Samvær

[Løvetanten]

Jeg skjønner at pappaen ikke vil komme til deg, og jeg skjønner også at han ikke bryr seg om kjøringen. Samværet er tross alt viktigere, og den tiden de får sammen oppveier ulempene med tiden i bilen.

Jeg ser ikke helt hvorfor det skulle være så utrolig mye dyrere for deg å kjøre henne helt til pappa og at pappa kjører henne helt tilbake. Det blir jo samme kjørefordelingen som om dere møtes halvveis to ganger i måneden? Og det er jo absolutt det beste for jenta om hun kan være hos pappa klokka 20 enn å bli hentet kl 20.

Så små barn bør ha hyppige samvær om mulig i stedet for lange, sjeldne. Her er veien litt for lang til at det kan skje ukentlig.

Mye kan skje fremover, og for alt du vet kan det hende at du og far flytter nærmere hverandre? Ihvertfall fins det bare vinnere i en kabal som alle samarbider med å få til å gå opp.

[Mamma1]

Nei, vi kommer ikke til å flytte nærmere hverandre.

Pappa betaler ikke bidrag, har aldri gjort det. Rett og slett fordi han sier han ikke har råd. Jeg gidder ikke mase med det, men da syns jeg at jeg har lov til å si at jeg ikke har råd til all kjøringen.. Det er ganske dyrt.

Greit nok at far ikke bryr seg om kjøringen, men det er jo ikke gunstig for en treåring som ofte blir dårlig av det. Joda, jeg vet det finnes reisesyketabletter, det betyr dessverre ikke at hun automatisk liker å kjøre bil.

Har lyst til å samarbeide, men ikke viss det skal gå seg utover de andre barna mine.

[Gjest Marmot]

Hvorfor søker du ikke om bidrag via NAV? Det er ikke vanskelig, du finner skjema på nett. Har han ikke bidragsevne, får du bidrag fra NAV uten at han merker noe til det.

Jeg synes at når du ikke gidder det engang, er det tullete å si at du ikke har råd til å kjøre. Du har plikt til å legge til rette for samvær, sånn er det bare.

Den du straffer er datteren din.

[Mamma1]

Nei, gi dere. Jeg sier at jeg ikke har krevd han for bidrag fordi han ikke har råd til det. Om nav krever så må han betale, for han har inntekt, men en del gjeld. Jeg har ikke til hensikt å ødelegge for han, noe jeg gjør om jeg setter han i bidragsgjeld.

[Løvetanten]

Men hva er det konkret du lurer på her?

Du er utvilsomt en oppegående dame som vil at barnet skal få ha samvær med far til tross for noe reisevei og at du må bære endel av kostnaden. Det blir liksom litt "dumt" å file på småting som det å bare ville kjøre halve veien eller det at han med ditt samtykke ikke betaler bidrag.

Du sier at siden han ikke betaler bidrag vil du ikke kjøre hele veien, men så sier du igjen at det er "greit" for deg at han ikke betaler. Så du gir med ene hånda og tar med den andre. Ser du det?

Men jeg er stemor selv, og jeg har barn som reiser på samvær. jeg vet jo at det må klaffe for flere enn bare barnet, så jeg skjønner argumentet ditt med at det ikke må gå ut over de andre barna.

Men har du gjort noen beregninger på konkret hvor mye det vil gå ut over de andre? Er det økonomisk eller er det tiden det står på? Det er jo bare snakk om 2 ganger i måneden, og de andre 28-29 dagene gjør dere IKKE dette. Sett i perspektiv er det forsvinnende lite (26 ganger i løpet av 365 dager)

[Mamma1]

Jeg har to eldre barn, blant annet en 17 åring som jeg nesten aldri får øvelseskjørt med. Jeg har en lederstilling som tar forferdelig mye tid, både dag og kveld, så husarbeidet får jeg kun tatt i helgene. Blir litt irritert når jeg skal bruke av min lille tid, for at han skal slippe å kjøre. Vet det ikke er relevant, men det var han som flyttet så langt unna.

[Løvetanten]

Joda, jeg ser den. Men det jeg også ser er at det *egentlig* ikke er noe i veien for at du kan kjøre yngste datter til pappa 2 ganger i måneden. Jeg ser at du ikke har så veldig lyst fordi du synes ikke det er greit at han har bosatt seg så langt unna og du synes han slipper "billig" unna.

Jeg kjenner igjen sånne følelser. Vi er tross alt bare mennesker, så vi reagerer når vi synes ting vekter feil i skåla. Men jeg vil likevel råde deg til å se forbi pappaen her og heller vite at du aktivt bidrar til at datteren din får et godt forhold til faren sin.

Og som jeg sa i forrige post. Av 30 dager per måned har du 28 igjen når du har gjort unna samværskjøringa. Burde være godt nok;)

Men hvis bitterhet over penger og manglende bidrag veier såpass for deg at du lar det gå ut over din fleksibilitet mht far og datter så må du heller be om bidrag sånn at du får lagt det bak deg. Ellers må du faktisk stå for det du sier og la penger være penger i denne omgang.

Det er fint lite som blir 100% etter skilsmisse, og det er mange korsveier der man føler at man står litt tafatt igjen. Men om du har ungenes beste i tankene hele tiden så må voksenproblemene komme etterpå og ihvertfall ikke tåkelegge beslutningene dine.

[jolie]

Søttenåringen kan vel bli med i bilen når barnet skal kjøres til samvær. Om du ikke vil at det skal øvelseskjøres med små barn i bilen, så kan søttenåringen kjøre fra eller til - alt ettersom hvordan dere løser det med kjøring/henting/møtes på halvveien.

3,5 time hver vei er for lang avstand til at jeg hadde syntes det var ok for et så lite barn med annenhver helg. Jeg hadde heller foreslått hver fjerde helg - fra onsdag ettermiddag. Da blir det også fire netter i måneden. Jeg hadde i tillegg vært raus med ferier og ikke krevd at disse nødvendigvis skal deles i to.

[Mamma1]

Ja, jeg kunne også tenkt meg ett samvær i mnd, men han jobber jo hver dag og har ingen til å passe henne.

[ViljaH]

Jeg mente ikke at faren skal være hjemme hos dere hvis han kommer til barnets hjemsted annenhver lørdag for å spare barnet for kjøring. Jeg mente at han henter henne om morgenen og leverer om kvelden, og de to tilbringer dagen i parken, svømmehallen, besøksgård, slike ting.

Hvis ikke faren gidder det fordi han helst vil være hos seg, og ikke strekker seg for at barnet skal treffe ham ofte uten å måtte gjennom all den kjøringa, så hadde jeg prioritert å spare barnet kjøring over samvær. Barnet er bare 3 år.

[ViljaH]

Selvsagt vil det hjelpe barnet. Om begge foreldre starter til samme tidspunkt og det er 3 timer hver vei, vil jo barnet være fremme halvannen time tidligere enn om samværsforelder skal kjøre hele veien og så tilbake igjen.

Så hvis foreldrene deler på kjøringen så blir 3,5 timers kjørevei fra mammas hus til pappas hus plutselig 1,5 time??

Neidu, barnet må fortsatt tilbringe 3,5 t i bil fredag + søndag. Hvis foreldrene deler så vil hver av dem tilbringe ca 3,5 t i bilen, istedet for at en av dem tilbringer 7 t i bilen.

[ViljaH]

Ja, jeg kunne også tenkt meg ett samvær i mnd, men han jobber jo hver dag og har ingen til å passe henne.

Kanskje han kan jobbe inn timer resten av måneden, slik at han kan ta seg fri tors + fre?

[Sulosi]

Hvis far har familie der han bor kan han kanskje få noen av de til å passe barnet de to dagene.

Jeg hadde ikke sendt barnet på en så lang reise to ganger i mnd. En gang i måneden og så kan han ha henne i tre eller fem dager eller hvor lenge han måtte få til. Så kan han og få ferier ol. Jeg synes far må se dette litt fra barnets perspektiv også og det er fullt mulig å ha et godt og nært forhold selv om man ikke møtes annehver helg. Det kommer an på hva han gjør ut av den tiden han har med henne og om han snakker med barnet på telefonen/skype av og til når hun er hos deg.

[Mamma1]

Jobben hans innebærer at han ikke kan jobbe inn noe, helt umulig dessverre. Han har heller ikke noen som kan passe henne på stedet, da må han kjøre enda lenger med henne, og det til personer ingen av oss stoler på.

[Gjest Marmot]

Så hvis foreldrene deler på kjøringen så blir 3,5 timers kjørevei fra mammas hus til pappas hus plutselig 1,5 time??

Neidu, barnet må fortsatt tilbringe 3,5 t i bil fredag + søndag. Hvis foreldrene deler så vil hver av dem tilbringe ca 3,5 t i bilen, istedet for at en av dem tilbringer 7 t i bilen.

Nei, selvsagt ikke. Men hvis far dra hjemmefra klokka 16 og er fremme hos mor klokka 19.30, tar med seg barnet og kjører hjem igjen, er de fremme hos far klokka 22. Hvis mor drar hjemmefra klokkan 16 og far gjør det samme samtidig, møtes de klokka 17.45. Far tar med seg barnet og kjører hjem igjen, og dermed er de fremme klokka 19. Det sier seg selv at det er bedre for barnet, og det gir mer "verdifull" tid til samvær med far.

[Mamma1]

Men er det liksom far man skal tenke på, er det ikke barnet?

[Løvetanten]

Men er det liksom far man skal tenke på, er det ikke barnet?

Dere må tenke på dere alle tre, for det skal passe for 2 familier. Det er naïvt å tro at man kan han en samværsavtale som ikke passer for foreldrene.

Men sånn helt generelt så bør og skal far og datter få lov til å ha uforstyrret samvær i fars hjem. Han skal ikke måtte stå med lua i hånda og ta til takke med å være lekeplass- og McDonaldspappa. Han må få lov til å ha sitt eget barn i det som er hennes hjem nummer to og følge de regler og rutiner som gjelder der.

Hvis man ser på helheten og ser at den ene parten faktisk har bedre anledning til f.eks å bringe til samvær og at det i tillegg gjør at barnet får mer samværstid og f.eks muligheten til å følge leggerutiner så er det jo bare dumt å ikke benytte seg av den muligheten.

Nå mener jeg jo såklart deg TS. Hvis du kjører henne til pappa så er hun der 3,5 timer før den tiden han ville makte å få henne dit (jeg forstod det slik at det var 3,5 timer hver vei).

Du på din side har ikke lyst og finner på endel unnskyldninger for å legitimere uviljen din, men det du egentlig trenger er å gå i deg selv og innrømme at du er "vanskelig" bare fordi du synes det er urettferdig at *du* må ta jobben som du mener han bør ta.

I samme slengen gjør du ting littebitt vanskeligere for datteren din og forsurer forholdet littebitt mellom deg og faren hennes. Helt unødvendig.

Du må heller være ærlig med mannen og si som det er at du føler uvilje mot dette fordi du ikke vil bære belastningen med så mye kjøring og hva det innebærer for deg. Så får dere sammen komme frem til en løsning og en evt kompensasjon fra han til deg.

Men sånn du argumenterer nå er bare vrikking og gnuring fra din side. Du tør ikke si hva du egentlig mener. Vær ærlig!

[Mamma1]

Så konklusjonen her inne blir at jeg krever bidrag, som fører til at han må selge bil eller hus. Han har så dårlig økonomi ja.. For når jeg får bidrag så kan jeg ha råd til å kjøre henne til pappa. Hmm, vet ikke helt jeg.

Dette med økonomien er ikke noe jeg finner på. Jeg skulle ønske han hadde penger til å barnesikre både hus og tomt, men det har han altså ikke. Får.hjertet i halsen når jeg tenker på at der skal vesla mi være.

Jeg har en hektisk hverdag. Alene med tre barn, uten avlastning for to av dem. Pr i dag ingen avlastning. Jeg har også dårlig økonomi og strever for å få det til å gå sammen, uten bidraget. Tidsmessig er det slik at det er kun helgene jeg får gjort noe hjemme.

Nei, jeg orker ikke kjøre 7timer annenhver helg. Syns synd på datteren min, om hun må det. Vi får prøve å snakke sammen, se om han kan ha henne en helg i mnd. Han burde vel også skaffe seg en annen jobb.

[Mamma1]

Burde vært en lov mot å flytte mer enn en.time fra barna sine.

[Løvetanten]

Der var du mye mer konstruktiv. Det siste innlegget ditt var helt annerledes enn det første og du forteller hva som egentlig ligger bak alt dette.

Det er ikke bare penger som spiller inn her, men også din opplevelse av hvordan han ordner sin tid med barnet (barnesikring) samt en bitterhet for at han valgte å flytte. Jeg avfeier ingenting, men ber deg registrere at det som kan virke som èn ting i virkeligheten er masse smågrums som tilsammen får lov til å vokse.

Alle de små tingene gjør at du er lite innstilt på å samarbeide for å få til samvær. Jeg sier ikke at du er den eneste som skal rydde opp i dette, men du bør være innstilt på at du også må gi etter på noen punkter.

Dere strever begge med økonomien og du opplever å ha lite alenetid. Her har du iallefall en helt konkret "avlastning" for yngste barnet 2 helger i måneden. 17-åringen krever vel knapt avlastning, om ett år så kan han/hun faktisk hjelpe til med å bringe søsteren sin til samvær.

Se litt fremover og vær raus. Du er ikke raus med faren, du er raus mot datteren din. Det er henne som er hovedpersonen i alt dette, og uansett hvor han bor og hvor liten tid du opplever at du har så har hun behov her som faktisk er større enn dine og hans. Dette behovet er det kun dere voksne som kan ivareta for henne.

Mitt forslag står fremdeles.

Du kjører henne til samvær og han bringer henne fra samvær.

Det gir begge like mye kjøring og dere deler kostnadene likt.

Vinneren er barnet deres.