Frekkhetens nådegave, hva er det frekkeste du har opplevd?

[zanna]

Dette har skjedd for bare noen uker siden (gjelder ikke meg, men er så frekt at det bare må nevnes likevel).

Ene søskenbarnet mitt har hatt lån på et hus hun og mannen kjøpte for en stund siden, men pga mislighold på lånet måtte de tvangselge det, men det viste seg at de også hadde forfalsket underskriften til tante for å få henne til å stå for sikkerhet på lånet, og fortsatt misligholdt lånet så nå er det endt med at leiligheten til tante også er blitt tvangssolgt.. Så nå har hun omtrent ingenting igjen for alle de årene hun har jobbet og stått på, bare 300 000 eller noe, men det er ingenting i forhold til hva den leiligheten var verdt, og hun går snart av med pensjon..

Hvis tanten din anmelder det, så får jo både søskenbarnet ditt og mannen hennes et sted å bo, de får jo til og med penger for det!

[zanna]

Har et par ;

• jobber i klesbutikk, og har flere ganger opplve dkunder som rett og slett er ufyselige;
  

1) sier til meg at jeg ikke har noen hofter

2) forteller meg at jeg ikke har peiling på etikke når jeg forteller dem at hvit lårkort blondkjole ikke sømmer seg i bryllup - hvertfall ikke når man er 50 år (dette sa jeg ikke)-.-

3) kunder som kommer inn 1 minutt før stengetid og roter til hele butikken, prøver 10 plagg o.l. og når jeg forteller dem at jeg må stenge, ser de surt på meg mens de sier "bare 10 minutter til". Samme kveld det skjedde stengte jeg gitterne halvveis ned, sånn for å signalisere til andre at vi egentlig var stengt. Tror du ikke allikevel en dame med to unger gikk inn 5 minutter ETTER stengetid og begynte å rote - selv om jeg sa det var stengt?!

• Venninne som inviterte til fest i vår leilighet for å feire ei jeg nesten ikke kjenner - uten å spør meg først.
  
• var på fest en gang, iført en kjole som gikk ca 10 cm over knærne. En fyr begynner å klå på meg og oppfører seg skikkelig upassende, jeg sier "stopp", mens han svarer "du ser jo ut som en hore, så da liker du dette".
  

Håper du ga ha det han fortjente for å si noe slikt; som et blått øye eller en knyttneve i skrittet!

[zanna]

kom på enda en frekk ting jeg har opplevd:

forrige semester hadde vi et fag hvor vi måtte bestå en obligatorisk gruppeoppgave for å gå opp til eksamen. (denne fikk vi karakter på som skulle telle 40%)

Jeg kom på gruppe med 3 andre som jeg ikke kjente fra før, og var syk omtrent hele oppgaveperioden (visdomstann, allergier, omgangssyka osv), men dro allikvel på skolen og gjorde "min" del av oppgaven. Siste dagen før innlevering kom jeg ikke, da jeg hadde gjort min del dagen i forveien og hadde avtalt med resten av gruppa at jeg ikke kunne komme neste dag pga legetime.

En uke går, og jeg aner fred og ingen fare. En dag får jeg mld på mobilen fra hun ene i gruppa: "hei, vi strøk navnet ditt fra oppgaven for vi mente du ikke var delaktig nok".

Da jeg fikk denne var det ingenting jeg kunne gjøre for å rette opp i feilen, og jeg må nå ta faget om igjen.

De tok vel ikke med "din" del av oppgaven da?

Denne tråden gjør meg så sint noen ganger, eller ganske mange faktisk..

[Sunshower]

Da jeg og en venninne var på kafe på det lokale kjøpesenteret i sommer kom det to eldre menn med stokk tuslende mot oss. De ba oss flytte oss for de var så gamle at de måtte få sitte. Irriterende, da vi faktisk var kunder og hadde kjøpt oss mat, de skulle bare sitte. Har ikke noe problem med å reise meg på på buss eller lignende. Jeg viser hensyn til eldre og andre bevegelseshemmede, men synes dette var i overkant.

En annen gang, igjen på kjøpesenteret, satt jeg og to venninner på en benk. Hun ene venninnen min er av utenlandsk opprinnelse, og er mørk i hud og hår. Da kom det, igjen, en eldre mann bort til oss og satte seg mellom oss. Han presterte å si til meg og den ene venninnen min "så fine lyse jenter dere er", mens han kikker stygt på den andre venninnen min. Dæven, da ble jeg sinna

Tror jeg må finne meg et nytt kjøpesenter...

[Gjest Marsvinet]

Jeg hadde reservert en tennisbane to dager i forveien. Da jeg kom inn til banen var banen opptatt, og i innmeldingsboken (gammeldags opplegg) hadde de simpelthen stryket over mitt navn og skrevet seg selv opp i stedet. Ikke var jeg sent ute til timen og jeg hadde også betalt. Hva slags unnskyldning hadde de? Jo, de hadde krysset over meg fordi dette tidspunktet passet dem best, så dermed var det ikke så nøye angående min reservering.

Ja, jo, jeg fikk banen etter litt krangling. Utrolig at jeg måtte behøve å krangle om en reservering som så avgjort var min rettmessig. De ville heller ikke unnskylde seg.

Makan! Jeg hater folk som tror at sine behov stiller i en annen klasse enn andres behov.

En gang hadde jeg kjøpt inn godteri og snacks til en fest. Jeg hadde akkurat helt i skåla da en venninde av meg spurte om hun kunne få smake, så jeg rakte den til henne. Så løp hun plutselig ut med skåla for å spise mitt snacks med noen som stod ute og røykte. Da jeg kom ut hadde de gjemt skåla bak seg, og flirte dumt mens de lot alle andre enn meg få. Da jeg strakte meg for å ta den tilbake utbrøt hun "Du våger ikke!"

En annen gang var jeg på byen og hadde nettopp kjøpt en øl (som var svinedyr på det stedet vi var på). En mannlig venn spør om han kan få smake, så jeg rekker den til ham. Da snur han seg bort fra meg og heller ned hele ølen i en slurk, før jeg klarer å si noe. Så går han tilbake til de andre vennene våre som om han ikke hadde gjort noe værre enn å knyte skolissa.

[AnonymBruker]

Makan! Jeg hater folk som tror at sine behov stiller i en annen klasse enn andres behov.

En gang hadde jeg kjøpt inn godteri og snacks til en fest. Jeg hadde akkurat helt i skåla da en venninde av meg spurte om hun kunne få smake, så jeg rakte den til henne. Så løp hun plutselig ut med skåla for å spise mitt snacks med noen som stod ute og røykte. Da jeg kom ut hadde de gjemt skåla bak seg, og flirte dumt mens de lot alle andre enn meg få. Da jeg strakte meg for å ta den tilbake utbrøt hun "Du våger ikke!"

En annen gang var jeg på byen og hadde nettopp kjøpt en øl (som var svinedyr på det stedet vi var på). En mannlig venn spør om han kan få smake, så jeg rekker den til ham. Da snur han seg bort fra meg og heller ned hele ølen i en slurk, før jeg klarer å si noe. Så går han tilbake til de andre vennene våre som om han ikke hadde gjort noe værre enn å knyte skolissa.

Dette er da vel for fanden ikke noe venninne eller venn. Hva slags venner er det du har da??

Han som drakk øla er åpenbart en tosk, men hvorfor gjorde "venninna" di det der med godteskåla? En venninne gjør da ikke slikt. Det er jo mobbing.

Anonym poster: 1897ebe2d8ee8e0fc18ed89578813295

[Gjest Marsvinet]

Noe som jeg synes

Dette er da vel for fanden ikke noe venninne eller venn. Hva slags venner er det du har da??

Han som drakk øla er åpenbart en tosk, men hvorfor gjorde "venninna" di det der med godteskåla? En venninne gjør da ikke slikt. Det er jo mobbing.

Anonym poster: 1897ebe2d8ee8e0fc18ed89578813295

Jeg vet ikke hvorfor folk mobber meg. Kanskje jeg er en tafatt person som fortjener å bli tråkket ned........ Jeg har jo selvfølgelig latt være å ha noe som helst å gjøre med disse menneskene etter det de gjorde. Men av og til er folk veldig frekke mot akkurat meg (har drøssevis av historier). Skjønner ikke hvorfor. . .

[Gjest Marsvinet]

Noe annet som er helt hårreisende frekt er taxisjåfører som svindler. Tok taxi i Oslo med tre andre og det ble 615 kr eller noe (Han hadde på forhånd sagt at det ville bli 450) Vi betalte en 200-lapp hvær (800 kr) og fikk så høre at han ikke hadde noen vekslepenger. Så fant vi ut at vi hadde en tjuekroning , så vi ba om å få tilbake den ene 200-lappen. Da nektet han og lot som om han ikke forstod Norsk og ble sint da vi ikke gikk ut av taxien.

[AnonymBruker]

Selvsagt fortjener du IKKE å bli tråkket på! Det må du ALDRI tro! Slik denne "vennen" og "venninna" di oppførte seg er helt uhørt og hører ikke hjemme en plass!! Du må ikke fortelle deg selv at du fortjener å blir behandlet dårlig, da begynner du å tro på det til slutt.

Det er en liten mulighet for at noen merker at du er veldig usikker på deg selv, og derfor utnytter dette, men det er likevel helt og holdent de som oppfører seg dårlig uansett. For din egen del bør du jo kanskje vurdere å jobbe litt med selvtillit. Slik at du en dag kan ta igjen på de toskene!

Men hva sa vennene dine rundt deg da?

Anonym poster: 1897ebe2d8ee8e0fc18ed89578813295

[QueenOfTheSidewalk]

Da jeg og en venninne var på kafe på det lokale kjøpesenteret i sommer kom det to eldre menn med stokk tuslende mot oss. De ba oss flytte oss for de var så gamle at de måtte få sitte. Irriterende, da vi faktisk var kunder og hadde kjøpt oss mat, de skulle bare sitte. Har ikke noe problem med å reise meg på på buss eller lignende. Jeg viser hensyn til eldre og andre bevegelseshemmede, men synes dette var i overkant.

En annen gang, igjen på kjøpesenteret, satt jeg og to venninner på en benk. Hun ene venninnen min er av utenlandsk opprinnelse, og er mørk i hud og hår. Da kom det, igjen, en eldre mann bort til oss og satte seg mellom oss. Han presterte å si til meg og den ene venninnen min "så fine lyse jenter dere er", mens han kikker stygt på den andre venninnen min. Dæven, da ble jeg sinna

Tror jeg må finne meg et nytt kjøpesenter...

Hahaha

Endret 15. august 2012 av Evilposelos

[Gjest Skogmann]

Brukte krykker noen uker i sommer, og på bussen ble jeg fremfor å bli sluppet fram, DYTTET ut av bussen av folk som ikke gadd flytte seg. Ingen gjorde en mine, alle bare stirret rett fremfor seg. Det var tidlig om mårran, og jeg er ganske gretten da, så jeg tok krykka og smalt den i rævva på den nærmeste personen på bussen, en mann i 30-årene. Utrolig nok fortsatte alle, inkludert HAN, å bare stirre rett ut i lufta som om ingenting hadde skjedd. Raseriet ble ganske raskt erstattet av sjokk over mangelen på reaksjoner.

What is this world coming to?

[Gjest Marsvinet]

Selvsagt fortjener du IKKE å bli tråkket på! Det må du ALDRI tro! Slik denne "vennen" og "venninna" di oppførte seg er helt uhørt og hører ikke hjemme en plass!! Du må ikke fortelle deg selv at du fortjener å blir behandlet dårlig, da begynner du å tro på det til slutt.

Det er en liten mulighet for at noen merker at du er veldig usikker på deg selv, og derfor utnytter dette, men det er likevel helt og holdent de som oppfører seg dårlig uansett. For din egen del bør du jo kanskje vurdere å jobbe litt med selvtillit. Slik at du en dag kan ta igjen på de toskene!

Men hva sa vennene dine rundt deg da?

Anonym poster: 1897ebe2d8ee8e0fc18ed89578813295

De andre vennene mine tør heller ikke å sette foten ned så ofte. Kanskje noen burde lage en tråd om dette på KG... Hvordan si i fra at ting ikke er greit uten å være like ufyselig som den som har vært frekk mot deg.

[Vulpes]

De andre vennene mine tør heller ikke å sette foten ned så ofte. Kanskje noen burde lage en tråd om dette på KG... Hvordan si i fra at ting ikke er greit uten å være like ufyselig som den som har vært frekk mot deg.

Det hjelper veldig når man klarer å slutte å være så redd for hva andre tenker, eller om andre blir sinte. Jeg var skikkelig dårlig på å stå opp for meg selv da jeg var tenåring, fordi jeg ikke ville havne i konflikter. Nå tenker jeg heller som så at når jeg først føler at jeg bør si ifra om noe så er det fordi jeg har retten på min side, og om folk da blir sure på meg så er det på deres kappe. Enkelt og greit.

Men så klart skal man prøve å si ifra på en ålreit måte da, om det er til venner og det gjelder små konflikter. Om noen fremmede derimot er direkte fæle mot deg synes jeg bare du kan kjøre på med kanoner og krutt med en gang. Det fortjener de.

EDIT: Og, folk flest liker egentlig best mennesker som tør å si ifra, selv om det er kjipt der og da. Man får gjerne mye mer respekt, og selvtilliten skyter også til værs ettersom man kjenner på hvor godt det er å være en person som sier ting rett ut. Det er veldig befriende, og også godt for vennskap i det lange løp, ettersom man slipper å gå og irritere seg over småting uten å noen gang ta det opp med vedkommende. Da vet folk hvor de har deg.

Endret 15. august 2012 av Tonje!

[Angelheart2]

Syns stadig vekk jeg opplever frekke folk, jeg.. Spesielt i diverse køer. Det slår meg at det veldig ofte er damer over middagshøyden som er de verste snikerne. De "skal bare" eller rett og slett bare stiller seg fremst uten å kaste så mye som et blikk på alle de som står i køen fra før.

En annen episode jeg kom på da jeg leste alle historiene folk har fra skoletiden her, er denne:

I første klasse på videregående skulle vi ha en prosjektoppgave som gruppearbeid.

Dette var før Powerpoint og andre dataprogram sin tid, så oppgaven skulle leveres inn maskinskrevet med bilder som vedlegg.

Vi var 5 stk på gruppen og jobbet godt sammen i flere uker. Den siste uken brukte vi til å finskrive oppgaven på maskin og siste dag før innlevering samlet vi alt sammen og overleverte til den ene på gruppa, som da skulle ha ansvaret for å levere inn dagen etter.

Da vi noen uker senere skulle få tilbake oppgaven vår var det en helt annen opgave som ble tilbakelevert. Dvs. innholdet var det samme, men utformingen var en helt annen enn det vi hadde levert til han på gruppa.

Det viste seg at han hadde fått hele oppgaven skrevet om av sin far... Faren er grafisk designer og driver et trykkeri. Min klasse"kompis" hadde vist den ferdige oppgaven til faren som hadde "ledd seg i hjel" av det dårlige designet og dermed gjort om hele oppgaven på sitt proffe trykkeri....

Joda, vi fikk vel kanskje en høyere karakter av det flotte designet, men det var jo ikke lenger vår oppgave. Synes dette var både frekt å respektløst av en far å gjøre mot en gjeng 16-åringer.

[AnonymBruker]

Makan! Jeg hater folk som tror at sine behov stiller i en annen klasse enn andres behov.

En gang hadde jeg kjøpt inn godteri og snacks til en fest. Jeg hadde akkurat helt i skåla da en venninde av meg spurte om hun kunne få smake, så jeg rakte den til henne. Så løp hun plutselig ut med skåla for å spise mitt snacks med noen som stod ute og røykte. Da jeg kom ut hadde de gjemt skåla bak seg, og flirte dumt mens de lot alle andre enn meg få. Da jeg strakte meg for å ta den tilbake utbrøt hun "Du våger ikke!"

Det der er borderline mobbing.

Anonym poster: d56438d48d68bba5ae5bb8d04553f979

[Athene]

Jeg og mannen var på restaurant med to andre par. Et etablert vennepar, og ei venninne av meg som var i et relativt nytt forhold. Restauranten var av den litt finere typen, og vi spiste tre retter og drakk vin til mate. Regningen ble delt på tre. Min kjære trekker kortet, og tipser ca 15%. Det andre venneparet trekker kortet, og tipser ca 15%. Turen kommer til min venninnes nye kjæreste som ville betalte kontant. Han spør kelneren hvor mye som er igjen på regningen, og betaler restbeløpet.... Han bruker altså vår tips til å betale sin regning. Jeg har fortsatt ikke forstått om han var veldig dum, eller veldig gjerrig. (heldigvis ble det slutt såpass raskt at jeg slapp å finne ut av dette) Min venninne var i alle fall oppegående nok til å legge noen hundrelapper igjen på bordet da vi gikk, uten at kjæresten så det.

Så har vi den gangen jeg og mannen skulle kjøpe ny sofagruppe. Vi så på grupper i prisklassen ca 30 -40 000 på en litt bedre møbelbutikk. Vi hadde vært innom sats en tur på veien og klesstillen var deretter, så det var mulig vi så litt unge ut, men likevel..... Etterhvert får vi tak i en selger. Etter at vi har lagt frem hva vi ser etter, uttrykker han ganske høyt "men det har vel ikke dere råd til?". Det tok meg noen sekunder å samle meg, før jeg spurte hva han mente med det. Nei, de hadde vanligvis ikke studenter som kunder. Kanskje IKEA var stedet for oss? Jeg og mannen var på det tidspunktet 30 år, og hadde vært i jobb i 4-5 år hver og tjener temmelig greit. Jeg ble så satt ut at jeg fikk tak i daglig leder. Og etter omstendlige unnskyldninger og lovnad om 10% rabatt på sofakjøp endte vi med å handle i denne butikken. Uten at vi så samme selgeren igjen.

Også har vi den gangen jeg var innom kantina på jobb litt utpå kvelden. Jeg skulle bare plukke med meg en yoghurt før trening. Kantina er av typen der man stoler på de ansatte, så kjøleskap og så videre er ikke låst selv om personalet ikke er der. Forsyner man seg med noe utenom arbeidstid betaler man dagen etter. Der tok jeg en kollega på fersk gjerning i å putte flere av de små påleggsboksene i en pose. Etter litt pinlig stillhet måtte jeg bare gjøre et forsøk på å spøke det bort, og påpekte "står det så dårlig til hjemme?". Etter litt stotring, dårlige bortforklaringer og unnskyldninger endte det med at jeg lovte å ikke si noe videre, og det har jeg holdt.

[Lykkerusen]

De tok vel ikke med "din" del av oppgaven da?

Denne tråden gjør meg så sint noen ganger, eller ganske mange faktisk..

jo, det gjorde de. Så jeg kan derfor ikke bruke det jeg skrev i fjor for å besvare oppgaven i år...Skrev 7 av 20 sider, og i og med at de bestemte seg samme dagen som innleveringa hadde de vel ikke tid til å skrive alt på nytt.

[Thalassos]

Så har vi den gangen jeg og mannen skulle kjøpe ny sofagruppe. Vi så på grupper i prisklassen ca 30 -40 000 på en litt bedre møbelbutikk. Vi hadde vært innom sats en tur på veien og klesstillen var deretter, så det var mulig vi så litt unge ut, men likevel..... Etterhvert får vi tak i en selger. Etter at vi har lagt frem hva vi ser etter, uttrykker han ganske høyt "men det har vel ikke dere råd til?". Det tok meg noen sekunder å samle meg, før jeg spurte hva han mente med det. Nei, de hadde vanligvis ikke studenter som kunder. Kanskje IKEA var stedet for oss? Jeg og mannen var på det tidspunktet 30 år, og hadde vært i jobb i 4-5 år hver og tjener temmelig greit. Jeg ble så satt ut at jeg fikk tak i daglig leder. Og etter omstendlige unnskyldninger og lovnad om 10% rabatt på sofakjøp endte vi med å handle i denne butikken. Uten at vi så samme selgeren igjen.

Opplevd noe lignende. Ikke helt det samme, men..

Var i en butikk på Kreta som solgte ikoner og statuer av bla. Jomfru Maria og Jesus. Kjæresten min og jeg så på en ufattelig vakker statue, og spurte mannen i butikken hva den kostet. Da sa han bare "Den har ikke dere råd til"! "Øh, neivel? Men hvor mye koster den?" "Dere har ikke råd ".

Neivel, så hadde vi kanskje ikke råd, men hva om? For alt han vet kunne vi hatt rike foreldre eller gode jobber selv, vi var pent kledd og så ordentlig ut.

Elsker grekere, men akkurat slik mennesker fortjener nesten å bli rammet hardt av konkursen.

..Vet forresten fortsatt ikke prisen

[Lykkerusen]

Opplevd noe lignende. Ikke helt det samme, men..

Var i en butikk på Kreta som solgte ikoner og statuer av bla. Jomfru Maria og Jesus. Kjæresten min og jeg så på en ufattelig vakker statue, og spurte mannen i butikken hva den kostet. Da sa han bare "Den har ikke dere råd til"! "Øh, neivel? Men hvor mye koster den?" "Dere har ikke råd ".

Neivel, så hadde vi kanskje ikke råd, men hva om? For alt han vet kunne vi hatt rike foreldre eller gode jobber selv, vi var pent kledd og så ordentlig ut.

Elsker grekere, men akkurat slik mennesker fortjener nesten å bli rammet hardt av konkursen.

..Vet forresten fortsatt ikke prisen

høres nesten ut som den maarud-reklamen med han som gjemmer chipsposen;P Kanskje han hadde veldig lyst på statuen selv!

[Gjest Marsvinet]

Det hjelper veldig når man klarer å slutte å være så redd for hva andre tenker, eller om andre blir sinte. Jeg var skikkelig dårlig på å stå opp for meg selv da jeg var tenåring, fordi jeg ikke ville havne i konflikter. Nå tenker jeg heller som så at når jeg først føler at jeg bør si ifra om noe så er det fordi jeg har retten på min side, og om folk da blir sure på meg så er det på deres kappe. Enkelt og greit.

Men så klart skal man prøve å si ifra på en ålreit måte da, om det er til venner og det gjelder små konflikter. Om noen fremmede derimot er direkte fæle mot deg synes jeg bare du kan kjøre på med kanoner og krutt med en gang. Det fortjener de.

EDIT: Og, folk flest liker egentlig best mennesker som tør å si ifra, selv om det er kjipt der og da. Man får gjerne mye mer respekt, og selvtilliten skyter også til værs ettersom man kjenner på hvor godt det er å være en person som sier ting rett ut. Det er veldig befriende, og også godt for vennskap i det lange løp, ettersom man slipper å gå og irritere seg over småting uten å noen gang ta det opp med vedkommende. Da vet folk hvor de har deg.

Takk^^ Jeg skal gjøre så godt jeg kan!