Husmor på heltid

[AnonymBruker]

Jeg er (dessverre) en av de mest fremmadstormende i min bransje (kun 25, men allerede hatt lederjobber), og ønsker å satse fulltid på barn og mann når den tid kommer. Det har jeg ennå ikke turt å fortelle familie og venner. Men jeg bryr meg igrunnen ikke om hva de tenker.

Er så heldig at jeg har en samboer som tjener så godt at vi fint klarer oss på en inntekt. Mulig at jeg gjør noe konsulentbasert på deltid, men det blir isåfall en liten prosent.

Ingenting irriterer meg mer enn folk som gjør narr av hjemmeværende. Jeg har til sammen 7 års høyere utdanning, og har kommet langt ifht både praksis og utdanning fordi jeg begynte tidlig og har jobbet hardt. Føler ikke at jeg går glipp av noe ved å droppe karrieren når jeg er rundt 30. Uansett hva man gjør; haters gonna hate.

Journalist/redaktør

Anonym poster: fa51b500fab9f6eee451bdfa2b705402

Ikke for å spore av, men jeg får ikke dette til å stemme. Om du har studert i 7 år kan du ikke ha jobbet fulltid lenger enn 1 år, og på det ene året har du hatt flere lederjobber?

Hvis du har hatt lederjobb ved siden av fulltidsstudier skjønner jeg godt at du er drittlei Om du finner den ene drømmejobben, og kun har den, så vil vel karrieren bli litt triveligere?

Anonym poster: 3950041d75c9b11e2b5010e6a19c01f8

[Gjest Gagaen]

Hva anser du som den største trusselen ; en terrorist eller en husmor ? Syns det er helt absurd , men etter denne debatten så ER faktisk det spørsmålet relevant . For jeg LURER virkelig )

[AnonymBruker]

Ikke for å spore av, men jeg får ikke dette til å stemme. Om du har studert i 7 år kan du ikke ha jobbet fulltid lenger enn 1 år, og på det ene året har du hatt flere lederjobber?

Hvis du har hatt lederjobb ved siden av fulltidsstudier skjønner jeg godt at du er drittlei Om du finner den ene drømmejobben, og kun har den, så vil vel karrieren bli litt triveligere?

Anonym poster: 3950041d75c9b11e2b5010e6a19c01f8

ehem, flau lesefeil, trodde du skrev du var 27. Om du har gått vanlig VGS og var ferdig når du var 19 så kan du ikke ha fullført 7 års høyere utdanning. Og så har du i tillegg jobbet fulltid?

Anonym poster: 3950041d75c9b11e2b5010e6a19c01f8

[AnonymBruker]

Hva anser du som den største trusselen ; en terrorist eller en husmor ? Syns det er helt absurd , men etter denne debatten så ER faktisk det spørsmålet relevant . For jeg LURER virkelig )

Wow, dypt og relevant spørsmål.

Skal vi se, en terrorist må jo ha jobbet for å ha penger til å lage bomber og slikt, så sånn sett har vel vedkommende skattet.. Men samtidig så etterlater jo terrorister store materielle skader, noe staten som regel må betale for å fikse.. En terrorist får jo også satt samfunnsaktuelle saker på dagsordenen..

Imens bruker en husmor mye penger av felleskassen over tid, uten å gi noe tilbake, så det blir jo en del det også.. Men jeg føler det er vanskelig å bergne det, for det kommer jo an på hvor mye hun sliter ned veien, hvor mange barn hun har i skolen, hvor ofte hun og barna drar til legen osv..

Nei uff, denne var vanskelig altså!!

...

For å svare deg seriøst:

Anonym poster: 3950041d75c9b11e2b5010e6a19c01f8

[Gjest O___o]

Hva anser du som den største trusselen ; en terrorist eller en husmor ? Syns det er helt absurd , men etter denne debatten så ER faktisk det spørsmålet relevant . For jeg LURER virkelig )

[Gjest Darthoven]

Hva f*** jenter..husmor? Jeg er MANN, og klarer søren meg å kombinere fulltidsjobb, trening, fisking, venner OG lage middag til meg og kjerringa, samt ta oppvasken, støvsuge gulv OOG holde det ryddig. Hadde du kommet til meg og spurt om du skulle være husmor så hadde jeg ledd av deg, for det klarer jeg fint sjæl. PS; Jeg lager gourmetmiddag hver dag.

Så, in your face, TS. Du er bare ei lat, giddalaus og fånyttig dame, og jeg synes synd på fyren som må leve på èn inntekt fordi du har så lite kapasitet at alt du får til er det vi andre får til samtidig som vi har jobb og interesser på si.

[Gjest O___o]

Hva f*** jenter..husmor? Jeg er MANN, og klarer søren meg å kombinere fulltidsjobb, trening, fisking, venner OG lage middag til meg og kjerringa, samt ta oppvasken, støvsuge gulv OOG holde det ryddig. Hadde du kommet til meg og spurt om du skulle være husmor så hadde jeg ledd av deg, for det klarer jeg fint sjæl. PS; Jeg lager gourmetmiddag hver dag.

[Gjest Darthoven]

Faktisk har jeg så mye overskudd at jeg kunne ha hatt TO damer! (interessert?)

[AnonymBruker]

Ikke for å spore av, men jeg får ikke dette til å stemme. Om du har studert i 7 år kan du ikke ha jobbet fulltid lenger enn 1 år, og på det ene året har du hatt flere lederjobber?

Hvis du har hatt lederjobb ved siden av fulltidsstudier skjønner jeg godt at du er drittlei Om du finner den ene drømmejobben, og kun har den, så vil vel karrieren bli litt triveligere?

Anonym poster: 3950041d75c9b11e2b5010e6a19c01f8

Veldig enkelt. Jeg startet mitt eget magasin i regi av et mediehus, og er nå leder for et avisbilag med opplag på 50.000 eksemplarer. Jeg har to år journalistikk (fra 18,5 - 20,5) og masteren tar jeg ved siden av jobb - som stadig flere gjør i dag. Ingenting ekstraordinært ved det;)

Anonym poster: fa51b500fab9f6eee451bdfa2b705402

[Anglofil]

Jeg kunne aldri vært husmor. Jeg hadde rett og slett gått på veggen. For meg er det viktig å kunne jobbe og gjøre andre i tillegg til de oppgaver man har i hjemmet. Det virker rett og slett kjedelig.

Hva andre gjør er dog ikke opp til meg å dømme, hvis det er noe man trives med så gjerne for meg.

Mvh Yvonne

Endret 18. november 2012 av Yvonne

[AnonymBruker]

Veldig enkelt. Jeg startet mitt eget magasin i regi av et mediehus, og er nå leder for et avisbilag med opplag på 50.000 eksemplarer. Jeg har to år journalistikk (fra 18,5 - 20,5) og masteren tar jeg ved siden av jobb - som stadig flere gjør i dag. Ingenting ekstraordinært ved det;)

Anonym poster: fa51b500fab9f6eee451bdfa2b705402

Har for øvrig ingenting med at jeg er dritlei å gjøre, men jeg har foreldre som har fokusert 100% på karriere, og jeg ønsker å ha tid til mine barn. Ser så mange i min bransje som sender barna i barnehagen fra de er ett år, og som drar på reiser/pressevisninger etc. i utstrakt grad. Når jeg får barn er det fordi jeg ønsker å prioritere dem. For meg er familie det største prosjektet man gir seg ut på. Siden jeg har en samboer som jobber 10+ timers dager, må en av oss "ofre" noe. Og for meg er det ikke et offer.

Anonym poster: fa51b500fab9f6eee451bdfa2b705402

[AnonymBruker]

Nå må vi skille snørr og bart, her!

Det er forskjell på å ha tatt utdanning og arbeidet fulltid over lengre tid og å gå hjemme i 1-3 år med små barn

og det å knapt nok ha vært i arbeidslivet - og gå hjemme resten av livet - fordi det er så koselig å tørke støv, vaske huset og bake brød fra bunnen av

Vel, altså, jeg har jobbet fulltid i ca... 4 år. Jeg har jobbet ca. 50% fra jeg var 16, men det er underordnet . Mange vil nok si at jeg utnytter samfunnet siden jeg selv har valgt å ta en master i økonomi i tillegg til journalistikkstudiene selv om jeg i alle år har visst at jeg ikke kommer til å ha de høyeste ambisjonene resten av livet. Mitt fokus er derfor å gjøre så mye som jeg kan gjøre før jeg er 30. Jeg ser allerede nå at jeg fint kan leve på en tilværelse som frilanskonsulent/journalist og få ganske godt betalt på bakgrunn av det jeg allerede har gjort. Likevel ønsker jeg ikke det.

Jeg har ei venninne som kun har vært student (rettsvitenskap) som har samme ambisjoner, men siden hun kun har studert, opplever hun helt andre fordommer enn meg. Det synes jeg er trist. Er det sånn at de damene som har prestert noe har mer "rett" til å bli husmødre?

Jeg tror dessuten veldig få av de som velger å bli husmødre i dag er som du beskriver. De fleste jeg kjenner til som tenker slik er ressurssterke par hvor både hun og han har høy utdanning. Jeg kommer nok til å lage mat fra bunnen av (fordi jeg synes det er viktig). Jeg kan ikke fordra å vaske, så skal ikke påstå at jeg kommer til å vaske særlig mer enn en gang i uka. Skal ikke skryte på meg at jeg er spesielt huslig, men jeg orker rett og slett ikke tanken på stressende hverdager med min jobb, hans jobb, barnehage i all hast klokka 8 etc... Jeg vet at vi er heldige som kan prioritere slik (og ikke minst at vi er enige om det). Men jeg synes ikke det gjør meg lat at jeg velger sånn. Jeg tror vel ikke en eneste person som kjenner meg (foruten samboeren og mine nærmeste venninner) kunne forestilt seg at det er dette jeg ønsker meg.

Anonym poster: fa51b500fab9f6eee451bdfa2b705402

[Gjest Misteltein]

Unnskyld at jeg sier det, men det høres K-J-E-D-E-L-I-G ut! Ikke noe stimulerende med å være husmor. Jeg kunne vært hjemme noen år hvis det blir flere barn, ikke for å ta vare på huset, men for å tilbringe tid med barna. Jeg kunne aldri tenkt meg å ha vært husmor for å ta meg av huset. Jeg trenger litt stimulerinig i løp av dagen...

[AnonymBruker]

Beklager at jeg antok at du hadde arvet penger.

Jeg bare så det ikke som sannsynlig at du i en alder av 18-21 år

hadde en jobb hvor du tjente nok til å kompensere for 30-45 år i arbeidslivet.

Det er helt urimelig av deg å "anta" ting om meg, du har ingen peilig på hvem jeg er. Dette er noe jeg absolutt ikke diskuterer til vanlig, men siden du er så interessert så skal du få høre. 18-21? Jeg har jobbet og tjent egene penger siden jeg var 13.Jeg har en fin utdanning som gir meg jobb om jeg skulle ønske det, når jeg skulle ønske det, og et godt grunnlag for en bedre utdanning om jeg skulle ønske å studere videre. Jeg har aldri mottatt en krone fra NAV. Mannen tjente sin første million i en alder av 19 år. Og da snakker vi dollar, ikke kroner. Kompensere for 45 år i arbeidslivet? Jeg gjør en jobb i hjemmet som er verdt mye mer enn penger, noe jeg og mannen er enige om, og derfor er hans inntekt vår til felles bruk. Han har ikke rett på mer enn meg, eller omvendt. Vi bruker alle våre penger sammen. Vi bor som sagt ikke i Norge, så krav på helsetjeneste og andre ting er annerledes her enn i Norge. Vi bruker private tilbud som oftest, uansett.

Nå står jeg vel i fare for å bli kalt "gold digger" i stedet, men det får jeg heller tåle

Jg har det bra i livet og med meg selv, så jeg tar meg ikke nær av alt som blir sagt her. Det preller av.

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

[AnonymBruker]

Unnskyld at jeg sier det, men det høres K-J-E-D-E-L-I-G ut! Ikke noe stimulerende med å være husmor. Jeg kunne vært hjemme noen år hvis det blir flere barn, ikke for å ta vare på huset, men for å tilbringe tid med barna. Jeg kunne aldri tenkt meg å ha vært husmor for å ta meg av huset. Jeg trenger litt stimulerinig i løp av dagen...

Jeg synes full jobb høres K-J-E-D-E-L-I-G ut. Å jobbe, stresse og slite seg gjennom livet.. Det er vel ikke noe godt liv?!

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

[Djungelvrål]

Så du vasker vinduene 2 ganger i uken, og steller og styrer hver dag til det er så rent at du kan spise middag på gulvet? Tviler

Anonym poster: 2fe79468289f1b9fdd27d1ae1a2fbed4

Hvilken begrunnelser forsvarer nødvendigheten av vindusvask 2 ganger i uken? Og hvorfor skal man kunne spise fra gulvet? Bor du i en hule?

[Anglofil]

Jeg synes full jobb høres K-J-E-D-E-L-I-G ut. Å jobbe, stresse og slite seg gjennom livet.. Det er vel ikke noe godt liv?!

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

Hvem har sagt at det å jobbe kun dreier seg om stress og slit? Selv vil jeg jobbe med noe jeg elsker, det er derfor jeg tar den utdannelsen jeg tar. Ikke bare det, jeg får utfordret meg selv litt, stimulert hjernen og være sammen med mennesker jeg trives med. Jobb kan være slitsomt, men det trenger ikke å være det. Eller, det gjør ingenting om det er slitsomt så lenge det er givende og gøy.

For min del handler det om stimuli. For meg er det ikke stimulerende å vaske tøy, rydde hjemme eller vaske vinduene. Jeg gjør det kun fordi jeg må, det er et "slit". Det er gørrkjedelig hvis jeg skal være helt ærlig. Men de som da er hjemmeværende regner jeg med ikke ser det på denne måten. Og det er vel også derfor de velger å være hjemmeværende. Men aldri i verden om jeg hadde orket det. Jeg hadde gått på veggen, rett og slett.

Mvh Yvonne

Endret 18. november 2012 av Yvonne

[Gjest Misteltein]

Jeg synes full jobb høres K-J-E-D-E-L-I-G ut. Å jobbe, stresse og slite seg gjennom livet.. Det er vel ikke noe godt liv?!

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

Jeg syns det er stimulerende med arbeidet. Det er deilig å få litt hjernetrim, kjenne at man duger til noe, og kunne bidra til samfunnet. Det er ting som gir god selvfølelse. Jeg kan ikke forstå hva som er stimulerende med å vaske gulv, ta klesvasken, ta oppvasken og resten av husarbeidet.

Endret 18. november 2012 av Misteltein

[Gjest O___o]

Når en vanlig sykehusseng koster rundt 3.500 - 4.000 pr døgn,

en døgnplass i psykiatrien fort koster 10.000,- pr døgn,

en døgnplass i høysikret fengsel / psykiatrien koster 15.000,- pr døgn,

en vanlig skoleplass koster rundt 100.000,- - 130.000,- i året

en fengselsplass med lavsikring koster rundt 400.000,- i året

og vi bruker 370 milliarder i alt mulig av trygdeutgifter

ogsåvidereogsåvidereogsåvidere

- Så nei.

Da synes jeg det ikke er rett og rimelig at friske

og funksjonelle mennesker skal kunne velge seg å ikke jobbe

- fordi de mener det er viktig at maten er laget fra bunn av

og fordi deres ektemann tjener godt.

Jeg synes det er egosentrisk.

Og for guds skyld.

Ikke sammenlign "husmødre" anno 2012

med 1940-tallets husmødre

[AnonymBruker]

Kan dere karrierekvinner oppklare en sak for meg. Hva er poenget med å få 2-3 unger og jobbe 100% hvis dere har en mann som tjener godt nok for begge? Er ikke litt av poenget med å få barn at man selv skal oppdra dem?

Anonym poster: fe1a583d566c9b4094fb0a83e30f7edf