Gå til innhold

For oss "gamle" Prøvere


Mialita

Anbefalte innlegg

Jeg krysser fingrene for at mensen ikke kommer hos deg i det hele tatt. ;) Hehe, så kult at du og din kjære er på samme bølgelengde når det gjelder prøvingen. Her i gården er nok jeg mye mer utålmodig enn det mannen er..

Vi har vært prøvere siden slutten av februar, jeg sluttet på pillen da.. Jeg er ganske sikker på at jeg har EL, med tanke på positive EL-tester og flere symptomer på det, men syklusen er helt på bærtur og lutealfasen er som nevnt tidligere alt for kort...

Ja, jeg lurer jammen på om jeg ikke skal ta å bestille meg en legetime..

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Synes du skal gjøre det! :Nikke:

Vi har jo prøvd på nr to siden i fjor vår, med en SA i uke 13 i fjor høst og påfølgende "uaktiv prøving" i et halvt år, så det er kanskje derfor han er så engasjert. Mens vi prøvde på nummer en var det helt anderledes og han var mindre interessert, og syntes kanskje jeg stresset litt. Nå kan han finne på å spørre om ikke EL næremer og sånn. Så det er håp! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag fikk jeg positiv EL-test, 41 dager etter første dag i forrige mens (finnes det en egen forkortelse for det også..?). Jeg skal teste på nytt i morgen også, og er den negativ skal jeg starte opp for fullt med Wild Yam og Pyrodoksin frem til TR. Jeg krysser fingrene for at det kan ha en positiv effekt på lengden på lutealfasen. :)

Hvordan går det med deg Miss I.W.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

9 er jo knallbra :) Grattis

Har vore på UL i dag etter missed abortion nummer 2. Slapp utskrapning...i det minste noko positivt oppe i det heile. Skal ta blodprøver for habituell abort snart, men eg rekner ikkje med at dei finner noko særlig. Trengte ikkje å vente med å bli gravid til prøvesvar, så det var berre å køyre på. Har vel inntrykk av gyn trur det er tilfeldig...eg har litt vondt for å tru det da men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Modig mor

Innom for å se hvordan det går her, veldig leit å høre at du har mistet, Sola^! Skjønner godt at du blir motløs etter to aborter på rad, men ikke mist motet! Det mest sannsynlige er fremdeles at du blir gravid igjen og går til termin. Dessverre er spontanaborter så vanlige at noen av oss opplever flere. Det virker umulig at noe så grusomt kan være tilfeldig, men som regel er det rett og slett uflaks. Jeg håper du finner styrke til å prøve igjen! Masse, masse lykke til! Pass på at du snakker med mannen om hvordan du har det - ikke lett for en annen å forstå alt dette som skjer i kvinnekroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som eg synes er så rart er at graviditetene har vore så like. Fekk sjå hjerte slå i veke 7 begge gangene, men knøttet var på størrelse med veke 6. I veke 9 har det dødd (størrelse som veke 8). Hadde hatt lettere for å tru på tilfeldighet om det ikkje hadde forløpt heilt likt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist Sola! Må være ekstra vondt etter du har fått se hjerteslag! :klemmer:

Høres ut som en utmerket utgångspunkt, Nique! :strix:

Jeg venter både på IKM og svar fra klinkken som jeg er henvist til. Håper på en juleoverraskelse, men har ikke helt trua på at vi skal være så heldige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

hvordan går det med dere alle?

Så trist å høre, Sola. Så tøft det må være å abortere... :klemmer:

Har TR dukket opp hos deg Miss I.W? *krysser fingrene for at den har vært fraværende*

For min del er jeg gått inn i enda en ny PP. TR dukket opp for 14 dager siden. Men til tross for dette har det vært en positiv utvikling. I de to forrige PP`ene var lutealfasen på 6 dager, men denne gangen var den på 9 dager - fortsatt altfor kort, men jeg er temmelig sikker på at tilskudd av B6 og Wild Yam har hatt en positiv effekt.

Jeg har bestilt legetime, så det blir spennende å se hva hun sier, og hva hun foreslå at jeg/vi gjør.. Håper på at det blir tatt noen blodprøver og at jeg blir henvist videre til en gynekolog.

Ønsker dere en fin dag! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slites mellom dårlig samvittighet, skrekk for SA, kanskje aller mest MA, og samtidig en stor glede..

For denne gamla er på tjukka!! :strix:

Håper det smitter... :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ser denne tråden lever i beste velgående- nå er det nøyaktig to år siden jeg sluttet på p-plasteret og ble prøver.

Tida flyr. Hadde aldri trodd jeg skulle være en av de som sleit, ellers i familien poppes det unger både her og der. Har utsatt utredning i det lengste, siden jeg har vært gravid en gang før må jeg jo kunne bli det igjen? Er jo med samme mannen.

Lett er det ikke, men samtidig prøver jeg å nyte tida som ettbarnsmor til en gutt som begynner å bli stor. Håper jeg får gitt han søsken en dag, men de vil nok vokse opp som to "enebarn" ser det ut til.

Krysser fingrene for oss alle her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hele livet alltid visst at jeg ville ha barn, og hadde frem til de siste par årene aldri reflektert over at det kunne være vanskelig eller ta lang tid å bli gravid. Jeg har noen venninner som brukte lang tid på å bli gravide av ulike grunner, og det var først da jeg hørte deres historier at jeg skjønte at det å bli gravid kunne være et prosjekt for noen. Deres historier hørte jeg før jeg selv ble prøver, og fikk da et litt annet syn på prossessen, og innstilte meg nok noe da på at det å bli gravid er ikke noe en skal ta for gitt. Men jeg håpet jo at det ikke kom til å gjelde meg også...

Det popper ut barn overalt rundt meg for tiden også, og det er jo ikke rart med tanke på alderen. Venninner begynner nå å få barn nr 2 og 3 - kollegaer og bekjente blir tilsynelatende gravide på null komma niks. Jeg vil så inderlig glede meg fullt og helt på deres vegne, men jeg får det ikke helt til. Så klart jeg gleder meg med dem, men samtidig gjør jeg det med en indre sårhet. For det er veldig sårt og ha et sterkt ønske om at det var jeg som var i deres situasjon..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg er endelig gravid.

28.PP, første ISCI forsøk, positiv på blodprøve... Det er ikke så mye mere å si egentlig. Er litt sjokkskada fremdeles. Det er helt uvirkelig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, Nique! :strix:

Får litt dårlig samvittighet for at jeg er oppgitt og lei for å ikke ha fått klaff i pp8, når du faktisk har 20 pp`er mere....

Men, jeg fikk mensen i dag og har gått på en sikkelig smell. Tror ikke mensen har gitt så stor nedtur i noen av de 19-20 pp`en jeg har hatt tilsammen som prøver. Har grått flere ganger og har vondt i hele kroppen, og synes verden er urettferdig akkurat nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, Nique! :strix:

Får litt dårlig samvittighet for at jeg er oppgitt og lei for å ikke ha fått klaff i pp8, når du faktisk har 20 pp`er mere....

Men, jeg fikk mensen i dag og har gått på en sikkelig smell. Tror ikke mensen har gitt så stor nedtur i noen av de 19-20 pp`en jeg har hatt tilsammen som prøver. Har grått flere ganger og har vondt i hele kroppen, og synes verden er urettferdig akkurat nå.

Takk så mye :)

Ikke få dårlig samvittighet, for det er like vondt hver gang det ikke klaffer, om det har gått 8 eller 28 pp'er.

:klemmer: Det er rett og slett gørrkjipt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...