Selvmord - egoistisk?

[Gjest Nuppdupp]

jeg er enig med kompisen din ts.. de fleste utenfor kg er det.

[Gjest Hikken]

Mennesker som han burde fått en enorm depresjon toppet med selvhat lagt på skuldrene som han kunne bært på en periode, så skal vi se hvor tøff han hadde vært i trynet etterpå! Jeg blir så helvetes forbanna av mennesker som ham!

Endret 21. april 2012 av Hikken

[Gjest Hikken]

Litt utenfor trådens tema kanskje, men jeg synes denne sangen er så fin

[AnonymBruker]

det at folk mener at det er egoistiskt og feigt å ta selvmord er folk som ikke forstår psykiske lidelser, det er ikke vits i å henge seg opp i hva slike folk sier!!

[Crazyparrotwoman]

Nei selvmord er ikke egoistiskt, det er egoistiskt å sitte igjen når noen har tatt selvmord og kalle den døde for egoistiske!!

[AnonymBruker]

jeg tror at mann i gata ser på selvmord som feigt å alt det, og jeg må nesten si meg enig. Er ihvertfall uenig i at det viser styrke, hvor hen er det og gi opp, legge seg ned å ikke ta ansvar og kontroll for sitt eget liv. styrke ? Nei jeg synes det og ta selvmord viser en svakhet i de fleste tilfeller, styrke hadde vært og tatt tak i problemet og gjort noe med det. i stede for å legge seg ned å dø.

nååå blir jeg og få så det holder fra KGene! Jeg mener det er slik det er i de aller fleste tilfeller det er så klart unntak slik som dødssyke osv..

[AnonymBruker]

Mennesker som han burde fått en enorm depresjon toppet med selvhat lagt på skuldrene som han kunne bært på en periode, så skal vi se hvor tøff han hadde vært i trynet etterpå! Jeg blir så helvetes forbanna av mennesker som ham!

vell jeg mener i grove trekk det samme som han, men har dog vært innom de mørkeste dalene. For meg så jeg på selvmord som egoistisk og svakt, jeg føler meg sterk som tok tak i livet mitt og klatret opp fra de mørke dalene.

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med kompisen din. Når mennesker med både en partner og barn plutselig tar livet sitt så syns jeg det er ubeskrivelig feigt og egoistisk.

Akkurat som jeg syns det er minst like feigt å gå på tabletter for forskjellige psykoser uten at man går til samtaleterapi samtidig. Da er man virkelig ikke villig til å jobbe med problemet, og velger den enkle løsningen.

[Tullepia]

Jeg vet at det er ikke lov å skrive om selvmord på KG - lagt merke til at de fleste trådene som omhandler selvmord blir slettet, men hva med å diskutere meningene rundt dette emnet?

I går var jeg med en vennegjeng, og vi begynte å diskutere. Plutselig var vi innom emnet selvmord. Jeg ble ganske ukomfortabel i begynnelsen, ettersom jeg har ganske sterke meninger om dette. En kompis av meg hisset seg opp og sa:

Jeg måtte klø meg litt i hodet og ta meg sammen for å ikke slå til mannen. For dette er virkelig noe av det mest umodne, idiotiske og minst gjennomtenkte jeg noen sinne har hørt! Jeg glefset meningene mine til han, og han hisset seg enda mer opp og fortsatte å si at de som tar selvmord er feige. Kom ikke med noen konkrete svar tilbake. Usaklige kommentarer fra hans side hele tiden.

Jeg vil selv si at selvmord er egoistisk. Men har man ikke lov til å være egoistisk i en slik situasjon? Når en person faktisk velger å ta sitt eget liv, så vil jeg tørre å påstå at personen er langt ifra feig. Å ta sitt eget liv krever en styrke uten like, det er ikke bare bare å faktisk ta et menneskeliv. Å slå til noen er lett, å såre noen er lett, å kakke en edderkopp eller en flue er null problem - men å faktisk myrde en annen person krever en viss styrke som ikke alle er utstyrt med! Hadde det vært lett å ta livet av en person hadde vell alle gjort det på daglig basis, eller hva? Det er ikke naturlig, det er ikke lett. Og da kan denne gjøken av en mann påstå at det er svakt og feigt å ta sitt eget liv?

En annen ting jeg nevnte for han er at personer handler på forskjellige måter. Det er ikke alle som takler sine problemer på samme måte. La oss ta en depressiv person som eksempel. Det ligger i psyken. Alle har forskjellig psyke og alle er utstyrt med en hjerne som ikke er 100% lik en annen persons. Med andre ord, vi alle er unike både psykisk og fysisk. Handler annerledes, drøfter problemer annerledes, takler problemer annerledes og tar forskjellige valg. Noen velger å gi opp og forsvinne fra problemene sine, andre velger å kjempe imot og gjøre noe med det. Men jeg vil tørre å påstå at begge parter er like sterke psykisk - bare at den som gir opp har vært sterk alt for lenge og greier ikke bære den styrken lenger.

Egoisme blir sett på som en negativ egenskap og det er fullt forståelig, men egoisme er også fullt lovlig i slike situasjoner. Om man ikke har det godt med seg selv, så er det jo klart at man tenker på sitt eget beste. Jeg skal ikke si at jeg forsvarer selvmord, det finnes ingen som forsvarer selvmord, men jeg nekter å sitte å slenge dritt om en person som har tatt sitt eget liv! Her jeg bor var det en som tok livet av seg for et par år siden, og den forbanna kompisen min satt der å slengte dritt og kalte han for en egoistisk og feig jævel. Jammen unnskyld meg du din uintelligente korttenkende skapning, var DU inne i hodet hans når han valgte å ende alt? Levde DU livet som han levde? Taklet DU problemene dine på den måten han gjorde? Nei! Du sitter der å sier at du har gått på angstdempende medisiner og anti-depressiver, men det har jo ingenting å si? Hva faen er det slags usaklig kommentar? Prøver du å bevise det at du er så mye sterkere enn de som velger å gi opp?

Måtte bare skrive dette et sted. Har tenkt på det i hele dag og jeg sa akkurat det samme som jeg skrev i dette innlegget. Men selvfølgelig, å diskutere med en usaklig mann som ikke tenker lenger enn lengden på pikken sin er ganske vanskelig. Slike mennesker burde holde kjeften lukket når de ikke kan diskutere ordentlig. Faens gjøk....

Folk som velger selvmord er som regel svært syke, og handlingene deres kan ikke flettes inn i et friskt verdensbilde. De gjør det de gjør fordi de er overbevist om at det er den beste løsningen for alle.

For de som har opplevd at nære tar selvmord, kan følelsene og tankene svinge veldig. Mange får skyldfølelse og sliter med det i mange år. Har man sett de ringvirkningene et selvmord kan ha i en familie, er det ikke rart om man også kan bli svært sint på den som tok selvmord. Dette er helt naturlige reaksjoner, selv om de ikke kan sies å være forankret i virkeligheten (en etterlatt har ikke ansvar og skyld i selvmordet, og det nytter ikke å bli sint på en psykisk syk person som tar livet sitt og slik skaper mange sår hos sine nærmeste).

I stedet for å hoppe rett i strupen på din kamerat, bør du tenke litt over hva som gjør at han er så opphisset i denne debatten og er så usaklig. Sannsynligvis har han opplevd hvilke ringvirkninger et selvmord kan ha, enten ved at noen han kjenner har tatt selvmord eller at noen han kjenner lider av skyldfølelse etter et selvmord. Det nytter ikke å diskutere med slike følelser, det er noe som må tas tak i av profesjonelt helsepersonell.

Endret 22. april 2012 av ninuska_

[AnonymBruker]

jeg er enig med kompisen din ts.. de fleste utenfor kg er det.

oi så du vet hva alle andre utenfor kg mener du, herlighet for en innsikt det må være å ha

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som har pårørende som bryr seg om en. Hva med de som ligger døde i leiligheten sin i mange år før de blir funnet? Eller han mannen som falt død om da han var ute på tur? INGEN kom i begravelsen hans. Begravelsesagenten satte seg til å følge med på seremonien, bare så ikke alle benkene skulle være helt tomme. Er det mindre egoistisk med selvmord i en slik situasjon? Når man ikke har noen i livet sitt og vet at den gangen du vil begraves så preker presten for tom sal? For det er i den situasjonen JEG er i. Jeg har ingen kontakter på telefonen min utenom psykolog, det er aldri noen som ringer, aldri noen som kommer på besøk, sitter alene hver høytid og bursdag uten en eneste sms -gratulasjon.

[Enhjørningen]

Har opplevd sjølvmord i nære relasjoner og ringvirkningene av det. det værste for meg var ikkje at personen tok sjølvmord. Personen avgjorde det sjølv og det skal år med motgang og negative opplevelser for at egenverdien blir så lav og stressnivået så høgt at ein person tar eit slikt valg. Dersom ein veit at ein annan er deprimert og sliter er det viktig å ta seg tid og vise at ein bryr seg. Det viktigaste er å ikkje blir stressa sjølv,men lytte og ikkje presse ein person til det eine eller det andre mot dens vilje. Det kan være tungt å høyre "sutring" fra eit vaksent menneske, men det viktigeste er å spørre kva denne personen vil og ønsker at du kan hjelpe med for å få det bedre. Det viktigaste er å ikkje handle etter kva du sjølv trur kan hjelpe eller drive å pushe personen til profesjonell hjelp. Gir personen deg tillit nok til å betru seg så aldri avvis personen med at eg trur du trenger profesjonell hjelp. Se på det som ein stooor tillitsærklering.

Ofte er den største hjelpa å få satt ord på ting som stikker som smerte i nervene. Ofte hjelper det å bare stille spørsmålet korleis er det du ønsker å ha det i stadenfor i forhold til dette problemet og respekter svaret sjølv om det ikkje er slik du kunne tenkt deg å ha det i ditt liv.Det viktigaste er at denne personen får greidd å definert eit anna ønske som er ei positiv løysning på problemet.Får du svaret ingenting så aksepter det også- ok, men viss du kjem på noko så bare spør meg. det er ikkje sikkert eg kan hjelpe med det du spør om, men vi kan kanskje finne ei løysning steg for steg. Kor mange har vore så sint, redd fortvila at dei bare vil sitte ned og gråte. Gråt letter på dette forferdelige trykket og alle må ha lov til å gråte uten å bli kritisert. Aldri kritiser, men vis til positive ting, men vær ærlig.. Personen vil som du gjennomskue om du ikkje lytter, er utolmodig, blir stressa. Da er det bedre å ta litt kontroll og sei at no er du litt sliten og trenger ein pause foreslå om dere kan gjøre noko hyggelig sammen. Se ein film, gå ein tur eller noko ofte ein rolig aktiveitet. Der kom eg visst litt av sporet...

Ringvirkningane av sjølvmord er ofte at andre syntes det er skummelt, unaturlig og uanett om ein er lei seg eller litt utagerande så må det skuldast depresjon etter denne hendinga. Særlig for barn som opplever dette i nære relasjoner vil bli møtt med ei slik haldinging og voksne både tanter, lærere, nærmiljøet vil alltid dra det opp viss barnet viser sinnne for eit eller anna. Utanforståande vil bevist/ubevist tolke følelser som som sinne, agresjon, tårer/ trist som teikn på spykiske problem som følge av sjølvmord og være overhysteriske og kreve at barnet må ha psykisk behandling. Samtidig som dei unnskulder barnet med stakkars deg holdninger og kunne "forsvare" barnet om det viser dårlig adferd for andre med "stakkars deg holdning". Dei forteller da barnet at det er greit at du slår vennen din når du blir sint for stakkars deg som har opplevd sjølvmord... Til og med 10 år etterpå. Stakkars barnet som ikkje blir lært at sjølv om ein blir sint på vennen sin så er det ikkje lov å slå vennen...Korleis blir byturene for denne personen som ung voksen?????? Dette til ettertanke og mulig hjelp for alle

[Gjest Nuppdupp]

Mennesker som han burde fått en enorm depresjon toppet med selvhat lagt på skuldrene som han kunne bært på en periode, så skal vi se hvor tøff han hadde vært i trynet etterpå! Jeg blir så helvetes forbanna av mennesker som ham!

jeg må si meg enig i det andre sier her. selv om man har vært dypt nede kan man mene som kompisen til ts.

[Gjest Candy Pie]

Men nå er det nå faktisk sånn at mange som tar selvmord faktisk HAR prøvd å gjøre noe med problemet sitt...

Er ikke alltid det hjelper å bare tenke seg ut av en depresjon f.eks.

Kanskje er det flere ting som spiller inn som gjør det vanskelig for personen å oppsøke hjelp, kanskje ikke personen har noen å snakke med. Fordi de er redd for å få høre " ta deg sammen" eller ikke bli tatt seriøst. Mange som tar livet sitt HAR gitt små "hint" om at de tenker i den retningen. Og da MÅ man ta det seriøst, selvom kanskje ikke du synes personen har det ille nok til å ville avslutte livet. Folk takler ting forskjellig.

Jeg ble faktisk litt overasket når jeg så her at noen mener at de fleste uten for kg mener at selvmord er feigt og egoistiskt? Trodde faktisk de fleste så annerledes på det.

[Brimi]

Bare de som har vært der, vet hvordan det er. Veldig ufølsom kamerat du har TS!

[Brimi]

Det er ikke alle som har pårørende som bryr seg om en. Hva med de som ligger døde i leiligheten sin i mange år før de blir funnet? Eller han mannen som falt død om da han var ute på tur? INGEN kom i begravelsen hans. Begravelsesagenten satte seg til å følge med på seremonien, bare så ikke alle benkene skulle være helt tomme. Er det mindre egoistisk med selvmord i en slik situasjon? Når man ikke har noen i livet sitt og vet at den gangen du vil begraves så preker presten for tom sal? For det er i den situasjonen JEG er i. Jeg har ingen kontakter på telefonen min utenom psykolog, det er aldri noen som ringer, aldri noen som kommer på besøk, sitter alene hver høytid og bursdag uten en eneste sms -gratulasjon.

Huff, sånn skal man ikke ha det :-( Gjerne send meg en PM om du vil ha en venn eller trenger noen å prate med ! Sitter nesten i samme situasjon som deg.. Dette høres kanskje litt dumt ut, men det får gå : Gratulerer med dagene som har vært og framtidige dager som kommer * klemmer *

Og jeg sier det igjen til alle der ute, alt ordner seg til slutt, selvom dere ikke ser det nå !

[Gjest Psykisk]

Selvmord er ikke egoistisk. Han mannen har nok ikke opplevd noe spesielt vondt i livet. Man er faktik ganske modig om man tørr ta sitt eget liv. Det er ikke mange som tørr det!

Endret 22. april 2012 av ninuska_

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som vil begå selvmord som tenker det fordi de er psykisk syke. Jeg hadde fysiske skader som var så ille at jeg trodde jeg aldri kom til å få et normalt liv. Det var vondt, det var jævlig og det var veldig få ting jeg kunne gjøre. Da tenkte jeg en del på hva som var vitsen med å leve hvis jeg ikke kunne gå på kino, gå en tur, lese avis, være med venner eller jobbe. Heldigvis ble jeg frisk etter flere år, og kunne aldri begått selvmord nå. Men jeg fikk en større forståelse for de som er så desperate at de gjør det, og for hvor forskjellige problemene til de menneskene er.

[Minsten]

Når en er så langt nede at en ikke ønsker å leve noe mere, er det ikke alltid en klarer å tenke på den måten som "friske" mennesker. Og derfor tenker de ofte at alle andre hadde hatt det mye bedre dersom de ikke fantes lenger. Så.. Jeg mener at det er iallefall ikke ønske deres å være egoistisk, selv om andre ser på dem som det. Heller motsatt..

[Brimi]

De som tar selvmord gjør det jo for å selv slippe unna. Dessverre tenker de mange av de at de gjør det lettere for alle andre om man tar selvmord. Noe som ikke er sant.