- Lev på 70 kroner dagen eller jobb!

[AnonymBruker]

Og etter å ha studert seg til stor utdannelse gjennom et helt ungdomsliv, ken en endelig nyte frukten av inntekt i 30 årene; ..etter den sure svien av et gigantisk studielån Ah, godt å være gjeldsfri sier nå jeg! ^^

jeg har lang utdannelse, stort studielån og bare 60% stilling nå, men kan vedde på at jeg likevel har bedre råd enn deg. Jeg vil mye heller ha gjeld og en godt betalt jobb enn å være gjeldsfri og jobbfri. Da slipper jeg jo også klage på Kvinneguiden over hvor synd det er i meg

Jeg tok deg seriøst til å begynne med, men nå fremstår du bare som en sutrete og bitter jentunge. Rett deg opp i ryggen og gjør en innsats! Det finnes masse jobber der ute hvis du bare gidder å lete aktivt og tar det som byr seg.

[Gjest Starlit]

jeg har lang utdannelse, stort studielån og bare 60% stilling nå, men kan vedde på at jeg likevel har bedre råd enn deg. Jeg vil mye heller ha gjeld og en godt betalt jobb enn å være gjeldsfri og jobbfri. Da slipper jeg jo også klage på Kvinneguiden over hvor synd det er i meg

Jeg tok deg seriøst til å begynne med, men nå fremstår du bare som en sutrete og bitter jentunge. Rett deg opp i ryggen og gjør en innsats! Det finnes masse jobber der ute hvis du bare gidder å lete aktivt og tar det som byr seg.

Tror ikke du har lest et eneste innlegg av meg i denne debatten, når du sier jeg ikke prøver å søke etter jobber

Jeg kan uansett ikke jobbe når jeg må ta meg av et spedbarn...

Om du tar meg seriøst eller ikke, bryr jeg meg ikke så hardt om.

Her på KG har jeg blitt møtt med gallesure kommentarer, selv om jeg snakket om positive ting

[Gjest Gjest]

Vi må innføre tiltak lenge før den norske oljeeksporten avtar og vi er nettoimportører igjen.

Dette er bare bra.

[AnonymBruker]

Saken er den, Antlers, at de av oss om er litt tak i og ikke lider av arbeidsskyhet, skaffer seg en jobb som passer døgnrytmen. Jeg jobber selv bare kveld/natt og trives godt med det. Helt unødvendig å gå på sosialen fordi du ikke vil stå opp til vanlig tid hver dag. Det er lett å få disse jobbene også, fordi folk flest ikke vil ha dem, de vil jobbe 8-16 og ha et vanlig liv. Men det eneste du gjør er å svartmale, få strutsehodet opp av sanden og gjør noe! Du er et strålende eksempel på hvorfor dette med ytelse for penger hadde fungert, fordi du da tilslutt hadde funnet ut at det var best å skaffe seg en skikkelig jobb på den tiden av døgnet som passer deg. Det er det mange av oss andre gjør, og hvis du ikke hadde vært så opptatt av hvor synd det er i deg med "syndrommet" ditt, så hadde du også kunne gjort livet bedre for deg selv. Ta ansvar!

[AnonymBruker]

Fordelen med å jobbe natt, ut over nattetillegg, er at alt er åpent når man er ledig. Alle kommunale og statlige kontorer er lette å kontakte og ordne ting med når man er ledig. Man er ikke avhengig av å ta seg ledig fra jobben for å få ordnet viktige ting. Nattejobb har sine lyse sider.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke Erna Solberg skal bestemme hvor mye penger man skal få dersom man ikke jobber.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke Erna Solberg skal bestemme hvor mye penger man skal få dersom man ikke jobber.

Det bestemmer du om hun skal få bestemme eller ei - med stemmeseddelen. Den er til for å brukes. Det er viktig at du bruker den. Hvis ikke...

[Gjest O___o]

Uføretrygdet = Et menneske som er født som - eller har utviklet en eller annen form for psykisk/fysisk sykdom/lidelse/plage/handikap og dermed ikke er i stand til å arbeide.

Ung ufør= Et menneske under 26 år som har det nevnt over.

Jeg liker fryktelig dårlig at opposisjonen ofte brukere begrepet " uføretrygdede "

når det de egentlig mener er arbeidsledige / mennesker som mottar dagpenger / eller i * enkelte tilfeller* mennesker som mottar Arbeidsavklaringspenger.

Uføre har det godt dokumentert fra leger og spesialister hvorfor de ikke er i stand til å jobbe.

Men folk har fryktelig liten forståelse for ting de ikke kan se / eller får vite. Så da trekker de egne konklusjoner.

Å " NAVe" hørte jeg for første gang som begrep etter at noen 10.klassinger med snusleppe og Hedmark / eller Toten-dialekt fra en eller annen bygd - ble intervjuet om de kunne tenke seg å ta et fri år.

Jeg synes ikke de guttene eller andre i den alderen skal få sette strekene under svara for hvorfor mottar penger fra NAV.

At ungdommer dropper ut av VGS og ikke har jobbtilbud å gå til - skal for pokker ikke gå ut over uføretrygdede.

[Hønekam]

Bullshit!

For noen år siden ble jeg rammet av en kraftig depresjon. Alt jeg tidligere fant stor glede i ble plutselig meningsløst. Jeg orket ikke se på TV, jeg orket ikke lese (jeg pleide å lese sånn ca. én bok pr dag), orket ikke tegne, orket ikke trene og orket ikke finne på ting med venner, eller å ha besøk som varte mer enn 10 minutter. I starten lå jeg bare på sofaen - livredd for å dø, samtidig som jeg ønsket å dø for å slippe å ha det så jævlig. Jeg var i jobb, men måtte naturligvis slutte, siden jeg sov 2-3 timer pr natt, nesten ikke fikk i meg mat, og hadde panikkanfall/gråtetokter flere ganger om dagen.

Etter noen måneder utviklet jeg en frykt for å være alene hjemme mens samboer var på jobb. Jeg begynte å gå tur, fordi jeg følte meg tryggere når jeg gikk langs veien hvor det stadig kjørte biler. Jeg gikk og gikk og gikk - noen ganger flere mil om dagen. Det høres jo sikkert sprekt ut - som om jeg hadde masse energi - men jeg gikk kun fordi jeg var for redd til å la være. Kroppen var uansett nummen, så om jeg var sliten kunne jeg ikke kjenne det. Jeg gikk med hjertet fullt av angst, mens jeg skalv som et aspeløv, med tårer sildrende nedover kinnene. Tro du meg - jeg var for syk til å kunne stoppe opp for å plukke søppel, rett og slett fordi jeg ikke engang kunne samlet tankene om noe så enkelt.

Selv om jeg var syk så måtte jeg merkelig nok betale for både regninger, mat og husleie. Jeg sparte riktignok noe penger grunnet svært dårlig matlyst, men så kostet det jo samtidig litt å måtte kjøpe ferdiglaget mat, siden jeg ikke klare å tilberede noe selv. Alt i alt gikk utgiftene faktisk opp, siden jeg måtte ha timer hos psykolog, transport dit og medisiner i tillegg. I starten hadde jeg nok med å forsøke å overleve, men etterhvert som jeg så smått ble bedre, hadde jeg stor glede av ting som kostet penger.

Gåturene var ikke lenger tvangspreget, men noe jeg hadde glede av. Det er selvsagt 100% gratis å gå, men det ble langt bedre da jeg kjøpte meg gode joggesko og treningsklær. Jeg kjøpte klippekort som jeg kunne bruke i svømmehallen, og et par nye bøker jeg kunne ha liggende i tilfelle jeg skulle få lyst til å lese litt igjen (man kan selvsagt låne gratis på biblioteket, men de må leveres etter 4 uker). Samboeren min kjøpte The Sims til meg, og ja, det ga meg faktisk litt glede å kunne slappe av med det et par timer per dag. Du oppfatter det kanskje som sløsing, men for meg var det hjelpemidler jeg hadde god bruk for mens jeg jobbet for å bli frisk igjen. Det å kunne gjøre normale ting fikk meg til å føle meg mer normal.

Man kan - merkelig nok - ha svært mye glede av penger (eller ting man kan kjøpe for dem), selv om man er for syk til å jobbe. Med penger kan man kjøpe en god madrass til en vond rygg, fotbad til såre føtter, fysioterapi for en rekke plager, akupunktur, sykkel, kryssordblad, abonnement på TV-kanaler, skolebrød, kinotur med en venn, oppkvikkende kaffe, playstation, Jo Nesbøs nye bok, en hårklipp, eller en jakke som gjør at du føler deg fin. Med andre ord: mer eller mindre nyttige saker, små eller store ting, som bidrar til å øke livskvaliteten for nettopp den det gjelder.

Du har delvis rett i en ting. De fleste kan gjøre noe. Problemet er bare de færreste vil ansette en som ikke kan gjøre "alt". Mangler man et ben så er det ganske lett for en evt. arbeidsgiver å forholde seg til det, og ikke minst kan han uten benet enkelt velge seg et yrke hvor handicapet ikke har noe å si. Men hva med han som har tilbakevennende depresjon, og aldri vet på forhånd når han er frisk nok til å kunne jobbe? Et manglende bein (selv om det kan medføre en rekke problemer) setter ingen stopper for å kunne bruke en datamaskin like effektivt som alle andre på arbeidsplassen. Men hvordan skal man tilrettelegge for han med ME som noen dager orker mye, andre dager ingenting? Det er i utgangspunktet ingen umulig oppgave, men det er dessverre svært få som er interessert i å ansette vedkommende.

Om en deprimert person kjøper seg en 50 tommers LCD-TV, og det kan gi ham bare litt glede og livsgnist, så unner jeg ham faktisk det av hele mitt hjerte. Hvordan han disponerer de pengene han får har jeg faktisk ingenting med, og jeg finner det lite interessant å tenke på om han spiser sunn husmannskost hver dag og har en 22" TV, eller om han har spist kun brødmat i tre måneder for å kunne få råd til en 50". Om han faktisk har restarbeidsevne, håper jeg han kan få hjelp til å utnytte denne i en jobb han kan klare, fremfor å få den redusert til 0, gjennom diverse feilslåtte "opp om morran"-tiltak.

En ting skal du ha. Holdningen din har definitivt potensiale til å effektivt redusere antall Nav-klienter. Hvorfor leve i det hele tatt, dersom man ikke får lov til å ha noe som helst å glede seg over her i livet? Er du syk så skal du ha det jævlig! Det er jo ingenting som hjelper dersom du virkelig er syk, spesielt ikke penger. Vel... Hvorfor ta seg bryet med å leve, da? Kanskje vi kan strekke oss til å sponse disse menneskene med cyanid-piller. Det koster jo litt å produsere, men det er sikkert lønnsomt på lang sikt, ikke sant?

Til slutt vil jeg bare minne deg på at vi snakker om mennesker her. Ikke visne blomster, gamle aviser, eller sur melk. Jeg unner egentlig ingen å havne i en slik situasjon, men skulle du en dag bli så syk at du må leve på "andres skattepenger", vil du nok få et annet perspektiv på ting, og jeg tviler sterkt på at du vil ønske at nettopp du ikke skal få mer enn at det akkurat rekker til å bo i en liten, muggsoppbefengt leilighet, hvor du kan kose deg med 4 brødskiver om dagen + en hel pakke nudler til middag, dersom du er flink til å prioritere pengene dine (dvs. ikke kjøper noe av det andre mennesker anser som nødvendigheter).

Utrolig bra at du delte dette med oss Forhåpentligvis en liten tankevekker til de stakkarene som ikke hadde tenkt så langt...

Endret 8. april 2012 av Hønekam

[AnonymBruker]

Som en som lider av en søvnforstyrrelse, og tidligere har mottatt sosialhjelp, kan jeg jo fortelle deg litt om hva dette ville betydd for meg. Husk på at siden jeg gikk på sosialhjelp og ikke AAP, betød det at det på papiret ikke var noe galt med meg, sånn bortsett fra litt vondt i viljen og arbeidsskyhet.

Takket være min søvnforstyrrelse, vil jeg gå rundt med det som tilsvarer seks timers konstant jetlag, dersom jeg står opp til "normal" tid hver dag. Sånn umiddelbart så resulterer det ikke i stort annet enn kraftig nedsatt reaksjonsevne, at alt tar mye lengre tid en normalt (en ti minutters dusj kan fort ta 30 minutter), jeg føler meg kvalm hele dagen, magen slår seg vrang, og jeg plages ofte med diaré, og orker ikke spise før utpå kvelden. Jeg får ikke varmen i kroppen, og må bruke jakke innendørs. Beskjeder går inn det ene øret og ut det andre. Jeg er nedstemt og sint resten av dagen, og arbeidskapasitet = mellom 0% og 20%

På lang sikt svikter immunforsvaret, og det skal ingenting til før jeg blir syk. Jeg hadde bronkitt fire ganger i året (var syk ca. en måned av gangen), og pådro meg også langvarig lungebetennelse et par ganger. Underernæring ble en naturlig følge av hyppig diaré pluss at jeg var for kvalm til å få i meg nok mat. Ja, nå glemte jeg nesten å nevne at jeg ikke våkner av vekkeklokker dersom de ringer for tidlig. Jeg var avhengig av at noen fysisk dro meg ut av sengen for i det hele tatt å våkne. Var jeg alene, hadde jeg ingen annen mulighet enn å holde meg våken hele natten for å kunne møte til "normal" tid dagen etter. Utviklet etterhvert et søvnmønster hvor jeg holdt meg våken tre døgn i strekk, for så å sove i ett døgn, slik at jeg skulle få minst mulig fravær. Det artige er jo at til tross for at jeg var fullstendig utslitt etter å ha blitt dratt ut av sengen klokken 07:00, fikk jeg sjelden sove før rundt 03:00 igjen. Det hendte jeg kollapset på sofaen, men det føltes mer som blackout enn søvn. Kunne skrevet mye mer om dette, men regner med at du skjønner hvorfor det var problematisk å fungere.

Jeg oppdaget etterhvert at om jeg lyttet til kroppen, dvs. sov fra rundt 03:00 og stod opp rundt 12:00, fikk jeg ingen av disse plagene. Jeg har ikke hatt bronkitt en eneste gang etter at jeg begynte å leve etter min naturlige døgnrytme, og blir svært sjeldent syk. Arbeidskapasiteten er i utgangspunktet på 100% dersom jeg får lov til å stå opp når jeg er uthvilt. Hvor er logikken i at jeg skal stå opp klokken 06:30 (eller rettere sagt holde meg våken en hel natt for å kunne møte klokken 08:00), når det ikke bidrar til annet enn å gjøre meg syk? Er det kun fordi det tar seg best ut å følge A-menneskerytmen?

Dette er bare én historie om ett menneske, men alle sosialklienter sliter med sitt, enten det er genuin latskap, rusproblemer, psykisk sykdom eller fysisk sykdom. Jeg ble, til tross for at jeg hadde et høyst reelt syndrom, sett på som lat. Jeg ble tvunget til å delta på tiltak hvor jeg måtte stå opp 05:30, ellers ville jeg ikke få stønad lenger. Dette til tross for at jeg fortalte om problemene mine, og var svært positiv til å arbeide/delta på tiltak, dersom jeg kunne utføre de på tidspunkt jeg ikke var i koma. En kurator reagerte med å sette meg opp på morgenmøter flere ganger i uka, som et krav til at jeg skulle få penger. Det var ingen reell grunn til at jeg skulle møte opp på sosialkontoret som lå syv kilometer unna - vi hadde ingen samtaler - annet enn at akkurat den kuratoren jeg hadde på det tidspunktet likte å demonstrere egen makt.

Du har sikkert rett i at det er fort gjort å snu døgnet, men hvordan skal man skille mellom de som sitter for lenge foran datamaskinen og de som har en uoppdaget søvnforstyrrelse/er ekstreme B-mennesker/ikke får sovet nok pga. anstanfall/etc. Hvorfor kan man ikke ha arbeid fra 12:00 til 16:00, og 16:00 til 20:00 i tillegg til 08:00 - 12:00? Finnes det noe man kan sette folk til å gjøre hjemmefra? Bør ikke målet være å finne - om ikke det som fungerer best - noe som i alle fall fungerer for hver enkelt? Nav konstruerer ofte det jeg ser på som "falske stillinger". De setter deg til å gjøre noe (også kjent som "komme seg opp om morran"), selv om det er en totalt overflødig stilling, og du aldri kommer til å få fast jobb der. Da kan de like så gjerne konstruere "korrekturleserstillinger", "badevakt på kveldstid", eller "langtransport på nattestid lærling"-stillinger. Ikke for å sy puter under armene på folk, men for å øke sjansene for at de klarer å gjennomføre, ved hjelp av mer tilpassede valg.

Sikker på at du ikke glemte noen detaljer?

Hvorfor i alle dager skaffer du deg ikke en jobb der arbeidstidene er fra 12 og utover? Evner du ikke å skaffe seg en jobb selv siden du framstår som en person som må ha alt tilrettelagt og servert av NAV?

Og hva er vesentlig med at NAV-kontoret ligger 7 km unna? Skulle du fått hjemmebesøk , så du slapp og gå ut?

[Sauen Shaun]

Jeg synes det er veldig bra at det blir satt søkelys på nav-systemet. Og jeg synes absolutt at det er greit at det stilles krav til friske folk som mottar sosialstønad/arbeidsledighetstrygd. Men hvordan det skal gjøres må diskuteres nøye, slik at man ikke rammer de som er syke. Erna Solberg presiserte også at det var ikke de syke hun snakket om.

Og noe av det første man kanskje burde gjøre noe med, er den yrkesfaglige utdanningen. Det er mange som dropper ut av skolen pga at det er for mange teoretiske fag på yrkesfaglige linjer. Kanskje man kunne gå tilbake til det gamle systemet, hvor ungdommene faktisk lærte det som var relevant for det yrket de utdannet seg til. Gjennom å redusere antall skoletapere vil man også redusere antall unge sosialklienter. Da vil også bedriftene bli mer positive til å ta imot lærlinger. Slik det er nå, vil mange ikke ha lærlinger pga elevene ikke har lært det grunnleggende praktiske i faget.

Endret 11. mai 2012 av Sauen Shaun

[AnonymBruker]

jeg har lang utdannelse, stort studielån og bare 60% stilling nå, men kan vedde på at jeg likevel har bedre råd enn deg. Jeg vil mye heller ha gjeld og en godt betalt jobb enn å være gjeldsfri og jobbfri. Da slipper jeg jo også klage på Kvinneguiden over hvor synd det er i meg

Jeg tok deg seriøst til å begynne med, men nå fremstår du bare som en sutrete og bitter jentunge. Rett deg opp i ryggen og gjør en innsats! Det finnes masse jobber der ute hvis du bare gidder å lete aktivt og tar det som byr seg.

Ooooh, for det er ingen andre i landet som har høy utdannelse. Skrytepave av dimensjoner...

[Ryvre]

Ooooh, for det er ingen andre i landet som har høy utdannelse. Skrytepave av dimensjoner...

Hva var skrytete med det innlegget?

Personen tar tak i livet sitt og sørger for å forsørge seg selv og være selvstendig

[Gjest H]

Hvorfor ikke la de som går på dagpenger bli stilt et liknende ultimatum? Å bli gående på dagpenger i flere år fordi drømmejobben ikke dukker opp, eller å takke nei til jobber fordi du da kommer til å tjene under 600 000 er direkte kvalmt.

Når det gjelder de som er syke så får jo de AAP. Man behøver ingen diagnose så lenge man har legeerklæring på at man skal utredes. I tilegg må man ofte dokumentere at man har forsøkt jobbe før man søker om trygdeyrelser. Og da gjerne flere forskjellige typer jobber. At man mottar trygd fordi kneet er vOndt og man ikke kan ta tunge løft synes jeg blir feil. Da syynes jeg man har plukt til å ta en stillesittende jobb

[loffen]

.

Endret 11. mai 2012 av loffen

[Harlekin]

Hvorfor ikke la de som går på dagpenger bli stilt et liknende ultimatum? Å bli gående på dagpenger i flere år fordi drømmejobben ikke dukker opp, eller å takke nei til jobber fordi du da kommer til å tjene under 600 000 er direkte kvalmt.

Det finnes jo faktisk allerede lignende regler. Man kan bare takke nei til et visst antall jobber før man mister dagpengene.

Tror ikke de personene som går på dagpenger i flere år fordi drømmejobben ikke dukker opp, er representativt for alle de som får dagpenger.

[Larsern]

Hvorfor er egentlig så mange mot bedre kontroll av trygdemottagere?

Skulle jo tro at det var i deres interesse at det blir satt fokus på å skille mottagere som har krav på hjelp, fra de som mottar penger uten behov; nemlig snylterne. Det er jo snylterne alle vil til livs, at folk som virkelig trenger hjelp får det er jo alle enige om.

[Harlekin]

Hvorfor er egentlig så mange mot bedre kontroll av trygdemottagere?

Skulle jo tro at det var i deres interesse at det blir satt fokus på å skille mottagere som har krav på hjelp, fra de som mottar penger uten behov; nemlig snylterne. Det er jo snylterne alle vil til livs, at folk som virkelig trenger hjelp får det er jo alle enige om.

Men hvordan gjør man dette ved å ta fra alle sosialhjelpmottakere praktisk talt all "inntekt"? Det er jo ikke bare såkalte snyltere som får sosialhjelp.

[AnonymBruker]

Hvis vi kutter ut all annen trygd enn sosialhjelp så sparer samfunnet seg for en masse utgifter. Så får folk heller ta ut forsikring hvis de ønsker å sikre seg mot å havne på sosialhjelp når de kommer i mellom to jobber. Forsikringsselskapene har mye bedre mulighet for å gå folk etter i sømmene og finne ut av hvem som jukser og hvem som ikke gjør det.

Staten og samfunnet spares for en masse utgifter og vi får plutselig så mye bedre råd.

[Larsern]

Men hvordan gjør man dette ved å ta fra alle sosialhjelpmottakere praktisk talt all "inntekt"? Det er jo ikke bare såkalte snyltere som får sosialhjelp.

Litt usikker på hva du mener her, eller om du forstod meg riktig. De som har rett på sosialhjelp skal selvsagt få det, mens de som ikke har rett på det, ikke skal få det. Det bør være et skille her, ellers kan man like gjerne legge ned konseptet og gi befolkningen borgerlønn istedet.