Gå til innhold

Emetofobi


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg som har skrevet dette innlegget: http://forum.kvinneg...owtopic=680725

Er på grunn av emetofobien at jeg ikke tørr ta penicillin (bivirkninger: kvalme og brekninger). Ingen skjønner redselen min, og jeg forstår det egentlig, hvor sykt det er å heller risikere en alvorlig infeksjon, enn å risikere bivirkninger av medisin!

Anonym poster: 2686f7857c0459f181b9c75b7feb62d4

Kan jo forresten fortelle at jeg ikke tok penicillinen, og at det gikk helt okei :rolleyes:

Anonym poster: 692dc5c15e9ddb2c3298943df1e3ef42

  • 5 uker senere...
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Eg er veldig redd for å spy

min søster hadde vert på besøk hos noen som hadde hatt spy sjuka og ho kom på besøk til meg og min mor dagen etter ho hadde vert med hun. Eg vart helt ifra meg eg begynte å grine og fikk veldig vondt i hode. Dagen etter blei eg veldig kvalm og var veldig redd for å kaste opp. Har hatt det sånn så lenge eg kan huske bare at noken spyr, eg får ikkje sove eg ligge å kald svetta om natta og gikk på do opp til fleire ganga for eg trudde eg skulle spy. Og når eg har det sjøl er det helt forferdelig skjennes jo ut som det tar lang tid før det stopper.

Det er ingen som skjønner kordan eg har det, det er ingen som tar meg på alvor.

Flere som har det sånn ?

Gjest navnelapp
Skrevet

På kva måte meiner du at du vil bli tatt på alvor? At folk ikkje forstår at det gjer deg redd?

  • 4 uker senere...
Gjest sommerbris2012
Skrevet

Det er så godt å vite at man ikke er alene..jeg har hatt angst for å kaste opp siden jeg var 10, nå er jeg 23. Denne angsten er helt jævlig! Hemmer meg utrolig mye, går veldig i perioder..sånn feks i vintertider, når det er tida for det, hvis jeg skal på ferie (redd for å bli matforgiftet, eller hvis jeg skal på besøk til noen(redd for å kaste opp hos andre). Syns det går greit når andre kaster opp, men det er verre med meg selv.

Skrevet

Er det flere som har mye angst etter å ha vært på fest? Jeg begynner å tenke på at jeg har stått tett inntil folk på dansegulvet, står veldig tett inntil hverandre når man snakker. Tenker også på om bartenderen som laget drinken(e) min(e) hadde noe smittsomt på hendene, osv. Kjempeslitsom :(

Anonym poster: 692dc5c15e9ddb2c3298943df1e3ef42

Skrevet

tenker sånn i blant jeg og, spesielt i disse tider.. angsten roer seg endel ned hos meg i vår/sommertider:) aner virkelig ikke hvorfor jeg er så redd for å spy, minnene fra da jeg var barn og hadde omgangssyke husker jeg nok for godt, syns det var helt forferdelig, følelsen av å ikke ha kontroll over det liksom. har kun kastet opp en gang i voksen alder, for 3 år siden..da kastet jeg bare opp litt vann, og det var det...

Skrevet

Jeg har nesten alltid hatt denne fobien. Det som "hjalp" var da jeg ble gravid og slet med ekstrem svangerskapskvalme. Jeg spydde hver eneste dag i 8 måneder! Det var da jeg forstod og ble ordentlig kjent med kroppen. Forskjellen mellom fysisk og psykisk kvalme ble større. Kroppslige advarslene ble tydelig. Nå vet jeg når jeg skal virkelig spy og når kvalmen er "kun" kvalm. Men angsten ligger fortsatt der, men jeg kontrollerer den. (Det skjer jo noen ganger der jeg mistet fullstendig kontroll...)

Gjest sommerbris2012
Skrevet

Uff, har skikkelig angst jeg nå..ser mange på facebook har fått omgangssyken, og til helga skal vi til svigers på middag og skal sove over der. Tantabarna kommer også, og begge unga går i barnehage, er jo der det står på skikkelig i disse dager:s får helt panikk jeg!

Skrevet

Uff, har skikkelig angst jeg nå..ser mange på facebook har fått omgangssyken, og til helga skal vi til svigers på middag og skal sove over der. Tantabarna kommer også, og begge unga går i barnehage, er jo der det står på skikkelig i disse dager:s får helt panikk jeg!

Å jeg føler med deg! Håper du kommer deg gjennom besøket hos svigers. Jeg vet hvordan du har det, og er redd jeg hadde blitt hjemme i samme situasjon selv. Men det er viktig å trosse angsten.

Anonym poster: 0d89bc3a8f0da99a20b063ba89b1cdba

Gjest navnelapp
Skrevet

Å jeg føler med deg! Håper du kommer deg gjennom besøket hos svigers. Jeg vet hvordan du har det, og er redd jeg hadde blitt hjemme i samme situasjon selv. Men det er viktig å trosse angsten.

Anonym poster: 0d89bc3a8f0da99a20b063ba89b1cdba

Det trur eg og. Det er viktig å presse sine egne grenser når det er snakk om ein totalt irrasjonell og ulogisk fobi som dette.

Skrevet

Tusen takk:) ja, uff.. er helt forferdelig denne angsten her. Håper det går bra, for er riktig som du sier at det er viktig å ikke la angsten ta overhånd, og prøve å trosse den. For meg er denne angsten ganske logisk, men forstår jo at det kan være vanskelig å skjønne seg på:)

Skrevet

Jeg har det også. Er veldig redd for å kaste opp selv, få omgangssyka osv.. Skulle tro jeg var kurert etter å ha spydd daglig i 2 mnd i løpet av svangerskapet, men nei.. Men det som nesten er minst like grusomt er å se/ høre andre kaste opp. Da blir jeg automatisk kjempekvalm selv, og begynner å brekke meg - uavhengig av om det er omgangssyke eller noe vedkommende har spist/drukket som er årsaken.

  • 2 uker senere...
Gjest sommerbris2012
Skrevet

Da har muligens omgangssyken kommet i hus, samboer kastet opp en gang i natt og en gang for litt siden. Han tror han har fått i seg noe dårlig mat, men jeg er sikker på at det er omgangssyken! Har skikkelig angst nå:s

Skrevet

Å stakkars deg! Jeg håper håper håper at vi slipper unna, men skal ærlig si at angsten er stor om dagen. Går å føler etter hvordan formen er hele tiden, føles som at folk har omganssyken overalt nå.

Hva gjør du når samboeren din kaster opp? Har dere stort hus slik at du kan gå i en annen etage, går du ut, eller klarer du å "høre" på det? Og ikke minst klarer du å bruke badet når du vet at han har vært å kastet opp der?

Anonym poster: 0d89bc3a8f0da99a20b063ba89b1cdba

Skrevet

Er det noen her som har gått i terapi om som det faktisk har hjulpet for? Ønsker å høre deres erfaringer med terapien og hvordan det har hjulpet dere.

Jeg har råd til førerkortet, jeg har en super kjørelærer som har sagt at jeg kan få lappen innen jul om jeg står på. Men jeg blir så opphengt i de emetofobiske tankene at jeg gjør meg selv kvalm, og så går jeg helt i panikkmodus for at jeg er kvalm, og så må jeg avbryte kjøretimen og betale 1200kr for den doble timen min, selv om jeg bare brukte en halvtime av den.

Det er som om hjernen min henger seg opp, og dagene før kjøretimen så begynner jeg å tenke hva om jeg kaster opp inni kjøreskolebilen, hva om jeg blir skikkelig skikkelig syk og jeg må stoppe bilen for å kaste opp, herregud da dummer jeg meg ut, hva om jeg må kaste opp et sted hvor jeg garantert blir sett!

Og sånn kjører hjernen min helt til jeg er ferdig med kjøretimen.

Herregud, jeg skriver en hel roman om spy her jeg :fnise:

Hvordan går det med lappen, har du klart å få tatt den?

Anonym poster: 0d89bc3a8f0da99a20b063ba89b1cdba

Gjest Uanonymbruker
Skrevet

Er det noen her som har gått i terapi om som det faktisk har hjulpet for? Ønsker å høre deres erfaringer med terapien og hvordan det har hjulpet dere.

Hvordan går det med lappen, har du klart å få tatt den?

Anonym poster: 0d89bc3a8f0da99a20b063ba89b1cdba

Guri malla nei, langt langt ifra! Siden den posten har jeg bare hatt to kjøretimer til. Er ikke i nærheten av å få den engang. Blir så opphengt i emetofobiske tanker at jeg ikke klarer å konsentrere meg om å lære noe, så jeg kan fortsatt ikke noenting om bilkjøring.

Skrevet

Guri malla nei, langt langt ifra! Siden den posten har jeg bare hatt to kjøretimer til. Er ikke i nærheten av å få den engang. Blir så opphengt i emetofobiske tanker at jeg ikke klarer å konsentrere meg om å lære noe, så jeg kan fortsatt ikke noenting om bilkjøring.

Det var synd. En ting jeg tenkte på da jeg leste posten din om at du hadde brukt opp alle behandlerene der du bor, kan du ikke få støtte fra NAV for å ta taxi til en annen behandler?

Anonym poster: 0d89bc3a8f0da99a20b063ba89b1cdba

Gjest sommerbris2012
Skrevet

Vi bor hos foreldrene mine nå, og de har ganske stort hus, så jeg hørte heldigvis ikke at han kastet opp, og jeg klarer å bruke badet etterpå, men jeg er veldig nøye med å vaske doen hele tiden osv, og håndtak. Samboeren min ble veldig raskt frisk, så jeg vet ikke helt om det var omgangssyken, men hvem vet, det slår jo ut forskjellig på mange. Han kasta bare opp to ganger, og sov noen timer.. jeg har sluppet unna så langt ihvertfall, men jeg klarer nesten ikke spise, for hvis jeg må kaste opp så er det bedre å ikke ha så mye å kaste opp..hater når det bare kommer masse:s går og føler på formen hele tiden jeg og..det viruset kan jo sitte i kroppen og bryte ut mellom 48-92 timer har jeg lest...

Skrevet

Kanskje det bare var noe han hadde spist da? :) Inkubasjonstiden er som oftest fra 12 til 48 timer, ikke opp til 92 :)

Skrevet

Jeg har tendenser til emetofobi, men jeg er ikke helt der. Jeg er en såkalt "sympatispyer", jeg blir skikkelig dårlig hvis andre spyr i nærheten av meg, eller hvis jeg ser spy ligge et sted. Heldige meg som jobber tidligvakter i helgene, sånn at jeg må gå forbi klatter både her og der etter helgefylla. Synet er greit nok, jeg kan bare se bort, men lukta er det verre med. Den er brekningsframkallende. *urk*

Men jeg har ikke emetofobi, for jeg lar ikke dette styre noe som helst.

Jeg kan nok likevel sympatisere med dere som er hardt rammet. og det unner jeg ingen.

Anonym poster: c270666068676295f5d8004104987523

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...