hjelp ( av dere ) til selv hjelp i et parforhold

[AnonymBruker]

Hun skrev mld etter jobb i dag om at hun ikke ønsket kino siden været var så fint. Hun skulle rett til byen etter jobb for å spasere litt og kose seg med en kaffi. Jeg var allerede i byen men en i familuen min og fikk se hun og ham hun har følelser for spasere sammen og kose seg.

Det var jo vår første dag etter vår nye start.

[Havbris]

Hun skrev mld etter jobb i dag om at hun ikke ønsket kino siden været var så fint. Hun skulle rett til byen etter jobb for å spasere litt og kose seg med en kaffi. Jeg var allerede i byen men en i familuen min og fikk se hun og ham hun har følelser for spasere sammen og kose seg.

Det var jo vår første dag etter vår nye start.

Da har hun vel svart deg tydelig nok, selv om det sikkert ikke var meningen at du skulle vite hva slags bytur hun skulle på. Da er det ikke slik at hun har kuttet kontakten - og hun er heller ikke der at hun ønsker å bidra for at dere skal få det bedre sammen.

Jeg tror hun er ferdig - men er for feig til å si det.

[O'hara]

Jeg tror hun er ferdig - men er for feig til å si det.

Det tror jeg også.

[Havbris]

Jeg tror du har fått nok tegn på at hun er ferdig med forholdet - og at hun er på vei inn i å dyrke noe annet, - og produsere løgner.

Ikke stå med hatten i hånden lenger. Du får si fra at du har sett de, og at dette var et brudd på en avtale. Nå må du markere deg og fortelle hvor dine grenser er. Hun ville ha luft - og hun fikk det et halvt døgn og det benyttet hun til å treffe han som hun har følelser for.

Hun kjenner deg sikkert godt og vet hvor vondt du vil ha det om hun bryter forholdet, derfor stikker hun hodet i sanden. Men er det ikke nok nå?

[Gjest Blondie65]

NÅ trådstarter, skal tøflene i peisen. Du ber henne velge - enten velger hun ham og da betyr det at det er brudd mellom dere eller hun velger deg. Hun trenger ikke få vite at du vet at hun har valgt.

Hvis du godtar mer snikk-snakk fra henne nå betyr det at hun fortsatt kan lyge og gå bak ryggen din. Hun har valgt den romantiske flørten sin og hun har valgt å bygge forholdet til deg med løgner.

NÅR skal du stå opp for deg selv og si fra at du ikke finner deg i dette?

Jeg har lest store deler av tråden tidligere i dag, og det jeg ser er en krypende mann som ikke har gjort noe annet galt enn å elske en samboer som ikke har gjort en skitt de siste ukene for å bygge forholdet ut av krisen. Det går ikke at en bygger forhold og en annen sitter passivt - eller enda verre river ned. Så nå må du sette foten ned og konsekvenser bak ordene.

Bare det at hun bryter en avtale med deg for å treffe han burde få det til å skumme av raseri hos deg.

[eva-80]

Nei å nei

dette var trist å lese.

Var jeg deg ville jeg ikke gitt mulighet til å velge lenger. det fikk hun allerede og hun valgte å gå bak ryggen din.

å være så respektløs mot noen man vært sammen med i over 5 år ???

du skal være glad for at hun viste sitt sanne jeg nå og ikke 5 år og 2 barn senere.

kvitt deg med kvinnfolket med stoltheten i behold, jeg kjenner mange snille kvinner som ville sette umåtelig pris på en mann som deg.

En god klem til deg, synes veldig synd på deg at du måtte gjennom dette her

[AnonymBruker]

Oppdatering kommer.

[AnonymBruker]

Jeg var på vei hjem fra et flere timer langt kafe besøk i byen da jeg ikke ville annwt å la henne få kose seg med friheten hun så sterkt ønsket. Jeg klarte ikke å bare se på for jeg gikk sønder og sammen. Jeg begynte å småtrave mot dem men jeg mistet dem av syne. Jeg lette litt før jeg ringre henne flere ganger men hun tok ikke tlf sin. Etter litt fikk jeg en mld om hva jeg lurte på. Jeg skrev at hun måtte møte mef et sted raskt for det var viktig.

Hun kom på ca ti min og jeg spurte rett ut om det var slik vi har vårt nye forhold med vlanke ark, om det var dette hun mente med å love meg ærlughet og åpenhet og om det var slik type frihet hun mente.

Hun gikk litt i forsvar og fortalte at han var plurselig tillbake fra ferie og på jobb. Han skullw et viktig ærend i byen og hun skulle ha kaffe. Så de dro sammen og hun fulgte ham dit han sku før hun kom til meg.

De hadde kun snakket om vær og vind og dagligdagse ting.

Men hun hadde ikke fortalt meg om det hvis jeg ikke hadde sett det.

Etter dette, da jeg faktisk skulle bestå testen om frihet smir denne gutten nens jernet er varmt. Lange mld til henne om at jeg har plassert meg i byen for å spionere at jeg er en psykopat jævel som hun må holde seg langt unna og at han blir kvalm og fyrer på videre. Den ene mkd etter den andre super velformulert for å overtale henne i riktig retning for hans del.

Jeg er helt ute. Siden han er den nye og den spennende er det ikke lett å vinne fram med noe og han er jo bare guttungen som bor hjemme hos mor. 20 år oghun er jo bare noen få år fra tredve. Men kjærligheten eier vel ingen alder.

Det som gjør så vondt er at jeg er nesten sikker pæ at vi hadde overlevd dette pgr av mursteiner og sterke bånd vi har bygget før denne krisen vår. Og at vi begge plutselig kunne snakke i timesvis om alt som var feil det året alt vi vil ha feammover og alt annet vi har rundt oss. Hun var så vidt klar for å tørre, hun var så vidt klar pæ at dette klarer vi.

Nå har vi snakket lenge. Hun har drukket seg full. Men vi har snakket masse allikavel. Først skal hun kutte all kontakt med ham selv om hun har mer følelser for ham enn for meg. For vi to skal klare dette

Til å spør om vi kan ta av oss forlovelsesringene og at hun ikke skjønner hvorfor jeg sitter å tar i mot sø mye drit svik og løgner.

Jeg svarer at det er fordi jeg elsker deg, fordi jeg vet du ikke er slik som dette egentlig. Og fordi jeg vi klarer dette om vi går inn for det.

[AnonymBruker]

Videre går hun utenfor og ringer ham plutselig nå på natten og vekker ham for å si hun vil ha ham men at jeg ikke vil slippe henne og at jeg ikke er en psykopat. I fylla. Hvor på hun ringte ham på mandag for å si fea at det var meg og henne nå. Nå er doskåla en venn i nøden for aljoholen skal ut.

Jeg holdt håret trøstet henne og har funnet bøtten hun kan ha ved sengen. Redd opp sengen og vinduet pæ gløtt.

Oh hvor jeg ser fram til en ny dag ...

Kanskje jeg er heldig nok til at lynet slår ned i hodet mitt og pulveriserer hele meg til støv urover en gress slette.

[AnonymBruker]

Og nei skrivefeilene er mest mobiltastatur uten ordbok jeg har ikke drukket.

[AnonymBruker]

Ligger i sengen jeg nå. Skikkelig sliten å trøtt. Får ikke sove. Ikke dpust på mange døgn. Gått ned noen kg kan du si.

Får henne ikke ut av badet. Bøtten var ikke bra nok. Må innom å vekke henne gjevnlig fea badegulvet. Ikke gått å våkne etter timer med søvn der.

Får ringe meg syk på jobb i morgen. Det er ikke ofte jeg gjør. Men jeg tror faktisk jeg er lutt syk nå. Ialledall i hodet og i hjertet. Ber om å få ta dwt som en ulønnet fridag.

[AnonymBruker]

Fikk bært henne i seng. Endelig. Dyna på og bøtten klar.

Jenta mi ... sover i vår seng. Ringen enda på fingen. Nå kan jeg kanskhe sove litt. For i noen få timer til er det iallefall oss to.

Zzzzzz ...

[eva-80]

Kjærligheten har nok ingen grenser.

Vel og bra det, bare ikke glem deg selv midt oppi det hele.

[Eirasi]

Har akkurat lest gjennom hele tråden. Du framstår som en flott mann og partner for jenta di, og jeg håper virkelig det ordner seg for deg.

Jeg kan dele noen av tankene jeg hadde underveis. På noen måter ser jeg litt av meg selv i jenta di. Jeg vet at når mange i det store og det hele små ting, som kanskje egentlig ikke har med selve forholdet å gjøre, bygger seg opp og går utover den du omgås mest med. Det kan være problemer på jobb, i familien, venninner, eller bare "tulle-ting" som at vi skulle ha beiset huset, vi skulle ha gjort ditt og datt. For eksempel så fikk min samboer gjennomgå et forferdelig styr da mine søsken og min far+stemor havna i en storkrangel som splitta familien, som gikk utover mine nerver og dermed studiene på den tiden i tillegg til at jeg fikk hodepine og nakkesmerter av å være så stressa og nervøs. Min stakkars samboer måtte da tåle utallige humørsvingninger hvor jeg kunne true med å gå fra han. Noe jeg egentlig ikke ville, men det var så godt å føle at jeg hadde kontroll over ihvertfall 1 ting i livet mitt. Heldigvis visste han at dette var bare noe jeg måtte gjennom.

Jeg vet ihvertfall flere av mine venninner som også har det slik. At ting bygger seg opp over tid, en tar ikke tak i ting før det blir for sent. Jeg tenker da på siden dere har jo tross alt vært gjennom en del den siste tiden. Dere har flyttet, byttet jobber og dermed måttet skaffet ny omgangskrets, noe hun da har funnet på jobben. I tillegg så har dere jo vært sammen lenge, og de fleste(alle) forhold har jo sine bølgedaler. Det er ikke sikkert det går an å sette fingeren på hva som har gått galt heller, eller når, og det blir derfor vanskeligere å fikse opp i det. Om dere hadde hatt mulighet så kunne det vært mulig og forsøkt å "date" igjen. At dere bor hver for dere en liten stund. IKKE en pause altså. Men ikke gå oppå hverandre og heller møtes annenhver dag hvor dere gjør slikt dere ville gjort i begynnelsen. Kino, middag, lunsj på en kafe, piknik eller prøv noe helt nytt. Det trenger forsåvidt ikke være romantisk, men forsøk å forestille deg jenta di som ei potensiell livsledsager, heller enn ei du er redd for å miste. Forfør henne. Det er jo samtidig viktig å ikke virke for desperat. De dagene dere ikke møtes, send søte eller frekke meldinger, eller kanskje dere kan sitte oppe lenge og bare prate tull over telefonen. Likevel la henne få savne deg, og du henne. Jeg skjønner at med tanke på at hun da har følelser for denne andre så kan det være vanskelig å stole på henne, så det kan være vanskelig å ikke sjekke hva hun driver med når dere ikke er sammen. Men rådene gjelder selv om du ikke vil at dere skal bo fra hverandre en liten stund.

Evt så tror jeg at dersom hun faktisk hadde reist en tur bort, med noen venninner, eller besøkt familie, så du kan være trygg på at hun ikke er med han og dermed kan slappe litt mer av. Jeg vet ihvertfall med meg selv...Jeg har flyttet til et bittelite tettsted for å være med min samboer. Vekk fra venner og familie. Jobb er utrolig vanskelig å oppdrive så jeg går hjemme hele dagen. De eneste folka jeg ser til hverdags er han og de på matbutikken.. Så de gangene jeg er på besøk i hjembyen alene gjør det fryktelig godt og samtidig er det så godt å komme tilbake til han igjen. Nå er ikke dette samme situasjonen så klart.

Oi, dette ble en lang melding, og jeg er kjempetrøtt selv og vet ikke helt hvor mye mening noe av det jeg skrev gir. Jeg tror og håper ihvertfall at jenta di har gått på en smell og at det går utover dere. Likevel så er det ingens skyld, men det går an å komme seg helhjertet ut av noe slikt. Det verste en gjør i slike situasjoner er å ikke gjøre noe i det hele tatt, men dere har tatt tak i det. Jeg tror dere har en lang vei å gå, men at skrittene vil bli lettere etter hvert.

[Gjest norah]

Det jeg lurer mest på er hvorfor denne jobb-fyren vet om at hun 1; har problemer i forholdet, og 2; vet om at hun er betatt av ham?

Dette er å gå over en vesentlig grense for mitt vedkommende. Alle vet at idet man forteller noen åpent om følelser, så åpner man en helt ny port og trer over i en helt ny fase.

I tillegg har hun fortalt ham at de er blitt observert - noe som er veldig upassende oppførsel av henne. Hvorfor skulle hun i det hele tatt fortelle det om det var en ubetydelig detalj?

Hun opplyser han altså om deres forhold - forteller ham om sine følelser - pleier kontakt med ham selv etter hun tydeligvis har fått vite at disse følelsene er gjengjeldt - i det hele tatt.

Det er helt utrolig at du finner deg i det....du luller jo bare bort problemene deres i masse tankefulle, analytiske og dramatiske ordvendinger istedetfor å gripe problemstillingen ved roten.

[AnonymBruker]

Det jeg lurer mest på er hvorfor denne jobb-fyren vet om at hun 1; har problemer i forholdet, og 2; vet om at hun er betatt av ham?

Dette er å gå over en vesentlig grense for mitt vedkommende. Alle vet at idet man forteller noen åpent om følelser, så åpner man en helt ny port og trer over i en helt ny fase.

I tillegg har hun fortalt ham at de er blitt observert - noe som er veldig upassende oppførsel av henne. Hvorfor skulle hun i det hele tatt fortelle det om det var en ubetydelig detalj?

Hun opplyser han altså om deres forhold - forteller ham om sine følelser - pleier kontakt med ham selv etter hun tydeligvis har fått vite at disse følelsene er gjengjeldt - i det hele tatt.

Det er helt utrolig at du finner deg i det....du luller jo bare bort problemene deres i masse tankefulle, analytiske og dramatiske ordvendinger istedetfor å gripe problemstillingen ved roten.

hvor er roten av problemstillingne da nora?

ham? følelsene hennes for ham ? hva kan jeg gjøre mednoe av dte ?har prøvd åforklare at dette kan skje de fleste, bare i mindre grad, og at det er mange som opplever å treffe noen de kjenner noe for, men så handler dem ikke på den måten slik at det ikke blir noe.

videre har jeg trøstet henne litt når hun sier hyt hun er så lei seg for nå har hun bestemt seg for å sitte grenser kutte ham ut be han holde seg unna.

jeg har prøvd å vise henne en måte som er litt mer skånsom enn å tenke at man kutter for godt og alt plutselig skal stoppe.

men at for å ikke hele tiden vanne disse følelsene for ham, så mburde hun kutte kontakten gi beskjed, slette nr på tlf spill og andre steder. vider kan hun tenke med seg selv at kanskje det kunne ha blitt noe bra noe fint, men at om det virkelig er slik at de er ment for hverandre ville det en gang senere bli det. videre sier jeg at siden den værste tanken er å kutte helt, at hun da kan tenke at hun ikke trenger å gjøre det for alltid. bare foren periode, slik at vi får sjanse til å komme ovenpå, og når vi kommer der, og vårt forhold og følelser er slik det burde, om hun da kanskje kjenner at hun kun ønsker vennskap med ham, og ser hvor innderig god det var at hun ikke kutet oss nå. ikke ment helt slik, men for å prøve å gjre veien hennes litt lettere.

min kjære er litt annereldes enn de fleste. jeg visste dette ville by på litt mer utfordringer allerede i starten, men jeg har ikke stusset en eneste gang på å måtte bruke både mer energi og tolmodighet i hverdagen, og det å gi avkall på noe kun NOE av det man trenger i hverdagen,

jeg tror nok at det spiller inn på denne vinglingen, det å ikke kunne se hva man gjør mot en annen når man er fokusert på en en ting. og detspiler en stor rolle at hun har en annen å lene seg på som tar kontrollen over livet hennes. han har nok skjønt dette hvordan han skal dra i tråder og slikt, og ser at dette var en easy match.

forsvinner hun nå... noe som det ser ut til, jeg er så redd for at noen skal utnytte henne for den hun er. hun har blitt det før, mer enn en gang, og for den som er litt mer mann enn meg, en som tenker mer på seg selv enn på henne, ja det skal ikke mer til det.

dette er enda en ting som gjør vondt opp i det hele. og jeg vet at om hun forsvinner og ting skjer, eller ikke skjer vil hun føle hun trenger det ankeret jeg er, iallefall i en periode.

nei nå må jeg prøve å spise noe.

[AnonymBruker]

tenk ... på mandag kveld, etter over tre uker med skikkelig hardkjør satt vi der litt smilende og såvidt klar for at nå er det oss. begge hadde fått snakket i timesvis om alt som skulle vært. hvordan det var før, og hvordan vi nå skulle ha det. jeg kunne se hele jenta var lettet og at roen senket seg en liten smule over henne. jeg hadde fått henne til å se alt som har vært hvorfor og alt det gode som var og hvordan vi ville ordne det slik igjen. det gikk opp lys fo henne også. flere underveis.

så da var vi klar da ... med babysteps ...

dette selv at hun også har følelser for en annen. hun sa selv hva hun mente og hva hun burde gjrøe, og jeg så det jo, hun mente det. det gjorde henne roligere også.

men så har vi han her da, som er mer pågående enn noen andre jeg har hørt om. han har funnet fjernkontrollen på henne. og han kjenner til hele tastaturet og skyr ingen midler. jeg er til og med redd han her er ute etter å utnytte henne.

men ja, hun har følelser og det er hun som gjør alt det vonde mot meg nå. men dette er ikke henne i det hele tatt. og dette kommer inn under at hun er litt spesiell. den vinglingen, ikke ta et standpunkt, plutselig ikke vite hva man vil. bli redd. og det er da hun trenger et anker, og når han trykker der han skal sier og gjør alt riktig, virker han som et sterkere anker en tryggere havn. og det blir da der hun trekkes.

[Gjest Blondie65]

Hvorfor finner du deg i dette? Hvorfor aksepterer du løgner? Les nøye gjennom Norahs innlegg en gang til: hvorfor finner du deg i at deres forhold blir hengt til tørk til en jypling? Hvorfor finner du deg i bli kalt spion og kontrollerende?

Hun valgte å ta en kaffe med han når hun skulle valgt å bygge forhold med deg. Hvorfor finner du deg i det?

Det er HUN som må ta initiativet til å kutte all kontakt med elskeren sin. Det er HUN som skal gjøre det fordi hun vil bygge deres forhold istedenfor å gi etter for smigeren og lysten på en yngre mann.

Dessverre har hennes oppførsel vist at hun ikke vil gi slipp på elskeren - ergo så har hun valgt han og ikke deg.

Når skal det få konsekvenser? Det er ikke mer "hvis" "om" osv nå. Det er: hvem skal bli boende i leiligheten, hvordan skal vi dele etc.

Og jeg tror ikke et øyeblikk på at de ikke har hatt sex. Ikke tale om. Du må slutte å lulle deg inn i en strøm av løgner og en forestilling om at dette blir så bra så om noen uker eller noen måneder. Klarer du å leve slik i ukesvis og månedsvis?

Jeg understreker at jeg er for tilgivelse og det å se stort på det når en partner gjør en feil. Men grunnlaget for tilgivelse er og blir anger: at man slutter å rote med andre og at en er med på byggeprosjektet som forholdet er. Gjør din samboer det? Nei. Hittil har hun revet ned. Hvorfor? Fordi hun kan, fordi hun vet at du er helt på knærne og vil gå på hender til månen bare dere får være sammen.

Tøflene, de må i peisen.

[AnonymBruker]

ser hva du mener blondie. jeg gjør det.

men som du leser i innleggene over så er det ikke så enkelt. som det burde være. om jeg sier et slik, at nok er nok, vi deler det vi har og hun flytter ut. det er iallefall slik det blir, så kan hun senke skjoldet ikke fordi hun er sikker i vinglingen på ham, men da slipper hun å forholde seg til dette lenger. meg oss han og alt sammen. og da blir det slik i hodet hennes at da har hun bare et valg. det er ham. og da følger hun det valget fordi det ikke er noen andre. det fordi jeg da viste henne det at nå er det bare et valg igjen for deg, og siden jeg skjøv henne dit vil hun tro og tenke at jeg gjorde det fordi det er det beste valget for henne, og hun slår seg til ro med det, så lenge det forholdet evt varer. o eller i evig tid.

det vil ikke få den samme effekten som i et vanlig forhold med vanlige mennesker, som da skjønner at, oiiiii så nå har han satt foten ned. meg eller den andre, nå må jeg virkelig bestemme meg, ta et standpunkt fornå kan jeg enten miste noe som er verdifullt eller få noe som er det.

nei hun tener da at jeg tok valget for henne, og det valget som jeg mente var best for hun. og det ble da ham. kanskje dette høres rart ut, men det er nok litt slik.

[Gjest norah]

Blondie sier det som om jeg skulle sagt det selv.

Roten til problemet er at dere overhodet ikke tar tak i problemet, og at du- unnskyld uttrykket- faktisk er en tilretteleggende selvutslettende tøffel.

Hun gjør seg til offer, du lar henne være det. Du må jo skjønne at du ikke kan sitte å fortelle henne hva hun skal gjøre?

Det må hun da avgjøre selv- hun er ikke et barn.

Jeg er inneforstått med at man kan få følelser for andre. Jeg er ikke inneforstått med at vi deler forholdsproblemene våre med disse betatthetene. Det er verre enn om de har hatt sex for min del og betyr kroken på døra.