Gjest Gjest Skrevet 12. mars 2012 #21 Skrevet 12. mars 2012 Ja huff, når jeg besøker familier/venner på sykehjem/sykehus legger jeg bare tomt bekken framfor dem og spurter ut til der ferdig med å spy.. Likeså gjelder d de som er fyllesyk eller har magevonde også.! D er så grusomt
Gjest Gjest Skrevet 12. mars 2012 #22 Skrevet 12. mars 2012 Ja, jeg har det. Men er blitt mye bedre. Før var det ekstremt. Jeg kunne ikke vær med folk som hadde nettopp vært syke ( spysjuka), fikk panikk om noen sa de var kvalm, babyer som spydde ( da spydde jeg og) oosv. Jeg måtte unngå ALT som kunne gjør at jeg kunne spy / brekke meg. Det var så gale at jeg sluttet å spise og måtte bli innlagt på sykehuset for å få sondemat.Ble jeg kvalm om jeg var med folk fikk jo så mye angst at jeg måtte komme meg hjem, jeg kunne IKKE spy blant folk. Sluttet på skulen og alt. Det er grusomt ! Hater den fobien!! Har gjort til at jeg har fått sosial angst og depresjon.
Silfen Skrevet 12. mars 2012 #23 Skrevet 12. mars 2012 Det går over når du får barn, kan eg fortelje deg. Eg fekk totalt krupp før når folk rundt meg kasta opp, etter at eg fekk barn er det nærast refleks å fange mest mogeleg med hendene... Definitivt ikke for alle, gitt. Jeg vet ikke hvor mye sengetøy og klær jeg har kastet fordi unger har spydd. Nå er de heldigvis så store at de stort sett fikser seg selv, iallfall eldste. For JEG vasker ikke opp om jeg kan unngå det. 1
Satoshi Skrevet 26. mars 2012 #24 Skrevet 26. mars 2012 Egentlig var det litt greit å lese tråden og få svart på hvitt at det er flere som er like "sprø" som jeg. Herregud tenker akkurat det samme. Er snart 17 år og har hatt INTENS emetofobi så lenge jeg kan huske. Blir så glad når jeg leser alle disse "jeg også"'ene Det finnes flere som meg!!!!!!!! :D
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2012 #25 Skrevet 27. mars 2012 Og jeg lyver ikke når jeg sier at denne fobien er en medvirkende årsak til at jeg aldri har ønsket å bli mor. Jepp, dette passer på meg også dessverre! Jeg har også hatt denne fobien lenge, og synes det er slitsomt. Jeg lar den for det meste ikke forhindre meg i å gjøre ting jeg har lyst til, jeg reiser masse for eksempel, men spesielt på reise blir jeg nervøs for å bli syk. Jeg er kvalm ganske ofte og selv om jeg ofte klarer å si til meg selv at det bare er litt kvalme, er det andre ganger hvor panikken tar meg og jeg blir helt overbevist om at jeg har fått et virus eller blitt dårlig av noe jeg har spist. Lenge tok jeg alltid Postafen (reisesyketabletter) når jeg skulle fly, og det siste året har jeg tatt Xanax noen ganger på reise, og det har hjulpet, for da slapper man jo av. Selv om jeg egentlig er veldig glad i å fly så liker jeg ikke følelsen av å sitte innestengt.
Kristina Skrevet 27. mars 2012 #26 Skrevet 27. mars 2012 En til her... I dag unngikk jeg å spise lunsj med noen kollegaer fordi to av de har hatt et magevirus de siste dagene... Flaut!
Gjest Nina89 Skrevet 25. juni 2012 #27 Skrevet 25. juni 2012 Jeg er kronisk kvalm i tillegg til som jeg har den forferdelige fobien mot kvalme og det som hører med. Jeg kan gå perioder uten mat og drikke (uker). Klarer ikke se andre/høre andre snakke om at de er dårlige. Jeg klarer ikke å se/høre noen på tv/film bli dårlige. Får angstanfall tvert. Har til og med desverre forsøkt å ta mitt eget liv pga dette og leger som aldri tar kvalmen på alvor. Jeg har vært kronisk kvalm i over 18 år og med emetofobi. Jeg VET alt om å ha det jævelig!!
Gjest Gjest Skrevet 25. juni 2012 #28 Skrevet 25. juni 2012 Ja, jeg har det. Ikke bare sånn " jeg hater å å kaste opp! "Men ANGST for å kaste opp. Men jeg har det så ekstremt at jeg har vært innlagt, går til psykolog, da jeg ALDRI kunne gå noen plass før, har så vidt gått på skole, prøver å jobbe nå. ALT pga jeg er redd for å kaste opp. Begynner heldigvis å bli mye bedre nå! Men tørr ikke spise ute eller med folk jeg nettopp har møtt,i tilfelle jeg brekker meg, må spy osv. Vanskelig å møte nye folk og, da jeg alltid begynner å tenke " tenk om jeg kaster opp", og blir selvfølgelig dårlig pga angst.
Gjest Gjest Skrevet 25. juni 2012 #29 Skrevet 25. juni 2012 Jeg er kronisk kvalm i tillegg til som jeg har den forferdelige fobien mot kvalme og det som hører med. Jeg kan gå perioder uten mat og drikke (uker). Klarer ikke se andre/høre andre snakke om at de er dårlige. Jeg klarer ikke å se/høre noen på tv/film bli dårlige. Får angstanfall tvert. Har til og med desverre forsøkt å ta mitt eget liv pga dette og leger som aldri tar kvalmen på alvor. Jeg har vært kronisk kvalm i over 18 år og med emetofobi. Jeg VET alt om å ha det jævelig!! Det var det jeg og var. Jeg har fått depresjon og sikkert alle angst typene du kan få! Innlagt, psykolog, ikke fullfrt skole. Kun pga kvalme og fobi mot å kaste opp. Kvalmen er kun psykisk!! Og det at du er kronisk kvalm, er kun psykisk! Du har fobi mot kvalme, og da blir du kvalm. Jeg har vært oppi det selv. Går nå på medisiner, og har fått det mye bedre. Du må komme deg til en annen lege, og få hjelp! Gå til psykolog, ikke gi deg!
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2012 #30 Skrevet 26. juni 2012 Ja, jeg har det. Ikke bare sånn " jeg hater å å kaste opp! "Men ANGST for å kaste opp. Men jeg har det så ekstremt at jeg har vært innlagt, går til psykolog, da jeg ALDRI kunne gå noen plass før, har så vidt gått på skole, prøver å jobbe nå. ALT pga jeg er redd for å kaste opp. Begynner heldigvis å bli mye bedre nå! Men tørr ikke spise ute eller med folk jeg nettopp har møtt,i tilfelle jeg brekker meg, må spy osv. Vanskelig å møte nye folk og, da jeg alltid begynner å tenke " tenk om jeg kaster opp", og blir selvfølgelig dårlig pga angst. Akkurat sånn har jeg det også!! Jeg har det ikke slik at jeg er redd for å kaste opp kun fordi det er ekkelt, men redd for å gjøre det i sosiale settinger, redd for å drite meg ut tror jeg det bunner i. Vanskelig å møte folk og være med på ting, eller fungere i en "normal" jobb fordi jeg alltid har i bakhodet "tenk hvis jeg kaster opp?!" Anonym poster: a5603195120c7f529bee9e7ee0bf1f53
Gjest Gjest Skrevet 27. juni 2012 #31 Skrevet 27. juni 2012 Jeg er emetofob så det holder, og er helt enig med Silfen: Det er ikke nødvendigvis slik at det går over om man "må" hanskes med det. For meg er terskelen for å kalle noe for en fobi langt høyere enn "æsj, dødsekkelt". Jeg mener: jeg synes slanger og edderkopper er fryktelig ekle, og unngår dem om jeg kan, men følelsene mine overfor disse krekene er milelangt unna noen fobi. Emetofobien, derimot, er lammende og hemmende. Jeg blir livredd så fort jeg hører om noen som har vært i kontakt med noen som er syke. Jeg unngår så langt jeg kan offentlig transport. Jeg valgte et studium med færrest mulig overnattingsekskursjoner (da er det festing, og alltid noen som blir fyllesyke). Jeg har så lenge jeg kan huske stengt meg vekk fra resten av familien dersom noen var syke - og hjemme hos mannen og meg har vi en smittedo og en ren do dersom en av oss har magetrøbbel. Vi sover også på hvert vårt rom dersom den ene ikke føler seg helt god i magen. Osv osv osv. Emetofobien er definitivt en viktig medvirkende årsak til at jeg ikke har barn. 2
Gjest BettyBoop Skrevet 27. juni 2012 #32 Skrevet 27. juni 2012 - Er det fobi mot å kaste opp/ se andre kaste opp. Flere som har dette fobiet? spying er jo disgusting så tror ikke det er uvanlig.
Gjest Gjest Skrevet 27. juni 2012 #33 Skrevet 27. juni 2012 spying er jo disgusting så tror ikke det er uvanlig. Å synes noe er ekkelt er ikke det samme som at man har fobi mot det. Er man fobisk er det noe sykelig, hemmende og nærmest hysterisk over det. 4
Gjest navnelapp Skrevet 27. juni 2012 #34 Skrevet 27. juni 2012 Generelt kan jo fobiar behandlast, så kvifor skulle ikkje emetofobi kunne behandlast?
Gjest emet Skrevet 27. juni 2012 #35 Skrevet 27. juni 2012 Hvordan erfaring har folk med behandling? Hvordan terapi er det man behandles med..eksponering? har noen blitt såpass friske at oppkast ikke lengre er et hinder i hverdagen?
Gjest BettyBoop Skrevet 27. juni 2012 #36 Skrevet 27. juni 2012 Å synes noe er ekkelt er ikke det samme som at man har fobi mot det. Er man fobisk er det noe sykelig, hemmende og nærmest hysterisk over det. Ja jeg vet det, poenget mitt er at jo eklere ting er jo mer forståelig er det vel å bli hysterisk over det?
Cata Skrevet 1. juli 2012 #37 Skrevet 1. juli 2012 Hvordan erfaring har folk med behandling? Hvordan terapi er det man behandles med..eksponering? har noen blitt såpass friske at oppkast ikke lengre er et hinder i hverdagen? Nja, jeg har vel det - for så vidt, ettersom jeg er i stand til å reise med kollektive transportmidler og kan faktisk også delta på turer der det er en reell sjanse for at folk drikker og blir fyllesyke. Har vel egentlig aldri gjennomgått noen terapi, annet enn til å tvinge meg til å reise kollektivt og være sammen med andre. Men jeg unngår buss i størst mulig grad ettersom sjansen for at noen skal bli bussyke er større enn for at de skal bli tog- eller flysyke, og jeg kjører aldri bil sammen med små barn som jeg vet har det med å bli bilsyke.
Gjest Uanonymbruker Skrevet 1. juli 2012 #38 Skrevet 1. juli 2012 Jeg føler bare jeg blir verre og verre, driver egentlig å skal ta førerkort nå. Har blitt lovet halve førerkortet betalt, bil, halvt år med husleie betalt av bestemoren min, betalt bensin i et halvt år av den andre bestemoren min som "premie" Men fordi jeg er redd for å spy, så klarer jeg ikke kjøretimene og de obligatoriske møtene eller øvelseskjøring hjemme.
AnonymBruker Skrevet 1. juli 2012 #39 Skrevet 1. juli 2012 Dette har jeg aldri hørt om før... men det er jo veldig interessant, og stakkars folk som har det slikt i hverdagen. Jeg bare lurer på, tenker dere for dere selv "hva er oddsen for at noen skal kaste opp" osv? Også dette med magevondt, det betyr jo ikke alltid at man har omgangssyken, det kan jo være luftsmerter, mens, etc etc, ikke alltid noe som har med oppkast å gjøre. Jeg har aldri sett noen spy åpenbart, er det slik at frykten gjør at dere ikke engang kan be dere selv om å tenke over hvor stor sjangse det er for at noen skal kaste opp i nærheten? Anonym poster: 38ec8c8c691e66e0de28c54a9f792328
Gjest Uanonymbruker Skrevet 1. juli 2012 #40 Skrevet 1. juli 2012 Dette har jeg aldri hørt om før... men det er jo veldig interessant, og stakkars folk som har det slikt i hverdagen. Jeg bare lurer på, tenker dere for dere selv "hva er oddsen for at noen skal kaste opp" osv? Også dette med magevondt, det betyr jo ikke alltid at man har omgangssyken, det kan jo være luftsmerter, mens, etc etc, ikke alltid noe som har med oppkast å gjøre. Jeg har aldri sett noen spy åpenbart, er det slik at frykten gjør at dere ikke engang kan be dere selv om å tenke over hvor stor sjangse det er for at noen skal kaste opp i nærheten? Anonym poster: 38ec8c8c691e66e0de28c54a9f792328 Jeg tenker sånn at desto lengre tid jeg har gått uten å kaste opp, desto nærmere er jeg dagen jeg kommer til å kaste opp. Og samme tanke med det å se noen andre kaste opp. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå