Gå til innhold

Dagbok om livet og graviditet og sånn


Nuttapia

Anbefalte innlegg

Forstår du er stressa i fht jobb, det er ikke spesielt gøy å å arbeidsledig, med alle de bekymringer det medfører. Jobb får du nok, men det er en jobb å finne seg en jobb. Pjuuu... det tar jo mange timer bare å skrive en søknad. Apropos søknad - får du noe respons på de du sender ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Forstår du er stressa i fht jobb, det er ikke spesielt gøy å å arbeidsledig, med alle de bekymringer det medfører. Jobb får du nok, men det er en jobb å finne seg en jobb. Pjuuu... det tar jo mange timer bare å skrive en søknad. Apropos søknad - får du noe respons på de du sender ut?

Ikke alltid redpons nei. Og endel jobber er åpne søknader kan du si, gjennom vikarbyrå.

En kompis av meg jobber på et sted hvor jeg var på jobbintervju. Type kontorjobb, med prøve-/opplæringstid i to uker, kanskje litt monotont til å begynne med, men absolutt spennende. Jeg fikk ikke jobben. Min kompis hadde hørt om hvorfor, og fikk som svar at jeg var for kunstnerisk og kom til å kjede vettet av meg. Han hadde blitt nokså irritert og svart tilbake at jeg fortsatt er uten jobb og bor bare 100 meter unna.

Mhm :riste: Slikt mister jeg litt piffen av :sukk: Jeg sier på intervjuet at jeg ønsker en trygg og rolig jobb, at jeg er vant til rutinearbeid, og det ikke gjør noe at det er monotont til tider. Men jeg er visst for artistisk.

Sånt gjør litt vondt.

Nå har det gått et halvt år uten jobb, og jeg kjenner dette begynner å gå utover selvfølelse og generelt nærvesystem. Var og tok en kaffe med ei venninne, og magen begynte å knyte seg - noe den kan gjøre dersom jeg er veldig spent eller nervøs for noe. Vi sa hadey og magen begynte å slå virkelig krøll på seg, og jeg skulle innom bhg å hente lillegutt. Han var i særdeles dårlig humør og hylte hele veien hjem og jeg kjente det peip i øra og prikke for øynene. Vel hjemme kasta jeg meg inn i gangen og la meg ned. Ungen fikk en is og ble meget medgjørlig, så nå ligger jeg som et slakt på sofaen og tårene triller, samtidig som lillemann leker fint og fornøyd på rommet :hjerte:

Det har virkelig gått opp for meg at mitt minimalt sosiale liv og mindre hjernebruk går på nervene løs.

Hvordan løser man slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, føler virkelig med deg. Holdt på å gå på veggen selv, men jeg hadde hvertfall et vikariat i ca tre måneder i løpet av det halve året (selv om jeg kunne gå hjem fra jobb fredag uten å vite om eg skulle tilbake på mandag, måtte bare gjette. Møkkasted). :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, føler virkelig med deg. Holdt på å gå på veggen selv, men jeg hadde hvertfall et vikariat i ca tre måneder i løpet av det halve året (selv om jeg kunne gå hjem fra jobb fredag uten å vite om eg skulle tilbake på mandag, måtte bare gjette. Møkkasted). :klem:

Ja, det er jo også en uvitenhet som kan gjøre en litt frustrert.

Jobbet i 2 uker selv i høst, men det gikk mange timer hver dag hvor de ikke hadde noen oppgaver til meg. Fikk bare beskjed om å vente. Fikk ikke tilsnakk på flere timer om gangen. Det går jo ikke an!!!

Ubrukelig. Følte meg fryktelig lite viktig og snytt for tid hvor jeg heller kunne ha søkt jobber istedet.

Men men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Jeg jobber litt som vikar nå, på min gamle jobb. Veldig ok, jeg kjenner jo rutinene etc, men jeg jobber slik at jeg akkurat rekker bhg før den stenger :gjeip: Men, det funker for et par uker. De har mer til meg etterdet også, men det blir for sent egentlig.. Men jeg skal tenke på det. Det er jo bare å levere knotten litt senere i bhg, slik jeg har gjort idag.

Helgen har vært fin. Møtt litt familie og egentlig tatt det rolig ellers.

Jeg er litt smådeppa egentlig. Mange bekymringer i magen. Det tar litt tid før jeg kommer igang med ting. Treninga går fint, utrolig nok :hoho:

Men jeg er lei av papirer og å føle at jeg ikke er god nok. Jeg begynner å gi litt opp, og det er faen meg for dumt.

Nei, skjerpings ikveld.

Da hører du straks fra meg, Pyntestøv :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Send over når du har ork og jeg kan gi deg noen råd og tips til hvordan du kan selge deg inn best mulig i søkersituasjonen :) Det ordner seg! Men, godt å kunne jobbe litt ekstra nå så du får mer penger og at det også kommer opp på CV-en din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Livet går sin vante gang her i heimen. Har fri denne uka, siden det er vinterferie på jobb og vaktene var blitt satt opp for lenge siden.

Jeg tok lillemann ut av bhg og vi har "feriert" hos mommo i tre dager nå - kosa oss veldig. Han har ikke vinterferie før neste uke, da, så vi får ta ei langhelg da tror jeg.

Ønsker alle en god ferie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Mars allerede. Deilig å kjenne vårsola gjøre seg klar for å servere en god sommer! Håper jeg iallfall ;)

Jeg sliter med å få lillemann til å spise vanlig middag. Han spiser gjerne det som er mindre sunt, men ren karbonadedeig, fisk og kylling vil han ikke ha. Han spiste det før, så hva i alle dager har jeg gjort galt..?? Gulrot var superstas før, men nå er det ikke snakk om. Generelt grønnsaker er det null interesse for..

Heldigvis spiser han frukt, brød og pasta. Fiskekaker er ok, men vil helst unnga å alltid servere pølser eller fiskepinner...

Eller skal jeg ikke være så nøye på det nå, og heller kreve litt mer senere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, vanskelig det der, men kanskje du kan prøve å lage fiskekaker og fiskepinner selv? Da blir de jo sunnere. Meste av maten laget fra bunnen av blir jo sunnere egentlig :)

Mattips:

Kasper er veldig glad i laks, pasta (grov), mais og rømme. Veldig enkle smaker egentlig, han liker ikke når maten er krydret. Han sleika også asjetten da vi kjøpte lungemos (barndoms favoritt, kid you not, med poteter og løk) og er veldig glad i hjemmelaget tomatsuppe. Han spiser også helst grønnsakene rå, enn kokt/dampet.

Jeg tenker det er viktig å ikke presse han til å spise noe han ikke liker, så han syns måltider blir vanskelige og konfliktfylte. Jeg tenker at jeg kommer til å sette mer krav til Kasper når han blir større, men nå får han ikke hvasomhelst heller da. Han får det som er servert og kan velge hva han vil spise av det som er på asjetten. Så gir jeg heller en større kvelds (havregrøt stort sett) om han var småspist til middag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tassen vår har også blitt småspist og kresen til middag. Jeg tror det kommer av en kombo av at han har spist godt i barnehagen og at han er blitt kresen.

Her er kjøttboller, pølser, fiskepinner og fiskekaker favoritten, helst med pasta (grov) og MASSE ketshup :ler:

For ikke å glemme risengrynsgrøt!

Vi har rød fisk og hjemmelaget suppe fast en gang i uka, så da er det sunn middag minimum to dager. Utover det så tenker jeg at det ikke er krise om han spiser litt pølser og fiskepinner. Jeg serverer alltid med grønnsaker til, så totalt sett så blir maten i løpet av en uke relativt sunn allikevel.

Jeg også kompenserer med større posjon til kvelds hvis tassen spiser lite til middag. Heller det enn at måltidene endrer med i krangling og trass. Jeg tenker også at når han blir litt større så blir det enklere å stille krav, jeg håper iallefall det :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i det dere skriver, og takk for tips :)

Jeg lager mat fra bunnen, men har enda ikke forsøkt meg på fiskekaker og fiskepinner. Jeg lager fiskefileter i ovn og på ovn, karbonadedeig i flere former, samt kylling i diverse eksotiske tilhørigheter.

MEN, jeg tror du sier noe der, frk Vims; Krydder... Mulig Ed synes det blir for mye. Skal prøve en "ren uke" neste uke, så får vi se! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Kasper elsker alt av rene smaker. Jeg pleier å krydre vår mat etter jeg har forsynt Kasper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Null krydder på kyllingen igår og den gikk ned på høykant :ler:

Samboern ville gjerne ha fiskesuppe idag. Vet ikke helt hva jeg skal gi til Ed da.. Tviler på at han er interessert i vann med masse flytende rare ting oppi.. Filet og pasta går vel bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kasper elsker pasta, rømme, laks og mais, haha. Så enkelt og det går ned på høykant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kasper elsker pasta, rømme, laks og mais, haha. Så enkelt og det går ned på høykant :)

Det er jo helt supert! Da skal jeg herme :ler:

--------------------

Tanta mi sier at jeg burde blitt politi. Det må ha trigga noen følelser i meg, for jeg har tenkt litt på det hun sa, og det har ligget der og godgjort seg i bakhodet. Men å være "ute i felten" er kanskje litt vel utenfor mine interesseområder.

Ei venninne fortalte meg forrige onsdag at man får betalt utdanning som fengselsbetjent. Jeg spøkte først og sa at "ja, men da er det jo bare å kjøre på, da"!

Men vet dere, nå har jeg lest side opp og side ned om det å ta utdanning som fengselsbetjent. At man får penger for å utdanne seg som det, er kun en bonus. Men altså.. Jeg sitter her og vurderer sterkt å søke.

De har søknadsfrist i august og i januar starter første semester.

2 årig, med praksis. Deretter er det et tredje år, som er et pliktår, og det går man rett inn i etter de 2 studieårene.

Fysisk og psykisk tilstede. Fysisk opptaksprøve må bestås. Sit-ups, push-ups, rygghev og kondisjon i 10 minutter.

Jeg har relevant realfagkompetanse, da matematikk ikke vurderes til utdanningen. Engelsk og samfunnsfag derimot er viktige, og det har jeg hatt :)

Så kommer det ekstra vanskelige.. Jeg vil ha et barn til. Om jeg søker nå og kommer inn, så er ikke jeg praktisk klar for å få unge før uti 2019. Vil jeg det? Eller bør vi få barn nå, også har jeg mindre sjans igjen om 2 1/2 år?

På en måte kunne jeg godt sagt at jeg er ferdig med barn og leve som jeg gjør nå (åltså sånn familiemessig) - fordi jeg elsker det. Samtidig hadde det vært strålende å kunne få barn med min nye samboer som jeg har lyst til å være med i mange mange år fremover. Han er 3 år yngre enn meg, så han har ikke de store behovene akkurat nå, men tenk om 5 år. Hva sier han da? Vil han gå fra meg fordi jeg valgte utdanning og økonomisk sikkerhet før vi lagde familie?

Nei, jeg vil ikke ha unger hjemme til jeg er 60, så skal jeg ha flere barn, så skal jeg ha det NÅ.

Hm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Snakka m ei i vi barselgruppa om Eds plutselige kresenhet. Da sa hun at det var helt vanlig. Noen ganger naturlig fordi bhg har sent mellommåltid og de rett og slett ikke er sultne. Det andre, som jeg fant veldig interessant var at dette er d første punktet mange barn opplever at de kan kontrollere. og foreldrenes utfordring blir å takle kontrollbehovet uten å ha fokus på maten.

Spis litt på den ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MGP.. For no dritt.

Ja, fy søren :hakeslepp:

Jeg er bare glad den pizzasangen ikke vant, Norges image hadde aldr blitt det samme igjen :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, fy søren :hakeslepp:

Jeg er bare glad den pizzasangen ikke vant, Norges image hadde aldr blitt det samme igjen :fnise:

Der sier du noe som faktisk skjedde; det var den låta som lå på topp på Østlandet ift poengutdeling. Jeg er sjokkert over at dette er noe som i det hele tatt slippes inn i MGP, som lissom skal være en låtskriver-konkurranse. Fy, så flaut! Musikeren i meg er rett og slett skremt over hvor lite respekt folk har for musikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...