Ung tobarnsmor.

[Mrs.Shadows]

Så rart å lese dette nå, når jeg har funnet noen. Var bare en kompis som hadde vært der hele tiden uten at jeg hadde fått opp øynene

Yngre enn meg er han også, så det går an å finne skikkelige mannfolk på sin egen alder selv om man er ung mamma - selv om vi nok er ett unntak for regelen.

Og før dere begynner; han kjente barna mine fra før - men vi er ikke "kjærstete" foran dem. I alle fall ikke eldstemann, han får nok ikke vite at vi er kjærester på enda noen mnd

[Gjest "gjest"]

Det var eit veldig interessant utsegn, og etter mi meining veldig klokt. Fenomenet med å vente med å få barn til alt er "perfekt" har jo vorte eit fenomen i større og større grad - berre og sjå til graviditets eller barn/familie-forumet her på KG...

Vel, kanskje er det et poeng her, men på den andre siden, er du fattig og har barn så er du ikke i stand til å følge dem opp i vårt samfunn, et samfunn som bare blir mer og mer spesialisert. Du vil ikke få råd til å sende dem på SFO, fritidsaktiviter, kjøpe ting og tang som alle de andre har, de vil ikke kunne holde farten med sine likemenn, sånn som det er nu er det så viktig at barna kan og har så mange ferdigheter som overhodt mulig når de forlater redet.

Unge mødre er heller ikke i stand til å hevde seg mot div institusjoner som skole, NAV, leger ol. De blir ikke tatt seriøst som voksne mennesker, rett og slett. Og hvorfor? Jo, fordi deres liv blir betalt ut fra våre skattepenger.

Så rart å lese dette nå, når jeg har funnet noen. Var bare en kompis som hadde vært der hele tiden uten at jeg hadde fått opp øynene

Yngre enn meg er han også, så det går an å finne skikkelige mannfolk på sin egen alder selv om man er ung mamma - selv om vi nok er ett unntak for regelen.

Og før dere begynner; han kjente barna mine fra før - men vi er ikke "kjærstete" foran dem. I alle fall ikke eldstemann, han får nok ikke vite at vi er kjærester på enda noen mnd

Yngre enn 20 år og ekte mannfolk....

Ja, ja, vi får håpe det går bra da og at du ikke sitter og klager til oss om at du ønsker deg kjæreste igjen før jul.....

Endret 5. juni 2012 av "gjest"

[Hapa]

Jeg er 20 år og har to barn. Har delt omsorg med pappaen til barna.

Har holdt litt på med en kompis av meg, men må vel bare innse at det aldri kommer til å bli noe. Problemet er bare at grunnen han gir meg er at jeg har barn. Det er det samme med alle føler jeg!

Jeg blir sjekket opp på fest/byen, jeg er ikke akkurat stygg. Men med en gang det blir snakk om noe så sier de at de ikke kunne vært sammen med meg fordi jeg har to barn.

Hva er egentlig problemet? Jeg forventer jo ikke at de skal ta seg av barna mine, og jeg ville heller ikke introdusert ham for barna mine på en stund, i alle fall ikke som en kjæreste.

Annen hver uke har jeg jo ikke barna i det hele tatt.

Det jeg egentlig lurer på er; om man virkelig liker noen, da burde vel ikke barna ha noe å si? Han sier han har følelser for meg, og jeg tror på ham. (har vært bestevenner i mange år) Men hvorfor synes/tror han at barna er ett SÅ stort problem at det ikke kan bli noe mer enn "friends with benefits" ?

Edit; Skriveleif

Her er problemet:

Du har to barn som du setter over alt i hele verden. Ja, du blir forelsket i denne karen, men følelsene og omsorgen du føler for ham vil aldri komme i nærheten av de følelsene og den omsorgen du føler for dine barn. Han vil alltid føle seg som nummer 2 i din verden.

Han har ingen barn, så du blir nummer 1 i hans verden. Han kan bruke all tid i verden på deg, uten at det går utover noe annet. Det er ingen han føler samme følelser og omsorg for, som han gjør for deg. Tenk deg at han virkelig er kjempeglad i deg, vil bruke tid med deg, være kjæresten din. Men han føler, som sant er, at du ikke har tid til ham og skyver ham vekk. Han føler ikke at du har like mye følelser og omsorg for ham som han har for deg. Han føler seg som nummer 2 i ditt liv, en du bruker tid på når alt annet er gjort. Det er ofte problemet når single foreldre ønsker å treffe en kjæreste, fordi den andre parten, uten barn, ikke ønsker å være nummer 2.

Nå er det sikkert mange single foreldre som kommer til å reagere, for de har jo følelser for andre en barna, og det kjenner de jo godt selv. Men de aner ikke hvordan det føles å være nummer 2 for en de er glad i...

Dessuten må du tenke på det at du har en familie og ønsker en mann. Han derimot, om han skulle velge deg, velger ikke bare deg men også familien din. (Og han må for alltid forholde seg til barna dine og ikke minst eksen din).

Jeg mener ikke å si at du aldri treffer en mann, for det håper jeg da du gjør! Men det er nok mer utfordrende når du har barn fra før, rett og slett fordi at du har mer bagasje en ham, som han er nødt til å forholde seg til hele døgnet...

[Gjest imli]

Vel, kanskje er det et poeng her, men på den andre siden, er du fattig og har barn så er du ikke i stand til å følge dem opp i vårt samfunn, et samfunn som bare blir mer og mer spesialisert. Du vil ikke få råd til å sende dem på SFO, fritidsaktiviter, kjøpe ting og tang som alle de andre har, de vil ikke kunne holde farten med sine likemenn, sånn som det er nu er det så viktig at barna kan og har så mange ferdigheter som overhodt mulig når de forlater redet.

Unge mødre er heller ikke i stand til å hevde seg mot div institusjoner som skole, NAV, leger ol. De blir ikke tatt seriøst som voksne mennesker, rett og slett. Og hvorfor? Jo, fordi deres liv blir betalt ut fra våre skattepenger.

No tek du ting ut av samanheng. Det er forskjell på å ikkje vente til alt er perfekt før ein får barn, og å vera så fattig at ein ikkje kan tilby ungane eit normalt liv. Prøv å sjå litt andre fargar enn sort og kvit, då vert det lettare å diskutere.

[mammamora90]

Jeg hadde nok også trekt meg noe tilbake.

Fordi mange jenter krever da at personen som ikke er far til barna skal også bidra økonomisk til med andre sine barn. Noe som er helt feil.

Men mest er det fordi jeg har lyst til å stifte egen familie

Men det der handler jo egentlig mer om hvilke syn man har på ting og hvilke verdier man har og slikt. Man blir jo ikke snyltere av å få barn. Jeg tenker at en person som snylter på partneren sin ved å kreve at partneren skal betale ditt og datt til som ikke er hans/hennes egne, hadde nok snyltet uansett om h*n hadde barn eller ei, da hadde det bare vært andre ting å betale for..

Og selv om man har barn fra før så kan man jo ønske seg flere..

Men jeg skjønner alikevell at noen blir skremt av tanken på å kanskje bli stemor/stefar, jeg selv blir det. Jeg har et barn og jeg vet hvor glad jeg er i han, men jeg er usikker på om jeg kunne fått like sterke følelser for noen barn som ikke er mine, og det skremmer meg bort rett og slett..

[Kada]

Min personlige mening er at har man barn så drar man ikke inn nye menn. Så enkelt.

Du kan komme til å få deg en nasty overraskelse en eller annen gang i livet. Ikke alt blir som planlagt. Du kommer nok til å se annerledes på denne saken dersom du en gang får barn, og det skulle vise seg å ikke fungere med barnefaren. Jeg regner med at du ikke vil være singel til evig tid fordet, bare fordi du har barn. Skal man som aleneforelder aldri involvere seg med en ny mann/kvinne?

[Kada]

Javel, så mener du dette. Jeg utelukker partnere med barn fra før av fordi jeg ønsker å kunne starte med "blanke ark" når jeg går inn i et forhold.

Ser dessuten ingen grunn til å skulle dra nye partnere inn i livet til små barn, og liker ikke dagens begrep "mine, dine, våre". Bruk og kast-delen av samfunnet er en mentalitet jeg ikke støtter. Jeg tror på ingen måte at livet er enkelt, har en del erfaringer som har vist meg dette flere ganger. Hvorfor jeg ikke skulle være voksen i dine øyne, bare fordi jeg ikke synes noe om partene med barn, er i grunn ikke noe jeg velger å ta til meg. Barn skal ha to foreldre som er voksne nok til å innse at dersom deres forhold tar slutt, skal evt nye partnere ikke være en del av en hverdag til barna. Selvsagt skjønner jeg at man ikke kan ha samme forventninger ang barn når man er i 20-årene kontra 30-årene, men har ikke jeg barn ønsker jeg ikke en partner med barn. For min del er det slik at en skal gifte seg én gang, samt få evt barn med én partner. Ikke fler. Jeg vil være gift før jeg får barn, da det å få barn er en stor forpliktelse.

Respekterer andres valg om hvordan leve sitt liv, selv om det kanskje ikke er sånn jeg selv ville valgt det. For meg er det å få barn en stor affære, og jeg vet ikke engang om jeg vil ha det selv. Skulle jeg derimot ville ha barn er i hvertfall dette gjennomtenkt, i motsetning til veldig mange av dagens foreldre.

Ok, må bare kommentere dette også. Jeg respekterer dine verdier, virkelig. Jeg er til dels enig, det er en del "bruk og kast" - mentalitet ute og går (det kommer fra meg som er alenemor til to små barn, OG skilt!). Det jeg reagerer på i dette innlegget er det du skriver om at du ikke ser nødvendigheten med å dra nye partnere inn i livet til små barn. Vel, la meg si det slik; Veldig mange små barns liv vil jo bli beriket av å få nettopp en stemor eller en stefar som er involvert, tror du ikke det? En alenemor/far klarer helt sikkert å ta godt nok vare på ungene sine selv, men med en partner ved sin side som oppriktig bryr seg om deg og barna, og som kan være en støttespiller for både liten og stor tror jeg ikke er noe annet enn positivt.

[Gjest test123]

Så rart å lese dette nå, når jeg har funnet noen. Var bare en kompis som hadde vært der hele tiden uten at jeg hadde fått opp øynene

Yngre enn meg er han også, så det går an å finne skikkelige mannfolk på sin egen alder selv om man er ung mamma - selv om vi nok er ett unntak for regelen.

Og før dere begynner; han kjente barna mine fra før - men vi er ikke "kjærstete" foran dem. I alle fall ikke eldstemann, han får nok ikke vite at vi er kjærester på enda noen mnd

gratulerer, tok ikke så lang tid fra du startet tråden til du fikk en ny kjæreste.

[Gjest "gjest"]

No tek du ting ut av samanheng. Det er forskjell på å ikkje vente til alt er perfekt før ein får barn, og å vera så fattig at ein ikkje kan tilby ungane eit normalt liv. Prøv å sjå litt andre fargar enn sort og kvit, då vert det lettare å diskutere.

Skitprat, imli.

Man må se det her i en bredere sammenheng.

[Gjest imli]

Skitprat, imli.

Man må se det her i en bredere sammenheng.

Kva er det som er "skitprat"?

Eg ser det i ein større samanheng. Eg ser at det ikkje må vera enten-eller. For 20-30 år sidan fantest ikkje den "vente til alt er perfekt før me får barn-mentaliteten" på same måte som i dag. Likevel hadde jo ikkje fleirtalet av oss som vart fødd då, ein dårleg oppvekst som fattige. Eg har aldri skrevi at ein bør få ungar som 18-åring i eit ustabilt parforhold, fordi "det går sikkert bra", men eg meiner at ein treng ikkje å vera 30 år, ha høgare utdanning, fast, godt betalt jobb, villa og stasjonsvogn heller.

Dette er uansett heilt på sida av debatten.

[Gjest "gjest"]

Kva er det som er "skitprat"?

Eg ser det i ein større samanheng. Eg ser at det ikkje må vera enten-eller. For 20-30 år sidan fantest ikkje den "vente til alt er perfekt før me får barn-mentaliteten" på same måte som i dag. Likevel hadde jo ikkje fleirtalet av oss som vart fødd då, ein dårleg oppvekst som fattige. Eg har aldri skrevi at ein bør få ungar som 18-åring i eit ustabilt parforhold, fordi "det går sikkert bra", men eg meiner at ein treng ikkje å vera 30 år, ha høgare utdanning, fast, godt betalt jobb, villa og stasjonsvogn heller.

Dette er uansett heilt på sida av debatten.

Vel, men tidene er forandret. Før i tiden kunne man leve greit på ei lønning også, det går ikke i dag. Så det å få barn før man har utdanning og tjent seg opp permisjonspoeng er bare latterlig.

[Gjest imli]

Vel, men tidene er forandret. Før i tiden kunne man leve greit på ei lønning også, det går ikke i dag. Så det å få barn før man har utdanning og tjent seg opp permisjonspoeng er bare latterlig.

Det meiner du. Men det er mange fordelar med å ta utdanning medan ein har barn og. T.d meir fleksibilitet i kvardagen slik at ungane kan ha korte dagar i barnehage. Ungar kan ha ein god oppvekst utan at alt er på plass materielt/økonomisk! Det er hundre gonger viktigare med modne og ansvarlege foreldre. Trur heller det er ein fordel for ungane å kome frå familiar med litt dårlegare økonomi (no meiner eg ikkje fattige), trur dei får eit sunnare forhold til pengar og forbruk og set meir pris på det dei får.

[Gjest "gjest"]

Det meiner du. Men det er mange fordelar med å ta utdanning medan ein har barn og. T.d meir fleksibilitet i kvardagen slik at ungane kan ha korte dagar i barnehage. Ungar kan ha ein god oppvekst utan at alt er på plass materielt/økonomisk! Det er hundre gonger viktigare med modne og ansvarlege foreldre. Trur heller det er ein fordel for ungane å kome frå familiar med litt dårlegare økonomi (no meiner eg ikkje fattige), trur dei får eit sunnare forhold til pengar og forbruk og set meir pris på det dei får.

Mitt poeng.

[Gjest imli]

Mitt poeng.

Mitt og. Men eg meiner at ein ikkje treng å ha passert 30, fullført høgare utdanning og ha romsleg økonomi for å vera det. Det er andre ting som spelar inn.

[Gjest "gjest"]

Mitt og. Men eg meiner at ein ikkje treng å ha passert 30, fullført høgare utdanning og ha romsleg økonomi for å vera det. Det er andre ting som spelar inn.

Det økonomiske vil bety mer og mer fremover.

[AnonymBruker]

Vel, men tidene er forandret. Før i tiden kunne man leve greit på ei lønning også, det går ikke i dag. Så det å få barn før man har utdanning og tjent seg opp permisjonspoeng er bare latterlig.

Jeg har et barn og vi har klart oss på min inntekt siden han var ett år. Nå er han 20. Jeg eier min egen leilighet, har hytte og bil. Jeg har hele tiden hatt en helt gjennomsnittlig lønning. Sønnen min har aldri manglet noen ting.

[Gjest "gjest"]

Jeg har et barn og vi har klart oss på min inntekt siden han var ett år. Nå er han 20. Jeg eier min egen leilighet, har hytte og bil. Jeg har hele tiden hatt en helt gjennomsnittlig lønning. Sønnen min har aldri manglet noen ting.

Vel, du fikk ikke barn i går...

[AnonymBruker]

Vel, du fikk ikke barn i går...

Jeg forsørgetham for inntil to år siden. En tenåring koster mer å ha i hus enn en baby.

[Gjest imli]

Det økonomiske vil bety mer og mer fremover.

Og det går an å få betre økonomi framover

Poenget mitt er som sagt ikkje at ein skal få ungar som arbeidsledig tenåring som bur heime hjå foreldra, men eg synest det er for stort fokus på kor perfekt alt skal vera før ein er "verdig" å få ungar! Mange har jo ikkje høgare utdanning i det heile tatt, verken før eller etter barn. Skal desse la ver å få barn? Ein kan ha ein god jobb og tene bra utan høgare utdanning. Det er og ganske urovekkande å anbefale kvinner å vente til dei er over 30 med å få barn, når kroppen er på sitt beste til å føde barn i 20-åra. Nei, biologi skal ikkje avgjere når ein skal få barn, men det er ein avgjerande faktor. Me kan ikkje råde over biologien. Og som sagt - eg veit ikkje kva du meiner er god nok økonomi. Men eg meiner dei fleste foreldre i dag, har middels eller god økonomi - i alle fall meir enn nok til å gje ungane sine omtrent alt dei peiker på. Så dette er i stor grad eit ganske konstruert problem. Ungar må ikkje få allverdas dyre leiker, merkeklede, elektroniske duppedingsar og dyre feriar for å få ein god barndom. Så lenge dei ikkje lev under slike tilhøve at dei opplev å aldri/ nesten aldri få det andre ungar/ungdommar har, vil dei ikkje lide under å få litt mindre enn andre. Kjipt der og då, sjølvsagt, men desto betre lærdom for framtida. Landet har bruk for ungdommar som har lært å kjempe litt for det dei vil ha, ikkje slike som berre har fått alt opp i hendene gjennom heile barndommen.

[Gjest imli]

Og som AB skriv - det går då fint an å forsørgje ungar på ein inntekt.