Jeg er stemor.

[Gjest "gjest"]

17-åringer er likens, men de som er rolig av natur virker mer moden enn de andre.

[AnonymBruker]

Hmmm.,.Litt usikker hvor jeg skal begynne..

Først: Du minner meg litt om meg selv da jeg var 17. Ja jeg var veldig moden for alderen, noe alle sa til meg, og noe jeg følte på selv når jeg så på hvordan de på samme alder var. Men jeg (og du) trodde nok jeg var mer moden enn jeg var, type klar for voksenlivet osv. Ja du er myndig snart, men det har vel strengt tatt ikke noe å si i denne sammenhengen. Synes du fokuserer svært mye på at du snart fyller 18 år. Det er ikke det som deftinerer om man er voksen og moden.

Poenget mitt med det der, det er at du bør prøve å være litt ydmyk, for selv om du mener noe bastant nå, så kan du være sikker på at ting endrer seg i løpet av få år.

Ellers er det veldig flott at du er engasjert. Vil ikke kalle deg stemor, men du er i alle fall en positiv ressurs for barnet, og ut fra hva du skriver er det jo tydelig at du gjør så godt du kan og mestrer det bra.

Og ja det er synd du har et dårlig forhold til moren, men hvorfor må du egentlig ha et forhold til henne? Det er ikke din plass overhode. Du forteller hun ikke snakker til deg når dere leverer ungen..Hvorfor i alle dager er du med på å levere ungen? Hadde min stemor blitt med pappa for å levere oss, så kan jeg love deg at det hadde ikke blitt tatt godt i mot hos min mor. Det hadde faktisk vært respektløst.

Min mor og min stemor har hatt null kontakt med hverandre alle de årene fram til jeg ble voksen, og det har gått helt fint. Har det vært noe, så har mamma tatt kontakt med pappa, og omvendt. Og sånn skal det være! Klart, det finnes de solskinnshistorier hvor alle sammen er venner, prater og ler og drar på ferie sammen, men det er vel heller unntakte enn regelen.

Jeg skjønner godt moren føler seg sint og bitter. Hun har enda følelser for barnefaren, men barnefaren har funnet seg ei jente på 17-18 år. Det er ikke noe negativt mot deg som person, det er bare sånn hun føler det, og det er nok ganske mange som ville følt det på samme viset.

Det er tåpent av moren å ikke engang si hei, men igjen så stusser jeg på hvorfor dere omgås i det hele og det store. Noe annet er det så klart hvis man møter tilfeldig på hverandre, men prøv nå å se ting fra hennes side. For alt du vet så sitter hun og gråter og har det vanskelig etter at dere har hentet ungen, fordi det er så vondt å se eksen sin sammen med deg, og sammen med barnet, som en liten ny familie.

Slike saker som dette, kan få fram det værste i folk.

Ergo tror jeg ikke det er så mye du kan gjøre for å få et forhold til henne. Det beste du kan gjøre, er nok å holde deg unna. Forstår du synes det er kjipt, men sånn er det bare. Du kan ikke tvinge henne til å ønske å ha et forhold til kjæresten til hennes barns far.

Ellers høres det jo ut som om du gjør alt riktig. Du er sammen med barnet, deltar, gir det omsorg osv. Samtidig så holder du deg vel unna selve oppdragelsen. Det vil bli noe annet når du og barnefar har bodd sammen en stund, og dere har et langvarig og stabilt forhold, da kan du du nok delta på et visst nivå i alle fall. Men per dags dato er du bare kjæresten til faren til et barn, ergo har du ingenting med oppdragelsen å gjøre.

Det beste du kan gjøre, er å heve deg over morens vonde følelser og uheldige oppførsel. Hvis du begynner å presse på for å få et fungerende forhold, så gjør du nok bare vondt værre. Dere har tross alt ikke vært sammen spesielt lenge.

Lykke til!

Og jeg håper ikke du tar dette som drittslegning. Har vært saklig og kommet med mine synspunkter, selv om det kanskje ikke er helt det du håper på å høre. Jeg mener absolutt ikke at du skal slå opp med barnefaren. Hadde jeg blitt dumpet av en fyr kun fordi jeg hadde barn, så hadde jeg blitt veldig såret for fortvilet i alle fall. Jeg mener bare du skal fortsette sånn som du gjør i dag. Kos og ha det fint med barnet, men utover det så lar du far ta seg av resten.

Vil understreke at jeg ikke har noe som helst med oppdragelsen av barnet å gjøre, blander meg hverken borti det eller bryr meg noe særlig om det. Kjæresten min kan spør om mine meninger i forskjellige situasjoner, men jeg sier hver gang til han at det er ikke mitt problem, derfor vil jeg helst gå stille i dørene med hva jeg sier. Jeg har forresten bare vært med kjæresten min og levert barnet 1 gang. Første og siste, for å si det slik.

Tar ikke det du skriver som drittslenging, for du skrev dine meninger på en saklig og forståelig måte uten å kalle meg for både ditten og datten. Så jeg forstår tydelig hva du mener og tar det du skriver til meg.

Hilsen trådstarter.

[Gjest Purple Haze]

En 17-18 åring kan være moden - sammenliknet med andre på samme alder - men trenger slett ikke være moden for det ansvaret det faktisk er å være i et forhold med barn fra før. Jeg vil påstå at de aller færreste som er så unge er klar for det, selv om de tror det selv.

At barnets mor ikke vil ha kontakt med fars nye kjæreste er hennes valg, og bør respekteres. Jeg har ikke noe stort problem med å forstå at barnemor bare vil forholde seg til far.

Og til slutt vil jeg si at en tenåring er ikke stemor selv om hun er kjæreste med en mann med barn.

[AnonymBruker]

17-åringer er likens

Nei.

[AnonymBruker]

TS, vær så snill å oppdater denne da, siden du etterspurte den. Nå har jeg lest hele, og vil gjerne vite dine refleksjoner i ettertid

 

Anonymkode: 4efe0...a25

[Vival]

Jaaaaa, oppdater!

[Gjest Aye]

Trist at barn må leke forelder til andre barn, men du er vel voksen så.. Hvordan går forholdet?

Typisk at ekser alltid skal angriper mannen/eksens nye kjæreste. Hva feiler det sånne kvinnfolk? Må le av de.

Endret 20. juni 2016 av Aye

[AnonymBruker]

Skal oppdatere jeg da! 

For det første, jeg kom aldri overens med moren til barnet. Var en periode vi etterhvert greide å prate sammen og var nærmest venninner, men dama er seriøst gal. Glad for at hun hadde så lite samvær som hun hadde med ungen i utgangspunktet. Jeg og kjæresten flyttet sammen i 2013 en gang, ca ett år etter jeg starta denne tråden her. Da trådde jeg for fullt alvor inn i denne rollen... Men så fikk jeg bekymringene mine bekreftet. Litt lengre uti forholdet, ca mot slutten av 2012, så innså jeg egentlig at kjæresten av er en.. Tja, litt dårlig pappa.. Han plasserte ungen ofte hos sin egen mor og var ganske elendig på oppdragelse i mine øyne. Tomme trusler, hevet stemme, INGEN GRENSER. Når jeg prøvde å sette grenser så ga han etter, så jeg fikk ikke delta i oppdragelsen på noen som hest måte. Mulig dette hadde gått bedre om kjæresten var en litt annerledes pappa, men jeg holdt ikke ut mange månedene før løpet var kjørt for min del altså. Rundt ett år etter vi flytta sammen slo vi altså opp. 

Stemor rollen takla jeg helt greit, jeg var jo snill mot ungen og vi var veldig knyttet til hverandre, men jeg ble aldri en voksen i hennes verden. Hun respekterte meg ikke, jeg prøvde å sette meg i respekt men enten så sa kjæresten meg imot eller så satte min svigermor ungen opp mot meg. Hver gang hun kom hjem fra farmora si så sa hun til meg at jeg ikke bestemte noe i leiligheten, at pappa er sjef og jeg kan bare være stille. Lite man kan si til en liten unge og mye mindre du kan si til en ustabil farmor som lukker ørene og nekter å høre. Altså prosjektet var virkelig tapt. 

Mine tanker rundt dette? Dyrebar erfaring. I løpet av perioden jeg og kjæresten bodde sammen så innså jeg mer og mer at dette var feil og ikke noe for meg. Barn har jeg ikke lyst på lenger, men det kan hende det forandrer seg med alderen det også. Ansvaret var jeg ikke klar for. 17 år og moden var jeg, men ikke klar for det der ansvaret altså. Det hadde altfor mange utfordringer med seg og jeg greide ikke takle det. Som sagt KAN det være fordi svigermoren min var ei kjerring og kjæresten en drittsekk, vi hadde jo tusen andre problemer i tillegg etterhvert, men det er en annen historie. 

Glad jeg kom meg utav det, har vært singel siden og har satt som et krav at kommende type ikke skal ha barn. Det er ikke for meg!

Hilsen trådstarter. 

Anonymkode: 68737...404

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS, vær så snill å oppdater denne da, siden du etterspurte den. Nå har jeg lest hele, og vil gjerne vite dine refleksjoner i ettertid

 

Anonymkode: 4efe0...a25

 

16 minutter siden, Vival skrev:

Jaaaaa, oppdater!

Har oppdatert! 

5 minutter siden, Aye skrev:

Trist at barn må leke forelder til andre barn, men du er vel voksen så.. Hvordan går forholdet?

Typisk at ekser alltid skal angriper mannen/eksens nye kjæreste. Hva feiler det sånne kvinnfolk? Må le av de.

Det er nok det.. Vi er ikke sammen lenger, hehe. Det ordnet seg litt med eksdama hans men var ikke lenge vennskapet holdt.  Var nok en del sjalusi siden hun tydelig fortsatt hadde følelser for han. Også var jo jeg ganske ung i forhold til henne.  

Hilsen trådstarter. 

Anonymkode: 68737...404