Ung tobarnsmor.

[Gjest "gjest"]

Jeg forsørgetham for inntil to år siden. En tenåring koster mer å ha i hus enn en baby.

Og du tar pinadø ikke poenget.

[AnonymBruker]

om man virkelig liker noen, da burde vel ikke barna ha noe å si?

Jo...Dessverre!

For meg er barn dealbreaker uansett. Det skal virkelig være noe helt spesielt hvis jeg skal være med en mann med bonusbarn.

Sier ikke at det er slik at alle tenker sånn. En på jobben har to på hånden og begge har barn (henholdsvis et og to barn).

For min del er jeg ikke interessert i en mann med barn av flere grunner, men blant annet;

-jeg vil ikke være på plass nummer to, men barna skal ALLTID komme først (og det er jeg enig i).

-jeg vil ikke være reservemor for noen. Jeg er ikke så glad i barn.

-jeg vil ikke måtte tvingees til å forholde meg til hans ekskone/barnas mor uavhengig av forholdet de har

-jeg vil ikke bli så hemmet i forholdet som et barn faktisk gjør det til.

Dette er mine meninger og sier ikke at de er så politisk korrekte, men for meg er en mann (siden jeg er jente) med barn et totalt uinteressert objekt.

[Gjest imli]

Når det gjeld det med å "vera nummer to", vil eg berre seie at for min del (og for veldig mange anre, vil eg tru), kjennest dette med kjærleiken til barna og kjærleiken til partnar totalt forskjellig, og kan ikkje samanliknast. Barna kjem jo fyrst på den måten at ein ikkje "gjer det slutt" med barna sine om ein ikkje likar dei meir Barn er noko ein har livet ut, kjærleik til partnar kan ta slutt. Men det er to totalt ulike kjensler.

[AnonymBruker]

Når det gjeld det med å "vera nummer to", vil eg berre seie at for min del (og for veldig mange anre, vil eg tru), kjennest dette med kjærleiken til barna og kjærleiken til partnar totalt forskjellig, og kan ikkje samanliknast. Barna kjem jo fyrst på den måten at ein ikkje "gjer det slutt" med barna sine om ein ikkje likar dei meir Barn er noko ein har livet ut, kjærleik til partnar kan ta slutt. Men det er to totalt ulike kjensler.

Men man blir jo nummer to når det gjelder prioriteringer.

"Nei, jeg kan ikke være med ut og spise i helgen, jeg har ungene". "Nei, jeg har ikke råd til parferie i sommer, må prioritere Danmarkstur med ungene". "Nei, vi kan ikke sitte oppe til langt på natt og drikke vin og skravle selv om det er søndag i morgen, jeg må stå opp tidlig pga ungene." "Vi må være stille når vi har sex, ellers kan ungene som sover på naborommet våkne og høre oss". And the list goes on!

Har vært i to forhold med barn involvert, har det mye bedre nå som jeg har funnet meg en partner uten barn som er fri og frank og kan være spontan!

[Gjest imli]

Men man blir jo nummer to når det gjelder prioriteringer.

"Nei, jeg kan ikke være med ut og spise i helgen, jeg har ungene". "Nei, jeg har ikke råd til parferie i sommer, må prioritere Danmarkstur med ungene". "Nei, vi kan ikke sitte oppe til langt på natt og drikke vin og skravle selv om det er søndag i morgen, jeg må stå opp tidlig pga ungene." "Vi må være stille når vi har sex, ellers kan ungene som sover på naborommet våkne og høre oss". And the list goes on!

Har vært i to forhold med barn involvert, har det mye bedre nå som jeg har funnet meg en partner uten barn som er fri og frank og kan være spontan!

Det er klart. Men det er litt kva ein legg om til sjølv og. Så lenge det går utover meg og ikkje ungane, hadde eg strukke meg langt for å leva eit vanleg parforhold, i alle fall. At eg sit oppe lenge med ein kjærast, går jo ikkje utover ungane mine Dei fleste ungar søv så tungt at det er heilt trygt å ha sex medan dei søv. Elles hadde det vore nitrist for alle par med barn, trur du ikkje? Ein må prioritere ungane på den måten at dei må få halde fram med kvardagen og vanene dei er van med sjølv om mor/far har fått ny kjærast. Men ein må prioritere parforholdet og, elles går det ikkje i lengda. Viss en kan finne ein balanse, trur eg det vil gå heilt fint for mange barnlause å få ein kjærast med barn frå før.

[Gjest Marmot]

At eg sit oppe lenge med ein kjærast, går jo ikkje utover ungane mine

Det er klart det gjør. Om du sover 2 eller 7 timer om natten påvirker dagsformen dagen etterpå, og dagsformen påvirker hvordan du oppfører deg rundt ungene.

Jeg er enig med AB, jeg hadde heller aldri blitt sammen med noen som hadde barn, om jeg ikke hadde hatt barn selv. Nå som jeg derimot har barn, er det et stort pluss at kjæresten min også har det. Da skjønner han "greia" og vi er to som "nedprioriterer" hverandre.

[Gjest "gjest"]

Man vet jo aldri hvem man treffer og blir glad i, så det er litt vel enkelt å si "nei, skal ikke ha noen med barn" i tråden her.

[Mrs.Shadows]

Flott å kunne starte diskusjon - skal holde dere oppdaterte om alle steg i forholdet vårt så dere får se hvem som har rett - så her er det bare å følge med

Men til det evt. skjer noe nytt; takk for meg

[PRT]

Man vet jo aldri hvem man treffer og blir glad i, så det er litt vel enkelt å si "nei, skal ikke ha noen med barn" i tråden her.

Men man kan si at sjansen for at man treffer noen som er så fantastisk at man er villig til å ta med barn på kjøpet er tilnærmet lik null.

Jeg tenker at hvis jeg treffer en dame med barn, som er så fantastisk, hvorfor vil hun da ha meg? Da vil jo "alle" ha henne.

[Hapa]

Det er klart. Men det er litt kva ein legg om til sjølv og. Så lenge det går utover meg og ikkje ungane, hadde eg strukke meg langt for å leva eit vanleg parforhold, i alle fall. At eg sit oppe lenge med ein kjærast, går jo ikkje utover ungane mine Dei fleste ungar søv så tungt at det er heilt trygt å ha sex medan dei søv. Elles hadde det vore nitrist for alle par med barn, trur du ikkje? Ein må prioritere ungane på den måten at dei må få halde fram med kvardagen og vanene dei er van med sjølv om mor/far har fått ny kjærast. Men ein må prioritere parforholdet og, elles går det ikkje i lengda. Viss en kan finne ein balanse, trur eg det vil gå heilt fint for mange barnlause å få ein kjærast med barn frå før.

Det er kanskje vanskelig for deg å se dette fra et annet ståsted, men det er ikke lett å være den barnløse i et forhold med en aleneforelder. Du er glad i ungene dine og du er glad i kjæresten, du er med noen du er glad i uansett. Den barnløse kjæresten er glad i DEG, vil være med DEG og finne på ting med DEG (ikke hele tiden, men oftere en du har anledning til). Han har ingen andre han er glad i, og da er det ikke bare lett å til stadighet bli nedprioritert av DEG. Dine unger kommer alltid først for DEG, deres behov må tilfredsstilles før noen andres, også kjærestens. Han blir, for alle praktiske formål, nummer to i ditt liv, etter ungene dine.

[Gjest imli]

Det er klart det gjør. Om du sover 2 eller 7 timer om natten påvirker dagsformen dagen etterpå, og dagsformen påvirker hvordan du oppfører deg rundt ungene.

Jeg er enig med AB, jeg hadde heller aldri blitt sammen med noen som hadde barn, om jeg ikke hadde hatt barn selv. Nå som jeg derimot har barn, er det et stort pluss at kjæresten min også har det. Da skjønner han "greia" og vi er to som "nedprioriterer" hverandre.

No er det vel forskjell på å sitje oppe litt ekstra, og å sove to timar? Prøv å ikkje hogg av meg hovudet for alt eg skriv her inne då...

Man vet jo aldri hvem man treffer og blir glad i, så det er litt vel enkelt å si "nei, skal ikke ha noen med barn" i tråden her.

Det er eg heilt einig i.

Men man kan si at sjansen for at man treffer noen som er så fantastisk at man er villig til å ta med barn på kjøpet er tilnærmet lik null.

Jeg tenker at hvis jeg treffer en dame med barn, som er så fantastisk, hvorfor vil hun da ha meg? Da vil jo "alle" ha henne.

Så damer med barn kan ikkje vera fantastiske? Damer utan barn er i seg sjølv meir fantastiske enn dei med?

Det er kanskje vanskelig for deg å se dette fra et annet ståsted, men det er ikke lett å være den barnløse i et forhold med en aleneforelder. Du er glad i ungene dine og du er glad i kjæresten, du er med noen du er glad i uansett. Den barnløse kjæresten er glad i DEG, vil være med DEG og finne på ting med DEG (ikke hele tiden, men oftere en du har anledning til). Han har ingen andre han er glad i, og da er det ikke bare lett å til stadighet bli nedprioritert av DEG. Dine unger kommer alltid først for DEG, deres behov må tilfredsstilles før noen andres, også kjærestens. Han blir, for alle praktiske formål, nummer to i ditt liv, etter ungene dine.

Det har jo noko å gjera med at ungane er ungar, og kjærasten er ein vaksen person. Forhåpentleg vaksen nok til å sjå dette. Er han ikkje det, går det jo sjølvsagt ikkje.

[AnonymBruker]

Jeg har full forståelse for de som har bestemt seg for å ikke date noen med barn. Jeg er 32 år og har 3 barn. Jeg har de annen hver uke og minstemann skal begynne på skolen til høsten. Jeg har aldri før vært en så bra person som jeg er nå. Omsorgsfull, selvstening, refelktert og veldig bevisst hvordan jeg ønsker å være i et forhold. Jeg er flink til å nyte de små øyeblikkene og setter pris på små ting som jeg ikke gjorde før. Uansett det har ikke vært et problem å finne seg en kjæreste de siste 4 årene. Jeg har møtt noen fantastiske menn, som synst jeg er fantastisk. De fleste er også veldig opptatt med sitt i dagens samfunn og for mange menn er det en bonus å få mer egentid til sine aktiviteter. Det er heller ikke et problem å møtes på kveldstid etter ungene er lagt.

Jeg har erfaring som gjør at jeg vet hva jeg trenger for å ha det bra i et forhold og jeg vet hva som skal til for at et forhold skal vare. Jeg har tro på at dersom begge har vilje og der det er føleser så klarer man alt sammen. Det er viktig å leve her og nå og nyte hver eneste dag og de personene som ikke ønsker å være del av livet vårt er ikke vits å kaste bort tiden på. Det finnes en der ute for oss alle med eller uten barn fra før.

[ohm]

Jeg ser på det som veldig positivt, nesten et must, at en eventuell framtidig kjæreste har unger. Jeg er ikke interessert i å spre genene mine mere, så unik er dem ikke.

Jeg vil gjerne at hun har vært gjennom alle de fasene av barneoppdragelse som jeg selv har vært. Og med den har man spikret fast at ungene faktisk går foran alt. For ikke snakke om hvor mye man vokser som menneske ved å ha ansvaret for unger. Man modnes på veldig mange plan.

Dame med unger, ja takk.

[AnonymBruker]

Jeg ser på det som veldig positivt, nesten et must, at en eventuell framtidig kjæreste har unger. Jeg er ikke interessert i å spre genene mine mere, så unik er dem ikke.

Jeg vil gjerne at hun har vært gjennom alle de fasene av barneoppdragelse som jeg selv har vært. Og med den har man spikret fast at ungene faktisk går foran alt. For ikke snakke om hvor mye man vokser som menneske ved å ha ansvaret for unger. Man modnes på veldig mange plan.

Dame med unger, ja takk.

Ikke minst opplevd mye negativitet i tidligere forhold som gjør oss bevisste

[PRT]

Så damer med barn kan ikkje vera fantastiske? Damer utan barn er i seg sjølv meir fantastiske enn dei med?

Hehe, les det jeg skrev om igjen.