Sessa's verden!

[Gjest *Perser*]

Gratulerer såååå masse med lille Prinsen

Godt alt endte godt og det går bra med mor og lille baby

[Gjest sola]

GRATULERER KJEMPEMASSE MED EVEN SESSA :kgsmil:

godt å høre at du endelig er i mål :kgsmil:

håper alt står bra til med dere og kos dere masse i tiden som kommer :kgsmil:

mange gratulasjonsklemmer fra sola

[Linnda]

Gratulerer så mye med Even Sessa !!!!

Kos dere masse med det nye familiemedlemmet.

Ser frem til mange fine trilleturer. :)

Jeg og Tuva gleder oss til å treffe dere.

Masse klemmer fra

[pia1006]

GRATULERER SÅÅÅ MASSE MED EVEN

Gleder meg til og se fødselrapport og bilder!!!!

STOR GRATULASJONSKLEM FRA PIA

[viwi]

GRATULERER SÅÅÅÅ MASSE MED DEN LILLE PRINSEN!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

HÅPER ALT STÅR BRA TIL MED ALLE 3!

KLEM VIWI

[Jen]

GRATULERER SÅ MYE!

[@lfakrøll]

Jeg tar meg den friheten å legge ut link til bilder av Even jeg - har sniklest inne på SnartMamma nemlig. Håper det er greit Sessa

http://xses.kicks-ass.net/ Klikk på Kiddy - så dukker det opp bilder av en helskjønn baby ved navn Even !

[Klips]

Neimen se på den' a!

Har du sett noe så nydelig!

I stooor blå bukse og med bamse og lue og alt mulig.

Ser jo ikke helt klart gjennom disse fuktige øynene, men nyyyydelig baby var det i hvert fall.

Gratulerer igjen!

[Gjest Qlio]

Jeg fikk en SMS som fortalte at mor og barn er sluppet ut av observasjonen og nå blir observert løpende rundt på pasienthotellet...... vel det med løpingen er kanskje litt overdrevet, da! *blunker*

Men jeg har snakket med henne, og hun er den samme blide gode jenta som før fødselen. Naturlignok litt sliten og mørbanket, men jeg fikk lov til å besøke dem i morgen.

Gjett om jeg gleder meg..........?

*hopper rundt i stolen*

Casanovaen er skjønn på bildet,

og sikkert enda vakrere i virkeligheten.

*sukk*

[Gjest *Perser*]

Nei sååååå nyyydelig liten Prins... tenk han er sønnen din

Han var jo bare så herlig og nyyyydelig.... kos dere såååå masse..... åå så nyyydelig han var *smelter helt vekk her* åå fikk lyst å gi han skikkelig gooood kleeeem og lukte på ham. men jeg får gi en avstands *klem* Nydelig sønn dere har fått Sessa....

[pia1006]

Så nydelig han var, tank nå har lille Even endelig kommet seg ut av magen.

Gleder meg til og lese mer om dere!!

[snoopie]

Gleder meg til å lese fødselsrapport!!!Og så må jeg si at det var litt av et sjarmtroll du har fått!!! :D :D

koser og klemmer fra

[Zafir]

En utrolig skjønn liten sussebass!!!!

Grattis igjen Sessa! Gleder meg til du kommer tilbake på nett igjen

Vi har savnet deg masse inne på SM!

Klem fra Zafir og Lillebror T-7

[Pearl]

Gratulerer så mye Sessa med den nydelige gutten din.

Håper alt står bra til med dere, gleder meg til å høre om fødselen.

[viwi]

Å men hellandussen for en skjønn liten krabat!!! KJEMPESØT!!!

GRATULERER SÅ MASSE MED LILLE EVEN!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Tilde]

GRATULERER SÅÅÅÅ MYE SESSA!!!!

Ble helt blank i øynene av å kikke på lille Evengutten din...utrolig skjønnn!Du er sååå heldig!

[Gjest Qlio]

Even er vakker. Jeg har sett han. *stolt*

Sessa ser skikkelig fresh ut, mindre mage, litt roligere i bevegelsene med i høyeste grad glimt i øyet og latteren i behold.

Gleder meg til du kommer hjem!

[Taurus]

GRATULERER SÅ MYE SESSA!!!! Hører Even er en nyyyyydelig sjarmør av en guttebass.

Stor gratulasjonsklem fra

[Sessa]

Hei alle sammen!!!

Først av alt må jeg takke dere for alle de varme gratulasjonene vi har fått av dere både her og på SM. Det har vært utrolig koselig å komme hjem fra sykehuset og lese :D Jeg er veldig glad for at fødselen omsider er over og at min lille Even nå sover trygt i sengen sin. Han er foreløpig et prakteksemplar av en baby. Sover og spiser veldig regelmessig, så mammaen og pappaen hans rekker å få spist og sovet litt også. Er sikkert noen av dere som lurer på åssen fødselen gikk... Det kan du lese i neste innlegg. Det blir et langt innlegg, bare sånn til opplysning

Nok en gang, tusen takk for all støtte, herlige hilsner og oppbacking jeg har fått av dere gjennom hele svangerskapet. Dere er fantastiske!!!

Masser av klemmer fra Sessa

[Sessa]

Min fødsel

Det var mandag 10 februar i det herrens år 2003. Jeg hadde nå gått 7 dager gravid over terminen. På søndag sendte jeg en tekstmelding til tanta mi der det stod på tull: ”Du skal ikke se bort i fra at du blir ”tante” på bursdagen din (11.feb)”. Fikk det for meg at det kunne jo skje noe snart, selv om jeg tvilte sterkt for jeg hadde ingen følelse på det. Men i alle fall…

Sessamannen jobbet tidlig den dagen og var kommet hjem fra jobb. Han hadde fått seg et nytt spill på pc som jeg skulle hjelpe han litt med (SimCity 4). Mens han begynte å spille litt, skulle jeg begynne på middagen. Vi skulle ha kylling sweet and sour og ris til middag denne dagen. Tuslet i fryseren og fant det jeg skulle ha, og gikk inn på kjøkkenet for å tine dette i mikroen. Mikroen vår står høyt, over kjøleskapet og jeg måtte strekke meg skikkelig for å komme til…

”KNEPP!” sa det idet jeg strakk meg og med en gang fikk jeg en merkelig følelse som ikke kan beskrives. Jeg synes dette var verdt å sjekke opp litt nærmere, så etter å ha fått mikroen i gang gikk jeg på do. Jo da, riktignok… Der fant jeg masse slim og nå kjentes det ut som det piplet vann konstant. Jeg ringte til føden og fortalte om mine oppdagelser og dem ber meg ringe igjen etter 30 minutter. På den tiden skulle jeg se om det kom mer vann i bindet mitt. Etter 15 minutter etter ”kneppet” begynner jeg å kjenne en murrende følelse i magen og i ryggen som jeg ikke har kjent før når jeg har hatt vanlige kynnere. Men jeg ringer tilbake til føden som avtalt etter 30 minutter og bindet er fuktig. Jeg blir bedt om å komme inn for en sjekk. Sessamannen fikk fart på seg da jeg stod i telefonen og pakket ned resten av tingene vi manglet i sykehus bagen. Vi visste ikke om vi kom til å komme hjem eller bli på føden, så det var best å forberede seg. Turen til sykehuset satte i alle fall fart på riene. Noe uregelmessige var dem, men begynte straks å ta seg opp i både styrke og i tid mellom. Satt og pustet godt allerede i bilen, på vei til føden.

Vi ankommer sykehuset 17.55 og kommer inn på mottaket på fødeavdelingen. Der blir bindet mitt sjekket, jeg tar urinprøve, blir sjekket med CTG registrering og jordmor konstaterer 2,5 cm åpning, hodet festet, cervix avflatetog vannblære (vann antakelig ikke gått..) Klokken 19.10 ble jeg lagt inn og mens Sessamannen var ute og betalte parkeringsavgift på bilen, fikk jeg tilbud om klyster (som jeg takket ja til). Riene ble straks harde, tette og vonde etter dette, og jeg dusjet magen og underlivet. Kl 20.10 fikk vi komme inn på fødestuen. Riene varte 60 sek og var harde og tette. Så snart en ri var over, bygget det seg opp en ny. Følte ikke at jeg hadde noe pause. Klokken 20.40 rant det masse blod og slim. Ble undersøkt på nytt og det var nå 3 cm åpning, kjente ikke vannblære lenger, cervix er tynt og tøyelig. 20.45 fikk jeg komme opp i badekar. Det var veldig godt med det varme vannet, og jeg duppet faktisk av i de få korte pausene jeg hadde. Badekar anbefales i alle fall. Sessamannen ga meg drikke og banan mens jeg lå der. Det var godt, for jeg hadde jo ikke spist på mange timer. Lå i badekaret 1 time og 15 min og mens jeg lå der, vurderte jeg om jeg skulle ha smertestillende. Riene var blitt så tette og vonde nå at jeg fant ut at hvis jeg i det hele tatt skulle ha krefter igjen tilslutt, så måtte jeg ha epidural. Sessamannen mente det samme, da han så hvor hardt jeg sleit allerede. Jordmor ringte opp anestesilegen da jeg hadde 4 cm åpning, og jeg fikk drypp. Heldigvis tok det ikke så lang tid før anestesilegen kom, men i mellomtiden fikk jeg prøve lystgass. Det var merkelig, men det hjelp meg å komme gjennom riene på en bedre måte. Man konsentrerer seg nemlig veldig på pustingen med maske på.

Anestesilegen kommer og får satt epiduralen. Det var virkelig som å komme til himmelen når den var satt. Bena ble varme og ”go’ømme” og vondten forsvant. Endelig fikk jeg slappet av litt. Det jeg kjente av riene da, var bare at det strammet i magen som om jeg skulle hatt litt sterke kynnere. Sessamannen og jeg fikk mat, men jeg hadde ikke matlyst. Fikk i meg ett par biter av en brødskive, men det var vel det. Klokka gikk og riene varierte veldig i styrke, så dryppet ble regulert flere ganger. Fikk mer og mer åpning, men babyen lå fortsatt veldig høyt oppe i bekkenet. Klokka 02.15 hadde jeg 8 cm, og da begynte jeg å få vondt igjen. Jordmor sa det var fordi åpningen begynte å bli stor og epiduralen virket ikke så langt ned. Jeg hadde fryktelige vondt på den ene siden av magen/hofta og jeg måtte begynne å puste meg gjennom riene igjen, selv med epidural. Jordmor undersøkte meg oftere nå, og plutselig hadde hun tilkalt en lege. Sessamannen hadde fått med seg det, men jeg var i min egen verden da. Hadde ikke fått med meg det jeg, at jeg skulle bli undersøkt. Jeg ble grundig undersøkt nedentil, og legen var fryktelig hardhendt. Jeg trodde nesten jeg skulle dø da hun undersøkte hvordan hodet lå. Jeg lå og pustet lystgass, og Sessamannen ble helt redd hvor mye jeg dro inn på hvert åndedrag. Det holdt på å resultere i at jeg svimte av. Tok litt tid før jeg var tilbake kan man si. Men jeg hadde så vondt!!! Legen prøvde å berolige meg (akkurat som det var lett med så vonde smerter og rier…) og hun fortalte meg at babyen lå altfor høyt oppe i bekkenet og hadde ikke snudd seg ordentlig. Hun mente vi ikke kom til å få ut babyen på en annen måte en keisersnitt. Da brast jeg sammen i gråt. Det var jo ikke slik det skulle gå. Og jeg var redd!!! Sessamannen prøvde å trøste meg så godt han kunne, men han var nok livredd han også. Det er et hardt slag å få i ansiktet, når man har hatt så vondt til ingen nytte. Jeg var skrekkslagen, og nå var det også blitt full åpning. Men jeg kunne jo ikke presse!!!! Det var utrolig vondt og jævlig for å si det mildt. Sessamannen fikk på seg de fæle grønne operasjonsklærne og klokken 03.45 ble jeg kjørt opp til operasjonsstuen. Det svirret rundt i alle fall 10 personer der i tillegg til Sessamannen.

Det ble montert enda et drypp på meg og jeg ble klargjort for keisersnitt. Fikk ny ladning med epidural (denne hadde gått tom mens legen hadde undersøkt meg!), men jeg hadde fortsatt store smerter i halebeinet. Det var ingen som tok hensyn til halebein eller bekkenløsning, men fikk vite at epiuralen mest sannsynlig hadde sklidd ut 'litt'! Var det noe rart at det gjorde vondt da, med en baby som ikke hadde rotert ordentlig, full åpning, pressrier og babyen altfor langt oppe i bekkenet? I alle fall.. Det ble tatt en ny undersøkelse av hvordan babyen lå, av den samme hardhendte legen som hadde undersøkt meg forrige gang. Var nok en gang sikker på at jeg skulle dø av smerter. Undersøkelsen tok tid, og plutselig sier legen at dem vil prøve å få babyen ut med vakuum. Beina mine ble teipet fast i bøyler mens jeg fortsatt lå på operasjonsbordet, og dem klargjorde meg nå for vakuum. All den forvirrelse og smerte jeg gikk gjennom på den tiden unner jeg ingen. Dem fikk på plass sugekoppen og startet på å få ut baby. 10 minutter tok det fra dem begynte til babyen var ute. Jeg måtte selv presse en hel del, og hvor jeg hentet kreftene i fra - Det aner jeg ikke... Men urkreftene satte inn og ut kom babyen i alle fall.

Lille Even kom til verden 11 februar kl 04.47 (Det vil si en time på operasjonsstua med full åpning og pressrier!) Han veide 3522 g, 52 cm lang og 36 cm rundt hodet. Even fikk bare 3,5, og 8 på APGAR skalaen. 2 poeng på hjertelyd og 1 poeng på hudfarge. Alt vi fikk vite da var at han var ”litt slapp”. Jeg visste ikke at babyen min ikke pustet da han kom ut. Even ble tatt rett fra meg, Sessamannen fikk ikke klippet navlestrengen og jeg ble sydd etter at morkaken var ute. Med en utgående lokalbedøvelse… Selv om det var bare 2 sting var dette nesten det verste med hele fødselen. Både Sessamanen og jeg gråt så tårene fosset. Vi fikk ikke se Even før vi var tilbake igjen på fødestua. Da gråt vi alle sammen…av lykke!

Det var en veldig tøff fødsel, men når alt kommmer til alt er jeg utrolig lykkelig nå. Sessamannen stråler og det gjør både jeg og Even også. Han er en sånn snill gutt. Spiser og sover. Jeg er så utrolig takknemlig for at alt er bra med gullet vårt nå!

Ellers så må jeg jo ta med at Sessamannen har vært en utrolig støtte gjennom hele fødselen. Kunne ikke fått bedre ledsager.

Jeg elsker deg Sessamannen!!!

Og så; personalet på Ullevål Fødeavdeling B og personalet på barsel B på pasienthotellet har vært utrolig herlige alle sammen! Anbefaler dette sykehuset på det varmeste...

Tårevåte klemmer fra Sessa (og Even 11 dager)

PS:

* Og tanta mi ble jammen "tante" på bursdagen sin!

* Jeg hadde full åpning og pressrier i over 1 time, men fikk ikke presse

* Klokkeslettene er hentet ut fra journalen min. Vi skrev ingenting ned selv...