Samvær

[Gjest imli]

Men når far har valgt å flytte så langt unna det lille barnet sitt, så har han egentlig selv satt kroken på døra for at de to skal ha et hverdagsforhold. Det skal da ikke barnet måtte kompensere for. Jeg mener at her er reiseveien et større onde, og sålenge barnet er 3 år så er det ikke mulig å ha ofte hverdagsbesøk hos pappa. Da må man finne andre alternativer som vil fungere, og heller vurdere å øke frekvens når barnet blir større.

Forøvrig så begrenser det seg selv hvor "ordentlig" forhold det er mulig å bygge opp over 16 timer annenhver helg.

Det er eg for så vidt einig i, men ungen har like fullt rett på samver med faren sin. Og det er jo ikkje så veldig rart at faren vil bu i heimbygda, når han ikkje har meir samver med dottera enn annakvar helg. Ein kan seie kva ein vil om dette, men no er det jo faktum at det er slik det er, og TS må ta det derifrå. Å ha lite samver som liten, for så å auke når ho vert eldre, trur eg er ei dårleg løysing - far og dotter må jo få byggje opp eit forhold medan ungen er liten, elles vert det berre vanskelegare å få eit forhold seinare.

[Mamma1]

Og det er jo ikkje så veldig rart at faren vil bu i heimbygda, når han ikkje har meir samver med dottera enn annakvar helg.

Kva meiner du? Hadde far vorte buande her, så hadde han sjølvsagt hatt meir samvær. Kanskje 50/50 om vi hadde budd nær nok.

[Gjest imli]

Kva meiner du? Hadde far vorte buande her, så hadde han sjølvsagt hatt meir samvær. Kanskje 50/50 om vi hadde budd nær nok.

OK - men eg kunne vel ikkje veta det, kunne eg vel?

Som sagt, no er det jo slik ting har vorte, då må du/han berre gjera det beste utav det, framfor å tenkje "enn viss".

[Gjest Marmot]

"Hverdag" trenger ikke være onsdag. Det er snakk om å ta leggerutiner, spise frokost sammen, at far får trøste hvis barnet våkner med mareritt osv. Det er slikt som skaper en nær relasjon. Selvsagt er 16 timer annenhver helg lite, men man kan da virkelig ikke kutte ut alt bare fordi det kun er snakk om 16 timer. Og hvorfor er det bare 16 timer? Fredag kveld til søndag kveld blir vanskelig 16 timer.

[Gjest imli]

Kva meiner du? Hadde far vorte buande her, så hadde han sjølvsagt hatt meir samvær. Kanskje 50/50 om vi hadde budd nær nok.

Dessutan - kvifor ville du gått med på delt omsorg viss han budde i nærleiken, når du er redd for at tilhøva heime hjå han er potensielt farlege? Viss han er ein type som gjerne bur på ein byggjeplass, meiner eg...

[ViljaH]

Dere må lese alle innleggene fra TS..

Hun har skrevet at de ikke har samvær nå, men far har meldt interesse for å begynne med det. Så hun ønsker råd for hvordan legge det opp når far bor 3,5 timer unna, og barnet er 3 år. Far flyttet langt unna da forholdet gikk istykker, selv om de hadde lite barn sammen. Sier det ikke for at far skal straffes, men for å vise til at det er ikke bare mor og barn som skal strekke seg for å få til en fungerende relasjon, men også far.

Far har ikke notorisk preferanse for usikre hjem, han bare tilfeldigvis bor i et nå. Det må jo vurdere pr case basis, mor bruker ikke dette som argument for å trenere samvær, men mtp barnets sikkerhet.

Jeg vet at hverdagsforhold ikke betyr hverdager pr se.

[Mamma1]

Ja, men da hadde han jo ikkje budd i det huset, hadde han vel. Ideelt sett så hadde vi budd så nære at ungen kunne gått mellom som han ville.

Nei, eg er redd det kostar meir enn det smakar for barnet også.

Det blir kun 16 timar når ein trekkjer frå kjøring og søvn.

[Mamma1]

Jeg er ikke interessert i å trenere samvær. Jeg har selv hatt en fraværende far store deler av oppveksten så jeg vet hvordan det er. Jeg er bare usikker på om det er det beste for barnet å sitte i en bil 14 timer hver mnd, for å være sammen med faren sin ca 30 timer i mnd.