Blø ihjel etter fødsel?

[HvittHus]

Og igjen; nei. Jeg har nettopp vært i denne situasjonen, PÅ sykehuset, innlagt med svangerskapsforgiftning. Vennligst fortell meg HVORDAN legene (5 stk) skulle nektet meg å føde uten epidural selv om de syns det var medisinsk uforsvarlig av meg å føde uten? Som om en fødsel kan utsettes på ubestemt tid ene og alene fordi legene er uenig med måten den gjennomføres på. Dagens største vits!

Legene kan bruke §7 i helsepersonelloven. Står det om liv og helse for deg og barnet, kan de overkjøre deg når det gjelder en slik prosedyre.

[Silfen]

Hvorfor nekta du på det da? Er jo bare tåpelig å ikke gå med på det som er mest forsvarlig. Legene ville jo bare hjelpe deg.

Det er ikke hjelp når det tar lengre tid å sette en epidural enn det tar for meg å føde. Det er heller ikke mye hjelp for mitt blodtrykk når leger dag ut og dag inn forteller meg hvordan jeg mest sannsynlig vil miste livet, eller babyens liv, under fødselen, fordi jeg ikke er enig med hva de anser som riktig. Ikke var jeg enig med diagnosen heller, noe som i ettertid har vist seg å mest sannsynlig være riktig.

Så når jeg først fødte tok det 20 minutter, blodtrykket steg ikke, ikke blødde jeg ihjel og i det hele tatt gjorde jeg dette enklere enn de fleste andre fødende. Noe som det meste av min fødselshistorikk viste til.

Jeg er motstander av inngripen, for min egen del, som ikke er nødvendig, når det ikke ligger noen indikasjoner tilstede for at det bør gripes inn, annet enn at det står i "boken" at jeg kan være en risikofødende.

Jeg hadde rett. Legene tok feil. Det skjer ofte.

[Silfen]

Legene kan bruke §7 i helsepersonelloven. Står det om liv og helse for deg og barnet, kan de overkjøre deg når det gjelder en slik prosedyre.

Oh my effing god, hvor mange ganger må jeg trykke det i trynet på dere her at det ikke var fare for liv eller helse!

[Gjest BettyBoop]

Det er ikke hjelp når det tar lengre tid å sette en epidural enn det tar for meg å føde. Det er heller ikke mye hjelp for mitt blodtrykk når leger dag ut og dag inn forteller meg hvordan jeg mest sannsynlig vil miste livet, eller babyens liv, under fødselen, fordi jeg ikke er enig med hva de anser som riktig. Ikke var jeg enig med diagnosen heller, noe som i ettertid har vist seg å mest sannsynlig være riktig.

Så når jeg først fødte tok det 20 minutter, blodtrykket steg ikke, ikke blødde jeg ihjel og i det hele tatt gjorde jeg dette enklere enn de fleste andre fødende. Noe som det meste av min fødselshistorikk viste til.

Jeg er motstander av inngripen, for min egen del, som ikke er nødvendig, når det ikke ligger noen indikasjoner tilstede for at det bør gripes inn, annet enn at det står i "boken" at jeg kan være en risikofødende.

Jeg hadde rett. Legene tok feil. Det skjer ofte.

Ja denne gangen ja men tenk om det var du som tok feil en annen gang?

[Silfen]

Ja denne gangen ja men tenk om det var du som tok feil en annen gang?

So what. Jeg har satt meg inn i komplikasjonene. Jeg sa klart fra at jeg foretrakk narkose fremfor epidural og selv om anestesilegen sa at det ville være fullt mulig å intubere meg i en krisesituasjon (jeg er overvektig) så fortsatte legene å bombardere meg med negativitet.

Etter at jeg fødte og alt gikk mer enn perfekt, kom en av legene inn og jeg sa "told you so", hvorpå responsen var at jeg kunne nå fremdeles få seriøse komplikasjoner. De evner rett og slett ikke å takle at folk kan tenke selv.

[AnonymBruker]

Jeg mistet mye blod og jordmor var redd for meg, stort oppstyr som jeg ikke merket så mye av heldigvis. Fikk blodoverføring og måtte bli på sykehuset lenger enn vanlig. Fikk ikke lov til å stelle barnet selv og fikk ikke lov til å gå på toalettet alene, ikke at jeg klarte å gå til å begynne med, satt i rullestol. Men det er jo leger der så det er nok ikke store sjansen for at det skal skje. Har født senere også uten komplikasjoner, var ikke engstelig for å føde på nytt.

[Gjest BettyBoop]

So what. Jeg har satt meg inn i komplikasjonene. Jeg sa klart fra at jeg foretrakk narkose fremfor epidural og selv om anestesilegen sa at det ville være fullt mulig å intubere meg i en krisesituasjon (jeg er overvektig) så fortsatte legene å bombardere meg med negativitet.

Etter at jeg fødte og alt gikk mer enn perfekt, kom en av legene inn og jeg sa "told you so", hvorpå responsen var at jeg kunne nå fremdeles få seriøse komplikasjoner. De evner rett og slett ikke å takle at folk kan tenke selv.

Ja mulig de tok feil, men det høres ut som du har mistillit til alle leger.

Endret 10. mars 2012 av BettyBoop

[mammamora90]

Jeg har ikke hørt om noen som har dødd etter fødsel i nyere tid.. Men farmoren min holdt på å blø i hel da hun fødte pappa. Eller, hun døde egentlig, men de greide å gjennopplive henne.

[Silfen]

Ja mulig de tok feil, men det høres ut som du har mistillit til alle leger.

En del, ja. Men ikke til leger som jeg har inntrykk av at gjør jobben sin og behandler meg som MEG og ikke som en del av en statistikk. Jeg gjør stort sett som legen ønsker når det er logisk at jeg bør gjøre det og dette er vel en av få ganger jeg har nektet å innrette meg etter legens ønsker. Andre eksempler på "krangling" med leger var f.eks. ved beinbrudd som legen nektet å rekvirere røngten for på et av barna mine, samt lege som ikke evnet å finne ut av hva som feilte ene babyen som det viste seg hadde lungebetennelse. Begge de gangene "kranglet" jeg meg til videre utredning og nei, sånne leger stoler jeg ikke et hakk på. Leger bør også gjøre sitt for å få respekt, de får det ikke i lys av at de er leger alene. Når det gjelder fødsel så stoler jeg mer på jordmor enn lege, selv om jeg selvsagt anser leger som nødvendige når det oppstår komplikasjoner. Men selv når det er komplikasjoner så gjør ikke alltid legene sitt beste (les fødselshistorien min i komplisert fødselstråden)og jeg nekter rett og slett å innfinne meg med at de alltid har rett, når jeg vet best hvordan jeg selv fungerer og vet best min egen historie. Jeg tror det er lett for leger på fødeavdelinger som ene og alene driver med gravide som har komplikasjoner av mindre eller større grad å se seg blind på at alt trenger ikke ende forjævlig selv om de har sett det før. Jeg sa også til dem at med EN gang det oppstår klare indikasjoner på at jeg bør gjøre sånn eller sånn, så gjør jeg det. Jeg gjør det bare ikke FØR det er indikasjoner på det.

[Kahlan Amnell]

Nei, kan ikke si at jeg bekymrer meg for det. Det er så mye som kan gå galt her i livet at man hadde blitt tullerusk om man skulle gått rundt og bekymret seg for alt. Ingen vits i å ta sorgene på forskudd.

Jeg prøver å ta en dag av gangen, og fokusere på det som er her og nå.

[Gjest Annaires]

Oh my effing god, hvor mange ganger må jeg trykke det i trynet på dere her at det ikke var fare for liv eller helse!

Hvordan kan du si det?

Ved Preeklampsi, med høyt blodtrykk, er det stor fare for hjerneslag hos mor under fødsel. Er ikke det fare for liv og helse, så vet ikke jeg....

[Gjest Vettel]

So what. Jeg har satt meg inn i komplikasjonene. Jeg sa klart fra at jeg foretrakk narkose fremfor epidural og selv om anestesilegen sa at det ville være fullt mulig å intubere meg i en krisesituasjon (jeg er overvektig) så fortsatte legene å bombardere meg med negativitet.

Etter at jeg fødte og alt gikk mer enn perfekt, kom en av legene inn og jeg sa "told you so", hvorpå responsen var at jeg kunne nå fremdeles få seriøse komplikasjoner. De evner rett og slett ikke å takle at folk kan tenke selv.

Med en mann her som er narkoselege, og har gitt narkose til mange gravide, så kan jeg love deg det er IKKE uten årsak at de foretrekker epidural.

Og da er egentlig narkose enklere og billigere, men med uendelig mye flere mulige bivirkninger for barn og mor som skal føde.

Intubere gjør de alltid under narkose, så det er nok ikke spørsmålet her. Men for at barnet ikke skal ta skade, så må de gi så lite narkose som mulig, og det kan føre til at pasienten er halvvåken før ønsket tid. Pasienten er uten smerter, men kan oppleve det ubehagelig å våkne før den er trillet til oppvåkningen.

[AnonymBruker]

Med en mann her som er narkoselege, og har gitt narkose til mange gravide, så kan jeg love deg det er IKKE uten årsak at de foretrekker epidural.

Og da er egentlig narkose enklere og billigere, men med uendelig mye flere mulige bivirkninger for barn og mor som skal føde.

Intubere gjør de alltid under narkose, så det er nok ikke spørsmålet her. Men for at barnet ikke skal ta skade, så må de gi så lite narkose som mulig, og det kan føre til at pasienten er halvvåken før ønsket tid. Pasienten er uten smerter, men kan oppleve det ubehagelig å våkne før den er trillet til oppvåkningen.

Tviler på at dette er sant, da du ikke engang klarer å skifte profesjonstittelen riktig.

[Gjest Vettel]

Tviler på at dette er sant, da du ikke engang klarer å skifte profesjonstittelen riktig.

Eh...på "allmennspråket" er det "narkoslege/läkare" i Sverige, der jeg bor. Og selvfølgelig vet jeg hva det yrket heter rent formellt. Men var det til diskusjon her? (Like lite som at det heter "skifteprofesjonstittelen"..)

Edit: Han sier faktisk selv, også på jobb, "narkosläkare" når det handler om nettopp narkose. Fordi en anestesilege jobber med mye mer ann bare narkose.

Edit skrivefeil.

Endret 12. mars 2012 av Vettel

[Silfen]

Med en mann her som er narkoselege, og har gitt narkose til mange gravide, så kan jeg love deg det er IKKE uten årsak at de foretrekker epidural.

Og da er egentlig narkose enklere og billigere, men med uendelig mye flere mulige bivirkninger for barn og mor som skal føde.

Intubere gjør de alltid under narkose, så det er nok ikke spørsmålet her. Men for at barnet ikke skal ta skade, så må de gi så lite narkose som mulig, og det kan føre til at pasienten er halvvåken før ønsket tid. Pasienten er uten smerter, men kan oppleve det ubehagelig å våkne før den er trillet til oppvåkningen.

Poenget var vel ikke heller hva de foretrakk, som jo var epidural, men hva jeg foretrekker. Jeg er simpelthen ikke villig til å risikere en ødelagt kropp fordi de sier at epi er bedre (og som jeg jo generelt vet at det er) når MIN erfaring er at epidural er det samme som smerter over lang tid mens narkose er lik fiks ferdig og klar til å gå. Det nytter simpelthen ikke å si at "men statisikken er sånn eller sånn" når jeg personlig har erfaring med at epidural ikke er spesielt nyttig.

Annaires; Jeg vet bedre enn hvilken som helst lege om hvordan JEG føder. Så fremt jeg følger mitt standard løp er det generelt ingen fare for at blodtrykket skal bli faretruende høyt, som jo er et resultat av fødselssmerter, stress, slitenhet etc. Jeg kan ikke se poenget med at jeg skal ha en epidural i dagesvis fordi noe KAN skje. Jeg føder dessuten raskere enn en epidiural får tid til å virke, noe som også var fakta denne gangen. For min del ville altså ikke en epidural ha noe som helst effektivitet om ting gikk som de pleier å gjøre, noe de også gjorde. Fra jeg innså at noe var på gang og begynte å time riene til vannet gikk, tok det ti minutter. Fra jeg deretter ble kastet inn på fødestuen tok det nye ti minutter. Epidural oppi alt det der? I think not. Leger er altfor lite flinke til å høre på fødekvinner. Det er på tide de innser at man ikke er en statistikk, men individuelle mennesker med individuelle hendelsesforløp.

[Hedda-78]

Hadde jeg blitt tvunget til å føde hjemme eller langt unna sykehus, hadde jeg også vært redd for å blø ihjel etter fødselen.

Etter min første fødsel satt morkaka fast, jeg blødde ca 1 liter og morkaka måtte hentes ut manuelt. Besvimte av lavt blodtrykk. Hadde jeg hatt hjemmefødsel da, kunne det ha gått galt. Men siden jeg var på sykehuset med masse flinke folk rundt meg, var det egentlig ikke veldig dramatisk.

Etter min andre fødsel blødde jeg enda mer, men morkaka kom i det minste ut av seg selv (etter mye klemming på magen og draing i navlestrengen...). Blødde ca 1,5 liter, livmora trakk seg ikke sammen som den skulle. Igjen var jeg glad for at jeg var på sykehuset og ikke hjemme, det hadde ikke gått så bra.

Så hvis jeg blir tvunget til å føde hjemme eller i skogen eller no', ved min neste (hypotetiske) fødsel, hadde jeg vært seriøst redd for livet mitt. Men på fødsel på sykehus hadde overhodet ikke bekymret meg!

[Gjest Alabama]

Dette er fra et intervju med skuespillerinnen Lise Fjeldstad i Dagbladet i fjor, lese intervjuet ligger

(....). «Nå går siste blodpose», ropte en sykepleier og Fjeldstad husker hun tenkte: «Er det sånn det er å dø?».

Dette må være minst 30 år siden! Lise Fjeldstad har gått av med pensjon.

Poenget var vel ikke heller hva de foretrakk, som jo var epidural, men hva jeg foretrekker. Jeg er simpelthen ikke villig til å risikere en ødelagt kropp fordi de sier at epi er bedre (...)

Narkose medfører mer komplikasjoner og bivirkninger enn epidural. Uavhengig av hva du "føler" er best.

[Gjest Mildrid]

Jeg blødde mye etter MA der morkaken ikke kom ut, men har aldri hørt at det kan ha en sammenheng senere ved en fødsel.

Dog blødde jeg rundt en liter under begge mine fødsler, og måtte ha blodoverføring, men det var ikke morkaken. De fulgte veldig nøye med på blødningene, jeg fikk drypp pga blodtrykksfall osv. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene.

Gynekologen var i tvil om jeg skulle få keisersnitt ved nr 3 da jeg har hatt blødningstendens, men det gikk også fint. Da blødde jeg minst av alle forløsningene, så det ordnet seg jo bra. Det fine er jo at de er så oppmerksomme på det, de tar forhåndsregler og de følger deg nøye opp.

Selv om jeg har økt blødningstendens er jeg ikke redd ved et eventuelt senere svangerskap pga oppfølgingen man får.

[Kahlan Amnell]

Poenget var vel ikke heller hva de foretrakk, som jo var epidural, men hva jeg foretrekker. Jeg er simpelthen ikke villig til å risikere en ødelagt kropp fordi de sier at epi er bedre (og som jeg jo generelt vet at det er) når MIN erfaring er at epidural er det samme som smerter over lang tid mens narkose er lik fiks ferdig og klar til å gå. Det nytter simpelthen ikke å si at "men statisikken er sånn eller sånn" når jeg personlig har erfaring med at epidural ikke er spesielt nyttig.

Annaires; Jeg vet bedre enn hvilken som helst lege om hvordan JEG føder. Så fremt jeg følger mitt standard løp er det generelt ingen fare for at blodtrykket skal bli faretruende høyt, som jo er et resultat av fødselssmerter, stress, slitenhet etc. Jeg kan ikke se poenget med at jeg skal ha en epidural i dagesvis fordi noe KAN skje. Jeg føder dessuten raskere enn en epidiural får tid til å virke, noe som også var fakta denne gangen. For min del ville altså ikke en epidural ha noe som helst effektivitet om ting gikk som de pleier å gjøre, noe de også gjorde. Fra jeg innså at noe var på gang og begynte å time riene til vannet gikk, tok det ti minutter. Fra jeg deretter ble kastet inn på fødestuen tok det nye ti minutter. Epidural oppi alt det der? I think not. Leger er altfor lite flinke til å høre på fødekvinner. Det er på tide de innser at man ikke er en statistikk, men individuelle mennesker med individuelle hendelsesforløp.

Nå har ikke jeg født enda, men jeg er enig at leger er generelt sett for lite flinke til å høre på pasienten.

Jeg lurer på hvordan det blir når det blir min tur ... Tvillinger regnes som høyrisiko, så da skal man visst helst på rygg, og epidural må man ha ...

Jeg er jammen glad jeg har en mann som vil være til stede, og som støtter meg 100%, for jeg kan se for meg at jeg kan komme til å bli en "vanskelig" pasient ...

Endret 13. mars 2012 av Kahlan Amnell

[Gjest Vettel]

Handler ikke om å blø ihjel, men om epidural og keisersnitt. Fra legers standpunkt.

For de som er interessert:

http://tidsskriftet.no/article/1966665