mer vi tjener, jo mer bruker vi og. Det er mye tull vi handler som vi overhode ikke trenger.

Anonym poster: c52422e492b44cea947b2778538715a8

[Wildy]

Om helsa holder kommer jeg ikke til å bare være hjemme og brodere korsting når jeg går av med pensjon. Det er mer enn nok av oppgaver for spreke pensjonister.

Og jeg jobber ikke rævva av meg, jeg stresser ikke rundt. Jeg liker jobben min, og nei, jeg koser meg ikke med husvask og klesvask! Og følge opp ungene? De er på skolen hele dagen!Middager lager vi sammen; og vi har både god mat og koser oss. Ekstrabonus er det at ungene også lærer seg å lage mat, ikke bare bli servert.

Jeg tror ikke jeg kommer til å stupe av hverken hjerteinfarkt eller slag de nærmeste årene, men man kan aldri vite.Man kan aldri gardere seg mot sykdom eller skade. Uansett om man jobber eller steller hjemme. Men skulle så skje tror jeg at jeg har gitt ungene den ballasten de trenger for å ta gode valg i livet sitt og klare seg også uten meg.

[Gjest strykebrett]

Ser for meg å jobbe litt etter pensjonsalder også. Norge trenger at folk står i jobb lengre med utfordringene som kommer med eldrebølgen og siden jeg trives såpass godt med å jobbe, nettopp fordi jeg synes det er givende å gjøre noe som faktisk betyr noe for noen andre enn meg selv, så er det en vinn-vinn situasjon om jeg kan jobbe deltid også når jeg har nådd pensjonsalder.

[AnonymBruker]

Når jeg blir pensjonist satser jeg på å bruke pengene jeg har tjent til å reise så mye som helsa tillater

I tillegg vil jeg bruke tid på frivillig arbeid og deltagelse i organisasjoner og foreninger. Det er det svært mange pensjonister som gjør i dag også, fordi det er ganeks mange som finner det å gå hjemme lite stimulerende, og de trenger føle de deltar i samfunnet og fremdeles gjør nytte for seg. Mine besteforeldre farter rundt på reiser, de er medlem i den lokale pensjonistforeningen og styrer på med arrangementer og innsamlingsaksjoner og medlemskvelder og dagkafeer, og så er de mye ute på kafé med vennene sine.

Jeg ser absolutt ingen grunn til å være hjemmeværende når jeg er ung og arbeidsfør for å "øve" til jeg blir pensjonist Ganske absurd argument, spør du meg... Det er som å si at man bør sende ungene vekk på kostskole fordi de en dag vil flytte hjemmefra og hva da.

Anonym poster: 7f9472d46bbfd0dd0ddb80074a26b026

[Gjest imli]

Noen som kjenner seg igjen? http://www.dagbladet.../12/449100.html

TS

Anonym poster: 2fe79468289f1b9fdd27d1ae1a2fbed4

Ikkje at eg er usamd i alt som står i artikkelen, men eg legg veldig merke til at han primært handlar om mødre, og korleis mødre prioriterar. At fedre har jobb og er mykje vekke, er visst framleis greitt. Men gud forby at mor har ein viktig jobb. Mor skal framleis arbeidde 50% på sjukeheimen eller Rimi. Eg synest det der var ein direkte kvinnefiendtleg artikkel. Som om ikkje kvinner/mødre har nok dårleg samvit frå før?