Husmor på heltid

[Kara W]

Nei, det er ikke en fulltidsjobb... Jeg jobber fulltid. Jeg lager likevel mat fra bunnen av hver dag, og jeg har det alltid rent og pent hjemme hos meg. Du bruker neppe 8 timer dagen på å lage mat og vaske. Om det hadde vært en fulltidsjobb å lage mat og vaske ett enkelt hus, så hadde jeg da hatt 16-timers arbeidsdag, jeg da...

Anonym poster: 7f9472d46bbfd0dd0ddb80074a26b026

Som nevnt tidligere, så er det hva du gjør det til. Hvor ofte baker du brød? Syr gardiner? Stopper sokker? Kanskje du kjører bil til og fra barnehagen isteden for å gå? Det går helt fint an å stelle hus og familie en hel dag uten at man somler og gjør ting dobbelt.

[Alice123]

Når det er sagt... Om jeg hadde arvet millioner av en rik onkel i Amerika, eller vunnet i lotto, hadde jeg sluttet å jobbe og levd av rentene.

Da hadde jeg viet livet til hobbyer, reiser og meningsløse men dog så spennende studier. Og antageligvis vært ringevikar for en barnehage eller noe.

Målet mitt i livet er ikke å sitte på et kontor 8 timer om dagen, men det er bedre enn dårlig økonomi og bollebaking.

Endret 15. november 2012 av Alice123

[Gjest Funky Punk]

Er det virkelig bare meg som synes dette "yrket" er det beste i verden?

Ta vare på hus og hjem, vaske og rydde, lage mat til mann og dyr, og skrive budsjetter for husholdet?

Jeg tilhører nok den eldre generajsjonen mer enn de fleste, og jeg kan ikke fatte hva jeg skal med "karriere" når jeg kan ta vare på familien. Barn er også ønsket i nær fremtid. Er forresten 30.

Anonym poster: 2fe79468289f1b9fdd27d1ae1a2fbed4

Ble ufrivillig husmor, men trives med det, og ja...det kan fint ta hele dagen

Hver dag står jeg opp tidlig, tar meg av dyrene, setter en brøddeig, vasker og rydder, vasket klær, oppvasken, diverse arbeid utendørs så det holder seg fint, mer tid med dyrene, lage middag, handle inn, skrive ukesmenyer, og om kvelden et det diverse hobbyer og tid med mannen

Er i 30-årene og skal ikke ha barn

[Wildy]

Ble ufrivillig husmor, men trives med det, og ja...det kan fint ta hele dagen

Hver dag står jeg opp tidlig, tar meg av dyrene, setter en brøddeig, vasker og rydder, vasket klær, oppvasken, diverse arbeid utendørs så det holder seg fint, mer tid med dyrene, lage middag, handle inn, skrive ukesmenyer, og om kvelden et det diverse hobbyer og tid med mannen

Er i 30-årene og skal ikke ha barn

Men det er da virkelig ikke noe problem å gjøre alt dette og være i jobb?

Jeg er litt nysgjerrig her, og ønsker å høre noe om:

Hva om du blir alene?

Hva slags sikkerhetsnett har du om ting i livet plutselig endrer seg?

Hva tenker du om pensjon og hvordan sikrer du deg at du har nok å leve av som gammel ( og mes sannsynligvis alene, menn dør tidligere enn oss damer...)

[Gjest]

Så du vasker vinduene 2 ganger i uken, og steller og styrer hver dag til det er så rent at du kan spise middag på gulvet? Tviler

Anonym poster: 2fe79468289f1b9fdd27d1ae1a2fbed4

Blir det ikke litt grisete av å spise på gulvet da?

[AnonymBruker]

Men det er da virkelig ikke noe problem å gjøre alt dette og være i jobb?

Jeg er litt nysgjerrig her, og ønsker å høre noe om:

Hva om du blir alene?

Hva slags sikkerhetsnett har du om ting i livet plutselig endrer seg?

Hva tenker du om pensjon og hvordan sikrer du deg at du har nok å leve av som gammel ( og mes sannsynligvis alene, menn dør tidligere enn oss damer...)

De fleste i full jobb har ikke samme tid til hobbyer, dyr, hagestell, husarbeid etc. Det er ganske enkelt et faktum og jeg skjønner ikke at det er noe å krangle på.

Hva gjør du om du blir alene? Jeg vet mange par som ville slitt ekstremt om de ble alene. De har rett og slett lagt opp til en livsstil som krever to høye lønninger. For min del har jeg både buffer og forsikringer som dekker opp det meste, inklusive pensjon. Kjenner faktisk folk som nok ender opp som minstepensjonister til tross for full jobb...

Ikke er det nødvendigvis så intellektuelt stimulerende å jobbe heller. Faktisk er det flere sinnsykt kjedelige og intellektuelt uttommende jobber enn virkelig interessante og spennende. Jeg har hatt flere av de og det er ærlig talt ikke særlig mer spennende å jobb i butikk og så fortelle om det enn å vaske gulv eller bake boller... Interessante mennesker har noe å bidra med uansett hva de gjør. Og noen av oss har plutselig tid til å følge med på hva som faktisk skjer i verden gjenom andre media enn kantinesladder. Det er uansett usigelig kjedelig å høre på folk som bare kan snakke om jobben sin. Tror dere alvorlig at andre synes det er kjempespennende å høre om hva andre gjør hele dagen? Heldigvis har jeg venninner som liker å snakke hobbier, bøker, nyheter, ferieplaner og annet slarv og ikke tyter ørene fulle av jobbdrama og hvordan de brukte hele dagen på å stable varer eller printe ut et dokument...

Anonym poster: aba0f22138edbbadb853c8a7bb00a6f5

[AnonymBruker]

De fleste i full jobb har ikke samme tid til hobbyer, dyr, hagestell, husarbeid etc. Det er ganske enkelt et faktum og jeg skjønner ikke at det er noe å krangle på. Anonym poster: aba0f22138edbbadb853c8a7bb00a6f5

Men de som er i jobb bidrar til at samfunnet fungerer, det gjør ikke du.

Anonym poster: 2df9c25952847806f976cedccedbcfc3

[AnonymBruker]

Men de som er i jobb bidrar til at samfunnet fungerer, det gjør ikke du.

Anonym poster: 2df9c25952847806f976cedccedbcfc3

Det er vel strengt tatt et definisjonsspørsmål. Hva er samfunnsnyttig? Å betale skatt? Ok, jeg betaler ikke skatt, men jeg passer mine egne småbarn og forbruker da heller ikke de steindyre og ettertraktede barnehageplassene. Og la meg minne om at en barnehageplass koster betydelig mer enn de par tusen de fleste foreldre betaler i måneden, faktisk koster de mer enn hva jeg ville betalt i skatt i løpet av året uansett. Ikke mottar jeg sosiale stønader eller foreldrepenger heller, ikke sykepenger, ingen egenmeldinger etc etc. Gjenom ulønnet frivillig arbeid og barnepass etc yter jeg nok for tiden mer til samfunnet enn det du gjør. Tid er en av de dyreste og viktigste ressurser som finnes og jeg gir jo bort min helt gratis...... Du derimot, sitter nå og kaster bort tiden du enten burde brukt til å jobbe/studere eller vasket huset ditt.

Anonym poster: aba0f22138edbbadb853c8a7bb00a6f5

[AnonymBruker]

Det er vel strengt tatt et definisjonsspørsmål. Hva er samfunnsnyttig? Å betale skatt? Ok, jeg betaler ikke skatt, men jeg passer mine egne småbarn og forbruker da heller ikke de steindyre og ettertraktede barnehageplassene. Og la meg minne om at en barnehageplass koster betydelig mer enn de par tusen de fleste foreldre betaler i måneden, faktisk koster de mer enn hva jeg ville betalt i skatt i løpet av året uansett. Ikke mottar jeg sosiale stønader eller foreldrepenger heller, ikke sykepenger, ingen egenmeldinger etc etc. Gjenom ulønnet frivillig arbeid og barnepass etc yter jeg nok for tiden mer til samfunnet enn det du gjør. Tid er en av de dyreste og viktigste ressurser som finnes og jeg gir jo bort min helt gratis...... Du derimot, sitter nå og kaster bort tiden du enten burde brukt til å jobbe/studere eller vasket huset ditt.

Anonym poster: aba0f22138edbbadb853c8a7bb00a6f5

Uffda, er det ikke leit å drite seg så til grader nedover leggen? Burde du ikke vaske huset i stedet nå da også? Hm? Siden det er "fulltidsjobb" å være hjemme burde vel ikke du ha tid til å sitte her og vase? Noen av oss i ordentlig fulltidsjobb jobber denne fulltiden på kvelden og i helgene

Du bidrar kun til din egen og dine barns/manns velferd. Vi som jobber og betaler skatt yter tjenester som kommer hele samfunnet til gode. De som passer andres barn som dagmammaer yter langt mer enn det du gjør som bare passer dine egne barn.

Om alle skulle være hjemmeværende, hvordan skulle da landet gå rundt?

Anonym poster: 7f9472d46bbfd0dd0ddb80074a26b026

[metempsychosis]

Det var da voldsomt til debatt

Er det ikke tegn på fremskritt og kvinnefrigjøring at man faktisk kan velge om man vil jobbe ute i næringslivet eller innenfor hjemmets fire vegger?

Hva som er samfunnsnyttig eller ei er jo en debatt helt for seg selv, ikke er det lett å diskutere det emnet heller...

Jeg er selv "husmor" og stortrives med det. Med to små i hus er det mye som skal gjøres og dagene er ofte lange. Alene tid og kaffe-pauser er det så som så med. Noen dager er det flust med "hobby-tid", andre dager har man følelsen av at man har stått på fra morgen til kveld og at alt går i ett ^^

Etter min oppfatning så er husmors livet verken en "dans på rosene" ei heller et "heseblesende slave-arbeid". Har inntrykket av at det er som de fleste jobber, med gode dager og mindre bra dager.

At man ikke jobber intellektet synes jeg blir feil. Det er opp til hver og en av oss om vi vil utarbeide noe på det nivået. Jobbe som vaskehjelp eller kassadame er heller ikke så intellektuelt givende, men det betyr ikke at man ikke kan ta opp en bok i fritiden, lese seg opp på et eller annet emne, gå på kunst-utstillinger osv.

Det eneste negative jeg kan se i denne tilværelsen er eventuelt mangel på "sikkerhetsnett" som noen sa litt tidligere i tråden. Dette er noe som burde være til ettertanke for alle oss "husmødre"...

[Gjest Funky Punk]

Men det er da virkelig ikke noe problem å gjøre alt dette og være i jobb?

Jeg er litt nysgjerrig her, og ønsker å høre noe om:

Hva om du blir alene?

Hva slags sikkerhetsnett har du om ting i livet plutselig endrer seg?

Hva tenker du om pensjon og hvordan sikrer du deg at du har nok å leve av som gammel ( og mes sannsynligvis alene, menn dør tidligere enn oss damer...)

Om du leste godt så leste du kanskje at jeg ble ufrivillig husmor, men at jeg har godtatt det og nå trives med det.

Med ufrivillig så mener jeg at jeg har fått en kronisk sykdom som hindrer meg fra å jobbe, spesielt siden etter mange år med god støtte fra det offentlige, ikke får noen jobb som godtar at jeg ikke kan jobbe til faste tider siden jeg aldri vet hvilke dager jeg er frisk nok til å jobbe.

Så mine "friske" dager går til å stelle hjemme.

Om jeg blir alene, så vil ikke min situasjon forandre seg med andre ord, bortsett fra at jeg vil få dårligere økonomi siden vi i dag har felles økonomi

[AnonymBruker]

Det var da voldsomt til debatt

Er det ikke tegn på fremskritt og kvinnefrigjøring at man faktisk kan velge om man vil jobbe ute i næringslivet eller innenfor hjemmets fire vegger?

Hva som er samfunnsnyttig eller ei er jo en debatt helt for seg selv, ikke er det lett å diskutere det emnet heller...

Jeg er selv "husmor" og stortrives med det. Med to små i hus er det mye som skal gjøres og dagene er ofte lange. Alene tid og kaffe-pauser er det så som så med. Noen dager er det flust med "hobby-tid", andre dager har man følelsen av at man har stått på fra morgen til kveld og at alt går i ett ^^

Etter min oppfatning så er husmors livet verken en "dans på rosene" ei heller et "heseblesende slave-arbeid". Har inntrykket av at det er som de fleste jobber, med gode dager og mindre bra dager.

At man ikke jobber intellektet synes jeg blir feil. Det er opp til hver og en av oss om vi vil utarbeide noe på det nivået. Jobbe som vaskehjelp eller kassadame er heller ikke så intellektuelt givende, men det betyr ikke at man ikke kan ta opp en bok i fritiden, lese seg opp på et eller annet emne, gå på kunst-utstillinger osv.

Det eneste negative jeg kan se i denne tilværelsen er eventuelt mangel på "sikkerhetsnett" som noen sa litt tidligere i tråden. Dette er noe som burde være til ettertanke for alle oss "husmødre"...

Ville du gjort det samme uten to små?!

Anonym poster: 88f9d656d1a351feb21924bb8aa2de9d

[Gjest Gagaen]

Jeg syns egentlig det er skremmende at folk lar seg hisse opp fordi noen trives med å være husmor på heltid . Ikke rart det finns mobbing i verden , for dette som kommer fram i tråden her ER mobbing om man sier det samme til en bekjent som er husmor .

Jeg sier som en annen her i tråden ; hadde jeg vunnet mange millioner ( eller arvet ) skrev vel vedkommede da ) så hadde jeg slutta i jobben og heller vært husmor på heltid . Kanskje lært noe nytt på frivillig basis ; språk ell spennende historie UTEN og ha dårlig samvittighet såklart

[EliseK]

Uffda, her ser vi jo faktisk hvordan samfunnet vårt er blitt idag. Alle skal være supereffektive, og helst bidra mest mulig til samfunnet. Et rolig liv med små hverdags gleder er det ikke snakk om!

Legger spesielt merke til ''anonym vasker på 30 minutter'' tidligere i tråden. Ja, du klarer helt fint å jobbe 100%, lage middag fra bunnen av og holde det 150 kvadrat store huset ditt rent. Men utifra den ampre stemningen du viser, vil jeg anta at du ikke trives spesielt godt i livet.

Skulle ønske det var mer akseptert å være fornøyd med livet.

[metempsychosis]

Ville du gjort det samme uten to små?!

Anonym poster: 88f9d656d1a351feb21924bb8aa2de9d

Det vet jeg faktisk ikke...

Eller... Hvis jeg hadde hatt noe mere å sysle med, feks hagearbeid, dyrehold, veldedighetsarbeid eller lignende, kunne jeg nok forsette med mitt "ubetalte" liv Men så er jeg ganske hjemmekjær også da ^^

[AnonymBruker]

Man blir mobbet uansett. De i full jobb og har 3-4 barn blir mobbet de også, for at de bruker så liten tid med egne foreldre. Samfunnet oppdrar dem for dem, mens de kan jobbe og tjene penger og skatte. Og de slipper unna MYE mas fra ungene. Men likevel mister de mye. De mister nærheten og fotroligheten, og ikke minst så vet de aller fleste barnehageansatte mye om hver og enkelt familie. Barna prater vet dere.

Anonym poster: c52422e492b44cea947b2778538715a8

[AnonymBruker]

Velger å ikke lese alle svarene i denne tråden, for jeg gidder ikke alt det negative folk mener om temaet. Jeg velger også å være anonym, fordi dette er noe jeg lett kan bli gjenkjent for.

Jeg er husmor i en alder av 24, og trives helt enormt med det. Samme gjør mannen. Vi har ingen barn enda, men et par hunder. Og nei, jeg er ikke en sofasliter som ser på såpeopera og spiser meg feit hver dag. Her er det opp om morgenen, lage deilige frokoster folk flest bare kan drømme om på en hverdag. Når mannen er på jobb er det daglig husstell, hagestell, hunder får sitt av mental og fysisk stimuli og hjemmelaget mat. Dagens middag handles og planlegges, vi snakker god hjemmelaget mat i den grad at kjøttet er kvernet på mitt kjøkken. Brød, og kaker bakes. Syltetøy og sauser kokes. Du finner ikke noe butikkkjøpt i mitt kjøleskap. Håndarbeide og hobbyaktiviteter får litt tid hver dag. Arbeidsdagen tar ikke slutt selvom kl. er 16 og mannen er hjemme, nei da er det mat, kaffe, og å stelle for hundene igjen. På kvelden tar jeg gjerne en tur ut for å treffe venner.

Vi har vår plan og våre enigheter når det kommer til å sikre meg økonomisk dersom noe skulle skje. Vi har hatt det slik i snart 3 år nå, og jeg har aldri hatt det så godt. I motsetning til de som sier at de hadde følt seg ubrukelige, er det nettopp det stikk motsatte for meg. Jeg føler meg brukbar her hjemme. Har har jeg alltid noe å styre med og noen å styre for. Det er mer verdt for oss enn en ekstra inntekt som vi absolutt ikke behøver. Jeg er ingen karriærekvnne, har aldri vært det og vil aldri bli det.

Synes hva dere vil, men jeg vil aldri gjøre narr av noen for deres valg i livet. Så lenge man er lykkelig er det det som betyr noe

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

[AnonymBruker]

Det er vel strengt tatt et definisjonsspørsmål. Hva er samfunnsnyttig? Å betale skatt? Ok, jeg betaler ikke skatt, men jeg passer mine egne småbarn og forbruker da heller ikke de steindyre og ettertraktede barnehageplassene. Og la meg minne om at en barnehageplass koster betydelig mer enn de par tusen de fleste foreldre betaler i måneden, faktisk koster de mer enn hva jeg ville betalt i skatt i løpet av året uansett. Ikke mottar jeg sosiale stønader eller foreldrepenger heller, ikke sykepenger, ingen egenmeldinger etc etc. Gjenom ulønnet frivillig arbeid og barnepass etc yter jeg nok for tiden mer til samfunnet enn det du gjør. Tid er en av de dyreste og viktigste ressurser som finnes og jeg gir jo bort min helt gratis...... Du derimot, sitter nå og kaster bort tiden du enten burde brukt til å jobbe/studere eller vasket huset ditt.

Anonym poster: aba0f22138edbbadb853c8a7bb00a6f5

Nei, du forbruker ikke barnehageplass og får ikke sosial stønad, men du bruker vel helsetjeneste, veier og skal sende barna dine på skolen etter hvert?

Anonym poster: 8dd4a9bd0ed420bbcb4c5b64184a32ba

[AnonymBruker]

Velger å ikke lese alle svarene i denne tråden, for jeg gidder ikke alt det negative folk mener om temaet. Jeg velger også å være anonym, fordi dette er noe jeg lett kan bli gjenkjent for.

Jeg er husmor i en alder av 24, og trives helt enormt med det. Samme gjør mannen. Vi har ingen barn enda, men et par hunder. Og nei, jeg er ikke en sofasliter som ser på såpeopera og spiser meg feit hver dag. Her er det opp om morgenen, lage deilige frokoster folk flest bare kan drømme om på en hverdag. Når mannen er på jobb er det daglig husstell, hagestell, hunder får sitt av mental og fysisk stimuli og hjemmelaget mat. Dagens middag handles og planlegges, vi snakker god hjemmelaget mat i den grad at kjøttet er kvernet på mitt kjøkken. Brød, og kaker bakes. Syltetøy og sauser kokes. Du finner ikke noe butikkkjøpt i mitt kjøleskap. Håndarbeide og hobbyaktiviteter får litt tid hver dag. Arbeidsdagen tar ikke slutt selvom kl. er 16 og mannen er hjemme, nei da er det mat, kaffe, og å stelle for hundene igjen. På kvelden tar jeg gjerne en tur ut for å treffe venner.

Vi har vår plan og våre enigheter når det kommer til å sikre meg økonomisk dersom noe skulle skje. Vi har hatt det slik i snart 3 år nå, og jeg har aldri hatt det så godt. I motsetning til de som sier at de hadde følt seg ubrukelige, er det nettopp det stikk motsatte for meg. Jeg føler meg brukbar her hjemme. Har har jeg alltid noe å styre med og noen å styre for. Det er mer verdt for oss enn en ekstra inntekt som vi absolutt ikke behøver. Jeg er ingen karriærekvnne, har aldri vært det og vil aldri bli det.

Synes hva dere vil, men jeg vil aldri gjøre narr av noen for deres valg i livet. Så lenge man er lykkelig er det det som betyr noe

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

Og hvor mange kvinner i generasjoner før deg har vel ikke brent seg kraftig på denne ordningen ig endt opp med minstepensjon?

Huff. Du er naiv.

Anonym poster: 5418decb8b210e72b026c7f4bc21031e

[Gjest O___o]

Jeg er husmor i en alder av 24, og trives helt enormt med det. Samme gjør mannen. Vi har ingen barn enda, men et par hunder. Og nei, jeg er ikke en sofasliter som ser på såpeopera og spiser meg feit hver dag. Her er det opp om morgenen, lage deilige frokoster folk flest bare kan drømme om på en hverdag. Når mannen er på jobb er det daglig husstell, hagestell, hunder får sitt av mental og fysisk stimuli og hjemmelaget mat. Arbeidsdagen tar ikke slutt selvom kl. er 16 og mannen er hjemme, nei da er det mat, kaffe, og å stelle for hundene igjen. På kvelden tar jeg gjerne en tur ut for å treffe venner.

Vi har vår plan og våre enigheter når det kommer til å sikre meg økonomisk dersom noe skulle skje. Vi har hatt det slik i snart 3 år nå, og jeg har aldri hatt det så godt. I motsetning til de som sier at de hadde følt seg ubrukelige, er det nettopp det stikk motsatte for meg. Jeg føler meg brukbar her hjemme. Har har jeg alltid noe å styre med og noen å styre for. Det er mer verdt for oss enn en ekstra inntekt som vi absolutt ikke behøver. Jeg er ingen karriærekvnne, har aldri vært det og vil aldri bli det.

Anonym poster: cf635e0cc43485c8253107a663c8c321

Endret 17. november 2012 av O___o