Sambo vil ikke ha dyr (katt)

[AnonymBruker]

Er litt lei meg kjenner jeg og må bare skrive litt..

Sambo og jeg har vært sammen i fire år, og stortsett samboere fra dag 1 i hans hus på landet. Regner med dette blir å vare mellom oss siden vi har det kjempebra

Men over til problemet.. Jeg er oppvokst med dyr, har vel hatt stortsett alt av kjæledyr oppigjennom oppveksten (er 26 nå), og spesielt katter. Elsker dyr og har to katter hjemme hos pappa, men som jeg dessverre ser altfor skjelden. Og jeg savner dem hele tiden! Alle som har dyr vet hvordan det er.

Sambo har aldri hatt dyr i hele sitt liv, og er oppvokst i en familie som mener dyr ødelegger både hus og familie og alt som er.. Dette har dessverre smittet veldig over på han. Han er ikke allergisk, og liker mine katter jeg har fra før av.

Men jeg har så forferdelig lyst på katt her jeg bor nå! Men han nekter Mener en katt blir å gjøre at han mistrives hjemme, ødelegge huset osv. Men han vil jo ikke prøve å gi det en sjangse engang!

Har prøvd å prate med han mange ganger og sagt det som det er, at jeg virkelig savner å ha dyr rundt meg, men kommer ingen vei med det..

Noen som har vært i lignende situasjoner? Tips til hvordan vi kan løse dette?

[Gjest bazibaz]

Mener du virkelig at dere skal anskaffe et dyr for å sette det kjæresten din sier om mistrivsel skal settes på prøve?

For det første så er da ikke dyr forbruksvare. Og for det andre så burde du vel respektere kjæresten din såpass at du ikke vil at han skal mistrives i eget hjem? Jeg har ikke tro på at han sier det bare for å være vanskelig.

[Gjesten]

Jeg er enig med bazibaz. Hvis samboeren din ikke vil ha dyr, så må du nesten bare respektere det. Du sier han liker dine katter fra før av, så da har han jo møtt dyr og innser at de er koselige, men har fremdeles ikke lyst på. Dessuten tar han jo ikke feil. Jeg elsker katter selv, men de ødelegger jo ofte huset, spesielt sofaen.

[Nordfra86]

Mener du virkelig at dere skal anskaffe et dyr for å sette det kjæresten din sier om mistrivsel skal settes på prøve?

For det første så er da ikke dyr forbruksvare. Og for det andre så burde du vel respektere kjæresten din såpass at du ikke vil at han skal mistrives i eget hjem? Jeg har ikke tro på at han sier det bare for å være vanskelig.

Men det er jo TS sitt hjem også selv om samboeren eier det? Skal ikke det også respekteres? Siden TS skriver at hun har katter hjemme men treffer de sjeldent ser det jo ut som hun har flytttet ett stykke hjemmefra, burde ikke samboeren føye seg litt da og gjøre mest mulig for at hun skal trives når det er ett tydelig savn etter katt?

Jeg føler med TS jeg, har selv katt, og ville blitt kjempelei meg og skuffet dersom min kjære hadde nektet meg det (såfremst han ikke var allergisk eller noe).

Og til Gjesten, katter kan oppdras til å ikke ødelegge hverken sofa eller gulvtepper osv!

[Rhiannon]

Hva med utekatt?

[Silfen]

Men det er jo TS sitt hjem også selv om samboeren eier det? Skal ikke det også respekteres? Siden TS skriver at hun har katter hjemme men treffer de sjeldent ser det jo ut som hun har flytttet ett stykke hjemmefra, burde ikke samboeren føye seg litt da og gjøre mest mulig for at hun skal trives når det er ett tydelig savn etter katt?

Så fordi EN part vil tilføre noe som ikke hører hjemme der, så må den andre akseptere det?

Dvs at om jeg vil innføre franske pre-revolusjon sosietetstilstander, der de bæsjet bak et forheng i alle rom, så er det greit, for folk må ta hensyn til meg siden jeg bor der?

Jeg har ingenting imot dyr, men de slipper ikke inn hjemme hos meg. Kjæledyr er en uting.

[AnonymBruker]

Så fordi EN part vil tilføre noe som ikke hører hjemme der, så må den andre akseptere det?

Dvs at om jeg vil innføre franske pre-revolusjon sosietetstilstander, der de bæsjet bak et forheng i alle rom, så er det greit, for folk må ta hensyn til meg siden jeg bor der?

Jeg har ingenting imot dyr, men de slipper ikke inn hjemme hos meg. Kjæledyr er en uting.

Det må være trist å være så jævlig kald. Kjæledyr er ingen uting!!!

[Silfen]

Det må være trist å være så jævlig kald. Kjæledyr er ingen uting!!!

Kald? Fordi jeg mener at dyr hører hjemme i naturen og at denne formennskningen av dyr ikke er til det beste for dyrene? Neppe.

[-Ishtar-]

Jeg har opplevd det samme. Samboeren min er også fra landsbygda og han er ikke begeistret for katt eller hund i hus. Jeg har av og til kjempelyst på hund, men jeg føler det ikke blir riktig for hunden for da hadde den ikke fått være der vi er i huset.

Sånn er det bare, noen mennesker liker dyr, andre ikke. Jeg er glad i samboeren min for det og klarer fint å leve uten hund, men det hadde likevel vært kjekt. For meg blir det ikke aktuelt siden min kjæreste er så imot, det hadde bare blitt en kilde til krangling og det er ikke godt for noen og ihvertfall ikke en hund som skal oppdras.

Kanskje jeg bestemmer meg for å være avlastningshjem for en hund, når samboer ikke er hjemme (reiser med jobben av og til).

Hemmelig selvsagt

Endret 7. mars 2012 av Rebellina

[Capricorn]

Jeg var i en liknende situasjon som deg. Har vokst opp med dyr og kunne ikke tenkt meg et liv uten. Mannen min ville ikke ha og det respekterte jeg i noen år. Helt til jeg fikk vite at jeg ikke kunne få barn. Da sa jeg at nå skulle jeg ha katt uansett hva han måtte si. Jeg savnet dyr i utgangspunktet og nå ville huset bare føles tomt i årene som kommer.

Han gikk med på det og sa han unnet meg det når ting hadde blitt som de ble. I dag er katten mer hans enn min. Makan til bestevenner. Pusekatten smeltet hjertet hans allerede første dagen hos oss. Nå sier han ikke ville vært foruten katten

Jeg syns du skal gi han litt tid. Bare la han forstå hvor viktig det er for deg så kanskje han ombestemmer seg en vakker dag.

Katter behøver ikke å ødelegge så mye hvis man er nøye med å ha klorestativ og leker til dem. Er det innekatt må den lekes mye med også.

[AnonymBruker]

Hvis du på død og liv skal ha en katt, så får du finne deg et eget sted å bo.

Jeg er helt enig med kjæresten din. Katter ødelegger, bråker, og ikke minst- de setter en forferdelig stram lukt i hele huset. Katter lukter rett og slett dritt, og om noen hadde prøvd å tvinge gjennom å ta inn en katt hjemme hos meg, så hadde jeg bedt dem dra til helvete.

[Mari*Nade]

For det første trenger ikke katter å ødelegge, bråke, lukte, eller skape mistrivsel. Har hatt katt fra jeg var 5 til 17 og har ikke hatt andre utgifter enn vaksine, kastrering og mat, ingen ødeleggelser! Kjæresten min var mer en hundeperson og skulle absolutt IKKE ha katt, men hund hadde vi ikke tid til. Så jeg letet rundt på nett etter omplasseringskatter. Da får du en voksen, ferdig kastrert/sterilisert, og rolig katt som ikke trenger sandkasse inne! Vi endte opp med en en 3 år gammelhunnkatt. Etter bare første dagen kom pus hjem med 2 mus, og etter 2uker var det slutt på "skrapelydene" inne i veggene! Genialt! Pusen endte opp med å bli kjæresten sin katt selvfølgelig Hun lå som et slakt i fanget han, mens han så på fotballkamp. Snakk med han om det, si at det betyr mye for deg og for at du skal føle deg som hjemme. Det er ikke snakk om å overkjøre hverandre i forholdet, men man må gi og ta litt! Hvis det ikke funker i det hele tatt, så tar omplasseringen tilbake katten igjen!

[AnonymBruker]

Må bare fortelle om min venninne her. Mannen hennes er ikke særlig begeistret for dyr, han har vokst opp med å se på spesielt katter som ekle og skitne og som ikke gjør annet enn å ødelegge og i det hele tatt... Vet ikke om det har noe med landet han kommer fra, der er det løskatter på hvert hjørne omtrent og de er ikke annet enn en plage. Han mislikte altså katter sterkt.

Helt til venninna mi kom over en kattunge som var på dødens rand, eieren var på vei til å avlive den og hun endte med å ta den med seg hjem. I utgangspunktet hadde hun tenkt å få omplassert den, hun hadde den på et eget rom og hadde vel bare planer om å ha den der en liten stund. Endte opp med at hun ikke fant noen til å ta over den, og sakte men sikkert tok pus over huset og vant utrolig nok mannens hjerte. Han lar pus ligge i sofaen og på fanget sitt, koser med den, "mister" mat på gulvet til den og blir bekymret hvis den er ute for lenge. Han er altså blitt utrolig glad i denne katten, selv om alt skulle tilsi at han aldri kom til å akseptere den.

Ville bare fortelle deg dette for å gi deg litt håp, man kan tydeligvis omvede selv den verste kattehater. Lykke til.

[Eudyptula]

Begge må respektere den andres synspunkter, og være villige til å diskutere saken på et saklig grunnlag. Du kan selvfølgelig ikke anskaffe katt uten samboers tillatelse, men jeg synes han er er litt på villspor når han mener at en katt kommer til å ødelegge hus og trivsel.

Du har sikkert prøvd å forklare ham hvordan det er å ha en katt i huset (på landet kommer kattene ofte bare inn for å spise eller sove). Hvis han absolutt ikke vil høre, tror jeg dessverre ikke det vil hjelpe å mase. Kanskje du kan la saken ligge og ta den opp igjen senere?

Jeg forstår deg forøvrig godt, savner å ha katt selv, men har avfunnet meg med at jeg ikke kan ha katt lenger.

[la Flaca]

Må bare fortelle om min venninne her. Mannen hennes er ikke særlig begeistret for dyr, han har vokst opp med å se på spesielt katter som ekle og skitne og som ikke gjør annet enn å ødelegge og i det hele tatt... Vet ikke om det har noe med landet han kommer fra, der er det løskatter på hvert hjørne omtrent og de er ikke annet enn en plage. Han mislikte altså katter sterkt.

Helt til venninna mi kom over en kattunge som var på dødens rand, eieren var på vei til å avlive den og hun endte med å ta den med seg hjem. I utgangspunktet hadde hun tenkt å få omplassert den, hun hadde den på et eget rom og hadde vel bare planer om å ha den der en liten stund. Endte opp med at hun ikke fant noen til å ta over den, og sakte men sikkert tok pus over huset og vant utrolig nok mannens hjerte. Han lar pus ligge i sofaen og på fanget sitt, koser med den, "mister" mat på gulvet til den og blir bekymret hvis den er ute for lenge. Han er altså blitt utrolig glad i denne katten, selv om alt skulle tilsi at han aldri kom til å akseptere den.

Ville bare fortelle deg dette for å gi deg litt håp, man kan tydeligvis omvede selv den verste kattehater. Lykke til.

Akkurat sånn var mannen min også! Han er veldig glad i dyr (alle dyr utenom katter), men var likevel bestemt på at vi ikke skulle ha noen etter at vi flyttet til nytt hus.

Jeg derimot kunne virkelig ikke levd uten dyr, jeg MÅ ha dyr rundt meg.

Men uansett hvor mye jeg forklarte og appelerte til følelser og det ene med det andre, så skjønte han ikke hvor viktig det var for meg. Så til slutt tok jeg frem kvinnelisten og fabrikerte en historie om en hjemløs kattunge. Han er jo ikke så hjerterå at han sender en nusselig kattunge i døden. Så etter mye om og men fikk jeg til nød ta med katten hjem for å ha den en stund, slik at den ikke skulle bli avlivet. Sannheten var at jeg hadde tinget kattungen 10 uker i forveien...

Som forventet tok det 5 minutter så hadde pus smeltet hjertet på mannen. Han reiste på ferie med broren 4 dager etter at vi fikk kattungen, og de sov tett omslynget på sofan sammen alle de 3 nettene. Kattungen kunne jo føle seg ensom måtte jeg skjønne. Han fortalte etterpå at han savnet katten sånn at han nesten ikke hadde glede av turen.

Ikke det at jeg oppfordrer til løgn, meneh... en liten hvit en...? Mannen har sagt mange ganger; "tenk om du ikke hadde lurt meg den gangen".

[Wildy]

Jeg er oppvokst med dyr, og kan virkelig ikke tenke meg å leve uten dyr ( selv om jeg i sorgen over den forrige katten min sverget på at jeg aldri mer skulle ha dyr...). Min samboer er allergisk mot pelsdyr, og er egentlig ikke spesielt begeistret for hverken hund eller katt.

Han flyttet inn i mitt hus, og vi ble nødt til å få til en ordning med hvordan gjøre det med dyr. Jeg ønsket dyr, og mente også at ungene hadde godt av å bo sammen dyr. Han ville helst ikke ha noen dyr, og så for seg både utslett, pusteproblemer,bråk, lukt, skader og ikke minst, problemer med å reise.Vi endte egentlig opp med å bli enige om ikke å ha dyr; helt til en pjuskete og tynn katt satt på verandaen. Etter noen dager måtte jeg jo gjøre noe med katten; og endte opp med en tur til dyrlegen. Klipp av pals, sårstell, antibiotikaku, ormkur osv osv, full pakke. Pus hadde gått ute lenge , og var merket av dette. Vi forsøkte å finne eiere, uten hell, OG etter ett års tid ble han chippet og "offisielt" vår.

Han har nå bodd her i snart ti år, og har i løpet av årene også fått selskap av en papegøye. Det har også vært x antall runder med hamstere og marsvin, ett par undulater og hunder på vent etter nye eiere. Og det har gått så bra! Samboeren min påstår enda at han ikke liker dyr, men er dt som spretter ut av senga midt på natta for å slippe pus ut\inn, er ute å leter etter ham om det er noen timer siden han var inne sist, og er dødsbekymret om pus har sår\skader. Allegien slår ut rett som det er, men det er jo fordi han ikke klarer å holde seg unna det å kose med pusen. Klart man må være ekstra nøye med renhold, og pus får ikke i senga eller i soffaen.

Jeg har nå begynt å ymte frampå om egen hund, og da type stoooooor! Og han er slettes ikke motvillig til dette, selv om det medfører at vi må ha ny bil. Men jeg hadde ikke gått for å lure ham på noe vis, det synes jeg ikke noe om. Det å ha dyr er et stort ansvar; og alle i husholdningen må¨være villig til å ta det ansvaret.

[Alvina]

Jeg er allergisk mot katter og samboer har lyst på katt, men det kan vi jo ikke ha i hus pga allergien min. Jeg har lyst på hund, men han har aldri hatt hund tidligere, bare passet noen og han mener det er for mye jobb. Ergo skal vi ikke ha dyr, også pga at vi reiser mye, ferier osv.

Men savnet er der. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort hvis vi ikke reiste i deler av året og han bare ikke ville ha et husdyr. Kanskje jeg ville fått en på fòr, som en prøve.

Men å ha hund er mer problematisk enn en katt, det er daglige tre, fire turer og aktivisering. Du kan jo foreslå å ha en katt på fôravtale, evt fra et omplasseringsted som trenger fosterhjem?

[Gjest Eline4]

Hihi, jeg tok hjem en pus på 9uker her for rundt et år siden(den skulle avlives). Samboer ville IKKE ha katt, eller noen andre dyr i det heletatt! Da han er anti-skitt, og tåler ikke synet av støv, hår osv.. Men, gid a meg for noen venner de har blitt

Katten er uten tvil hans, sover på brystkassen hans, fotfølger han stortsett over alt, og får til og med lovt til å ligge i den dyrebare skinnsofaen! Og nå har det seg slik, at etter vi fikk pus i hus, så har det bare kommet mer og mer dyr. Nå har vi en hamster, katt, fisker, og venter på en liten valp som er leveringsklar neste uke(gave fra selveste motstanderen selv!)!

Så heldig kan man være! Men jeg tror ikke det nytter å mase på han! Dere kan jo ha en kattepus på "lån", passe en liten pus i noen dager. Så skal du se at han innser at de ikke er så ille

Og om det måtte være allergi i bildet, så finnes det jo allergivennlige katter, og hårløse! Og disse er jo ihvertfall MAX herlige!

Lykke til, håper det ordner seg!

Edit; skrivefeil

Endret 7. mars 2012 av Eline4

[AnonymBruker]

Er litt lei meg kjenner jeg og må bare skrive litt..

Sambo og jeg har vært sammen i fire år, og stortsett samboere fra dag 1 i hans hus på landet. Regner med dette blir å vare mellom oss siden vi har det kjempebra

Men over til problemet.. Jeg er oppvokst med dyr, har vel hatt stortsett alt av kjæledyr oppigjennom oppveksten (er 26 nå), og spesielt katter. Elsker dyr og har to katter hjemme hos pappa, men som jeg dessverre ser altfor skjelden. Og jeg savner dem hele tiden! Alle som har dyr vet hvordan det er.

Sambo har aldri hatt dyr i hele sitt liv, og er oppvokst i en familie som mener dyr ødelegger både hus og familie og alt som er.. Dette har dessverre smittet veldig over på han. Han er ikke allergisk, og liker mine katter jeg har fra før av.

Men jeg har så forferdelig lyst på katt her jeg bor nå! Men han nekter Mener en katt blir å gjøre at han mistrives hjemme, ødelegge huset osv. Men han vil jo ikke prøve å gi det en sjangse engang!

Har prøvd å prate med han mange ganger og sagt det som det er, at jeg virkelig savner å ha dyr rundt meg, men kommer ingen vei med det..

Noen som har vært i lignende situasjoner? Tips til hvordan vi kan løse dette?

Et dyr blir et felles ansvar. Skal du tvinge på han et ansvar han ikke ønsker?

jeg kan skrive under på at å ha dyr "ødelegger" hjem.

ikke alle er glad i skitt fra dyr, pels fra dyr. Uhell skjer med de.De kan gjøre fra seg inne osv, og særlig kattepiss er vanskelig å få vekk. de kan bli syke, som koster en del penger. Dere trenger noen til å passe de osv...

[AnonymBruker]

Samboeren til TS virker veldig sta når han nekter å ha noe i huset uten å vite hva det dreier seg om, men syns det blir feil dersom TS trumfer gjennom sin vilje.

En løsning er å være fosterhjem for katter som trenger et midlertidig hjem (feks gravide katter fra dyrebeskyttelsen, som trenger ro og stabilitet i ukene før fødsel). Dermed innser kanskje samboeren at det ikke er så farlig å ha katter i huset (og at det faktisk er ganske koselig ).

Alternativt kan dere ha utekatt, for det kan han vel ikke ha problemer med?