Jeg er stemor.

[AnonymBruker]

Dette er jo bare latterlig og igjen så forsøker du å legge ord i munnen på meg som jeg ikke har sagt.

Nei. Det gjør jeg ikke. Både du og TS har veldig vanskelig for å forstå dette, dessverre. Det er ganske synd om hvordan to mennesker kan være så fordømmende, og respektløse.

[Gjest Gjest]

Nei. Det gjør jeg ikke. Både du og TS har veldig vanskelig for å forstå dette, dessverre. Det er ganske synd om hvordan to mennesker kan være så fordømmende, og respektløse.

Og det er trist med folk som ikke kan se lenger enn sin egen nesetipp og innse at man noen ganger kommer lenger med å kunne si et hei, man kan fint ha respekt og ikke minst får man mye mer respekt om man kan oppføre seg.

Og jeg har overhode ikke vært fordømmende i innleggene mine, du leser innlegg som du ikke er enig i som fanden leser bibelen.

[Gjest frøken am]

Poenget er at mor oppfører seg tåpelig ved å ikke si hei. Det synes jeg absolutt.

Men da må man ta det til følge og forholde seg deretter!

Det hjelper ikke enn hvor dum man synes mor er. Er mor slik så er mor slik.

Man trenger ikke å være enig, men man får ikke gjort så mye med det.

Er man moden nok så ser man forbi dette og forholder seg heller til far, også far deale med en umoden mor.

[AnonymBruker]

Og det er trist med folk som ikke kan se lenger enn sin egen nesetipp og innse at man noen ganger kommer lenger med å kunne si et hei, man kan fint ha respekt og ikke minst får man mye mer respekt om man kan oppføre seg.

Og jeg har overhode ikke vært fordømmende i innleggene mine, du leser innlegg som du ikke er enig i som fanden leser bibelen.

Hvorfor? TS og moren har ingen relasjon til hverandre. TS er kjæresten til far, ferdig med det.

Jeg leser innleggene dine som du skriver det. Du ønsker bare å tvinge på dette menneske en relasjon som hun ikke ønsker. Det er ikke gjensidig. Stå for det du mener! Stå for den respektløsheten din! Herregud! Er det så vanskelig?!

[AnonymBruker]

Er man moden nok så ser man forbi dette og forholder seg heller til far, også far deale med mor.

Nettopp!

[Gjest "gjest"]

TS er veldig fjortiss ja, og ikke rede for noe samboerskap med en fyr med barn. Hun er for trassig til det.

[Gjest alenemor]

Jeg synes TS burde ligge lavere. 1 år føles kanskje ut som en evighet, men ikke når det kommer til slike ting. (jeg og BF ett veldig bra forhold og aldri vært sammen så jeg er ingen bitter eks og har aldri misslikt damen hans (som det nettopp er slutt med), men har likevel den meningen) Noen ganger blir det overkill når man prøver for hardt. Godta det og slutt å prøv så er jeg sikker på det blir bedre. Kanskje om 5 år....

[Gjest Gjest]

Hvorfor? TS og moren har ingen relasjon til hverandre. TS er kjæresten til far, ferdig med det.

Jeg leser innleggene dine som du skriver det. Du ønsker bare å tvinge på dette menneske en relasjon som hun ikke ønsker. Det er ikke gjensidig. Stå for det du mener! Stå for den respektløsheten din! Herregud! Er det så vanskelig?!

.

Jeg vil ikke tvinge igjennom noe som helst, jeg har gitt mitt syn og thats it. Jeg har ingen makt til å tvinge trådstarter eller noen andre til noe som helst.

Dersom de hadde møttes i en annen setting ville det blitt skreket opp om hvor uhøflig det er å ikke gidde å si hei til et menneske man møter.

Jeg startet innleggene mine med å si at jeg synes trådstarter blir høvlet ned av flere her og det mener jeg fremdeles. Det er merkelig hvor respektløst mange deltakere i tråden synes det er greit å behandle trådstarter, men krav om respekt går kanskje bare trådstarters vei og ikke på måten dere behandler henne?

Jeg har ikke skrevet noen steder at barnets mor skal være venninne eller like trådstarter, hun behøver ikke engang å tåle trynet på henne, men allikevel så omgås trådstarter barnet og det må hun faktisk forholde seg til.

Det ropes ut om at man ikke har livserfaring eller empati så fort man er uenig og det er en forferdelig hersketeknikk å sette stempel på folk man diskuterer med, å påstå det ene eller andre om vedkommende som kommer med innlegg. I en slik diskusjon så er det da viktig at flere meninger kommer frem, verden er ikke sort/hvitt, men det er så mange som går løs i strupen på andre her inne når man ikke er enig og stryker med hårene.

MÅten du skriver på vitner om den samme respektløsheten du beskylder meg for. Herregud, er det så vanskelig ...

[Gjest frøken am]

Jeg har ikke skrevet noen steder at barnets mor skal være venninne eller like trådstarter, hun behøver ikke engang å tåle trynet på henne, men allikevel så omgås trådstarter barnet og det må hun faktisk forholde seg til.

Det er vel ingen her som er uenig det?

Det er akkurat det de fleste av oss sier, hun må forholde seg til at sånn er det!!!

Hvis mor ikke VIL si hei så VIL ikke mor si hei. Uansett hvor dumt det måtte være!

Og dette "må hun faktisk forholde seg til".

Det er noe med kunsten å klare å godta at andre er slik de er selv om vi mener at de ikke burde være sånn.

Man har kommet langt med seg selv hvis man klarer å akseptere at man ikke får endret på andre! Det er så KLASSISK å ha tanker og meninger om hvordan andre burde gjøre ting, og så mister man den lille selvinnsikten man har og dermed muligheten til å være den som kan gjør det annerledes.

TS får ikke gjort noe med mor. UANSETT HVOR TEIT HUN SYNES MOR OPPFØRER SEG.

Det TS derimot får gjort noe med er seg selv!

Og hvis man selv forandrer på oppførsel og tilnærming, vil de rundt gradvis også forandre på hvordan de gjør ting de også.

Du får bare gjort noe med din egen dritt, ikke fars eks. Let it go.

Endret 26. april 2012 av frøken am

[AnonymBruker]

Jeg har ikke skrevet noen steder at barnets mor skal være venninne eller like trådstarter, hun behøver ikke engang å tåle trynet på henne, men allikevel så omgås trådstarter barnet og det må hun faktisk forholde seg til.

Ja, hva så om hun omgås barnet? Hvilken rolle spiller det? Barnet omgås besteforeldre på mors side, venner av moren, også, sikkert. Skal TS begynne å ringe dem, si at hun er kjæresten til far, og at de skal omgås hverandre? Det er tross alt TS sin vilje som er teller! Det er far og mor som arbeider sammen, det far og mor som har barn sammen. Det er ikke far, mor og ts som har barn sammen. TS har ingenting å si i den settingen. Hun er kjæresten til far, ingen omsorgsperson for dette barnet.

Du kan ikke tvinge henne til å ha ett forhold til TS. Hun ønsker ikke å ha kontankt med henne. Lær deg og respektere andre sine avgjørelser. Alt handler ikke om deg her i verden... Du er jævla navlebeskuende, og umoden. Kunsten er (faktisk) å kunne godta andre sine avgjørelser, og være moden nok til å respektere hva andre mener. Tydeligvis, vanskelig for noen..........

[AnonymBruker]

Jeg kan legge til at jeg plusset frøken AM sitt siste innlegg. Klok jente! Hilsen AB # 130

[Gjest Gjest]

Ja, hva så om hun omgås barnet? Hvilken rolle spiller det? Barnet omgås besteforeldre på mors side, venner av moren, også, sikkert. Skal TS begynne å ringe dem, si at hun er kjæresten til far, og at de skal omgås hverandre? Det er tross alt TS sin vilje som er teller! Det er far og mor som arbeider sammen, det far og mor som har barn sammen. Det er ikke far, mor og ts som har barn sammen. TS har ingenting å si i den settingen. Hun er kjæresten til far, ingen omsorgsperson for dette barnet.

Du kan ikke tvinge henne til å ha ett forhold til TS. Hun ønsker ikke å ha kontankt med henne. Lær deg og respektere andre sine avgjørelser. Alt handler ikke om deg her i verden... Du er jævla navlebeskuende, og umoden. Kunsten er (faktisk) å kunne godta andre sine avgjørelser, og være moden nok til å respektere hva andre mener. Tydeligvis, vanskelig for noen..........

MÅ man slenge dritt så har man tapt, ingen vits i å diskutere med folk som ikke kan diskuterer uten å måtte slenge med leppa, det vitner om dårlig argumentasjonsteknikk.

[AnonymBruker]

MÅ man slenge dritt så har man tapt, ingen vits i å diskutere med folk som ikke kan diskuterer uten å måtte slenge med leppa, det vitner om dårlig argumentasjonsteknikk.

Ja, stakkars deg! Synd du gikk tom for argumenter. Det vitner bare om at det er vanskelig å stå for det man mener når man plutselig ikke kan argumentere for det lengre.

[Gjest Gjest]

Ja, stakkars deg! Synd du gikk tom for argumenter. Det vitner bare om at det er vanskelig å stå for det man mener når man plutselig ikke kan argumentere for det lengre.

Så søt du er, pass deg så du ikke sprekker i sola

Jeg håper du modnes etterhvert som du får noen år på baken og lærer at man kan være uenig uten å måtte slenge med leppa. Ellers finnes det fine kurs for å lære å håndtere bitterhet og sinne.

[AnonymBruker]

Så søt du er, pass deg så du ikke sprekker i sola

Jeg håper du modnes etterhvert som du får noen år på baken og lærer at man kan være uenig uten å måtte slenge med leppa. Ellers finnes det fine kurs for å lære å håndtere bitterhet og sinne.

Hvem er det du kaller umoden? TS eller en annen her på forumet? Tror du skal passe på hvem du kaller moden og ikke moden, i følge dine skriveferdigheter og måten du skriver på, tror jeg du selv er en smule umoden. Man bruker ikke :klemmer: :rodmer: :rodmer: når man viser tydelig at man bare vil være frekk.

[AnonymBruker]

Har ikke vært her inne på en stund nå, men har lest gjennom alle svarene og er litt usikker på hva jeg egentlig skal svare.

For det første, så var det egentlig tiden jeg brukte på å lese de fleste svarene bortkastet. Det meste dere skriver er rett og slett bare ren og pur dritt, bare for å bryte meg ned. Men heldigvis tar jeg alt med et smil og bare ser forbi det. Å kalle meg for en fjortis og plagsom tenåring er ganske usaklig og har egentlig ingenting med saken å gjøre. Har jeg kalt dere for typiske kjerringer i overgangsalderen kanskje? Nei. Hvorfor? Fordi jeg ønsker å forholde meg saklig og ikke slenge dritt bare for å være slem og virke tøff. Dessuten, hadde jeg kommet med en slik kommentar hadde dere kalt meg umoden og drittunge på sekundet, mens dere kan slenge rundt så mye dritt dere vil uten noen som helst reaksjon.

Ser at mange skriver at jeg tror jeg er moden... Hæ? Jeg har ikke nevnt i det hele tatt at jeg er moden. Det er noe jeg egentlig ikke har tenkt noe særlig over heller, men jeg får høre fra folk i denne tråden at jeg er moden. Men hva så, det har jo som sagt ingenting med saken å gjøre. Jeg har ikke spurt om jeg er moden, jeg har spurt etter råd og tips til hvordan jeg kan forholde meg som stemor, eventuelt hvordan kommunisere med barnemoren og få et godt forhold til henne, som er ønskelig fra min side. Det er ikke slik at jeg er påtrengende, jeg snakker ikke til dama med mindre jeg ser henne. Noen ganger overser hun meg, så da bryr jeg meg ikke. Noen ganger sier jeg "hei" om jeg står ansikt til ansikt med henne av en eller annen grunn, men får ikke et svar. Det er ikke slik at jeg pøser på med spørsmål og kritikk så snart jeg ser henne. Hvordan kan jeg da være plagsom, når jeg bare ønsker å være hyggelig?

At noen av dere syns dette er galskap og fælt for ungen, er jo fullt forståelig. At dere reagerer så sterkt, er også fullt forståelig fra min side. Men hva vil dere egentlig at jeg skal? Legge meg flat og gå etter deres meninger og synspunkter? Nei, jeg står fortsatt på mitt, jeg vil være med kjæresten min og jeg trives slik som jeg har det - men nok engang, tips og råd ønskes. Jeg vil mye ja, jeg ønsker mye ja, men jeg har ikke sagt at jeg SKAL ha de og de svarene, SKAL få de og de rådene - jeg er jo klar over at jeg vil få litt forskjellige typer svar når jeg oppretter en slik oppsiktsvekkende tråd!

Men jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor dere mener dette er fælt for et barn, når ungen er så glad i meg som han/hun er. Kjenner jeg blir like rørt hver gang ungen roper på meg, vil leke med meg, lese bøker med meg og bare være sammen med meg. Men enda rørende er det for meg når ungen nevner mammaen sin, og som sagt har jeg jo bare vært hyggelig mot barnemoren. Greit at jeg er sammen med hennes ex og forholder meg en del til hennes barn, men jeg er jo ikke ut etter å stjele noe som helst. Jeg stjal ikke kjæresten min fra henne, jeg har ikke stjålet ungen hennes, jeg har ikke gjort henne noe vondt sånn sett. Og aldri gjort det med meningen, i så tilfelle. Jeg smiler til henne når jeg ser henne og er ikke ondskapsfull, falsk eller slem på noen som helst vis. Jeg er bare meg selv.

Men uansett, dere kan bare slenge så mye dritt dere vil, for det er tomme ord i mine ører og øyne. Har fått forskjellige svar her, noen som har kommet med positive svar, noen med negative svar, men også der igjen negative svar MED drittslenging. De positive og negative svarene har jeg fått og leser dem med omhu og tar det til meg, mens dere som i tillegg bare skriver dritt leser jeg bare forbi.

Hilsen trådstarter.

[LittleJ]

Hadde jeg vært deg ville jeg bare liggi lavt i terrenget en stund. Altså holde deg litt unna barnemoren. Forhåpentligvis bedrer hun seg og kan si hei om dere møtes...

Men selvfølgelig skal du ha kontakt med ungen når den er hos faren, så lenge det er det faren vil!

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg ville jeg bare liggi lavt i terrenget en stund. Altså holde deg litt unna barnemoren. Forhåpentligvis bedrer hun seg og kan si hei om dere møtes...

Men selvfølgelig skal du ha kontakt med ungen når den er hos faren, så lenge det er det faren vil!

Jepp, er det jeg gjør også! Er ikke slik at jeg sender henne meldinger på Facebook eller telefonen osv, ligger ganske lavt i terrenget. Det bedrer seg vell etterhvert som jeg blir eldre, en smule sikker på at det er alderen min som er det største problemet.

Det er det faren vil. Han er så glad for at jeg kommer godt overens med ungen, og han sier selv at jeg er så utrolig flink med ungen og at ungen liker meg så godt. Sier seg selv når jeg bare går to meter bort fra ungen så roper den navnet mitt og får helt panikk, redd for at jeg skal gå.

Hilsen trådstarter.

[Teriyaki]

Hmmm.,.Litt usikker hvor jeg skal begynne..

Først: Du minner meg litt om meg selv da jeg var 17. Ja jeg var veldig moden for alderen, noe alle sa til meg, og noe jeg følte på selv når jeg så på hvordan de på samme alder var. Men jeg (og du) trodde nok jeg var mer moden enn jeg var, type klar for voksenlivet osv. Ja du er myndig snart, men det har vel strengt tatt ikke noe å si i denne sammenhengen. Synes du fokuserer svært mye på at du snart fyller 18 år. Det er ikke det som deftinerer om man er voksen og moden.

Poenget mitt med det der, det er at du bør prøve å være litt ydmyk, for selv om du mener noe bastant nå, så kan du være sikker på at ting endrer seg i løpet av få år.

Ellers er det veldig flott at du er engasjert. Vil ikke kalle deg stemor, men du er i alle fall en positiv ressurs for barnet, og ut fra hva du skriver er det jo tydelig at du gjør så godt du kan og mestrer det bra.

Og ja det er synd du har et dårlig forhold til moren, men hvorfor må du egentlig ha et forhold til henne? Det er ikke din plass overhode. Du forteller hun ikke snakker til deg når dere leverer ungen..Hvorfor i alle dager er du med på å levere ungen? Hadde min stemor blitt med pappa for å levere oss, så kan jeg love deg at det hadde ikke blitt tatt godt i mot hos min mor. Det hadde faktisk vært respektløst.

Min mor og min stemor har hatt null kontakt med hverandre alle de årene fram til jeg ble voksen, og det har gått helt fint. Har det vært noe, så har mamma tatt kontakt med pappa, og omvendt. Og sånn skal det være! Klart, det finnes de solskinnshistorier hvor alle sammen er venner, prater og ler og drar på ferie sammen, men det er vel heller unntakte enn regelen.

Jeg skjønner godt moren føler seg sint og bitter. Hun har enda følelser for barnefaren, men barnefaren har funnet seg ei jente på 17-18 år. Det er ikke noe negativt mot deg som person, det er bare sånn hun føler det, og det er nok ganske mange som ville følt det på samme viset.

Det er tåpent av moren å ikke engang si hei, men igjen så stusser jeg på hvorfor dere omgås i det hele og det store. Noe annet er det så klart hvis man møter tilfeldig på hverandre, men prøv nå å se ting fra hennes side. For alt du vet så sitter hun og gråter og har det vanskelig etter at dere har hentet ungen, fordi det er så vondt å se eksen sin sammen med deg, og sammen med barnet, som en liten ny familie.

Slike saker som dette, kan få fram det værste i folk.

Ergo tror jeg ikke det er så mye du kan gjøre for å få et forhold til henne. Det beste du kan gjøre, er nok å holde deg unna. Forstår du synes det er kjipt, men sånn er det bare. Du kan ikke tvinge henne til å ønske å ha et forhold til kjæresten til hennes barns far.

Ellers høres det jo ut som om du gjør alt riktig. Du er sammen med barnet, deltar, gir det omsorg osv. Samtidig så holder du deg vel unna selve oppdragelsen. Det vil bli noe annet når du og barnefar har bodd sammen en stund, og dere har et langvarig og stabilt forhold, da kan du du nok delta på et visst nivå i alle fall. Men per dags dato er du bare kjæresten til faren til et barn, ergo har du ingenting med oppdragelsen å gjøre.

Det beste du kan gjøre, er å heve deg over morens vonde følelser og uheldige oppførsel. Hvis du begynner å presse på for å få et fungerende forhold, så gjør du nok bare vondt værre. Dere har tross alt ikke vært sammen spesielt lenge.

Lykke til!

Og jeg håper ikke du tar dette som drittslegning. Har vært saklig og kommet med mine synspunkter, selv om det kanskje ikke er helt det du håper på å høre. Jeg mener absolutt ikke at du skal slå opp med barnefaren. Hadde jeg blitt dumpet av en fyr kun fordi jeg hadde barn, så hadde jeg blitt veldig såret for fortvilet i alle fall. Jeg mener bare du skal fortsette sånn som du gjør i dag. Kos og ha det fint med barnet, men utover det så lar du far ta seg av resten.

[Gjest frøken am]

Go, T!

Flott sagt :)

Endret 27. april 2012 av frøken am