Cindi er prøver, and not the cheerful kind.

[Gjest jente8923]

Skjebnedagen...

I går ringte min mor meg. Det er første gangen jeg kan huske at min mor faktisk har vært en mor for meg. Under hele oppveksten har jeg vært ignorert og tilsidesatt, fordi søstrene mine har krevd all energi mine foreldre hadde. Jeg har ikke hatt noen mor...

Men i går ringte hun meg, og det er første gangen i mitt liv at min mor faktisk har vært en ordentlig mamma for meg. Vi snakket i to timer, og det var tungt, men nødvendig.

Hun hadde tenkt mye siden julen, og kom til slutt frem til at hun måtte ringe meg og si noe. Hun hadde sett hvor langt nede jeg var i julen, og at jeg ikke hadde det bra i det hele tatt. Jeg har i årevis prøvd å forklare foreldrene mine at jeg ikke er helt frisk, og at jeg sliter mye med psyken i perioder.

I noen perioder går det veldig bra, og i andre perioder er det kjempevanskelig. Mamma har aldri skjønt dette, og bagatellisert det hele. Ingen har skjønt det, og ingen har sett alvoret.

I julen, av en eller annen grunn, så så hun det.

Og i går ringte hun.

Jeg har ikke sovet en hel natt sammenhengende på flere uker, og er utslitt pga dette. Jeg er så sliten i kroppen at jeg ikke klarer å gjøre noe. Jeg ligger våken om nettene, og står likevel på om dagen da jeg er på jobb.

Dette har gjort meg utrolig sliten.

I tillegg så har det vært mye det siste året. Jeg har fått mange belastninger, og hatt det ganske tungt. Og det tyngte oppi alt, var at jeg måtte slutte på medisinene, som har holdt meg i balanse. Jeg har gått på citalopram. Ikke en særlig høy dose, men høy nok til å stoppe "kverna" i hodet mitt som holder meg våken om nettene, og som gjør bekymringene mine ti ganger mer verdt enn de egentlig er.

Jeg sluttet på medisinene for ett år siden, fordi jeg skulle prøve å bli gravid. Jeg hadde det veldig bra da, og så for meg at dette kom til å gå bra. Det gjorde det... Men så ble det vanskeligere, og vanskeligere, og i tillegg tok det veldig lang tid å bli gravid, noe som også opplevdes veldig tungt for meg.

De siste to ukene har jeg kjent på kroppen at verken jeg eller en eventuell kommende minicindi har godt av at jeg har det sånn som jeg har hatt det. Så det er på tide å kaste inn håndkleet og begynne på medisinene igjen. I hvertfall inntil jeg har kommet mer i balanse igjen, og fått alt som har skjedd i familie og nærhet på avstand. Det er det beste for alle parter. For meg, for ekteskapet og for barnet vi har prøvd å lage. Om dette betyr at jeg må utsette prøvingen, så får det heller være. Helsen må gå foran, og dette går ikke mer.

Da mamma ringte i går snakket vi om dette, og jeg kjente skuldrene senke seg. Hun var en god mamma i går, og jeg lyttet. Etterpå snakket jeg med mannen min, og han hadde forståelse og omsorg for valget mitt.

I morgen skal jeg ringe til legen og snakke med han. Jeg trenger å begynne på medisinene igjen, og vil gjøre det på en smart måte. Og i de neste ukene trenger jeg noe å sove på, så jeg får hentet inn energi igjen, etter ukesvis uten søvn.

Hva legen sier får jeg vente å se. Jeg er forberedt på at det nå kan ta lang tid før jeg kan prøve å bli mamma igjen, men da får jeg takle det også. Det blir uansett lettere med søvn innabords, og medisinene som demper selvkritikken litt.

Det er tungt i dag, men jeg har troen på at det blir bedre. Etterhvert.

Forøvrig har jeg veid meg i dag, og kroppens reaksjon på stresset mitt har vært at jeg har gått ned i vekt. Jeg veier faktisk halvannen kilo mindre enn jeg gjorde før jul, og seks kilo mindre enn jeg gjorde da jeg begynte som prøver. Så nå kan jeg si: jeg er bra nok, akkurat som jeg er.

Det er første gangen jeg noengang har sagt til meg selv. Ingen mer tortur, ingen mer selvkritikk og gnaging på meg selv fordi jeg ikke er bra nok. Jeg veier det jeg veier, og jeg kommer inn i de buksene jeg kommer inn i. Resten får bare være.

Det er på tide å ta vare på deg selv igjen Cindi.

Det er bra Cindi <3 Håper du får det bedre med deg selv =)

[mildri]

Søte deg:) jeg gikk på 10 mg cipralex da jeg var gravid med lille. Trappet ned til 5 mg som jeg har gått på siden. Har oppsøkt en rekke spesialister og fått klarsignal:) har prøvd å trappe ned nå til 2,5 mg, går dårlig dårlig, og kommer til å trappe opp igjen. Som legen min sier: skal de som har diabete skamme seg over at de må ta medisiner? Hvorfor skal du se på det sm e nederlag?

Send en pm om du vil:)

[Cindi]

Takk for svar. Pm er sendt.

[Cindi]

Har ikke oversikt over syklusen min mer, men sånn ca, i forhold til forrige syklus så skal det være en uke siden eggløsning. Og jeg har mensensmerter. Hatt vondt i to-tre dager nå.

Vet ikke om det har noe med at jeg har begynt å trene å gjøre, og siden jeg har slettet appen min så kan jeg ikke se om jeg har notert ned at jeg har pleid å hatt vondt i denne perioden før.

Håper ikke det er betennelse i livmoren eller noe. :/

[Gjest jente8923]

Håper det ikke er noe galt Cindi.

Hvordan går det med deg?

[Cindi]

Jeg er på dag 34 i syklusen. Har enda ikke fått mensen..?

Jeg tok en test på lørdag, men den var negativ. Var da dag 32, så den burde vært positiv hvis det var noe der.

Skjønner ikke helt at syklusen min forskyver seg så voldsomt. Sist var den på 29 dager, og hittil har den vært på max 32 dager, unntatt den ene mnd da den var på 44 dager, men det var i mnd 2 av 9...

Ingen tegn på at TR er på vei heller. Får vel tullesyklus igjen nå..

[Gjest loren]

[Cindi]

Jeg blir så usikker.. Skal man bare slå seg til ro med at man er paranoid og at mens er forsinka, eller er det muligheter for at testen var feil? Blir så tankefull.. Har jo ikke prøvd noe særlig hardt heller denne mnd, så aner ikke om vi har vært i nærheten av el.. Sukk. Kvinnekroppen er et ustabilt mysterium.

[CathrineMic]

Det kan jo hende du har hatt el seinere enn antatt. Da blir jo også ikm forflyttet, som igjen kan gjøre at du fikk negativ på lørdag? Når tester du på ny?

[Cindi]

Hvis jeg ikke har fått til helgen tester jeg på nytt. Kan jo ikke være mer enn en uke forskjøvet.

[Cindi]

Mensen kom. Mulig dette var en spontanabort...

Jeg er så ambivalent nå. Jeg tenker på at jeg skal slappe av med dette og ikke tenke, også i neste øyeblikk tenker jeg: neeeei, nåååå, jeg vil nåååå, kan ikke alt bare ordne seg.

Jeg er egentlig ganske dritlei av at ingenting bare ordner seg sånn fort og gæli for oss. Det virker så lett når andre gjør det.

[fionel]

Mensen kom. Mulig dette var en spontanabort...

Jeg er så ambivalent nå. Jeg tenker på at jeg skal slappe av med dette og ikke tenke, også i neste øyeblikk tenker jeg: neeeei, nåååå, jeg vil nåååå, kan ikke alt bare ordne seg.

Jeg er egentlig ganske dritlei av at ingenting bare ordner seg sånn fort og gæli for oss. Det virker så lett når andre gjør det.

Kjenner igjen de følelsene der ! Det er kjipe tanker å ha, og ja det virker gjerne som om alle andre får det til så lett, desverre... Men det ordner seg for deg også ! Det lover jeg PÅ den ene eller andre måten

[Cindi]

Kjenner igjen de følelsene der ! Det er kjipe tanker å ha, og ja det virker gjerne som om alle andre får det til så lett, desverre... Men det ordner seg for deg også ! Det lover jeg PÅ den ene eller andre måten

Takk søte deg.

Det gjør jo det. Er nok ikke bare graviditeten, men det er flere faktorer. Huslån etc, som tar tid. Frustrerende, også blir man litt gjennomført negativ, og ser mest det som ikke funker, istedetfor det som funker.

Også er det så irriterende når syklusene blir så lange. Når man rekker 7 prøveperioder på 9 mnd, DET er irriterende det. Skulle gjerne hatt en syklus som gikk som ei klokke på 28 dager.

[Cindi]

Har snakket med legen i dag. Og det er iiiiiiiiiiiingenting i veien for at jeg kan fortsette å prøve, samtidig som jeg går på medisiner.

Så:

Jeg kommer nok ikke til å være like "nazi" som jeg var i starten, men prøve mest mulig uanstrengt. Også får vi håpe den sitter på natulig vis i løpet av de neste månedene, eller i løpet av sommeren.

Nå har vi vært prøvere i 9 mnd, og er i vår 8 prøveperiode. De sier jo at de fleste klarer det innen et år, sååååå, da skal vi jo liksom klare det i løpet av de neste 3 mnd, sant?

I mellomtiden har jeg gått masse ned i vekt. Hurra!

Så dersom jeg skulle blitt gravid nå har jeg et veldig godt utgangspunkt! Jeg veier ca 7-8 kg mindre enn da vi begynte å prøve. Så da blir en eventuell gravidmage bare nusselig. For 8 kg siden så ville jeg nok sett mest feit ut i starten. Men nå blir det i alle fall ingen tvil om hva kulen på magen er, hvis den kommer.

Vi har sett på ferier nå, og skal reise ett eller annet sted i slutten av mai, det ser jeg frem til. Jeg trenger ting å se frem til som jeg VET skal skje på et gitt tidspunkt. Det er utrolig slitsomt å gå å vente på noe som ikke skjer, du vet ikke når det skjer, eller OM det skjer. Så jeg trenger noe konkret å glede meg til.

Så i dag er det 3 positive ting å fokusere på: kan fortsette å prøve uten å være bekymret, har gått ned i vekt, skal på ferie.

Så later vi som om alle de negative tingene bare ikke eksisterer i dag.

[Hills]

så godt å høre at tingene går fremover og at du virkelig kan glede deg over ting til daglig. Det er virkelig noe man fortjener mitt oppi alt dette prøvestyret.

Hvor skal dere på ferie? :D

Her kjente jeg også at det hjalp VANNVITTIG og planlegge sommerens ferier altså, jeg gleder meg som bare det.

Så holder vi på å renovere ett hus, så det er egentlig nok å henge fingrene i.

Kos deg masse med alle de gode nyhetene du har fått )

[Cindi]

så godt å høre at tingene går fremover og at du virkelig kan glede deg over ting til daglig. Det er virkelig noe man fortjener mitt oppi alt dette prøvestyret.

Hvor skal dere på ferie? :D

Her kjente jeg også at det hjalp VANNVITTIG og planlegge sommerens ferier altså, jeg gleder meg som bare det.

Så holder vi på å renovere ett hus, så det er egentlig nok å henge fingrene i.

Kos deg masse med alle de gode nyhetene du har fått )

Vi skal nok reise til Hellas. Mest sannsynlig. Har ikke booket enda, men har sett på turer. Har tatt fri fra jobben allerede. Blir deilig!!! Mange år siden jeg sist var i Hellas, og jeg har alltid stortrivdes der. Viktigste av alt akkurat nå er at jeg gleder meg sånn til soooool! Varme og sol i ansiktet, lyden av bølger. *sukk*

Hvor skal dere da? Renovering kan ta på, og hvis man er prøver i tillegg, så trenger man en ferie å se frem til. Virkelig.

[Hills]

Hørtes deilig ut :-)

Vi skal 1 uke å gå Peer Gynt rike i Gudbrandsdalen også reiser vi 1 uke til Island for og oppleve natur og alt Island har å by på i 1 uke :-) gleder oss veldig!

Om du reiser i slutten på mai så er det jo ikke lenge til overhode :-)

Man trenger virkelig litt skikkelig ferie altså, lade batteriene og bare kose seg :-)

[Cindi]

H*lvetes j*vla uromantiske f**n. *utblåsning*

[Gjest jente8923]

Hva skjer Cindi?

[Cindi]

Bare jeg som hadde forventninger om at vi skulle tilbringe denne helgen med noe romantisk for å feire bryllupsdagen vår. Og mannen min som virkelig ikke har skjønt hva jeg IKKE oppfatter som romantikk.

Jeg er sliten for tida og har mye drit rundt meg, så jeg så frem til en positiv og oppløftende helg. Og nå vil jeg bare gå hjem og legge meg under dyna. Skuffa.

Menn ER fra mars,