Dine beste "snobbe"-historier?

[Tjukk Norris]

:-D

[Gjest Iah]

En av de beste kom jo fra vår alles kjære Rimi-Hagen under finanskrisen. På spørsmål om sparetips kom han med det geniale forslaget at i stedet for å kjøpe nye skjorter kunne man sende de til London for å bytte snipp, på den måten kunne de brukes lenger!

[hjertesukka]

En av de beste kom jo fra vår alles kjære Rimi-Hagen under finanskrisen. På spørsmål om sparetips kom han med det geniale forslaget at i stedet for å kjøpe nye skjorter kunne man sende de til London for å bytte snipp, på den måten kunne de brukes lenger!

Genial den mannen!

[Dolce]

Mange morsomme historier her nå, jeg glemte helt at jeg hadde startet denne tråden... og har glemt å kikke innom igjen.

Men her for å vise at man ikke trenger å være rik for å være snobbete - og omvendt:

En god venn av meg eier et firma i byggebransjen, og han er god for atskillige mange millioner. Samtidig er han ikke redd for å ta på seg arbeidsklær og bli møkkete for å hjelpe til hvis det mangler arbeidsfolk.

En uke før jul for noen år siden, hadde "sjefen sjøl" vært med å jobbe på et viktig byggeprosjekt for å få det ferdig før snøen kom. Og han så vel da ikke helt presentabel da han strenet inn hos en av Oslos flotteste gullsmed-butikker for å kjøpe julegave til sin kone.

Butikkdamen studerte ham nøye mens han kikket på noen ringer som lå i en skuff i en glassmonter. Så ber han høflig om å få se nærmere på et par av ringene. Butikkdamen sier: De er ganske dyre, men vi har noen billigere her hvis du vil se på dem? Mye pene sølvringer også.

Min venn sier: Jeg ønsker å se på disse, takk. Og peker fremdeles på ringene i monteren. Damen fortsetter: De er ganske dyre, den ene der koster nesten 40.000 kroner. Og gjør fremdeles ingen tegn til å åpne monteren.

Min venn sier (fremdeles høflig): Ja, jeg er klar over at de er ganske dyre. Det kan jeg se herfra. Men jeg vil fremdeles se nærmere på denne (peker) og denne (peker). Butikkdamen: Den du peker på koster 29.000. Og åpner ikke monteren.

Min venn har da brukt opp sin tålmodighet - og høflighet, finner frem lommeboken og legger frem et kredittkort som veldig få har. Det er med helt ubegrenset kreditt, og er ganske eksklusivt. Og sier: Må jeg trekke i dress for å få handlet her? Jeg har da for h.... ikke hverken tid eller interesse til å dra hjem, skifte klær og ta j... pedikyr for å få kjøpt en ring?

Og da kom sjefen av butikken plutselig ut fra bakrommet. De hadde video-overvåking, så han hadde fulgt med.

Min venn kjøpte en ring. Ikke til 40.000 (sier han), men til en likevel forholdsvis høy pris (han vil fremdeles ikke si hva den kostet, kanskje fordi kona hans er en av mine beste venninner ).

Og butikkdamen lærte seg kanskje litt om at man ikke skal "skue hunden på hårene", eller hva det nå heter...

[Vulpes]

Mange morsomme historier her nå, jeg glemte helt at jeg hadde startet denne tråden... og har glemt å kikke innom igjen.

Men her for å vise at man ikke trenger å være rik for å være snobbete - og omvendt:

En god venn av meg eier et firma i byggebransjen, og han er god for atskillige mange millioner. Samtidig er han ikke redd for å ta på seg arbeidsklær og bli møkkete for å hjelpe til hvis det mangler arbeidsfolk.

En uke før jul for noen år siden, hadde "sjefen sjøl" vært med å jobbe på et viktig byggeprosjekt for å få det ferdig før snøen kom. Og han så vel da ikke helt presentabel da han strenet inn hos en av Oslos flotteste gullsmed-butikker for å kjøpe julegave til sin kone.

Butikkdamen studerte ham nøye mens han kikket på noen ringer som lå i en skuff i en glassmonter. Så ber han høflig om å få se nærmere på et par av ringene. Butikkdamen sier: De er ganske dyre, men vi har noen billigere her hvis du vil se på dem? Mye pene sølvringer også.

Min venn sier: Jeg ønsker å se på disse, takk. Og peker fremdeles på ringene i monteren. Damen fortsetter: De er ganske dyre, den ene der koster nesten 40.000 kroner. Og gjør fremdeles ingen tegn til å åpne monteren.

Min venn sier (fremdeles høflig): Ja, jeg er klar over at de er ganske dyre. Det kan jeg se herfra. Men jeg vil fremdeles se nærmere på denne (peker) og denne (peker). Butikkdamen: Den du peker på koster 29.000. Og åpner ikke monteren.

Min venn har da brukt opp sin tålmodighet - og høflighet, finner frem lommeboken og legger frem et kredittkort som veldig få har. Det er med helt ubegrenset kreditt, og er ganske eksklusivt. Og sier: Må jeg trekke i dress for å få handlet her? Jeg har da for h.... ikke hverken tid eller interesse til å dra hjem, skifte klær og ta j... pedikyr for å få kjøpt en ring?

Og da kom sjefen av butikken plutselig ut fra bakrommet. De hadde video-overvåking, så han hadde fulgt med.

Min venn kjøpte en ring. Ikke til 40.000 (sier han), men til en likevel forholdsvis høy pris (han vil fremdeles ikke si hva den kostet, kanskje fordi kona hans er en av mine beste venninner ).

Og butikkdamen lærte seg kanskje litt om at man ikke skal "skue hunden på hårene", eller hva det nå heter...

[Gjest Lille-pus]

Haha! Snobberi og hva man faktisk har av ressurser er ikke nødvendigvis proporsjonalt, ser jeg!

Stemmer.

Det er noe som heter at "tomme tønner romler mest", og det stemmer forbløffende ofte

[Binta Ba]

Jeg er like sjokkert og overrasket som deg.

Skulle bare mangle..jeg regner forøvrig med at du tok den slik den var ment :gjeiper:

90% av de jeg treffer på, som ser ut som deg, passer til de fleste av sitatene i tråden.

[Pene sko...]

Skulle bare mangle..jeg regner forøvrig med at du tok den slik den var ment :gjeiper:

90% av de jeg treffer på, som ser ut som deg, passer til de fleste av sitatene i tråden.

Slapp av, jeg tar meg ikke så fort nær av ting.

[AnimalFarm]

Og butikkdamen lærte seg kanskje litt om at man ikke skal "skue hunden på hårene", eller hva det nå heter...

He he. Har en tilsvarende historie om en kamerat fra gamle dager. Dette var på nittitallet og det var ikke like mye penger blant folk flest som i dag. Denne karen kom fra en meget bemidlet hjem, men spilte i band og hadde klesstil deretter, type hullete jeans, t-shirt og flanellsskjorte.

Han måtte ha noen nye dresser og dro til Gunnar Øye. Betjeningen han fikk der var noe enda verre han han i gullsmedbutikken. Til slutt mistet han tolmodigheten med den snobbete lille guttevalpen og slo hånden i disken og sa: «Ser du denne klokken her? Den koster mer enn du tjener på et år». Ble litt annen service da, ja.

[Paw]

Hahaha elsker denne tråden! Mer mer mer

[Kara W]

Jeg får vel komme med min egen butikkhistorie, da. Jeg og moren min var på reise gjennom Sveits, og hadde noen timer med togbytte. Siden jeg var nyforlovet bestemte vi oss for å dra og se på brudekjoler. Mamma ville ikke låse inn alle smykkene i oppbevaringsboksen, så vi delte dem opp og tok på oss. I brudebutikken be vi helt oversett, og da vi ba om hjelp fikk vi et snobbete "Har dere avtale?" Svarte at det hadde vi ikke, så damen skulle se om de kunne finne noe ledig til oss. Mens hun sto og bladde i boken sin fikk hun øye på ringen på venstre hånd (med diamanter og safirer) og spurte halvinteressert om det var forlovelsesringen. Jeg svarte som sant var at det var et arvestykke og viser frem den andre hånden med diamantring. Hun fikk også med seg nå at vi var fra Norge. Pluttselig hadde de ledig time til oss, gitt, og vi fikk servert både champagne og frukt mens jeg prøvde på kjolene

[Gjest Badabing]

Dette med klesstil og penger ser man spesielt godt i andre land. Her i Norge ser man ikke så godt forskjell på hvem som er rik og fattig utfra klesstilen. Rike kan gå i allværsjakke, mens studenter kan gå i dyre merker. I USA forsøker folk "å se rikere ut enn de er"..

I alle fall, jeg hadde fått en del penger av pappa til 25-årsdagen min som jeg skulle bruke til å kjøpe en ordentlig klokke. Skulle til USA det året, så jeg bestemte meg for å kjøpe klokken der for å få mer for pengene. Var på et litt eksklusivt kjøpesenter, og vi gikk alle kledd i typisk avslappet feriestil mens alle andre på kjøpesenteret så ut som de kom rett fra frisøren og gikk kledd i dress og sånt. Jeg hadde en hullete olabukse som jeg tviler på de ville trodd på at egentlig var svinedyr..

Vi fikk så forferdelig dårlig service i klokkebutikken at jeg ble skikkelig sur, og hadde mest lyst til å dra videre. De gadd nesten ikke å se på oss engang, og hjalp andre kunder som kom inn i butikken etter oss. Samtidig hadde jeg ikke lyst til å bruke ferien min til å lete etter klokker. Ropte på søsteren min som hadde fått samme sum til å kjøpe klokke, og sa til han i butikken at jeg ønsket noe lignende, kanskje fra samme merke. Da han så at det var en Omega-klokke, fikk han litt mer fart på seg. Utrolig irriterende å måtte flashe dyre ting for å få hjelp, det byr meg skikkelig imot.

Får litt lyst til å være anonym i denne snobbetråden.. Men jaja.. :gjeiper:

[Måndagsbarn]

Når vi snakker om de som -er- rike, men som kanskje ikke oppfører seg sånn;

Moren og faren min giftet seg da jeg var en 11-12 år, og dro på bryllupsreise til sør-frankrike. Pappa kommer fra et ganske møblert hjem, mens mamma er fra et ikke så fint, men hyggelig sted utenfor oslo med en typisk arbeiderfamilie der man ikke er så nøye på det.

Mamma er kjent for å ikke spytte i glasset, og mens de var der nede ble det en del fest og moro. De ble kjent med et hyggelig par som drev en koselig restaurant i en av småbyene utenfor Nice, og endte opp med å dra ut på byen etter stengetid sammen med dette paret noen kvelder. En kveld introduserer paret dem for en lokal dame de kjenner, som er et skikkelig fyrverkeri av en dame, drikker som en svamp og forteller masse gale historier. De 5 ender opp ganske fulle alle sammen, og damen inviterer dem til "nakenbading" i hennes swimmingpool hjemme. Foreldrene mine, som ikke akkurat er naturister, er noe skeptiske, men bestemmer seg for å bli med likevel.

Det viser seg at dama er en styrtrik enke som bor ute på Cap Ferrat (en skikkelig snobbeøy!) og har taubane i hagen som går ned til svømmebassenget hennes. Der nede sto alle hennes tjenere klare med håndklær til når gjengen var ferdige å bade, og etter badet lurte hun på om ikke de kunne tenke seg å overnatte hos henne - de kunne få sin egen fløy i huset

Sikkert en ganske fjern opplevelse for to "helt vanlige" nordmenn!

Forøvrig har jeg møtt denne dama, men ikke vært i "huset" (slottet?) hennes. Foreldrene mine dro meg med ned dit på etterbesøk noen år etter bryllupsreisen, og jeg fikk kjøre med denne nesten 80 år gamle dama i hennes røde sportsbil! Litt av ei dame, og ikke snobbete overhodet :D

Endret 23. april 2012 av frøkenfryd

[SoftKitty]

Morsom tråd

Kommer fra Bærum og xen min kom fra Holmenkollen men kommer ikke på noen bra historier.. hverken han eller jeg var spesielt snobbete og selv om familien hans var husker jeg ingen historier hm.. Annet enn at da han skulle flytte til egen leilighet tok jeg ham med på IKEA noe som var utrolig stort for ham, der hadde han nemlig aldri vært før..^^ Også husker jeg at moren hans var så utrolig oppgitt da han var rundt 23, fordi han fremdeles gikk i hettegensere, noe hun syntes var tarvelig og noe han burde vokst ifra.

Må innrømme at jeg noen ganger spiller på at jeg er fra Bærum selv om jeg er alt annet enn snobbet til vanlig.. jeg later som jeg er det og sier sånne klysete ting på tull til vennene mine men som folk som overhører sikkert kan tro er seriøst ^^

[Gjest Glenfarclas]

Da foreldrene mine studerte skulle de leie en kjellerleilighet hos en eller annen "Enkefru [den avdøde mannens tittel og etternavn]", som hun kalte seg, i et finere strøk. De skulle få leie litt billig mot å stelle i hagen, som på dette tidspunktet ikke hadde blitt rørt på noen år. I stedet for å innrømme at hagen var vanstelt (kanskje på grunn av en minkende formue), så "hadde det blitt anlagt en naturhave".

[Kara W]

Må innrømme at jeg noen ganger spiller på at jeg er fra Bærum selv om jeg er alt annet enn snobbet til vanlig.. jeg later som jeg er det og sier sånne klysete ting på tull til vennene mine men som folk som overhører sikkert kan tro er seriøst ^^

Minner meg om da vi skulle kjøpe bil. Vi bodde i Oslo, men kjøpte den tilfeldigvis i Bærum. Mens vi skriver kontrakter kommer jeg med en tullekommentar om at her reiser vi helt ut til Bærum for å kjøpe bil, og så fikk vi ikke en gang Bærums-skilter. Selgeren tok det helt seriøst, og sa at neste gang vi skulle ha bil så måtte vi gi ham litt mer tid, så skulle han selvfølgelig ordne det for oss

[Pene sko...]

"Har dere også en båt? I så fall hva slags båt?" svarer: "Es ist mehr ein schiff".

[Anglofil]

Åh, jeg opplevde mye snobberi da jeg som skikkelig østkantjente begynte på det jeg vil kalle en "snobbeskole". Det gikk i fine biler og høyt pengeforbruk. Det var dog ikke det verste, jeg har aldri vært misunnelig, men det var nok mer holdingene deres jeg reagerte på.

Meg (Y): "Se så mye snø det er ute!"

Ei jente i klassen (nr.1): "Det heter sne. S-N-E."

Ei jente i klassen (nr.2): "Har du fått deg nye solbriller?"

Jente nr.1: "Det er Gucci." (Hun var en slik jente som måtte påpeke alle de flotte merkene hun brukte)

Fin frue fra vestkanten til min pappa, som den gang var drosesjåfør: "I morgen reiser mitt barnebarn på Hudøy."

Pappa: "Ja, dit skal min datter også denne uka."

Vestkantdamen: "Åh, så flott at det også finnes et tilbud for slike som dere."

Jente nr.2: "Jeg er SÅÅÅÅ sint på mamma!"

Jente nr.1: "Hvorfor det?"

Jente nr.2: "Mamma ble SÅÅÅ sint pga hjemme-alene-festen så nå får jeg kun 10.000 kr å shoppe for når vi reiser til Italia".

Mvh Yvonne

[Anglofil]

Minner meg forøvrig om den fine vestkantfruen som kom inn i butikken dag (jobbet i butikk på vestkanten) og lurte på om jeg ikke hadde et lommetørkle slik at jeg kunne gi henne pengene i det. "Må ikke bli møkkete på hendene ved De."

Y: "Kortet er dessverre ikke godkjent. Har du kontanter?"

Mann ca 35 år: "Kortet er selvsagt godkjent. Det er bare din kortautomat som ikke vet bedre!"

Mvh Yvonne

[mammamora90]

Åh, jeg opplevde mye snobberi da jeg som skikkelig østkantjente begynte på det jeg vil kalle en "snobbeskole". Det gikk i fine biler og høyt pengeforbruk. Det var dog ikke det verste, jeg har aldri vært misunnelig, men det var nok mer holdingene deres jeg reagerte på.

Meg (Y): "Se så mye snø det er ute!"

Ei jente i klassen (nr.1): "Det heter sne. S-N-E."

Ei jente i klassen (nr.2): "Har du fått deg nye solbriller?"

Jente nr.1: "Det er Gucci." (Hun var en slik jente som måtte påpeke alle de flotte merkene hun brukte)

Fin frue fra vestkanten til min pappa, som den gang var drosesjåfør: "I morgen reiser mitt barnebarn på Hudøy."

Pappa: "Ja, dit skal min datter også denne uka."

Vestkantdamen: "Åh, så flott at det også finnes et tilbud for slike som dere."

Jente nr.2: "Jeg er SÅÅÅÅ sint på mamma!"

Jente nr.1: "Hvorfor det?"

Jente nr.2: "Mamma ble SÅÅÅ sint pga hjemme-alene-festen så nå får jeg kun 10.000 kr å shoppe for når vi reiser til Italia".

Mvh Yvonne

Jeg er SÅ glad at det ikke finnes så mye slikt der jeg bor. Eller det finnes sikkert noen enkeltmennesker i denne byen også, men ikke sånn kollektivt snobberi. Jada, jeg vet det ikke gjelder alle på vestkanten og forhåpentligvis gjelder det en mindre del av dem enn hva man kan få inntrykk av (lever i hvertfall i håpet på det).