Fortsatt singel - Danmark neste..

[Krakonosj]

Jeg har vokst opp med min mor. Jeg synes det er trist at hun ikke valgte abort. Det tror jeg hadde vært det beste for meg. Å vokse opp i et slikt mannshatende hjem har ikke vært lett for å si det pent.

Nå var min far et psykopatisk rævhål, så jeg tenker at jeg hadde klart meg bedre uten..

Herregud så mange biter som faller på plass i denne uhyre interessante diskusjonen.

[Andreas8]

La meg presisere, ingen "bestiller" eller "kjøper" barn hos slike tjenester som Storken. Kvinner får kjøpt sæd og får den inseminert. Men det er altså ikke mulig å "kjøpe barn". I den grad man kan bruke et så umenneskelig uttrykk så sikter det til adopsjon, ikke inseminasjon. Inseminasjon er ikke sikkert fører til graviditet og skulle det gjøre det er det ikke sikkert at den ikke fører til en SA.

Flere menn tenker på seg selv først og fremst og hevder det er barna de tenker på. Det viktigste er barna. Det viktigste for barn er at de blir elsket. At de får den kjærlighet de trenger. Obama er et godt eksempel på en mann som har vokst opp med en singel mor. Ikke bare har han oppnådd å bli verdens mektigste mann, han har også vunnet Nobels fredspris! Det viktigste barn kan få er ikke penger, ikke foreldre av bestemte kjønn (heh, undersøkelser viser jo at barn av lesbiske gjør det bedre enn barn av heterofile!), ikke et bestemt antall foreldre (for 100 år siden ville vår "mor-far-barn"-familie blitt sett på som fattig, da var man vant med at flere generasjoner bodde sammen), det viktigste barn kan få er kjærlighet.

Hvis en mann og en kvinne finner hverandre i en alder av 42. Hun kan ikke lenger få barn men har et barn fra før. Skal han da si, "dette er mitt livs kjærlighet, men søren å, vi kan ikke få barn sammen så jeg tror jeg dumper henne for hva er meningen med å leve et liv sammen når vi ikke kan få barn sammen"? Da er kjærligheten betinget. Da elsker han ikke henne fordi hun er den hun er men han elsker henne fordi han kan få barn med henne. Det forholdet kommer ikke til å vare. Den det går ut over er barnet/-a.

[Krakonosj]

Et par kommentarer:

For det første: Jo, det er en god del mannevonde, kanskje bitre, damer i denne tråden her (beklager å si det, men en spade er en spade), minst 3-4 stykker som er så gjennomsyret av mannehat at innleggene deres oser av det. At slike kvinner kan velge å "bare få en unge", sånn helt på egenhånd, er definitivt en skremmende tanke. Jeg sier ikke at det skal være forbudt å få seg unger på den måten, unger får uansett ta ansvar for sine foreldres valg (slik de alltid har gjort og alltid vil gjøre),men det er en skremmende tanke at kvinner som har valgt bort menn (ikke fordi de ikke er tiltrukket av menn, men fordi de "ikke liker menn") allikevel skal få seg unger på den måten. Spesielt ille er det dersom det er snakk om guttunger, men man kan jo alltids håpe at disse ungene, i sin desperate søken etter et mannlig referansepunkt i livet, finner noen som til en viss grad klarer å fylle rollen som "far"; en tilfeldig lærer, en fjern slektning eller broren-til-dama-til-en-kompis eller noe sånn.

"Hva med bitre menn da?", tenker kanskje noen av dere nå. Vel, man trenger ikke å være en bitter mann (eller "bitterpikk") for å se hvordan fenomenet med inseminasjon er med på å devaluere mannens posisjon i samfunnet, mannens verdi, og en viss irritasjon i så måte er vel bare å forvente. Og ikke minst har de "bitre menna" (en gruppe jeg sikkert ettertrykkelig har gjort meg til "medlem" av nå), noen slående logiske argumenter. Det er mer enn hva man kan si om "trenger ingen mann"-brigaden, som bare er totalt usaklig alltid, hele tiden. "Vi velger det beste alternativet" og bare fjas fra ende til annen.

Og uansett har ikke "bitre menn" de samme forutsetningene som "bitre kvinner" til å få barn på egen hånd, samme hvilke halmstrå som gripes etter for å vise at det er "likt for begge kjønn". Ja da, teknisk sett kan menn også skaffe seg unger på egen hånd, men alle som bruker hodene sine bare bittelittegranne vet at det ikke er så enkelt som det. Om vi så totalt ignorerer at det garrantert er store forskjeller på hvordan menn og kvinner behandles i så måte, så strider det fortsatt imot all min natur å være "frivillig singel far". Og jeg tror jeg snakker for de aller fleste heterofile menn når jeg sier det (ingenting vondt ment mot homofile). Det er en del av en sosial og biologisk totalpakke som tilsier at man skal ikke gjøre ting som er "homo" dersom man er heterofil mann. Og det å shoppe kid, som heterofil singel mann, går definitivt under "veldig, veldig homo", faktisk litt "suspekt" og på grensa til "pedo". Alle med litt sosial intelligens ser den.

Så nei, menn har ikke de samme forutsetningene for å få unger på egen hånd. Heterofile menn er mer avhengige av kvinner enn det heterofile kvinner er av menn. Så klart er da kunstig befruktning en trussel mot mannens posisjon og verdi. Det blir en mer tilspisset kamp blant oss om hvilke gener som skal få leve videre og hvilke som ikke er brukendes. Man ser det bare i denne tråden her, hvordan forventningene til mannen har blir høyere, hvordan det er antatt at det "bare er bedritne fyrer som ikke kan få seg dame". Ja, det er kanskje sant det, det er faktisk veldig sannsynlig at naturen funker sånn. En mann som kan få seg dame er sannsynligvis "mindre bedriten" enn en mann som ikke kan få seg dame. Statistisk sett. Og folk som ikke har venner er sikkert også statistisk sett "mer bedritne" enn folk som har venner. Alt i alt kan man sikkert si: "Det er bare menn, relativt bedritne i forhold til andre menn, som ikke kan få seg dame", og det vil være riktig.

Men vet dere hva? Andelen "ikke bedritne menn" krymper, mens andelen "ikke bedritne kvinner" bare vokser, og hva gjør så "bedritne kvinner"? De som aldri klarer å få seg noen mann, og ihvertfall ikke holde på ham dersom de først skulle klare å huke tak i en stakkar for en skakket stund, hva med dem? For dersom det er evnen til å tiltrekke seg noen av det motsatte kjønn som ligger til grunn for "hvor lite bedriten" en person er, må det jo nødvendigvis finnes flust av bedritne kvinner også. Forskjellen er bare at nå kan også Jævlige Gunda få unger, hun som spyr ut eder og galle hvor enn hun går og som er mislikt av alle rundt seg, hun som hater menn fordi faren hennes var et rævhull og hun har skremt vekk de få menna hun har hatt sjans på siden. Nå skal hun få seg en sønn. Er det bra da?

Åltså ender vi opp med en skeiv maktfordeling, hvor menn må være mindre og mindre bedritne for å kunne sette en unge på noen, mens kvinner kan være så bedritne de bare vil og heller stikke til Danmark og få sprøyta noe mannesvinsæd opp i dåsa. Det er jo ikke bra det heller, dersom vi først skal gå ut ifra at det er en viss "kvalitetskontroll" i det å måtte kunne tiltrekke seg noen av det motsatte kjønn. Denne trenden vil så klart også ha noe å si for mannens rolle, innflytelse og verdi i samfunnet også, i og med at mannen selvsagt faller til kort angående nye spilleregler når det gjelder barn og sånn. Greit nok at det skal være lov og greit nok at noen sikkert gjør en god jobb, men det er ihvertfall ikke mye "flott og vakkert" over single damer som inseminerer seg fordi det er "deres menneskerett" og spesielt dersom grunnen er at en "ikke vil ha en mann". Det er ikke noen større menneskerett å få barn enn det er å være tiltrekkende. You win some, you lose some, and then you lose some more.

Endret 13. august 2012 av Krakonosj