FruLilla og Vesleprinsen

[Gjest Tekola]

Nå er'e fredag, asså!

[Gjest Clafoutis]

Hehe ja, jeg sier som de andre her, at nå venter vi spent, FruLilla

Håper lilletulla (jeg altså er helt overbevist om at det ligger en liten jente i magen din ) velger å ta turen ut i dag, altså!

[FruLilla]

Det er snart ikke fredag lenger, og ingen fødsel på gang... Vesleprinsen er syk, og jeg er helt utkjørt... Og har mistet håpet om at det kommer til å skje noe før mandag, og sikkert ikke noe da heller, til tross for stripping, med min flaks for tiden, så er vel ikke hodet festet lenger på mandag Må dessverre sist jeg har blitt en skikkelig sliten pessimist de siste dagene...

[Gjest Clafoutis]

Så kjedelig at det ikke ble fredags-bebis likevel, nå som du var så innstilt på det Hvordan har det gått i dag, da, noe mer antydning til at noe kan være på gang nå??

[FruLilla]

Ingen tegn til fødsel nå heller... Hadde vært utrolig deilig om det begynner i natt, så slipper vi Oslo-tur i morgen. Haha, pessimisten i meg sier at jeg kommer til å gå maksimalt på overtid, og at barnet dør som følge av det... Mannen synes jeg overdriver fælt Men der er jeg nå, klarer ikke å tro lenger at babyen kommer til å komme ut noen gang

[Gjest Tekola]

Uff, føler med deg! Du får finne "maksdatoen" og telle ned på en eller annen måte! Sånt hjelper meg i hvert fall

[FruLilla]

Nå i natt har jeg sovet minimalt. Ryggen har murret og verket hele tiden. Den siste halvtimen tror jeg det har startet ordentlige rier i tillegg, men de kan jo gå over igjen slik de har gjort minst fem andre netter... Men jeg har hatt tre rier som har vært vondere enn noen tidligere dette svangerskapet, så kaaaaanskje det er håp allikevel? *må ikke få opp håpet og forventningene ennå, da blir jeg så skuffet!*

[FruLilla]

Advarsel: frustrasjonsinnlegg fra en sliten høygravid!

Det roet seg igjen i sju-tiden... Har fremdeles vondt i ryggen, men ingen harde rak. Fikk sove litt fra sju til ni, Vesleprinsen våknet litt over ni. Først var han i godt humør, og jeg forsøkte å vekke mannen fordi det var hans tur til å stå opp. Jeg hadde og vekket mannen i halv sju tiden og fortalt at jeg ikke hadde sovet i natt pga rier, så kanskje noe var på gang endelig? Men når Vesleprinsen til slutt begynner å gråte, og mannen fremdeles ikke gjør noe tegn til å ville stå opp, men bare sier at han er så lei at Vesleprinsen alltid gråter når han skal stå opp, da blir jeg lei, og er på vei ut senga. Sa vel ganske hardt til han om han ikke bare kunne klare å stå opp, for Vesleprinsen har vært våken lenge, og i godt humør en stund før han begynte å gråte!! Da fikk jeg bare beskjed om at jeg er bossy, og at han er lei av at jeg bosser han rundt hele tiden. Takk for den. Også sier han til Vesleprinsen at jeg ikke gidder, eller er interessert i han nå, eller noe i den duren. Åh, da ble jeg så provosert!! Den ENE morgenen vi hadde avtalt at han skulle stå opp, og når han VET at jeg ikke har sovet den natta! Akkurat nå har jeg bare lyst til å si til han at han kan reise til Oslo i bursdagsselskap alene, jeg tar meg av Vesleprinsen her. Hvis jeg må på føden, ringer jeg bare ei venninne, så kan hun kjøre oss, han trenger ikke tenke på det, jeg kan sende en sms når babyen er ute... Han er jo ikke noe interessert i å ta noe ansvar i familien, virker det som nå. Han blir sikkert dødsfornærma hvis jeg sier det til han, men jeg håper det kan vekke han litt opp, og få han til å skjerpe seg igjen. Sånn som i går måtte jeg spørre han om hver lille ting, som om han kunne leke/skifte bleie, osv. Det var null initiativ fra mannen sin side, og da er det jo klart at jeg oppleves som sjefete... Når han ikke får sitte på dataen hele tiden, men må hjelpe til med å ta seg av sønnen vår.

[Gjest Tekola]

Uff, så utrolig slitsomt! Håper dere finner ut av det der om ikke så alt for lenge, for sånn kan det ikke fortsette! Og i hvert fall ikke med to små!

[FruLilla]

Forhåpentligvis var det bare noe han sa fordi han var trøtt og ikke helt våken enda, men han ble sur når jeg gikk ned i stad og trøste Vesleprinsen som falt mens Mannen var på do. Så jeg vet ikke. Det virker som om han tror han bare kan ta ansvar når han selv vil. Får veldig lyst til å bare blåse i alt av forventninger, og ikke spørre han om hjelp til noe en stund igjen. Ikke vente på at han skal ta initiativ til noe, men bare ordne alt selv. Dessverre vet jeg av erfaring at jeg blir i veldig dårlig humør av det...

Åh, jeg skulle ønske at vi slapp å gå gjennom en sånn greie annenhver uke!! Han må vel skjønne noe snart?

Det kjennes ut som om jeg begynner å få litt rier igjen, så jeg håper det tar seg ordentlig opp, så vi kan reise på føden i dag. Selv om jeg akkurat nå vurderer å ikke nevne de med et ord til Mannen, og bare late som om alt er rolig. Det bare er ikke sånn jeg ønsker at forholdet vårt skal være...

[Nuttapia]

Uff, Fru Lilla, det er ikke slik det skal være. Han burde virkelig få satt ting i perspektiv. Jeg kjenner meg igjen i tingene du både opplever og tenker. Du fortjener ikke dette, uansett når. Jeg opplever deg som en meget omsorgsfull og flink dame!

Og du, du er tøff og sterk. Dette klarer du! Høres ut som kroppen din nærmer seg veldig, og at ting egentlig er igang.

Store klemmer til deg ❤️❤️❤️

[FruLilla]

I dag har vi nesten ikke snakket sammen. Én gang har han spurt om jeg hadde vondt, ellers har han ikke vært interessert i noe annet enn dataen sin. Kan ikke huske at han har tatt på meg i dag. Den eneste omsorgen jeg har fått har vært fra Vesleprinsen, som har gitt meg koser, og faktisk forsøkte å gi meg massasje når jeg satt på gulvet i dag! *smelt* Jeg elsker den gutten over alt på jord!

I kveld la jeg meg rett etter Vesleprinsen, og fikk sove fra åtte til elleve. Etter det har jeg ikke sovet. Men det er jo rekord, er mer enn jeg Har sovet de to siste nettene til sammen. Har tatt pinex to runder, men allikevel får jeg ikke til å sove nå. Håper at Vesleprinsen er frisk nok til bhg i morgen, hvis ikke kommer nok jeg til å ha litt problemer med å overleve dagen... Forventer ikke noe hjelp fra mannen i huset, det virker som om han rett og slett ikke skjønner at han har er medansvar. I morgen gidder jeg ikke å vekke han før jeg drar opp i bhg. Selv om han definitivt hadde vekket meg, hvis han skulle ha stått opp, fordi Vesleprinsen vil hilse på, men også fordi han ikke har peiling på hva som skal med i bhg, og blir kjempesint fordi han ikke klarer å finne f.eks en strømpebukse eller genser til Vesleprinsen... Jeg får sjeldent sove noe lenger når han "står opp" først.

Vurderer å stå opp igjen nå, siden jeg uansett ikke får sove. Kan rydde litt på gjesterommet nede, er vel ikke så lurt å bytte gardiner på kjøkkenet midt på natten Burde slappe av og prøve å sove, med tanke på morgendagens hendelser, men jeg blir kvalm av senga nå. Skal bli godt å komme til jordmor igjen i morgen, hun er verdens søteste!! Kommer til å knekke fullstendig sammen hos henne, kjenner jeg meg selv rett... Men hvis mannen får rota seg til å bli med, så kanskje hun får snakket litt vett inn i han?

Tør ikke håpe lenger at fødselen skal sette i gang, eller at mannen skal få en vekker. Blir bare skuffet når det ikke skjer. Vi har forresten fire års bryllupsdag på torsdag. Mannen skal jobbe fra onsdag til søndag, han sier det er med forbehold om fødsel. Han prioriterer kanskje fødsel over jobb, men barsel ligger rangert under jobben igjen. Og siden før jul har jeg sagt at jeg vil ha date på bryllupsdagen vår. Nå blir det jobbing i Oslo i stedet. Det er tredje eller fjerde gangen jobben blir prioritert når jeg har booket date med han nå de siste mnd. Jobben kommer definitivt foran familie og ekteskap, der er det ingen tvil ifht handlingene hans! Hadde gledet meg til bryllupsdagen vår, og kjøpte gave før jul som jeg har gledet meg til å gi. Nå er jeg i tvil på om jeg i det hele tatt skal gidde. Han kan få en sms med gratulerer med bryllupsdagen, jeg begynner å innse at jeg er heldig hvis jeg får såpass tilbake på nåværende tidspunkt... Trenger ikke å forvente noen gave eller annen oppmerksomhet, i hvertfall. Nei, nå står jeg opp, må gjøre noe annet enn å ligge her og tenke og skrive negativt! Blir mer og mer pessimist for hvert minutt jeg ikke får sove...!

[FruLilla]

Jess, da har jeg rydda kjøkkenet og tatt resten av oppvasken, rydda en del på gjesterommet, stua og flyttet resten av dvdenefra stua og ned i hjemmekinoen. Har sortert skittentøy og organisert masse løse papirer som har ligget slengt rundt i evigheter. Nå er jeg sulten igjen... Men skal prøve å legge meg og se om jeg kanskje får sovet et par timer før Vesleprinsen våkner og er klar for en ny dag.

[FruLilla]

Forresten, tusen takk for gode ord, Tekola og Nutta! Det varmer

[Gjest Tekola]

Ååh, jeg blir så lei meg og sinna på dine vegne!

Du er et imponerende kvinnemenneske FruLilla!

[FruLilla]

Jeg er sint og lei meg på mine vegne og Men takk Tekola!! Det skal ikke noe omsorg til før tårene mine spruter... som nå!

Fikk sove igjen fra halv åtte til åtte, da våknet Vesleprinsen. Fikk han opp i bhg til litt over ni, og når jeg kom hjem igjen måkte jeg gårdsplassen. Brukte 45 min på det. Nå farger jeg håret, kanskje jeg føler meg litt bedre når jeg slipper å se på alle de grå hårene hver gang jeg ser i speilet?

Mannen sover fremdeles, da. Har ikke tenkt å vekke han, og er usikker på om jeg skal minne han på når jordmortimen nærmer seg. For jeg er jo bare en sjefete, masete tulling for tiden...

[Gjest Clafoutis]

Oi uff, det hørtes fryktelig tøft ut at ikke mannen skjønner at han faktisk må yte litt han også Du fortjener jo en mann som virkelig viser at han står ved din side- og kanskje spesielt akkurat nå, med nært forestående fødsel og alt...

Mulig du har skrevet om det før, men har dere prøvd mer tradisjonell parterapi? (Altså, ikke bare snakke med helsesøster, men med en terapeut som er ekspert på å finne løsninger for par som sliter og har kjørt seg litt fast). Her vi bor kan man tror jeg i hvert fall at man kan få parterapi hos familievernkontoret, og da er det jo gratis også.

Ellers finnes det også noe som heter prep-kurs, som både er for ferske par og for par som har vært sammen lenge. Der lærer man å bli bedre på samarbeid, kommunikasjon osv. Tror at ofte kirken pleier å arrangere sånt (uten at det er noe religiøst innblandet, altså!), du kan jo kanskje google og se om det finnes noe i nærheten av der dere bor?

Håper dere finner en løsning snart, så du slipper å irritere deg sånn, og å gå med så mye slitsomme og kjipe tanker og følelser

[FruLilla]

Fikk snakket med mannen i dag når han stod opp. Jeg gikk og la meg mens vi spiste sammen, for han virka uinteressert i hva jeg svarte når han spurte hvorfor jeg ikke fikk sove (som i gikk sin vei midt i svaret mitt). Så da jobben ringte like etterpå bare gikk jeg opp på soverommet. Han kom etter, og lå og holdt rundt meg mens jeg fikk fortalt en del om hvordan jeg har hatt det i det siste. Han hadde ikke fått med seg at jeg ikke har sovet den siste uka, selv om jeg har fortalt HVER dag at jeg ikke hadde sovet den natta. Underet er at han faktisk ikke reagerte med å virke fornærma etter at jeg hadde klaget til han, slik han pleier. Jeg fortalte at jeg ikke har vært så langt nede før, verken psykisk eller fysisk, og at jeg faktisk tenkte tanken å legge meg ut i snøen i natt, fordi jeg ikke orket mer. Og sa at jeg ikke akkurat pleier å ha selvmordstanker, og at jeg ikke liker at jeg er så langt nede at jeg faktisk fikk det i natt... Tror det gav han en liten vekker... Han sa ikke noe, så veit jo ikke hvor mye han fikk med seg. Men han ble med til jordmor, og hun fikk han til å love at han skulle ta Vesleprinsen fremover, og at hovedprioriteten for meg nå skal være å SOVE. Er jeg som tok meg mest av Vesleprinsen i kveld allikevel, men nå har jeg lagt meg. Og han sa faktisk i bilen hjem fra jordmor at han blir hjemme denne uka. Så da får vi se hvordan det går

Nå er vi hos mamma og pappa, jordmor ordna time på føden for meg kl ni i morgen tidlig. Og da er det greit å slippe å stresse av gårde med 45 min kjøring i dette været. Dessuten har jeg fått egen leilighet, så jeg skal slippe å høre Vesleprinsen hvis han våkner i natt. Og jeg stoler mer på at mamma tar han om natten enn at Mannen gjør det tror mannen kommer opp til meg i natt, selv om jordmor sa at jeg skulle sove alene. Det er her det er redd opp til oss, så jeg sa han sover der han vil, enten hos meg eller hos Vesleprinsen.

Fikk forresten sennepsfrø i ørene av jordmor i dag for å klare å sove tror de virker, for jeg duppet av i bilen i stad, og tror jeg skal klare å sovne nå snart Livet er litt lysere i kveld, det hjalp å sove bare de fem minuttene i bilen!

[FruLilla]

Fikk sove en del i natt, tror det ble ca syv timer til sammen, lå tolv timer i sengen... Så sennepsfrøene hjalp nok! Har blitt innlagt på sykehuset IGJEN, for at jeg skal slappe av og sove. Dvs jeg skal få sovemedisiner i natt, og streng beskjed fra legen om at jeg ikke fikk sove på dagen i dag. Kjeeedelig! Legen strippa meg på nytt i dag, og jeg tror slimproppen gikk et par timer seinere. Er litt mer kynnere igjen, så det kan hende det virket bedre i dag enn i går. Han gynekologen hadde lenger og kraftigere fingre enn jordmor. Og jeg er glad for at jeg fant ut i etterkant (og ikke før) at han er naboen til mamma og pappa Men legen ville ikke sette igang fødsel (modningspiller og styr) nå som jeg er så sliten.

[Gjest Tekola]

Så bra at du får sovet litt ordentlig!