- Lev på 70 kroner dagen eller jobb!

[Antlers]

Når man er syk, så får man sykepenger. Hvis du leser hva Erna Solberg snakker om så er det ikke syke mennesker. Det er snakk om friske mennesker som passivt mottar støtte fra det offentlige når det faktisk finner jobber de kan ha.

Vi er heldige i Norge som har dette sikkerhetsnettet om vi skulle bli syke - men jo flere som mottar støtte istedet for å jobbe gjør at dette sikkerhetsnettet står i fare for framtiden.

Statskassen er ikke en bunnløs pengebinge hvor det kan øses ut penger uten at det får konsekvenser.

Synes AB under deg svarte kort og godt, men jeg kan legge til (det blir antageligvis langt og kjedelig :gjeiper:) at jeg selv - som syk - har mottatt sosialstønad. Dette er (var) fordi det er lett å bli en kasteball i systemet, dersom man er ung og har en sykdom/lidelse som ikke er åpenbar for alle ved første øyenkast. I tillegg er man er ofte prisgitt Navs rådgivende leges personlige mening om deg (etter han har skumlest gjennom et par ark, som regel uten å noensinne ha møtt deg). Jeg vil ikke gå for mye i detalj om venner/familie her, men helt kort fortalt så hadde jeg blant annet en venn som var deprimert/suicidal og samtidig hadde problemer med å si nei til autoriteter - noe som resulterte i at vedkommende gang på gang endte opp som "100% frisk" på papiret. Vedkommende forsøkte seg i forskjellige jobber, men møtte veggen hver gang. Det endte med langvarig sosialhjelp. AAP (eller attføring/rehabilitering/midlertidig ufør som det var snakk om den gangen) kunne h*n ikke få, for h*n var jo frisk som en fisk ifølge legene. Noen år (og psykologtimer) senere er denne personen i fulltidsjobb, takket være at h*n til slutt (etter å ha fått mye hjelp og støtte fra familie og venner) klarte å snakke om problemene uten å la seg overkjøre. Med AAP, en periode med medisiner, tilrettelegging, og mindre press og tvang, klarte h*n til slutt å finne noe h*n trivdes godt med, og faktisk klarte å utføre.

En annen var til utredning pga. store problemer både på skole og i hjemmet. Det dreide seg om typiske symptomer på ADHD. Psykologen mente det var gått inflasjon i diagnosen, og vedkommende ble erklært 100% frisk. H*n fikk større og større psykiske problemer, og hadde ikke sjans til å fullføre utdanning. Ny utredning fulgte, men ny psykolog ville ikke gå mot det kollegaen ved samme institusjon tidligere hadde konkludert med. Det endte naturligvis med sosialhjelp i flere år for denne "late" personen. H*n ble stadig tvunget ut i nye tiltak, og mistet livsgnisten mer og mer. I dag har vedkommende diagnosen ADHD (etter skikkelig utredning med MR, EEG osv.), er medisinert, men allikevel for syk til å kunne fungere i jobb, og er nå uføretrygdet. Det er vondt å tenke på at vedkommende måtte gå så mange år uten medisiner, pga. én psykologs subjektive mening, når eksperter på diagnosen ikke forstod hvordan det kunne være noen tvil.

En annen har fibromyalgi, noe vedkommendes lege både bekrefter og forsøker å bidra til å behandle. Navs rådgivende lege syntes derimot FM var en tøysediagnose, så vedkommende endte opp på sosialhjelp hvor h*n måtte "opp om morran", selv om tiltakene drastisk forverret vedkommendes helse. Ny rådgivende lege syntes forrige rådgivende leges behandling av saken var forkastelig, og vedkommende er i dag uføretrygdet - etter nærmere 15 år på sosialhjelp(!)

Ligger det slike historier bak enhver sosialklient her i landet? Selvsagt ikke. Men det vi må ta innover oss er at mange av de Erna Solberg snakker om faktisk er syke mennesker. Hun vet ikke hvem som er hvem. Hun vet ikke hvem som har vondt i viljen, og hvem som ennå ikke har fått riktig diagnose. Hun vet ikke hvem som har godt av å komme seg ut i jobb og hvem som bør få slippe - eller hvem som trenger hva av tilrettelegging. Jeg visste ikke hva som feilte meg før jeg tilfeldigvis kom over en artikkel om emnet, printet det ut og tok med til legen. Legen hadde knapt nok hørt om syndromet før, men spesialisten jeg ble sendt til gjorde sine undersøkelser, noe som førte til at jeg fikk diagnosen. Jeg var jo akkurat like "syk" før jeg fikk diagnosen, men når jeg ikke hadde papir på det var det faktisk ingen andre muligheter enn sosialhjelp (pluss muligheten å bli sett på som lat og giddaløs på kjøpet). At jeg fikk diagnosen forhindret dog ikke at Navs rådgivende lege (som selvsagt var spesialist på noe helt annet enn det jeg lider av), mente dette var fort gjort å kurere - jeg måtte bare ta meg sammen litt - selv om all forskning tilsier at det ytterst sjelden er mulig å gjøre noe med det.

Nei - statskassen er ikke en bunnløs pengebinge, men bedre administrasjon, mindre pisk og mer gulrot, samt mer hensyn til hva hver enkelt sliter med (diagnose eller ikke) vil antageligvis hjelpe i det lange løp. Tvang er ikke motivasjon, å måtte bo under kummerlige forhold er på ingen måte motiverende, enten man er frisk eller syk. Hva er motiverende med å måtte velge mellom toalettpapir og brød, når man ikke finner noen som vil ansette en? Man blir fort apatisk eller pessimistisk av slikt. Det skal ikke lønne seg å være syk, men man skal ikke straffes for det heller. Vi skal også huske på at det er langt lettere å fortelle kameratene at man "naver", enn å si "jeg sliter litt psykisk nå for tiden, og det er ikke noe særlig å få panikkanfall på jobb, liksom". Jeg er ikke så naiv at jeg tror ingen snylter, men samtidig vet jeg om mange syke som forsøker å "tøffe seg" ovenfor andre. Det er ikke særlig tøft å måtte gå på sosialen, men det høres straks bedre ut dersom man fremstiller seg selv som "smartingen som lurer hele systemet".

Uføre bør ha nok til å kunne leve et anstendig liv. Det er rett og slett uverdig dersom de skal måtte leve som studenter resten av livet. Folk som forsøker å komme tilbake til arbeidslivet (enten de klarer det eller ender som uføre) må ha nok til å spise skikkelig, betale husleie, betale for internett så de kan søke jobber, ha penger til transport, og små ting som gir glede i hverdagen (nei, jeg snakker ikke om luksusvarer). De må ha nok penger til akseptable klær som gjør at de kan utstråle selvtillitt i intervjuer (nei, jeg snakker ikke om moods of norway). De skal kunne leve greit, samtidig som de vet at de kan få det mye bedre dersom de kommer seg ut i jobb.

Det siste området er det vanskeligste... Sosialhjelp. Det er jo i utgangspunktet ment som kortvarig støtte til de som ikke har andre alternativer der og da. Jeg tror faktisk at alle kunne hatt godt av å leve f.eks 5 måneder som en sosialklient. Litt fordi det lærer en masse om verdien av penger, og å glede seg over ting folk flest tar for gitt, men mest fordi alle bør være klar over hvor vanskelig det faktisk er å skulle leve på et eksistensminimum (som man med lua i hånden må tigge om hver måned) år etter år. Om sosialhjelp hadde fungert slik den er ment, så hadde det holdt med et minimum. Akkurat nok til å overleve - vil du ha mer så skaff deg en jobb. Problemet er at denne gruppen er full av mennesker fra avsnittet over, og at midlertidig "nødhjelp" blir brukt som langvarig stønad.

Man motiverer svært få ved å gjøre det vanskeligere og vanskeligere å overleve, men jeg har stor tro på "belønninger", i form av økt inntekt til de som gjør en innsats for å komme seg i jobb. Det er naturligvis mer motiverende å bli belønnet når man forsøker. Jo mer man jobber (tiltak/praksisplass/osv.), jo mer tilnærmet normal lønn bør man få. Klarer man ikke så klarer man ikke, men da får man også klare seg med litt mindre penger. Jobber man (om enn bare i form av praksisplass), bør man også få betalt nok til å orke å utføre det man skal gjøre. Jeg skal ikke si det er umulig å ta del i slike tiltak mens man lever på et eksistensminimum, men det er langt lettere om man har nok til å kunne kjøpe seg en kaffe i kantina, ser ut som folk på håret, og har nok penger til å kjøpe gode sko så man slipper verkende ben fra det harde gulvet.

Sist men ikke minst må man slå hardt ned på bedrifter som utnytter de som er utplassert der. Dette forekommer så alt for ofte, og det som skulle være lette oppgaver/arbeidstrening blir ofte ren utnyttelse, hvor man krever 110% av en man ble enige om skulle forsøke å yte 50%. I mitt tilfelle ble f.eks praksis plutselig synonymt med "du skal løpe ærender for oss og vaske gulvet". Det arbeidet jeg ønsket å lære mer om, fikk jeg aldri sjansen til å prøve meg på. Man trenger også større variasjon i type arbeid. Kveldsarbeid kan være fint for folk med søvnforstyrrelser - alle må faktisk ikke opp om morran Arbeid i en piercingsjappe kan være like bra som standardløsningen kantine/vaskeri. Noen kan arbeide etter skippertak metoden, mens andre klarer å gjøre litt hver dag. Det viktigste er å finne det som fungerer for hver enkelt. Ingen kan forvente drømmejobben, men man bør kunne forvente at det tas hensyn til hindringer og ønsker (innen rimelighetens grenser). Man kan selvsagt spikke og hamre slik at man får tvunget firkanten gjennom sirkelhullet, men ikke uten at firkanten tar skade av det.

[Gjest Starlit]

Er bosatt med samboeren min, som jobber i nærmiliøet sitt.

Vi skal også ha baby i år, så blir litt vaskelig for meg og skal måtte flytte på meg et stykke, for litt småpenger...

Huset, babyen og jobben hans er viktigere her...

[AnonymBruker]

Er bosatt med samboeren min, som jobber i nærmiliøet sitt.

Vi skal også ha baby i år, så blir litt vaskelig for meg og skal måtte flytte på meg et stykke, for litt småpenger...

Huset, babyen og jobben hans er viktigere her...

Du gidder altså ikke jobbe og skaffe deg penger, men velger å snylte på staten... Sånne som deg er nettopp de som bør kommanderes ut for å måke snø eller hogge ved for eldre for å motta penger, du GIDDER jo rett og slett ikke!! Syns det er helt greit at sånne som deg ikke får penger. Syns ikke du bør sette barn til verden når du ikke har tenkt å fø på dem heller, hva skjer om samboeren din stikker? Da må jo staten betale ditt opphold og reproduksjonsgilde. Nei, folk som deg skulle ikke fått en krone. Dersom trusselen om å bo på gaten og ikke få mat hadde vært reel, hadde nok du også sparket deg sel bark til du fikk jobb. Og det er poenger. Go Erna! Og go AP, som ikke engang vil at dere skal få 70 kr dagen!

[AnonymBruker]

Og go AP, som ikke engang vil at dere skal få 70 kr dagen!

[AnonymBruker]

Er bosatt med samboeren min, som jobber i nærmiliøet sitt.

Vi skal også ha baby i år, så blir litt vaskelig for meg og skal måtte flytte på meg et stykke, for litt småpenger...

Huset, babyen og jobben hans er viktigere her...

Late kjerring

[Ryvre]

Late kjerring

Unødvendig med slike kommentarer. Finnes mer saklige måter å si ting på.

Er forsåvidt enig dog.

Man setter ikke et barn til verden om man ikke selv kan forsørge seg selv og barn(a) man får, men å slenge ut kommentarer som "late kjerring" er lite konstruktivt.

[AnonymBruker]

En representatnt for arbeiderpartiet sa seg enig i Erna Solberg sine uttalelser på nyhetene i kveld, men ønsker at de som ikke gadd å jobbe skulle bli snudd i døren på nav. De skulle ikke engang få de 70 kr dagen Erna mente fikk holde.

[AnonymBruker]

En representatnt for arbeiderpartiet sa seg enig i Erna Solberg sine uttalelser på nyhetene i kveld, men ønsker at de som ikke gadd å jobbe skulle bli snudd i døren på nav. De skulle ikke engang få de 70 kr dagen Erna mente fikk holde.

Hvilken kanal? Hvilken nyhetssending? Hvilken representant fra ap?

[Gjest Gjest]

Jeg er for det aller meste så jævlig imponert over alle nekene som snakker om strøjobber, og JOBB i det hele tatt... Det FINNES IKKE jobber...

Da må noen for faen meg TRYLLE. Guttungen har forsøkt i TO ÅR å få noe å gjøre ved siden av skolen, for å spe på ukelønna. En flott gutt på over 180cm, dønn ærlig, møter opp selv og tar folk i handa. Ikke så mye som en jævla forbanna telefon. FINNES IKKE.

Og vi bor i en by med 100tusen mennesker. Det er faen ikke jobb å få, noen steder. For noen.

Og innen DET problemet blir løst så kan Erna og alle andre ta og )#/&%%%¤() seg et visst sted. Fullstendig fjerne i hodet og på en annen planet enn vanlige folk.

[AnonymBruker]

Det FINNES IKKE jobber...

Søk blant 12798 stillinger fordelt på 8204 annonser

[AnonymBruker]

Det er begrenset hvor mange skoleungdommer en bedrift kan ansette for at folk skal spe på lommepengene sine og ikke kan jobbe på dagtid. Men det finnes flust med jobber for de som er arbeidsledig og har all sin tid til disp. Jeg har to ganger sagt opp jobben min uten å ha noe å gå til, og jeg har alltid fått stilling før oppsigelsestiden min er gått ut. En gang tok de tre dager å få seg ny jobb, en annen gang tok det halvannen uke. Vilje, interesse og hvordan man fremstiller seg selv har mye å si. Har guttungen din oppført seg slik du gjør, så er det jammen ikke rart han ikke har fått jobb!

[She_Leiva]

Synes faktisk ikke at det er så ille at noen begynner og KREVE at ungdommen skal ut i jobb. Dette er jo snakk om mennesker som klarer å jobbe, men som ikke ønsker det. Som øsker å ta seg ett friår bare for å sitte hjemme og/eller ha det moro (gjerne på foreldrenes bekostning). Det er noe helt annet om man er ufør og har vanskeligheter med å komme seg ut i jobb.

Jeg synes det er helt greit at mennesker, unge friske mennesker sådan, som er fullstendig i stand til å skaffe seg jobb skal få "det lille sparket i ræva" de trenger for å komme seg ut og gjøre noe med situasjonen, ved at man gjør det slik. Det er samfunnets sanksjoner til mennesker som sluntrer unna og tror at "NAVING" er en OK og lettvint løsning. DET ER FAKTISK LIKE GREIT!

Ikke for det, mange kommer nok til å kjøre på i den samme løypa uansett. Det er vel ikke Norges beste barn som har kommet opp med uttrykket "NAVING" i utgangspunktet og noe sier meg at de som har funnet det opp, det er ungdom som fremdeles bor hjemme hos sine foreldre. Burn og pottisgull blir vel ikke mer enn en 70spenn for dagen..?

Når det skal sies, så mener jeg at ungdom som da faktisk tar imot tilbud om jobb igjennom NAV og som er villige til å gi tilbake til samfunnet skal få bedre betalt enn det de gjør også. Kjenner en som jobber 37,5 timer i uka, hver uke for ynkelige 6000,- i mnd og det synes jeg slettes ikke er OK.

[Gjest Gjest]

Det er begrenset hvor mange skoleungdommer en bedrift kan ansette for at folk skal spe på lommepengene sine og ikke kan jobbe på dagtid. Men det finnes flust med jobber for de som er arbeidsledig og har all sin tid til disp. Jeg har to ganger sagt opp jobben min uten å ha noe å gå til, og jeg har alltid fått stilling før oppsigelsestiden min er gått ut. En gang tok de tre dager å få seg ny jobb, en annen gang tok det halvannen uke. Vilje, interesse og hvordan man fremstiller seg selv har mye å si. Har guttungen din oppført seg slik du gjør, så er det jammen ikke rart han ikke har fått jobb!

Gratulerer til deg. Du er guds gave og siden du greier deg uansett hva som skjer, så MÅ resten av landet per definisjon være dritt.

[AnonymBruker]

Gratulerer til deg. Du er guds gave og siden du greier deg uansett hva som skjer, så MÅ resten av landet per definisjon være dritt.

Nei, men det viser at det er mulig. Som pekt på i en link over her, det er tusenvis av jobber, og alle kan få jobb hvis de gjør en innsats. Dvs kle seg skikkelig, gå rundt til bedrifter og presentere seg selv og spørre etter jobb, bruke nettverk, vær på nav/finn.no og nettsidene til aktuelle bedrifter hver dag, vær høflig og stå på. Sitte hjemme og sende nettsøknader gir skjelden jobb, det må større innsats til.

[AnonymBruker]

Gratulerer til deg. Du er guds gave og siden du greier deg uansett hva som skjer, så MÅ resten av landet per definisjon være dritt.

Nei, men det viser at det er mulig. Som pekt på i en link over her, det er tusenvis av jobber, og alle kan få jobb hvis de gjør en innsats. Dvs kle seg skikkelig, gå rundt til bedrifter og presentere seg selv og spørre etter jobb, bruke nettverk, vær på nav/finn.no og nettsidene til aktuelle bedrifter hver dag, vær høflig og stå på. Sitte hjemme og sende nettsøknader gir skjelden jobb, det må større innsats til.

[Geparden]

Problemet med forslaget er ikke de noen som misbruker systemnet. Jeg gjetter de fleste vet om eller mener de vet om noen som med fordel gjerne kunne fått et spark i ræva. Problemet er at det er helt ugjennomførbart å treffe de få som er "skyldige" uten å også ramme mennesker i en svak livssituasjon. Og det gjør det ganske så populistisk.

Det er helt umulig å gjennomføre dette uten å lage et særs utrivelig samfunn. Selv når vi antar NAV ikke kommer til å gjøre noen feil. Det er selvsagt i seg selv helt urealistisk. Alle gjør feil.

Forslaget om å kreve at folk flytter.

Hvor langt er det greit å kreve at noen flytter? Er det greit å kreve at barn som har hatt sosiale problemer også må bytte miljø, og i tilfelle hvor mange ganger og hvor ofte? Barn uten adferdsvansker eller lignende, skal de måtte flytte, og hvor ofte kan vi kreve det? Hvis barn gir unntatt, hva med ektefeller? Kan vi kreve at ektefeller skal bosette seg fire timers reise fra hverandre? To timer? Hva med samboere med felles barn? Uten felles barn? Skal vi diskriminere de uten barn? De som tar seg av gamle foreldre, er det greit å kreve at de flytter? Uføre søsken? Hvor går grensen for familiære bånd som hindrer flytting? Og har du lyst til å ansette en som hater å måtte flytte til stedet, ikke egentlig vil ha jobben, og som kan mistenkes for å ønske å få sparken så fort som mulig for å kunne flytte hjem igjen? Jeg kommer ikke til å gjøre det.

De skal settes til annet arbeid. Tydeligvis jobbe uten lønn.

Dersom de faktisk utfører noe verdifullt arbeid, hvem skal få verdien av dette? Skal enkefru Engelschøn-Glad få hjelp til å holde sin villa med hage i orden gratis? Ut fra hvilke kriterier velges akkurat denne gamle damen ut? At hun er en respektert borger med de rette forbindelsene? Ikke fortell meg at det ikke blir kameraderi av dette... Vi har sett (et fåtall) eksempler på at hjemmehjelpere har stjålet. Ville du stolt på en døgenikt som høyst motvillig er tvunget inn i jobben med å vaske mormors leilighet?

Er det lov for NAV å levere gratis arbeidskraft til kommunen for å male vegger? Skal ikke det konkurranseutsettes, og i hvert fall ikke selges subsidiert av offentlig myndighet? Skal arbeidet deles ut gratis er det dårlig latin for markedsøkonomene. Ressurser brukes ikke best ved å hoppe utenom alle økonomiske mekanismer for tilbud og etterspørsel. Det kalles planøkonomi, og det har vi forlatt for noen tiår siden.

Alle hjerter gleder seg over det. Blir det forresten spekulasjoner om bukker og havresekker, fordi de kommunale myndigheter selv tjener på å avvise begrunnede stønadsøknader fordi det gir dem mer gratis arbeidskraft?

Jeg kaller det ugjennomførbar populisme.

[sebastianen]

Jeg er for det aller meste så jævlig imponert over alle nekene som snakker om strøjobber, og JOBB i det hele tatt... Det FINNES IKKE jobber...

Da må noen for faen meg TRYLLE. Guttungen har forsøkt i TO ÅR å få noe å gjøre ved siden av skolen, for å spe på ukelønna. En flott gutt på over 180cm, dønn ærlig, møter opp selv og tar folk i handa. Ikke så mye som en jævla forbanna telefon. FINNES IKKE.

Og vi bor i en by med 100tusen mennesker. Det er faen ikke jobb å få, noen steder. For noen.

Og innen DET problemet blir løst så kan Erna og alle andre ta og )#/&%%%¤() seg et visst sted. Fullstendig fjerne i hodet og på en annen planet enn vanlige folk.

Klart det finnes jobber . Jobber til ungdom går dessverre ofte gjennom kontakter. Dessverre for de som ikke har kontaktene.

Det er jo ikke så rart egentlig, når jeg ansetter ungdommer vil jeg jo gjerne vite at de er oppvokst i et møblert hjem .

[Gjest Gjest]

Nei, men det viser at det er mulig. Som pekt på i en link over her, det er tusenvis av jobber, og alle kan få jobb hvis de gjør en innsats. Dvs kle seg skikkelig, gå rundt til bedrifter og presentere seg selv og spørre etter jobb, bruke nettverk, vær på nav/finn.no og nettsidene til aktuelle bedrifter hver dag, vær høflig og stå på. Sitte hjemme og sende nettsøknader gir skjelden jobb, det må større innsats til.

Det største problemet er som regel de som bare ikke vil godta at dette ikke fungerer. At mange har gjort nøyaktig som oppskriften sier, men kommer ikke inn uansett. Og etter en tid får de som regel også beskjed om at det nok er fordi det er noe galt med dem. Og så ruller ballen videre.

Ingen vil ha unge mennesker som ikke kan yte 3000 prosent. Ingen vil gi unge mennesker en sjanse til å lære på jobb. Kjenne følelsen av å være nyttig, være ønsket, være en del av noe. Det er knapt nok bedrifter som gidder å spandere ressurser på unge som trenger lærlingeplass.

Og det aller kjipeste er og blir de menneskene som nekter å innse disse problemene, og skisserer løsninger som din. "Det er bare å..." Og klarer du det ikke, så er det noe galt med DEG!

Vel, i så fall er det jo forklaringen på hvorfor så mange er på trygd.. det ER noe galt med dem..

[kubrak]

Det trenger ikke være slik at enten hopper man på det første og beste forslaget man får, uten å tenke mulige konsekvenser, eller så blir ingenting gjort. Det finnes da mange mulige løsninger mellom de ytterpunktene?

har du noen bedre forslag?

[AnonymBruker]

Det er merkelig det der. Når arbeidssky mennesker skal søke arbeid så er det ikke en eneste ledig jobb å oppdrive. Når arbeidssomme mennesker skal søke jobb så tar det ikke lange stunder før de er i arbeid. Merkelig det der. En skulle nesten kunne tro det har med tiltakslyst og arbeidsvilje å gjøre.