Frekkhetens nådegave, hva er det frekkeste du har opplevd?

[Thalassos]

Kom på en til, som jeg synes er ganske frekt!

Jeg har aldri brydd meg noe særlig om arv, fordi jeg syns at sorgen etter et dødsfall overskygger trangen til å "ville ha noe" (mirsforstå meg rett!), men i dette tilfelle syns jeg at det var helt ufyselig gjort.

Da onkelen til mamma døde helt plutselig, var oldemoren min (hans mor) helt knust, noe hun fortsatt er den dag idag, selvfølgelig. Hun har aldri vært en kravstor person, men det er vel naturlig å ville ha noe etter sønnen sin.. Uansett, hans enke, som han var gift med i noen få år, tok A-L-T. Denne mannen hadde vært maaaaaange år på sjøen, og hadde utallige bilder, suvernirer og lignende, i tillegg til et stort hus verdt flere millioner. Oldemoren min tenkte ikke på noe som hadde med penger å gjøre, men ville gjerne ha noen ting fra da han var på sjøen (helt verdiløst, men veldig stor affeksjonsverdi).

Tror dere hun fikk det? Nei.

Etter flere år tok jeg mot til meg og krevde at oldemor skulle få ihvertfall et bilde og et inrammet insekt som hadde betydd mye for sønnen hennes. Hva hadde enka gjort (rent bortsett fra å GI huset til den ene ungen sin som er stinn av gryn fra før)? Hun hadde gitt det til sønnen sin og familien hans, og de hadde stuet det bort på loftet. Det tok meg flere uker med krangling før jeg endelig fikk det, bokstavelig talt kastet i hendene mine. Oldemor gråt av glede.

Helt utrolig at noen skal være så jævlig vrange.

[Gjest]

Kom på en til, som jeg synes er ganske frekt!

Jeg har aldri brydd meg noe særlig om arv, fordi jeg syns at sorgen etter et dødsfall overskygger trangen til å "ville ha noe" (mirsforstå meg rett!), men i dette tilfelle syns jeg at det var helt ufyselig gjort.

Da onkelen til mamma døde helt plutselig, var oldemoren min (hans mor) helt knust, noe hun fortsatt er den dag idag, selvfølgelig. Hun har aldri vært en kravstor person, men det er vel naturlig å ville ha noe etter sønnen sin.. Uansett, hans enke, som han var gift med i noen få år, tok A-L-T. Denne mannen hadde vært maaaaaange år på sjøen, og hadde utallige bilder, suvernirer og lignende, i tillegg til et stort hus verdt flere millioner. Oldemoren min tenkte ikke på noe som hadde med penger å gjøre, men ville gjerne ha noen ting fra da han var på sjøen (helt verdiløst, men veldig stor affeksjonsverdi).

Tror dere hun fikk det? Nei.

Etter flere år tok jeg mot til meg og krevde at oldemor skulle få ihvertfall et bilde og et inrammet insekt som hadde betydd mye for sønnen hennes. Hva hadde enka gjort (rent bortsett fra å GI huset til den ene ungen sin som er stinn av gryn fra før)? Hun hadde gitt det til sønnen sin og familien hans, og de hadde stuet det bort på loftet. Det tok meg flere uker med krangling før jeg endelig fikk det, bokstavelig talt kastet i hendene mine. Oldemor gråt av glede.

Helt utrolig at noen skal være så jævlig vrange.

Blir helt satt ut jeg En ufattelig ekkel oppførsel, spør du meg.

[AnonymBruker]

Vet ikke om denne er så frekk, er vel heller veldig drøy...

Vi hadde forelesning i høst, i slutten av august. Plutselig hører vi at det spilles musikk i forelesningssalen ved siden av, av typen "Barn av regnbuen" eller noe sånt. Da sier foreleseren: "Herregud, sitter de der inne og griner over 22 juli eller?". I det øyeblikket ble det, til tross for 300 studenter samlet i et auditorium, så stille at man kunne hørt en knappenål falle... Jeg så at foreleseren skjønte at han hadde gått for langt der altså, og han fortet seg å snakke om noe annet. Dette var en måneds tid etter terrorangrepene, og jeg vet at en person i klassen var på Utøya og at flere i klassen mistet venner der...

DRØYT!

Anonym poster: c24e2ee90e02d4da139711b3440fc877

[Gjest Offensive Pie]

Kom på en til, som jeg synes er ganske frekt!

Jeg har aldri brydd meg noe særlig om arv, fordi jeg syns at sorgen etter et dødsfall overskygger trangen til å "ville ha noe" (mirsforstå meg rett!), men i dette tilfelle syns jeg at det var helt ufyselig gjort.

Da onkelen til mamma døde helt plutselig, var oldemoren min (hans mor) helt knust, noe hun fortsatt er den dag idag, selvfølgelig. Hun har aldri vært en kravstor person, men det er vel naturlig å ville ha noe etter sønnen sin.. Uansett, hans enke, som han var gift med i noen få år, tok A-L-T. Denne mannen hadde vært maaaaaange år på sjøen, og hadde utallige bilder, suvernirer og lignende, i tillegg til et stort hus verdt flere millioner. Oldemoren min tenkte ikke på noe som hadde med penger å gjøre, men ville gjerne ha noen ting fra da han var på sjøen (helt verdiløst, men veldig stor affeksjonsverdi).

Tror dere hun fikk det? Nei.

Etter flere år tok jeg mot til meg og krevde at oldemor skulle få ihvertfall et bilde og et inrammet insekt som hadde betydd mye for sønnen hennes. Hva hadde enka gjort (rent bortsett fra å GI huset til den ene ungen sin som er stinn av gryn fra før)? Hun hadde gitt det til sønnen sin og familien hans, og de hadde stuet det bort på loftet. Det tok meg flere uker med krangling før jeg endelig fikk det, bokstavelig talt kastet i hendene mine. Oldemor gråt av glede.

Helt utrolig at noen skal være så jævlig vrange.

Kan det være at disse tingene også hadde affeksjonsverdi for de som faktisk har arverett - enke og barn? Jeg kan også se for meg familiesituasjoner der det er naturlig å være litt vrang, for eksempel dersom oldemor ikke var inkluderende ovenfor sin sønns nye kone. Måten du nedvurderer forholdet deres på (sier at de bare var gift noen få år), kan tyde på at det er noe vondt blod der. Din oldemor hadde vel også diverse bilder av sin sønn?

Bottom line, jeg synes det minst like frekt å kreve å få andres eiendeler som å nekte å gi dem fra seg, uavhengig av situasjon.

[Cho Kon It]

Kan det være at disse tingene også hadde affeksjonsverdi for de som faktisk har arverett - enke og barn? Jeg kan også se for meg familiesituasjoner der det er naturlig å være litt vrang, for eksempel dersom oldemor ikke var inkluderende ovenfor sin sønns nye kone. Måten du nedvurderer forholdet deres på (sier at de bare var gift noen få år), kan tyde på at det er noe vondt blod der. Din oldemor hadde vel også diverse bilder av sin sønn?

Det hadde vel ikke så stor affeksjonsverdi for arvingene hvis tingene først hadde blitt gitt bort, for så å bli studd vekk på et loft?

[AnonymBruker]

Har maaange historier, skal bare komme på de

Men har én, som jeg syns er noe av det frekkeste jeg har opplevd (flere ganger). Mange av dere som er eldre enn meg, eller som bor på samme sted, er sikkert kjent med

denne fyren.

Nå skal det sies at han ikke er bare ekkel mot meg, men det virker som at han har lagt meg for hat.

Har møtt på han sikkert 20 ganger, og hver gang roper han noe sånt som "Din jævla sosialistfitte! Jens har vel betalt puppa dine tenker jeg!!!" (Jeg er verken sosialist eller fylt med silikon, har store pupper fra naturens side, men det er vel noe han har fått for seg).

"Din horeeeeee, gå og pul Stoltenberg og co du, ditt fittetre"(Lurer veldig på hvordan et fittetre ser ut )

"Stikk Arbeiderpartiets blad opp i fitta di du, din sosialist"

Og, kanskje den verste (jeg er ikke medlem i AUF, også noe han har fått for seg): "Hvorfor var ikke du på Utøya, din horeeeeeeeeee? Du skulle blitt skutt med resten av landssvikerne og sosialistene"

Det klikka visst for han for noen år siden, men det er IKKE greit å si sånne ting. Han kjenner meg ikke, vet ikke navnet mitt (såvidt jeg vet), eller noe annet, men allikevel er han sånn..

beklager at jeg ler, men han kan da ikke være ved sine fulle fem?!

Anonym poster: b3ac8a2447f6e8c901193688523e0e69

Anonym poster: b3ac8a2447f6e8c901193688523e0e69

[Gjest Mary-Cherry]

Kom på en til, som jeg synes er ganske frekt!

Jeg har aldri brydd meg noe særlig om arv, fordi jeg syns at sorgen etter et dødsfall overskygger trangen til å "ville ha noe" (mirsforstå meg rett!), men i dette tilfelle syns jeg at det var helt ufyselig gjort.

Helt utrolig at noen skal være så jævlig vrange.

folk er vanskelige. har opplevd lignende.

da min far døde. så hadde han akkurat flyttet inn med en ny dame (de var ikke gift eller noe). hun tok alt som var pappas ting. det jeg faktisk skulle få . satte hun ute i snøen så det var ødelagt når vi kom å skulle hente det (det sto ute noen dager før hun sa fra vist nok. vi er ikke akkurat naboer så måtte kjøre 5 timer for å komme dit og.) jeg ville ikke ha ting som kosta mye,bare ting som minna meg om pappan min .

[Thalassos]

Kan det være at disse tingene også hadde affeksjonsverdi for de som faktisk har arverett - enke og barn? Jeg kan også se for meg familiesituasjoner der det er naturlig å være litt vrang, for eksempel dersom oldemor ikke var inkluderende ovenfor sin sønns nye kone. Måten du nedvurderer forholdet deres på (sier at de bare var gift noen få år), kan tyde på at det er noe vondt blod der. Din oldemor hadde vel også diverse bilder av sin sønn?

Bottom line, jeg synes det minst like frekt å kreve å få andres eiendeler som å nekte å gi dem fra seg, uavhengig av situasjon.

De hadde ikke felles barn, så disse "barna" hadde selvfølgelig ikke krav på noe som helst. De bare fikk huset og alle tingene, og stuet som sagt ting bort på loftet. Dette er ikke ting som hadde affeksjonsverdi for de på noen som helst måte, de var bare vrange.

Det har aldri vært noe vondt blod der, oldemor er verdens mest elskverdige dame, og behandler henne som sin egen datter den dag idag. Det er JEG som har laget bråk, nettopp fordi oldemoren min er snill og søt, og ikke vil si noe. Hun har grått over disse tingene, men aldri sagt noe, fordi hun ikke vil lage dårlig stemning. Andre har hintet, men fått et kort "nei" tilbake, helt til jeg som sagt lagde bråk.

Selvfølgelig har hun bilder av sønnen sin, men det er vel naturlig å ville ha ting han tok med seg til henne fra sjøen? Han var på sjøen fra han var 16 til han døde, så det sier seg selv at det var endel ting.

[Cho Kon It]

Kom plutselig på en situasjon her..

Jeg gikk for en stund siden på en kunstskole hvor vi hadde avgangsutstilling som ble stående hele sommeren. Jeg begynte i jobb dagen etter skoleslutt, og rektoren på skolen tok seg derfor av bildene mine da utstillingen var over og satt de inn på kontoret sitt. Der kunne de stå til jeg fikk tid til å hente de (jeg slutter på jobb to timer etter at skolen stenger så det var derfor litt vanskelig å få det til).

Jeg ordnet meg fri fra jobben, ordnet meg transport, ringte den gamle læreren min og avtalte med henne at hun skulle møte meg på skolen på et gitt tidspunkt. Da jeg kom ned var hun ikke der, jeg lette over hele bygget og ringte henne sikkert til ganger uten at hun tok telefonen. Fant til slutt ut at hun hadde gått hjem en halv time før vi skulle møtes. Greit nok, alle kan glemme.

Uken etter hadde samboeren min fri, så jeg sendte han bort for å hente. Da han kom bort manglet det ett bilde, akkurat det bildet som rektor hadde lyst til å kjøpe men som jeg allerede hadde gitt bort i gave til nevøen min. Han hadde tatt det med seg hjem, for han mente vi hadde en avtale om at han fikk kjøpe det. Det hadde vi så avgjort ikke.

Jeg fikk kranglet meg til å få det tilbake, og han skulle ringe meg "om et par dager" så jeg kunne komme og hente det. Så ble det stille. Jeg ringte flere ganger og sendte et utall meldinger uten å få svar på noe. Nå har det gått snart tre måneder siden han skulle ringe meg, og jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ikke mulighet til å bare dukke opp på skolen p.g.a. jobb, og det er uansett ikke vits da han har bildet hjemme hos seg selv.. Hvis han ikke tar telefonen innen en uke kommer jeg til å sende melding til han og advare om at jeg anmelder han for tyveri hvis jeg ikke får kontakt med han snart.

Merker det koker inni meg når jeg skriver dette!!

[lillevill]

Noen stjal mitt skolearbeid mens læreren skulle sette karakter på det- slik at jeg fikk en lavere karakter enn det jeg egentlig skulle ha. Det tror jeg er det frekkeste jeg har opplevd.

Ellers så hadde jeg en artig opplevelse. Jeg høygravid, i kø på kiwi. Jeg hadde en kurv halvfull med varer. Jeg satte fra meg kurven i køen, og vagget bort for å hente meg en vare rett ved disken, og når jeg snudde meg så kom det en mann og stilte seg forran min kurv. Jeg gikk bort til kurven min og han steg da inn forran meg. Noen som jobbet i butikken ringte så på "køalarmen", og åpnet en ny disk slik og sa ifra om det mens hun så på meg - når jeg tar kurven og skal vagge meg bort til disken kommer samme mannen og hopper inn forran meg i køen for å betale først.. ;D

[AnonymBruker]

Det frekkeste jeg har opplevd er søstra mi. Lista er uendelig lang så jeg får bare trekke ut det verste.

* Hun beskylte en eks for å ha voldtatt seg, noe som ikke viste seg å være sant. Hans rykte ble fullstendig ødelagt, men han tilga henne (det klarer ikke jeg, men dette handler ikke om meg. Men jeg blir så sint for det er ikke bare frekkt det er forferdelig. Kvinner blir voldtatt i hopetall og på grunn av slike som henne blir mange aldri trodd. Syns også synd på alle de mennene som blir beskyldt for voldtekter de ikke har begått. Hun burde blitt annmeldt for ærekrenkelse. Men min søster er god til å få spesielt menn til å synes synd på seg. Og vil trolig komme unna med det meste. )

* Hun betalte ikke husleie over en periode på 8 mnd i en kommunal leilighet hun bodde i. Når de endelig kastet henne ut kom hun med historier om hvor forferdelig kommunen hadde behandlet henne. Kastet henne ut med en liten unge på bare en måndes varsel fordi leiligheta skulle selges. Dette var jo ikke sant.

* Jugde på seg kreft

Anonym poster: 55f7554f080bb89e2cb4faefc074705b

[AnonymBruker]

Jeg har en svigerinne som er frekkere enn flatlusa. Hun mister helt det sosiale gangsynet og vettet om det er snakk om penger.

I et familieselskap, begynte hun å snakke om arven etter besteforeldrene sine. Om hva hun ville ha, og om hvor mye penger det egentlig var hun skulle få.., mens besteforeldrene sitter lys, levende ved bordet. Hun maste på dem om å skrive testamente, slik at hun kunne være helt sikker på at hun fikk de tingene hun ville, og at ikke "hennes" del av pengene skulle gå til moren hennes. ALLE prøvde å stoppe henne flere ganger underveis, og få henne til å forstå at både tid, sted og tema var helt, helt feil, men da lekset hun opp om at det tydeligvis bare var hun som var "åpen og komfortabel nok til å snakke om de vanskelige tingene".

Da farfaren hennes døde, så fikk alle barnebarna en pengesum hver. Da prøvde hun å få alle med seg for å forlange av foreldregenerasjonen at de skulle dele ut mer, og at hun hadde krav på "besteforeldrearven sin".

Etter noen år, så var alle besteforeldrene døde. Hun, min mann og de andre søskenbarna skulle da få noen ting hver av det de etterlot seg. Som eneste jente i flokken mente hun at alle smykker, pelskåper og bunaden skulle naturligvis hun ha, og at det skulle holdes utenom. Hun lagde så mye baluba og uhygge ut av dette, at mannen min og de andre til slutt ga seg, og delte noen vaser, litt sølvtøy og et par malerier seg imellom. Selv om det er åpenbart at hun fikk med seg verdier for mange tusen kroner, og at det mannen min fikk knapt er verd 500,- så gnåler hun fortsatt om at den ene vasen han fikk "egentlig var hennes".

Drittkjerring...

Anonym poster: 58a6262b40e82ff6f5e7b5feafe04cb3

[AryaUnderfoot]

Noen flere?

[AnonymBruker]

Mer mer!!

Anonym poster: 1897ebe2d8ee8e0fc18ed89578813295

[AnonymBruker]

Jøss. Ble påkjørt av en mannlig bilist i et boligfelt da jeg syklet mens jeg var ung, landet på panseret og fløy deretter ned i bakken. Hadde heldigvis fått ny hjelm den dagen.. Bremsesporene startet et par meter etter punktet hvor jeg ble påkjørt. Det var ingen i nærheten utenom ham og jeg var veldig redd så jeg syklet hjem igjen..

Minutter senere kommer sjåføren og ber om å få snakke med mine foreldre - han skulle ha erstatning for bulken han hadde fått på panseret. Var visst noen i boligfeltet som hadde sett alt, men det var ingen som løp ut for å hjelpe et barn etter påkjørsel... Trenger vel ikke å legge til det at jeg var veldig forslått og at det er et under at jeg ikke ble mer alvorlig skadet.

Det stoppet jo selvfølgelig ikke der, ble senere kontaktet av forsikringsselskapet som hevdet at dette var min feil. Han fikk ikke en krone fra oss.

Anonym poster: 66c8b004ddc382a696e4a2f31168b31f

Dere sa vel ifra til politiet håper jeg? Han skal jo miste lappen en periode når noe sånt skjer.

Anonym poster: 18ab9190d377e2a1edd067b3ff248a94

[Djungelvrål]

Da moren min døde tok tanta mi med seg en ny kjærest, dvs en fremmed mann for oss inn i dødsboet 2 dager etter hun var død. Synes det var utrolig respektløst.

[AnonymBruker]

Kom plutselig på en situasjon her..

Jeg gikk for en stund siden på en kunstskole hvor vi hadde avgangsutstilling som ble stående hele sommeren. Jeg begynte i jobb dagen etter skoleslutt, og rektoren på skolen tok seg derfor av bildene mine da utstillingen var over og satt de inn på kontoret sitt. Der kunne de stå til jeg fikk tid til å hente de (jeg slutter på jobb to timer etter at skolen stenger så det var derfor litt vanskelig å få det til).

Jeg ordnet meg fri fra jobben, ordnet meg transport, ringte den gamle læreren min og avtalte med henne at hun skulle møte meg på skolen på et gitt tidspunkt. Da jeg kom ned var hun ikke der, jeg lette over hele bygget og ringte henne sikkert til ganger uten at hun tok telefonen. Fant til slutt ut at hun hadde gått hjem en halv time før vi skulle møtes. Greit nok, alle kan glemme.

Uken etter hadde samboeren min fri, så jeg sendte han bort for å hente. Da han kom bort manglet det ett bilde, akkurat det bildet som rektor hadde lyst til å kjøpe men som jeg allerede hadde gitt bort i gave til nevøen min. Han hadde tatt det med seg hjem, for han mente vi hadde en avtale om at han fikk kjøpe det. Det hadde vi så avgjort ikke.

Jeg fikk kranglet meg til å få det tilbake, og han skulle ringe meg "om et par dager" så jeg kunne komme og hente det. Så ble det stille. Jeg ringte flere ganger og sendte et utall meldinger uten å få svar på noe. Nå har det gått snart tre måneder siden han skulle ringe meg, og jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ikke mulighet til å bare dukke opp på skolen p.g.a. jobb, og det er uansett ikke vits da han har bildet hjemme hos seg selv.. Hvis han ikke tar telefonen innen en uke kommer jeg til å sende melding til han og advare om at jeg anmelder han for tyveri hvis jeg ikke får kontakt med han snart.

Merker det koker inni meg når jeg skriver dette!!

Jeg håper du har anmeldt han nå.

Anonym poster: 18ab9190d377e2a1edd067b3ff248a94

[mammamora90]

Dette har skjedd for bare noen uker siden (gjelder ikke meg, men er så frekt at det bare må nevnes likevel).

Ene søskenbarnet mitt har hatt lån på et hus hun og mannen kjøpte for en stund siden, men pga mislighold på lånet måtte de tvangselge det, men det viste seg at de også hadde forfalsket underskriften til tante for å få henne til å stå for sikkerhet på lånet, og fortsatt misligholdt lånet så nå er det endt med at leiligheten til tante også er blitt tvangssolgt.. Så nå har hun omtrent ingenting igjen for alle de årene hun har jobbet og stått på, bare 300 000 eller noe, men det er ingenting i forhold til hva den leiligheten var verdt, og hun går snart av med pensjon..

[AnonymBruker]

Dette har skjedd for bare noen uker siden (gjelder ikke meg, men er så frekt at det bare må nevnes likevel).

Ene søskenbarnet mitt har hatt lån på et hus hun og mannen kjøpte for en stund siden, men pga mislighold på lånet måtte de tvangselge det, men det viste seg at de også hadde forfalsket underskriften til tante for å få henne til å stå for sikkerhet på lånet, og fortsatt misligholdt lånet så nå er det endt med at leiligheten til tante også er blitt tvangssolgt.. Så nå har hun omtrent ingenting igjen for alle de årene hun har jobbet og stått på, bare 300 000 eller noe, men det er ingenting i forhold til hva den leiligheten var verdt, og hun går snart av med pensjon..

Fy søren, kjenner jeg blir kvalm når jeg leser dette. Dette er ikke bare frekt, dette er kriminelt, et lovbrudd! Jeg vil anbefale deg til å råde tante på det sterkeste til å politianmelde søskenbarnet, for det de har gjort, det er ulovlig så det holder!

Synes virkelig ikke de skal slippe unna med en slik kriminell handling, for det er det er.

Hvordan er ståa mellom tante og søskenbarn?

Hadde det vært mitt søskenbarn, så hadde h*n fått høre det. Virkelig!

Anonym poster: 5977a25cf7d52d40a3ce57aefa9f3b53

[mammamora90]

Fy søren, kjenner jeg blir kvalm når jeg leser dette. Dette er ikke bare frekt, dette er kriminelt, et lovbrudd! Jeg vil anbefale deg til å råde tante på det sterkeste til å politianmelde søskenbarnet, for det de har gjort, det er ulovlig så det holder!

Synes virkelig ikke de skal slippe unna med en slik kriminell handling, for det er det er.

Hvordan er ståa mellom tante og søskenbarn?

Hadde det vært mitt søskenbarn, så hadde h*n fått høre det. Virkelig!

Anonym poster: 5977a25cf7d52d40a3ce57aefa9f3b53

Pappa har prøvd å få henne til å anmelde det, men siden det er datteren hennes så syns hun det var veldig vanskelig.. Men tror de har blitt enig om å betale henne et fast beløp hver måned.