Gå til innhold

Nr 2 er på vei! :)


cypress

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hurra!! :strix: Gratulerer så mye med lillesøster!

Og så nydelig navn! :rodmer:

Gleder meg også til å høre mer! :nigo:

Letta! :bolledeig:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

Nå måtte jeg og snoke etter bilde - fant det ;)

Hun er nydelig - nyfødte er jo ikke alltid det, men hun var virkelig det altså :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søt hun er :Nikke:

Og enig med de amdre ang navnet, det er helt nydelig!!

Endret av Dine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Neferet

Så fint profilbilde på FB!! :hjerte: Og jeg må også være enig med de andre, nydelig navn dere har funnet til henne! :rodmer: Håper dere koser dere max!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei alle sammen, og takk for alle koselige hilsener, både her og der!!

Nå er vi kommet hjem, Storesøster er fortsatt hos mormor, men snart på vei hjem tror jeg, mannen ute og handler litt, Lillesøster sover, og jeg har endelig litt tid til å skrive litt. De siste dagene har vært et skikkelig adrenalinrush og følelser i sving, så noen stille minutter nå er veldig deilig!!

Jeg må bare starte med å si at denne fødselen var en så mye bedre opplevelse enn den forrige!! Ikke at det var så traumatisk sist, men det satt fortsatt i at jeg angret på at jeg ikke stolte mer på kroppen min, og på hva jordmor sa til meg. Så det hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle gjøre denne gang. Når jordmor sa press denne gang, da skulle jeg f.'¤%&n meg presse! Og med den holdningen, i stedet for "shit, tenk om jeg revner!", gikk alt så mye bedre!

Jordmor som var med meg fra kontroll etter siste modningspille var en myndig dame fra østeuropa et sted, som tidlig ga meg klar beskjed om at hun kunne være litt streng, men at hun ville at jeg skulle lytte til henne, og da ville alt gå bra. Jeg er VELDIG fornøyd med henne! Hun var akkurat det jeg trengte! På kontrollen mener jeg hun sa jeg var ca 5 cm, og jeg mistenker at hun røsket litt ekstra og lagde noen flere hull i fostersekken, uten at hun egentlig sa at hun gjorde det, for det rant ut ganske mye mer fostervann, og etterpå kom det en del blod, pluss at riene tok seg skikkelig opp.

Hun spurte om jeg "trodde på" akupunktur, og om jeg ville prøve det. På det tidspunktet var ikke riene så ille, så jeg var positiv til det. Hun satte en nål i hver hånd. Jeg kan ikke si jeg merket noe fra eller til på dem. Samtidig spurte hun om jeg ville ha klyster. I utgangspunktet ville jeg jo det, men da hun minnet meg på at jeg skulle holde det inne i 10-15 minutter, innså jeg at det var jo ikke sjans til at jeg skulle klare det! Da hadde jeg rier hvert annet minutt ca. Så det klysteret bare droppet vi. Jeg tenkte "jaja, det er ikke sååå lenge siden jeg var på do allikevel." Og - om det så kommer noe - det har jordmor sett før!!

Etter hvert skjønte jeg at jeg ble utslitt av riene, og huket til jm at jeg ville ha epidural. Hun sa med en gang at hun skulle få det, men jeg syns hun somlet noe forferdelig, for da skulle hun sjekke blodtrykk og åpning og sette veneflon og det ene og det andre før hun gikk for å "bestille" legen. Jeg mistenker i mitt stille sinn at hun drøyde det for at vi ikke skulle rekke det... Men men... 8 cm var jeg i hvert fall da. Da tenkte jeg også at det var for sent, men hun bestilte allikevel. Etter hva som føltes som en evighet kom nå allikevel legen og satte epiduralen på meg. Og sweet heaven, det var bra han gjorde! Jeg fikk akkurat tid til en liten pust i bakken, før det selvfølgelig var tid for å presse. Og jeg trengte den pausen sååå masse!! Plutselig ble det nesten gøy å holde på! Å snu seg og skifte posisjon hadde før vært helt forferdelig, og noe jeg trengte masse hjelp til, men nå ble det lekende lett. Så da jm spurte om jeg ville forsøke å presse litt på alle fire bare spratt jeg opp! Jeg husker at jeg sa til mannen da jeg sto der at "Dette er jo nesten gøy!!" Da tror jeg kroppen min pumpet så mye adrenalin ut at jeg ikke helt vet hva jeg drev med altså! :ler: Etter hvert begynte jeg å skjelve så fælt, og følte jeg frøs, så da ble jeg lagt tilbake på rygg med dyne over meg så lenge det var praktisk mulig.

De første pressene gikk veldig fint, og jeg syns ikke de var så vonde. Men etter hvert som hodet kom lenger ned, begynte det å sprenge på, og det ble, hva skal vi si, IKKE godt! Men jeg husket hva jeg hadde lovet meg selv, og nektet å feige ut som jeg gjorde sist. Så med god hjelp fra jm, som tøyde godt underveis, klarte lillesøster til slutt å få snodd seg ut, uten at jm trengte å klippe. Jeg trengte faktisk ikke sy etterpå i det hele tatt, selv om jeg fikk noen rifter som sved godt da jeg tisset etterpå ja..

Da jm røsket i meg på kontrollen var klokken ca 18.30, og ca kl 21.40 kom lilleøster til verden. Så tross alt gikk det veldig fort syns jeg! Alt før det var jo mest bare venting!

Å få det lille nurket opp på brystet etterpå er så nydelig og spesieltat jeg ikke helt klarer å beskrive hva som skjer i hodet da! Det er en blanding av lettelse og stolthet og respekt og kjærlighet, som man kan bli helt høy av!!! :rodmer::rodmer::rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:rodmer: Takk for at du delte! :) Nyt stillheten før det braker løs igjen! :klemmer:

En sånn fødsel vil jeg også ha, forresten! :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var helt fantastsik å lese!! Tusen takk for at du delte :klem:

Virker som vi hadde mange likheter i fødslene våre og min var helt fantastisk, så det virker som du har litt samme opplevelse :klemmer:

Kos dere masse i dagene fremover, det går så altfor fort!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...