- Lev på 70 kroner dagen eller jobb!

[AnonymBruker]

Det er legen som skal vurdere om du er arbeidsufør, og eventuelt graden av uførhet. Han skal dokumentere arbeidsuførheten med en sykmelding. Retten til sykepenger er fastslått i Folketrygdloven.

Det hjelper lite at retten er fastslått i folketrygdloven når folk ikke kommer gjennom hos NAV. Det er jo det som er hele problemet, om systemet hadde fungert optimalt så hadde jo de som faktisk er syke fått passende stønader og "kun" de friske hadde blitt overført til ordinær sosialstønad. Poenget er jo at det er mange som forsøker å komme gjennom i dag, men som faller mellom et par stoler og blir feilaktig overført til sosialstønad.

[Anglofil]

Yvonne:

Erna selv sier jo at dette er snakk om arbeidsføre mennesker, ikke de som går på AAP.

Ikke dra oss syke inn i denne diskusjonen, dette har ingenting med oss å gjøre

Nå snakker Erna om "sosialhjelpsmottakere" og da kommer det vel litt an på hva man legger i det, hvem hun egentlig omtaler. Er det de som går på aap også, for en del som mottar aap har jo vist seg å snylte? Jeg regner med at det er et utspill ift dette. Og derfor trekker jeg inne aap-mottakere, slik som min mann. Da bør hun i såfall være mer klar i sine uttalelser på hvem hun egentlig favner. Poenget er jo også at mange som ikke er friske ser friske ut, slik som min mann min mann. Hvordan vil egentlig Erna at dette skal se ut i praksis? Hvem skal dette egentlig favne?

Mvh Yvonne

[Gjest "gjest"]

Hvis det er jobber å leve av, så er jeg enig med Erna, men hvis det bare er skit og man blir nødt til å søke NAV om støtte til f. eks livsopphold alikevel, så er jeg ikke helt enig. Kjenner så mange mennesker som har to skitjobber for å få det til å gå rundt.

[Ryvre]

Yvonne:

Erna presiserer at hun prater om arbeidsføre mennesker.

Er man ikke arbeidsfør så er man under AAP som er attføring, rehabilitering og midlertidig uføretrygd. I denne kategorien passer ikke arbeidsføre inn.

Det er derimot mange arbeidsføre som får dagpenger og sosialstønader.

[Ryvre]

Og folk som ser friske ut men som ikke er det (dette gjelder meg selv også) er jo i et system, hvir det står på papiret at vi er uføre, under utredning for sykdom osv.

Man går jo ikke rundt og ser på hvert enkelt menneske og ser om de ser friske nok ut til å jobbe.

[Gjest Jytte]

Hvis det er jobber å leve av, så er jeg enig med Erna, men hvis det bare er skit og man blir nødt til å søke NAV om støtte til f. eks livsopphold alikevel, så er jeg ikke helt enig. Kjenner så mange mennesker som har to skitjobber for å få det til å gå rundt.

Hva er såkalte "skitjobber"?

[AnonymBruker]

De burde heller gjøre det slik at det blir lettere for folk og få jobb.

[Mann 42]

Jeg er helt enig med deg i dette. Jeg kan ikke se for meg hvordan man skal klarer å praktisere dette heller. På hvilken måte skal man tvinge folk ut i arbeid på denne måten, med å tvinge de til å flytte til ander siden av landet mens barn og ektefelle blir sittende igjen det andre stedet.

En annen sak er at folk som ikke vil jobbe og blir tvunget ut i en forgodtbefinnende jobb neppe vil gjøre en god jobb. Jeg kan ikke se for meg at kvaliteten på arbeidet som blir gjort av noen som for alt i verden vil vekk ifra det de blir tvunget til å gjøre gir gode resultater. Men at man fokuserer litt mere energi og midler på å ta fatt på dem som koster oss unødvendige penger synes jeg er viktig.

En annen sak igjen er vel at det ikke finnes jobber til alle som vil jobbe engang, så hva skal man med et "nytt og strengere" regime på dette?

De sektorene av næringslivet som mangler folk, mangler folk fordi vi ganske enkelt ikke har de fagfolkene som trengs. Som byggebransjen.

[Mann 42]

Jeg synes absolutt det bør stilles krav til sosialklienter. For det er det erna snakker om . Ikke om syke mennesker.

Skulle det være ydmygende å ta strøjobber ? Hvorfor det ? Det gjorde iallefall jeg i hele min ungdom og under studietiden. Det å klippe plenen for en gammel person som ikke kan gjøre det selv er da ikke ydmygende , det er ærlig arbeid. Det tror jeg mange av ungdommene som går fra skole til sosialhjelp trenger å lære .

Sosialklient blir man når det man har å rutte med, ikke strekker til for å holde kropp og sjel sammen. Og mange av dem som havner i den situasjonen, har en ganske redusert arbeidsevne. Hvis det er noen som innbiller seg at man gjennom straff kan gjøre dem noe bedre på det området, så tror jeg de tar grundig feil.

Her velger høyresiden som så så ofte før å ta fra de som allerede har minst av alle, og derigjennom fri til dem som har det ganske fett, ved å appellere til deres selvrettferdighet og moralisme.

Men det er taktisk genialt: De som taper på Ernas utspill, stemmer antakeligvis ikke, og borgerskapet som er Ernas målgruppe, er mer enn villig til å sluke dette åtet og gi henne sin stemme.

[Gjest Jytte]

En annen sak igjen er vel at det ikke finnes jobber til alle som vil jobbe engang, så hva skal man med et "nytt og strengere" regime på dette?

De sektorene av næringslivet som mangler folk, mangler folk fordi vi ganske enkelt ikke har de fagfolkene som trengs. Som byggebransjen.

Norge må importere arbeidskraft fordi nordmenn ikke vil ha mange av jobbene som er tilgjengelige.

Så at det ikke er jobber til alle, som du sier, stemmer ikke i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Det er noe ekstremt galt med samfunnet vårt når mennesker har muligheten til å velge å heller gå på trygd istedet for å jobbe fordi jobbene de kan få pga mangel på utdanning/erfaring ikke ee "bra" nok.

Nei, Norge trenger en alvorlig endring ift. Hvem som får trygd, kjempe bra at noen politikere endelig kommer med forslag som kan fungere!!!

[AnonymBruker]

Jeg er i utgangspunktet helt enig med Erna da det ikke skal være mer lønnsomt å motta stønad enn å jobbe for egne penger, og da mener jeg selvsagt arbeidsføre. Men jeg ser flere ser ut til å mene at arbeidsledige mister lysten til å jobbe over tid, og der vil jeg gjerne komme med egne erfaringer. Jeg var arbeidsledig i nesten et helt år, og det var ikke det at jeg mistet lysten på å jobbe som var problemet. Det jeg slet med var at det var vanskelig å søke jobb etter stadig flere avslag (og da søkte jeg på alt mulig som ikke hadde noe med min utdannelse å gjøre). Jeg var faktisk villig til å ta hva som helst for å slippe å gå hjemme og slaske og føle meg håpløs. Jeg nektet å gå på sosialen og fikk heller ikke dagpenger, så jeg levde på oppsparte penger og arv. Skulle jeg ha levd på 70 kr dagen hadde jeg nok heller blitt mer deprimert og oppgitt enn lysten på å søke jobb mer aktivt. Jeg prøvde å få meg jobb, men når man er deprimert og alene på nytt sted gir man litt opp etterhvert, så jeg prøvde nok ikke hardt nok.

Det er også sånn som flere nevner her at selv små jobber krever utdannelse og/eller erfaring. I tillegg opplevde jeg å søke på jobb som avisbud og få beskjed om at jeg var overkvalifisert til jobben. De ville ikke ha meg fordi de var livredd for at jeg skulle forlate dem til fordel for en annen jobb. Enten er man for lite kvalifisert eller så er man overkvalifisert. Sånn fungerer jobbmarkedet idag.

Jeg er forøvrig helt uenig i at folk skal tvangsflyttes for å ta ledige jobber flere titalls mil unna hjemstedet. Fordi folk ofte har et nettverk og kanskje har etablert seg, og hvis de da skal måtte flytte langt unna mister de nettverket sitt. Å ha nettverk er kjempeviktig i dagens jobbmarked da man ofte lettere får jobb ved å snakke med kjente og skaffe seg inside info om bedrifter. Slett ikke alle stillinger lyses ut, og mange ledige stillinger blir besatt på bekjentskap. I tillegg gir et nettverk bedre psykisk og fysisk helse, som igjen gir glade, arbeidslystne folk.

Det jeg erfarte som arbeidsledig var at NAV var siste sted det lønte seg å søke hjelp. Når man ikke mottar dagpenger gidder de heller ikke hjelpe deg ut i jobb. Når jeg prøvde å benytte meg av tilbud om kurs de hadde og viste stor positivitet og pågangsmot, fikk jeg bare beskjed om at jeg var overkvalifisert. De ville heller ta inn noen av disse som egentlig ikke ville ta kurset, men som var blitt tvunget inn av NAV for at NAV skulle slippe å gi dem dagpenger. Det som reddet meg var at jeg fikk jobb via bekjentskap, og når vikariatet var over gikk jeg til et vikarbyrå. Der fikk jeg jobbtilbud og endelig en mylighet til å komme meg ut av depresjon og håpløshet. Der må man i gjennom et startintervju der man blir spurt om hvilke jobber man kan tenke seg til å ta. I tillegg får man selvsagt ikke jobber som kræsjer med evt handikap sånn som NAV kan finne på å gjøre. Jeg vil absolutt anbefale arbeidsledige å benytte seg av vikarbyråer istedet for å gå på NAV.

Jeg mener det er tull å tvinge folk til å flytte langt unna for å slippe å leve under fattigdomsgrensa. Men selvsagt skal man ikke kunne si nei takk til ledige jobber for så å leve på stønad. får man jobb, skal man takke ja og være glad. Så kan man heller søke drømmejobben mens man tjener penger på et ærlig arbeid istedet for å sitte hjemme på ræva. Det er også mye lettere å få drømmejobben om arbeidsgiver ser på CV'n at man har jobbet. Da viser man både arbeidslyst og har i tillegg nyttig arbeidserfaring (og referanser).

[MalloryK]

Jeg er for tiden arbeidssøkende, og jeg søker på jobber jeg kan ta. Men jeg blir jo ikke ansatt! Uansett hvor god cv jeg har, hvor gode referanser jeg har, får jeg ikke jobb. Husker et intervju jeg var på, hun som skulle intervjue meg himlet med øynene når hun så meg. Skjønte jo der og da at den jobben kom jeg ikke til å få, men jeg må få snakket for meg, vist hva jeg kan før de gjør opp en mening om meg.

Dette var på en jobb innen kundeservice (tlf/mail).

Jeg vil jobbe, men da må noen ansette meg! Folk må slutte å se på folk utvendig, men heller lese gjennom cv og faktisk ringe til referansene som er oppgitt, ikke dømme folk etter utseende.

Så det er ikke snakk om latskap fra min side, jeg leter etter jobb dagen lang.

Endret 7. april 2012 av MalloryK

[AnonymBruker]

Hvis det er jobber å leve av, så er jeg enig med Erna, men hvis det bare er skit og man blir nødt til å søke NAV om støtte til f. eks livsopphold alikevel, så er jeg ikke helt enig. Kjenner så mange mennesker som har to skitjobber for å få det til å gå rundt.

I Norge så er minstelønn såpass høy at må man ta to jobber så er det fordi man har en livsstil som ikke er tilpasset til inntekten.

Det skal IKKE være sånn at man skal kunne velge mellom disse "skitjobbene" og trygd.

Er ikke jobben bra nok så får man faen meg sette seg på skolebenken og ta litt tak selv.

Har man ikke utdanning så får man faktisk ta til takke med den jobben man får, og er dette bare "skitjobber" så er det fordi man ikke er god nok for noe annet og dette har man KUN seg selv å takke for.

DET ER LOV Å TA ANSVAR FOR EGET LIV Og ikke forvente at staten skal hjelpe til når jobben ikke er "bra" nok!

[Gjest gjest]

Yvonne:

Erna presiserer at hun prater om arbeidsføre mennesker.

Er man ikke arbeidsfør så er man under AAP som er attføring, rehabilitering og midlertidig uføretrygd. I denne kategorien passer ikke arbeidsføre inn.

Det er derimot mange arbeidsføre som får dagpenger og sosialstønader.

Feil... Man kan havne på sosialstønad selv om man ikke er arbeidsfør.

Og folk som ser friske ut men som ikke er det (dette gjelder meg selv også) er jo i et system, hvir det står på papiret at vi er uføre, under utredning for sykdom osv.

Man går jo ikke rundt og ser på hvert enkelt menneske og ser om de ser friske nok ut til å jobbe.

Jeg er syk, går til behandling, men mitt lokale NAVkontor lager sine egne regler for når de vil gi ut AAP. Derfor må jeg være på sosialstønad.

Jeg kan ikke ta strøjobber, med mindre folk vil ha meg på sosialstønad mange år ekstra..

[AnonymBruker]

I norge har det blitt sånn at man ikke skal behøve å ta ansvar for sitt eget liv, man kan heller søke om trygd hvis jobbmarkedet ikke er godt nok.

Istedet for å innse at man kanskje må ta litt ansvar og gjøre noe selv hvis man ikke får jobb eller hvis jobbene man får ikke er gode nok, så sitter man på ræva og mottar trygd fordi ingen sjekker opp om man faktisk kan jobbe eller ei.

Disse snyltende latsabbene som Norge tydligvis har mange av bør bli nektet penger, dette gjelder selvsagt ikke de som mottar trygd pga sykdom, men de som mottar trygd fordi jobbene man får ikke er gode nok.

De bør komme seg tilbake på skolebenken hvis jobbene ikke er gode nok for dem, eller ta til takke med det de får. Ellers så mener jeg faktisk at alternativet for disse er å bli kastet på gaten uten hjelp fra staten.

[AnonymBruker]

Enkelte har det for godt her i Norge...

[Binta Ba]

Det er legen som skal vurdere om du er arbeidsufør, og eventuelt graden av uførhet. Han skal dokumentere arbeidsuførheten med en sykmelding. Retten til sykepenger er fastslått i Folketrygdloven.

Og rådgivende lege til NAV kan overkjøre mennesker fastlege fullstendig, og be deg gå på sosialen istedet. True story. Med en ett-åring på armen.

Systemet slik det er pr dags dato, fungerer flott for de med en fysisk sykdom. Det er når f.eks depresjoner kommer inn i bildet at det blir problematisk. Eller stress. Eller søvnløshet.

Og, som noen sa: For mange er det faktisk sånn at de ikke aner hvordan dagen vil utarte seg før de er oppe av senga. Noen der igjen aner ikke hvordan dagen vil bli, før dagen faktisk er omme. Sånn er det med psykiske sykdommer, man vet sjeldent hvordan det vil være, fra time til time. Den ene dagen greier man ikke gå ut døra med søpla engang, mens den andre dagen kan man gå ut og leke med barna sine hele dagen, storhandle på Rimi`en, og gå ut og danse på kvelden.

[Ryvre]

Så bra at det funker for de med fysisk sykdom da, Binta Ba

Lurer på hvorfor jeg har blitt kastet rundt i systemet i 12 år med en fysisk sykdom og har en saksbehandler som faktisk oppfordrer med til å skylde på psykisk sykdom for da ville jeg fått uføretrygd mye fortere.

Endret 7. april 2012 av Ryvre

[Binta Ba]

Så bra at det funker for de med fysisk sykdom da, Binta Ba

Lurer på hvorfor jeg har blitt kastet rundt i systemet i 12 år med en fysisk sykdom og har en saksbehandler som faktisk oppfordrer med til å skylde på psykisk sykdom for da ville jeg fått uføretrygd mye fortere.

Det tviler jeg heller ikke på, du. Nå snakket jeg fra kun subjektive erfaringer..legen min sa derimot at "hadde du hatt en brukket ankel nå, ville de ikke NØLT med å gi deg pengene." I mitt tilfelle måtte vi "slåss" med NAV i nesten 3mnd før pengene endelig ble betalt ut. Tilogmed somaleren i "kassa" på NAV fikk tårer i øya når han så hvor lettet jeg ble, etter å ha sett meg på NAV x antall ganger i løpet av denne tida..

Jeg tenker ikke på f.eks de med så mye migrene-problemer at de ikke kan jobbe, nakke/rygg-problemer som ikke vises på mr og diverse tester osv..der er det nok MINST like vanskelig som med psykiske problemer.