Barn av regnbuen

[Gjest Gjest]

Godt. Nå reagerer til og med kommentator i Aftenposten negativt: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/lund/Barn-av-regnbuen-6815170.html#.T5l7G8VeRhU

Og?

Mener du det gir deg mere cred?

[AnonymBruker]

Bare for å roe ned dere som tror at dette er en kulturmarxistisk mønstring. Jeg bor i utlandet og omgås stort sett ikke-nordmenn i det daglige. De synes alle at dette er flotte markeringer, og ingen av dem har sett på dette som annet enn sympati med ofrene. Budskapet er heller at ABB tar feil når han hevder at dette er kulturmarxisme og hjernevasking.

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg skammer meg over å være nordmann! Huff...

"Dumming Anders liker ikke sangen og da skal vi "ta den tilbake" og synge den for å irritere han."

Ja, Anders har nok ingenting i mot at de "tar" sangen fra ham! Dette må føles som en stor ære for ham at angivelig 40.000 er så opptatt av hva han sier at de samles midt i arbeidstiden!

Og Breivik får rett igjen! Den norske befolkningen blir mer polarisert. Det er ikke bare på KG man finner innlegg der det protesteres på medienes omtale av saken.

Sannheten er at det er Breivik som vinner!

Hva vinner han? Hva har han vunnet?

[AnonymBruker]

Hva vinner han? Hva har han vunnet?

Han får en enorm oppmerksomhet fra mennesker som viser at de tar det denne merkelige massemorderen sier svært alvorlig og legitimerer egentlig på den måten hans budskap. Hadde det han hadde sagt vært absurd, ville det neppe være verdt å reagere.

Og Breivik vinner fordi han er i ferd med å lykkes i å polarisere den norske befolkningen!

[Sails]

Er da ikke bare det at vedkommende ikke liker sangen. Men at han tillegger denne mening og innehold som ikke finnes.

At sangen var/er propaganda for å hjernevaske barn i skolen...

For alt vi vet så er denne mannen psykisk syk. Om det er tilfelle så vil uttalelsen ha veldig lite bakkekontakt. Jeg synes det blir alt for dumt å samle 40 000 mennesker til en slags "motdemonstrasjon" mot en manns absolutt virkelighetsfjerne oppfatning, som kan være et resultat av en alvorlig psykisk lidelse.

En unødvendig og lite gjennomtenkt krampe-markering.

Endret 26. april 2012 av Sails

[AnonymBruker]

er visst en protest.

skjønner ikke at folk skal være så negative heller. det skaper ingen kosnekvenser for dem i det hele tatt. folk liker bare å være sure...

[Gjest Cosette]

Det er nettopp det som er poenget. I debattar overalt, her på kg, i debattspaltene i avisene, i bloggar og i avisene sine kommentarfelt kjem dei muslimfiendtlege holdningane til uttrykk oppad tak og nedad veggar. Munnbind? For noko tøv. Manglande demokrati? For noko tøv. Velgarane stemmer og vel våre politiske representantar. At dine folk ikkje får fleirtal er vel kanskje fordi dei ikkje har så stor tilslutning? (Unntatt her på KG, då.)

Edit: og "dine" handlar her om forrige gjests kommentarar.

Man skal ha fulgt ganske dårlig med i norsk medieunivers for å påstå at det er fullstendig akseptert å rette direkte kritikk mot det multikulturelle samfunn og masseinnvandring. Jeg kan egentlig ikke begripe at det er mulig å ha oversett alle de toneangivende "ekspertene" som i forbindelse med den pågående rettsaken har boltret seg i mediene, hvor de med dommedagsrøst advarer om at det finnes mennesker i det ganske land og kontinent som "deler noen av Breiviks meninger". Men kanskje saken er den at når man selv har de "riktige" meningene, oppfatter man alt som åpent og likefrem - det er noe som heter at det er først når man svømmer motstrøms man oppdager at det finnes en strøm.

At innvandringskritiske kommer til orde på forum, blogger og kommentarfelt er liksom ikke et sikkert tegn på

at det ikke oppleves som problematisk å flagge visse synspunkter. Det er ingen som påstår at vi lever i DDR med fullstendig kontroll og sensur, Norge er langt på vei et åpent land i verdensmålestokk, men det er ikke dermed sagt at det ikke også her er forbedringspotensiale, at det ikke også her foregår stigmatisering av visse meningsytrere.

Det du sier om politiske partier skurrer også. Som flere har påpekt i ulike tråder har innvandringsspørsmålet blitt svært polarisert, det har blitt brukt aktivt for å markere "oss" mot "dem", og som resultat er det egentlig bare FrP som har lagt seg på en virkelig streng innvandringslinje. Om man stiller seg negativ eller positiv til multikultur har politisk blitt et spørsmål om man er "slem", som FrP, eller om man er "snill" og "medmenneskelig", som alle andre partier i varierende styrke. Undersøkelser har vist at svært mange blant nordmenn er skeptiske til masseinnvandring, noen undersøkelser har vist at over halvparten er kritiske. Men for alle disse skeptikerne er det i realiteten kun ett parti som gjenspeiler dette kritiske innvandringssynet, nemlig FrP - og det er jo ikke slik at man automatisk føler det er riktig å stemme på et parti fordi man deler syn på én konkret sak. Hvem som får være toneangivende i mediene gjenspeiler heller ikke folkeopinionen, og gir et skjevbilde av hva befolkningen i realiteten tenker. Det er da ikke det spor kunstig at forum og kommentarfelt renner over av sinne og raseri når så mange føler seg fullstendig feilrepresentert både politisk og i mediene. Det burde da være det første tegn på at noe ikke stemmer.

[Gjest navnelapp]

Man skal ha fulgt ganske dårlig med i norsk medieunivers for å påstå at det er fullstendig akseptert å rette direkte kritikk mot det multikulturelle samfunn og masseinnvandring. Jeg kan egentlig ikke begripe at det er mulig å ha oversett alle de toneangivende "ekspertene" som i forbindelse med den pågående rettsaken har boltret seg i mediene, hvor de med dommedagsrøst advarer om at det finnes mennesker i det ganske land og kontinent som "deler noen av Breiviks meninger". Men kanskje saken er den at når man selv har de "riktige" meningene, oppfatter man alt som åpent og likefrem - det er noe som heter at det er først når man svømmer motstrøms man oppdager at det finnes en strøm.

At innvandringskritiske kommer til orde på forum, blogger og kommentarfelt er liksom ikke et sikkert tegn på

at det ikke oppleves som problematisk å flagge visse synspunkter. Det er ingen som påstår at vi lever i DDR med fullstendig kontroll og sensur, Norge er langt på vei et åpent land i verdensmålestokk, men det er ikke dermed sagt at det ikke også her er forbedringspotensiale, at det ikke også her foregår stigmatisering av visse meningsytrere.

Det du sier om politiske partier skurrer også. Som flere har påpekt i ulike tråder har innvandringsspørsmålet blitt svært polarisert, det har blitt brukt aktivt for å markere "oss" mot "dem", og som resultat er det egentlig bare FrP som har lagt seg på en virkelig streng innvandringslinje. Om man stiller seg negativ eller positiv til multikultur har politisk blitt et spørsmål om man er "slem", som FrP, eller om man er "snill" og "medmenneskelig", som alle andre partier i varierende styrke. Undersøkelser har vist at svært mange blant nordmenn er skeptiske til masseinnvandring, noen undersøkelser har vist at over halvparten er kritiske. Men for alle disse skeptikerne er det i realiteten kun ett parti som gjenspeiler dette kritiske innvandringssynet, nemlig FrP - og det er jo ikke slik at man automatisk føler det er riktig å stemme på et parti fordi man deler syn på én konkret sak. Hvem som får være toneangivende i mediene gjenspeiler heller ikke folkeopinionen, og gir et skjevbilde av hva befolkningen i realiteten tenker. Det er da ikke det spor kunstig at forum og kommentarfelt renner over av sinne og raseri når så mange føler seg fullstendig feilrepresentert både politisk og i mediene. Det burde da være det første tegn på at noe ikke stemmer.

-Og alternativet er?

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg nå, -og spesielt etter å ha hørt nyhetene fra Sveriges Radio, etter medias håndtering av Brevik, -snart er klar for å adoptere hans multikulturialst-begrep!

[Gjest Cosette]

-Og alternativet er?

Hva alternativet til stigmatisering av innvandringskritikere og feilrepresentasjon er? Det er da vel ganske åpenbart? Hva tenkte du på, sånn helt konkret?

[Gjest Maria_Marihøne]

Man føler seg stigmatisert fordi noen møtte opp i Oslo sentrum og sang Barn av regnbuen?

Litt paranoia ute og går, kanskje?

[Gjest navnelapp]

Hva alternativet til stigmatisering av innvandringskritikere og feilrepresentasjon er? Det er da vel ganske åpenbart? Hva tenkte du på, sånn helt konkret?

Det du skisserer er at ein må løyse "problemet" med at alt for få stemmer på (og dannar parti for å kjempe mot) innvandringsmotstandarar. Eg lurer på korleis du vil løyse dette, sånn heilt konkret. Og så lurer eg på korleis du vil løyse problemet med at media ikkje kommenterer ting slik du vil at dei skal bli kommentert. Sånn heilt konkret.

[Gjest Cosette]

Man føler seg stigmatisert fordi noen møtte opp i Oslo sentrum og sang Barn av regnbuen?

Litt paranoia ute og går, kanskje?

Å beskylde meningsmotstandere for å være "paranoide" er en temmelig velkjent hersketeknikk. Ditt første spørsmål har for øvrig blitt forsøkt besvart av ganske mange i denne tråden, det er bare å bla seg bakover.

Det du skisserer er at ein må løyse "problemet" med at alt for få stemmer på (og dannar parti for å kjempe mot) innvandringsmotstandarar. Eg lurer på korleis du vil løyse dette, sånn heilt konkret. Og så lurer eg på korleis du vil løyse problemet med at media ikkje kommenterer ting slik du vil at dei skal bli kommentert. Sånn heilt konkret.

For det første har jeg aldri påstått at jeg har noen ferdig løsning på de problemene jeg skisserer. Mitt lange innlegg var et svar på din påstand om at det ikke er problematisk å være innvandringskritisk, jeg skrev simpelthen at jeg mener du tar feil i dette, uten å presentere en konkret handlingsplan videre. Det er jo ikke slik at om du f.eks. mener at det er grunnleggende galt at enkelte grupper i verden sulter ihjel mens andre spiser seg feite så bør du bare holde munn til du kan komme opp med en ufeilbarlig løsning på feilfordelingen av ressurser.

Men når du først spør, så mener jeg at problemet i norsk samfunnsdebatt er sammensatt. Det som først og fremst må til er en åpnere debatt omkring de reelle konsekvensene av masseinnvandring på både kort og lang sikt. Det andre som må til er en større saklighet og romslighet, og større integritet og personlig avstand blant samfunnspersonligheter og journalister. For ikke å snakke om at de to sistnevnte gruppene bør være mer sammensatte. Jeg har gått på et studie som fostrer mange unge samfunnsspirer, deriblant kommende journalister. Et overveldende flertall av disse var brennende AP-ere, eventuelt SV-ere. Og ikke fordi samfunnsforståelsen man innehar etter å ha tilbragt noen år på et slikt studie gjør AP-sympati til et selvsagt resultat - nei, allerede de første dagene ved studiet hadde man fått et ganske sterkt inntrykk av hvor medstudentene befant seg politisk. Og hvorfor er det slik? Kan det være at det er en ond sirkel her - at de som kjenner seg igjen i norsk medievirkelighet og i de mest fremhevede samfunnspersonlighetenes uttalelser også føler seg mer "hjemme" i visse utdannelser, at de føler de "hører til" blant samfunnsviterne, og derfor også utgjør neste generasjon av journalister og mediepersonligheter? Jeg kjente selv hvor spesielt det var å studere i et såpass politisk orientert miljø, særlig når man ikke delte det store flertallets synspunkter. Og jeg er ikke FrP-er engang, jeg er et sted nær sentrum, men langt mer liberal enn de fleste jeg var omgitt av. Det var faktisk slik at man helst burde gå litt stille i dørene om man hadde standpunkter som skilte seg ut. En studiebekjent av meg var så uheldig å glippe på fylla at han stemte FrP, og det ble ikke godt mottatt.

Disse kommende samfunnspersonlighetene og journalistene utgjør en liten krets. Alle kjenner alle, og når "alle" deler samme ståsted og har samme "fiende", for å bruke et sterkt ord, får det konsekvenser for hvordan samfunnslivet vil bli seende ut. Det blir skjevt. Vi må bryte opp i dette på en eller annen måte, og jeg ser gjerne at andre også kommer med innspill på hvordan dette konkret kan gjøres.

[Gjest Maria_Marihøne]

Ikke noe forsøk på herseteknikk fra min side.

Norske medier, utenlandske medier og folket som møtte opp har ikke beskrevet denne markeringen som noe annet enn et tegn på avstand fra ABBs handlinger, støtte til ofre og pårørende og et tegn på kjærlighet og samhold.

At man klarer å vri om på dette til å være et slags forsøk på stemmesankig stigmatisering, polarisering og gud vet hva annet, sysn jeg helt ærlig fremstår som en smule paranoid ja.

De som møtte opp sto sammen for en felles sak, ja. Men saken handlet ikke om innvandring, kultur, islamisme eller noe som helst politisk. Det er litt trist at dere ikke ser det.

[AnonymBruker]

En liten mann i håndjern under streng bevoktning med skrudde ideer og hat til en barnesang = 40.000 mennesker i tog med sang og roser

Hvem har størst verdi?

[yes2yes]

En liten mann i håndjern under streng bevoktning med skrudde ideer og hat til en barnesang = 40.000 mennesker i tog med sang og roser

Hvem har størst verdi?

40.000 mennesker i tog med sang og roser.

Denne aktuelle mannen har i mine øyne ikke noe verdi igjen utover det våre lover krever at han skal ha.

[Gjest Gjest]

Her snakker dere om at dere er mot å gå i flokk og synge sanger.

Det er det politiske innholdet i barn av regnbuen-sangen, som er kulturmarxisme, Breivik og mange andre er i mot. Ikke det å gå i flokk og synge sanger, selv om borgerlige velgere nok har et schizofrent forhold til dette (jamfør 17. mai).

[Gjest navnelapp]

Det er det politiske innholdet i barn av regnbuen-sangen, som er kulturmarxisme, Breivik og mange andre er i mot. Ikke det å gå i flokk og synge sanger, selv om borgerlige velgere nok har et schizofrent forhold til dette (jamfør 17. mai).

Altså at vi skal dele på jorda vår, ikkje forurense den og at vi skal unngå å krige mot kvarandre? Er det kulturmarxisme? News to me.

[Gjest Gjest]

40.000 mennesker i tog med sang og roser.

Hvorav det kulturmarxistiske skoleverkets mer enn tretti tusen tvangsutsendte barn – i ordets egentlige forstand (i motsetning til den sære Utøya-definisjonen).

[yes2yes]

Hvorav det kulturmarxistiske skoleverkets mer enn tretti tusen tvangsutsendte barn – i ordets egentlige forstand (i motsetning til den sære Utøya-definisjonen).

Hva behager?