Emetofobi

[AnonymBruker]

Jeg er også en av dem som de som lider av emetofobi som de siste årene har oppdaget at jeg ikke er alene om det!

Jeg har siden barndommen slitt med ting som omhandler kvalme, alt fra ulike transportmidler, klasseturer, omgangssyken, dårlig mat osv. Men i forskjell til mange andre omhandler min fobi om angsten for at andre skal spy. Jeg ønsker heller at jeg skal spy i forhold til at noen andre skal spy da jeg da har mer "kontroll" over det. Det værste med at andre skal spy er når man tydelig ser at personen er kvalm

(og om man har denne fobien lærer man seg raskt å se akkurat dette), men at man ikke vet når/om personen kommer til å spy.

Det mest irriterende er når man prøver å forklare denne angsten, men svaret man får er "Ingen liker å spy, så slapp av", "Det er jo ikke farlig, alle kan bli dårlige iblant!", "Hvordan i alledager kan man ha fobi mot kvalme? Det er jo ikke farlig?". Den siste har jeg hørt mange ganger da jeg forklarer at jeg er ikke redd for at jeg skal kaste opp, men at andre kaster opp.

Det som hjalp meg å komme litt igjennom denne frykten, som idag gjør at jeg kan både da buss, båt, fly, omgi meg med fulle, fyllesyke og kvalme folk var faktisk å begynne å gå på fylla.

Når jeg i en alder av 15 år begynte å gå på fylla var jeg LIVREDD! For etter et par år der jeg har vært med en lokal organisasjon rundt på byen på kveldene hadde jeg lært en ting, og det er at fulle mennesker kaster opp. Men jeg fortsatte å gå på byen, og ja jeg så mange personer kaste opp, men jo mer man omga seg med det jo lettere ble det å komme seg igjennom det på en måte..

I ettertid så har jeg lært meg en teknikk jeg bruker når folk er kvalme og det er å puste heeeeelt rolig dypt inn og ut, si til seg selv at det er ikke farlig om denne personen kaster opp, men samtidig forberede seg på at det kan skje. Dette gjør at jeg klarer å holde angsten såpass under kontroll at jeg ikke rømmer eller får panikkanfall om jeg er "fanget" med denne personen.

Det største problemet med denne fobien er å få forståelse, da dette er noe de fleste ikke ser på som farlig. En edderkopp/slange kan være farlig feks. og er en fobi som er langt lettere å forstå.

Når jeg skal forklare hvordan jeg fungerer i en situasjon der noen er kvalme har jeg prøvd å forklare det på en lignende måte som denne,

Når jeg feks er i en bil der det er en som er kvalm er det som om jeg befinner meg i et hus som brenner, jeg kommer meg ikke ut, og den frykten mot flammene, den skremmende følelsen av at de kommer nærmere og nærmere utløser full panikk. For meg er denne frykten mot at denne personen skal spy helt lik, jeg er lammet av panikk og har lyst å flykte så langt unna som mulig, men jeg kan ikke bare hoppe ut av bilen.

Folk klarer lettere å relatere til den angsten og frykten for flammende og kan kanskje på den måten skjønne at dette er ikke snakk om å synes at oppkast er ubehagelig, men en frykt som er så sterk at man får totalt panikk.

Fant forresten ut at hele svigerfamilien er smittet av omgangssyken og at jeg og samboer og er smittet nå, så for første gang i livet må jeg sitte å vente på at den bryter ut. En helt grusom ventetid :S Håper virkelig ikke samboer blir syk, da vet jeg virkelig ikke hva jeg gjør da jeg deler seng, bad og alt med ham..

Anonym poster: 3cfe41caa7d968386fbe17be7e0ad9d7

[Gjest Gjest]

Jeg er også en av dem som de som lider av emetofobi som de siste årene har oppdaget at jeg ikke er alene om det!

Jeg har siden barndommen slitt med ting som omhandler kvalme, alt fra ulike transportmidler, klasseturer, omgangssyken, dårlig mat osv. Men i forskjell til mange andre omhandler min fobi om angsten for at andre skal spy. Jeg ønsker heller at jeg skal spy i forhold til at noen andre skal spy da jeg da har mer "kontroll" over det. Det værste med at andre skal spy er når man tydelig ser at personen er kvalm

(og om man har denne fobien lærer man seg raskt å se akkurat dette), men at man ikke vet når/om personen kommer til å spy.

Det mest irriterende er når man prøver å forklare denne angsten, men svaret man får er "Ingen liker å spy, så slapp av", "Det er jo ikke farlig, alle kan bli dårlige iblant!", "Hvordan i alledager kan man ha fobi mot kvalme? Det er jo ikke farlig?". Den siste har jeg hørt mange ganger da jeg forklarer at jeg er ikke redd for at jeg skal kaste opp, men at andre kaster opp.

Det som hjalp meg å komme litt igjennom denne frykten, som idag gjør at jeg kan både da buss, båt, fly, omgi meg med fulle, fyllesyke og kvalme folk var faktisk å begynne å gå på fylla.

Når jeg i en alder av 15 år begynte å gå på fylla var jeg LIVREDD! For etter et par år der jeg har vært med en lokal organisasjon rundt på byen på kveldene hadde jeg lært en ting, og det er at fulle mennesker kaster opp. Men jeg fortsatte å gå på byen, og ja jeg så mange personer kaste opp, men jo mer man omga seg med det jo lettere ble det å komme seg igjennom det på en måte..

I ettertid så har jeg lært meg en teknikk jeg bruker når folk er kvalme og det er å puste heeeeelt rolig dypt inn og ut, si til seg selv at det er ikke farlig om denne personen kaster opp, men samtidig forberede seg på at det kan skje. Dette gjør at jeg klarer å holde angsten såpass under kontroll at jeg ikke rømmer eller får panikkanfall om jeg er "fanget" med denne personen.

Det største problemet med denne fobien er å få forståelse, da dette er noe de fleste ikke ser på som farlig. En edderkopp/slange kan være farlig feks. og er en fobi som er langt lettere å forstå.

Når jeg skal forklare hvordan jeg fungerer i en situasjon der noen er kvalme har jeg prøvd å forklare det på en lignende måte som denne,

Når jeg feks er i en bil der det er en som er kvalm er det som om jeg befinner meg i et hus som brenner, jeg kommer meg ikke ut, og den frykten mot flammene, den skremmende følelsen av at de kommer nærmere og nærmere utløser full panikk. For meg er denne frykten mot at denne personen skal spy helt lik, jeg er lammet av panikk og har lyst å flykte så langt unna som mulig, men jeg kan ikke bare hoppe ut av bilen.

Folk klarer lettere å relatere til den angsten og frykten for flammende og kan kanskje på den måten skjønne at dette er ikke snakk om å synes at oppkast er ubehagelig, men en frykt som er så sterk at man får totalt panikk.

Fant forresten ut at hele svigerfamilien er smittet av omgangssyken og at jeg og samboer og er smittet nå, så for første gang i livet må jeg sitte å vente på at den bryter ut. En helt grusom ventetid :S Håper virkelig ikke samboer blir syk, da vet jeg virkelig ikke hva jeg gjør da jeg deler seng, bad og alt med ham..

Anonym poster: 3cfe41caa7d968386fbe17be7e0ad9d7

Hvordan vet du at dere er smittet? Hvilke symptomer merker du?

[Gjest sommerbris2012]

Hvordan har det gått med dere alle i jula? Har dere klart å slippe unna dritten? For min del har jula og nyttår vært preget av mye angst, men har heldigvis også til tider kost meg masse:) var på gran canaria ei uke med foreldre og samboer, første jeg så da vi skulle spise ukas første frokost var en gutt som spydde på gulvet, da mistet jeg helt matlysten. Har vært matforgifta en gang før, så er alltid livredd når jeg er ute og reiser, litt kjedelig for føler jeg ikke får kost meg så mye som jeg ønsker. Men det gikk heldigvis bra og jeg fikk til å spise litt til hvert måltid. Havnet selvfølgelig ved siden av ei dame med svangerskaps kvalme på flyturen hjem..hun ønsket å sitte nærmere toalettene, så hun ble heldigvis flyttet:p håper dere alle har hatt en fin jul:) hva sier mennene/familien deres til angsten? Viser de forståelse:)?

[AnonymBruker]

Har heldigvis ikke blitt syk selv, men har nok brukt store deler av julen til å tenke på det. Skulle ønske jeg klarte å legge fra meg tankene, slik at jeg bare kunne kost meg, men så lett er det bare ikke.

Synes du er kjempe flink som drar på ferie, det klarer ikke jeg, for har ikke mulighet for å kose meg, jeg går bare rundt å er redd for å bli syk.

Hos mannen min er det ingen forståelse å få, og det bidrar ikke til å gjøre angsten mindre ...

Anonym poster: 0d89bc3a8f0da99a20b063ba89b1cdba

[AnonymBruker]

Jeg er også en av dem som de som lider av emetofobi som de siste årene har oppdaget at jeg ikke er alene om det!

Jeg har siden barndommen slitt med ting som omhandler kvalme, alt fra ulike transportmidler, klasseturer, omgangssyken, dårlig mat osv. Men i forskjell til mange andre omhandler min fobi om angsten for at andre skal spy. Jeg ønsker heller at jeg skal spy i forhold til at noen andre skal spy da jeg da har mer "kontroll" over det. Det værste med at andre skal spy er når man tydelig ser at personen er kvalm

(og om man har denne fobien lærer man seg raskt å se akkurat dette), men at man ikke vet når/om personen kommer til å spy.

Det mest irriterende er når man prøver å forklare denne angsten, men svaret man får er "Ingen liker å spy, så slapp av", "Det er jo ikke farlig, alle kan bli dårlige iblant!", "Hvordan i alledager kan man ha fobi mot kvalme? Det er jo ikke farlig?". Den siste har jeg hørt mange ganger da jeg forklarer at jeg er ikke redd for at jeg skal kaste opp, men at andre kaster opp.

Det som hjalp meg å komme litt igjennom denne frykten, som idag gjør at jeg kan både da buss, båt, fly, omgi meg med fulle, fyllesyke og kvalme folk var faktisk å begynne å gå på fylla.

Når jeg i en alder av 15 år begynte å gå på fylla var jeg LIVREDD! For etter et par år der jeg har vært med en lokal organisasjon rundt på byen på kveldene hadde jeg lært en ting, og det er at fulle mennesker kaster opp. Men jeg fortsatte å gå på byen, og ja jeg så mange personer kaste opp, men jo mer man omga seg med det jo lettere ble det å komme seg igjennom det på en måte..

I ettertid så har jeg lært meg en teknikk jeg bruker når folk er kvalme og det er å puste heeeeelt rolig dypt inn og ut, si til seg selv at det er ikke farlig om denne personen kaster opp, men samtidig forberede seg på at det kan skje. Dette gjør at jeg klarer å holde angsten såpass under kontroll at jeg ikke rømmer eller får panikkanfall om jeg er "fanget" med denne personen.

Det største problemet med denne fobien er å få forståelse, da dette er noe de fleste ikke ser på som farlig. En edderkopp/slange kan være farlig feks. og er en fobi som er langt lettere å forstå.

Når jeg skal forklare hvordan jeg fungerer i en situasjon der noen er kvalme har jeg prøvd å forklare det på en lignende måte som denne,

Når jeg feks er i en bil der det er en som er kvalm er det som om jeg befinner meg i et hus som brenner, jeg kommer meg ikke ut, og den frykten mot flammene, den skremmende følelsen av at de kommer nærmere og nærmere utløser full panikk. For meg er denne frykten mot at denne personen skal spy helt lik, jeg er lammet av panikk og har lyst å flykte så langt unna som mulig, men jeg kan ikke bare hoppe ut av bilen.

Folk klarer lettere å relatere til den angsten og frykten for flammende og kan kanskje på den måten skjønne at dette er ikke snakk om å synes at oppkast er ubehagelig, men en frykt som er så sterk at man får totalt panikk.

Fant forresten ut at hele svigerfamilien er smittet av omgangssyken og at jeg og samboer og er smittet nå, så for første gang i livet må jeg sitte å vente på at den bryter ut. En helt grusom ventetid :S Håper virkelig ikke samboer blir syk, da vet jeg virkelig ikke hva jeg gjør da jeg deler seng, bad og alt med ham..

Anonym poster: 3cfe41caa7d968386fbe17be7e0ad9d7

Jeg har det akkurat på samme måte som deg! Kunne nesten tro det var jeg som hadde skrevet innlegget. Jeg liker ikke å kaste opp selv, MEN det absolutt værste er når noen rundt meg sier at de er kvalme, eller hvis noen rundt meg kaster opp, da får jeg angst og blir ordentlig kvalm og kaldsvetter selv. Om folk er kvalme/kaster opp pga. fyllesyke eller omgangssyke spiller liten rolle, jeg får et veldig stort ubehag uansett, og det er grusomt!!

Anonym poster: e281ad51a84a05f3ca145f8b38cc88ad

[Cata]

Men i forskjell til mange andre omhandler min fobi om angsten for at andre skal spy. Jeg ønsker heller at jeg skal spy i forhold til at noen andre skal spy da jeg da har mer "kontroll" over det. Det værste med at andre skal spy er når man tydelig ser at personen er kvalm

(og om man har denne fobien lærer man seg raskt å se akkurat dette), men at man ikke vet når/om personen kommer til å spy.

Det mest irriterende er når man prøver å forklare denne angsten, men svaret man får er "Ingen liker å spy, så slapp av", "Det er jo ikke farlig, alle kan bli dårlige iblant!", "Hvordan i alledager kan man ha fobi mot kvalme? Det er jo ikke farlig?". Den siste har jeg hørt mange ganger da jeg forklarer at jeg er ikke redd for at jeg skal kaste opp, men at andre kaster opp.

Anonym poster: 3cfe41caa7d968386fbe17be7e0ad9d7

Det der er meg også. Jeg kaster så godt som aldri opp selv. Har gjort det en gang i voksen alder og da pga. allergi/matforgiftning. Om jeg må kaste opp selv, så overlever jeg det - det er guffent, men får ikke full panikk.

Men jeg ser at andre blir kvalme på en kilometers avstand omtrent. Min ultimate skrekkopplevelse var da jeg hadde en dame med stadig stigende kvalme i setet ved siden av meg på et fly. Heldigvis forsvant hun ut på toalettet i stedet for å bruke posen, men det var den lengste flyturen i mitt liv. Jeg satt og kaldsvettet hele turen.

Nestverste opplevelse var da venninne ble matforgiftet på en sydentur - og vi delte både rom og bad.... Den dagen satt jeg mye på verandaen, gitt, men så kunne jeg jo ikke bare stikke heller. Måtte jo være der i tilfelle min venninne ble dårligere og måtte ha lege eller noe slikt. Heldigvis klarte hun å komme seg på do hver gang det braket løs.

Hater alle disse trøstende kommentarene om at "det er den som er syk det er synd i, ikke deg" - jeg er sikker på jeg som regel har det verre enn den som faktisk må kaste opp . (Tenker her vanlig omgangssyke som går over i løpet av en dag, og ikke alvorlig matforgiftning eller sånt - da skjønner jeg faktisk at den syke har det verre )

Endret 10. januar 2013 av Cata

[sommerbris2012]

Hei! Jeg er en jente på 24 år, og lider også av emetofobi. For noen år siden klarte jeg å fungere normalt og holdt dette veldig i sjakk, men nå, de siste 2-3 mnd, så har ting blitt verre. Jeg er så redd for å kaste opp når det absolutt ikke passer seg, feks på fly, buss eller andre steder med mye mennesker hvor jeg ikke har noen rømmingsutvei og kan komme meg ut. På nye steder ser jeg alltid etter utveier jeg kan gå. Hvis samboeren min og jeg er på restaurant så sjekker jeg alltid hvor toalettet eller utgangen er. Dette begynner å bli utrolig slitsomt.. Og om 3 uker skal vi til London, og jeg gruer meg for at jeg blir kvalm.. Først er det lang tur med flybussen til flyplassen, deretter er det inne på flyet og etter det, sikkert flytog. Om et par uker så skal jeg til psykolog, må få ordnet på dette nå! Jeg gleder meg til den dagen jeg kan reise på ferie og ikke være redd for å spise mat(mtp matforgifning) og kose meg i jula og ikke tenke på omgangssyke hele tiden. Det et nemlig veldig lenge siden!

[Teeny]

Tror aldri jeg har kastet opp så mye som nå som jeg er gravid! Heldigvis har jeg ikke den fobien da. Har nå noen andre

[Sillicious]

Jeg tenker sånn at desto lengre tid jeg har gått uten å kaste opp, desto nærmere er jeg dagen jeg kommer til å kaste opp. Og samme tanke med det å se noen andre kaste opp.

Men husk at det har ingenting å si, er ikke slik at du MÅ kaste opp engang igjen. Det er faktisk mulig å gå resten av livet uten å kaste opp.

Jeg har også denne fobien, men prøver å tenke realistisk likevel.

Vask hendene og bruk antibac, ikke spis på hendene dine, alltid vask de før du spiser. Ta tran, d vitaminer styrker immunforsvaret.

Da holder du deg garantert frisk :-)

[sommerbris2012]

Tenker sånn jeg og, at jo lengre det er siden jeg har kasta opp/ hatt omgangssyke, jo nærmere er jeg den. Men vet jo innerst inne at det ikke har noe og si.. Er nøye med håndvask og tar tran, håper det har litt og si:)

[AnonymBruker]

Nja, jeg har vel det - for så vidt, ettersom jeg er i stand til å reise med kollektive transportmidler og kan faktisk også delta på turer der det er en reell sjanse for at folk drikker og blir fyllesyke. Har vel egentlig aldri gjennomgått noen terapi, annet enn til å tvinge meg til å reise kollektivt og være sammen med andre.

Men jeg unngår buss i størst mulig grad ettersom sjansen for at noen skal bli bussyke er større enn for at de skal bli tog- eller flysyke, og jeg kjører aldri bil sammen med små barn som jeg vet har det med å bli bilsyke.

Vet det er lenge siden du skrev dette, men håper du fortsatt er her.

Hvor stort ubehag har du nå når du tar kollektivt? Får du angst som du jobber deg igjennom, eller er er du kvitt angsten i forbinnelse med kollektivt?

Hei! Jeg er en jente på 24 år, og lider også av emetofobi. For noen år siden klarte jeg å fungere normalt og holdt dette veldig i sjakk, men nå, de siste 2-3 mnd, så har ting blitt verre. Jeg er så redd for å kaste opp når det absolutt ikke passer seg, feks på fly, buss eller andre steder med mye mennesker hvor jeg ikke har noen rømmingsutvei og kan komme meg ut. På nye steder ser jeg alltid etter utveier jeg kan gå. Hvis samboeren min og jeg er på restaurant så sjekker jeg alltid hvor toalettet eller utgangen er. Dette begynner å bli utrolig slitsomt.. Og om 3 uker skal vi til London, og jeg gruer meg for at jeg blir kvalm.. Først er det lang tur med flybussen til flyplassen, deretter er det inne på flyet og etter det, sikkert flytog. Om et par uker så skal jeg til psykolog, må få ordnet på dette nå! Jeg gleder meg til den dagen jeg kan reise på ferie og ikke være redd for å spise mat(mtp matforgifning) og kose meg i jula og ikke tenke på omgangssyke hele tiden. Det et nemlig veldig lenge siden!

Synes du er kjempeflink jeg som våger (?) å faktisk reise til London!

Anonymous poster hash: 0d89b...dba

[AnonymBruker]

Jeg blir altså så glad av å lese denne tråden. Det er så utrolig godt å se at det faktisk er flere der ute som har det akkurat som meg!

Er det noen som har fått diagnosen Emetofobi? Jeg regner med at legen min aldri har hørt om dette før, det er vel ikke så veldig vanlig iforhold til andre fobier? Er det noen profesjonelle i Norge som kjenner til denne lidelsen?

Jeg snakket også med en småbarnsmor som netopp hadde vaksinert sine babyer mot omgangssyke. Husker ikke hva vaksinen het. Det måtte visst gis i veldig ung alder, men kanskje den kan tilbys til eldre også? Noen som vet hvilken jeg snakker om?

Hilsen jente 30 som har hatt emetofobi siden hun var 19 år.

Anonymous poster hash: f03c9...047

[sommerbris2012]

Hei! Jeg har ikke fått diagnosen enda, men skal til psykolog om 2 uker. Har du vært hos psykolog forresten? Lurer på om det er noen her som har hatt god effekt av det, og hvordan behandlingen fungerer, eksponering eller kognitiv? Har hørt om den sprøyta jeg også, men tror det bare er mot det som heter rota viruset eller noe :/ noroviruset har de visst ikke kommet opp med noe mot, fordi viruset endrer seg hele tiden.. Møkkavirus

Jeg blir altså så glad av å lese denne tråden. Det er så utrolig godt å se at det faktisk er flere der ute som har det akkurat som meg!

Er det noen som har fått diagnosen Emetofobi? Jeg regner med at legen min aldri har hørt om dette før, det er vel ikke så veldig vanlig iforhold til andre fobier? Er det noen profesjonelle i Norge som kjenner til denne lidelsen?

Jeg snakket også med en småbarnsmor som netopp hadde vaksinert sine babyer mot omgangssyke. Husker ikke hva vaksinen het. Det måtte visst gis i veldig ung alder, men kanskje den kan tilbys til eldre også? Noen som vet hvilken jeg snakker om?

Hilsen jente 30 som har hatt emetofobi siden hun var 19 år.

Anonymous poster hash: f03c9...047

[AnonymBruker]

Ja jeg gikk til psykolog i 1 år, men fikk aldri noen slags diagnose. Visste ikke om navnet på fobien før jeg tilfeldig kom over dette her på forumet for et år siden. Jeg hadde kun samtaler med psykolog. Fikk små oppgaver som for eksempel å si det til moren min og reise med båt (fordi jeg ikke ville i frykt for å bli sjøsyk) Syns at samtalene hjalp en del. Har i hvert fall ganske god kontroll på det, mye mer enn jeg hadde før jeg dro til psykolog. Det som henger igjen er det at jeg kvier meg til å ta båt, nøye med mat og føler ekstra ubehag i smitte tider (rundt jul). DRIT irriterende når alle skrive på face at de er dårlige og sånt. Veldig viktig for andre å vite det. .. Er veldig redd for reise på besøk til noen som skal bli syk, for eksempel de som har barn, men jeg presser meg til å utføre det. Jeg må bare presse meg. Prøve å leve som normalt.

Anonymous poster hash: f03c9...047

[AnonymBruker]

Åh, GUD, - jeg blir så vanvittig "glad" hvis jeg kan si det, av at jeg hvertfall ikke er den eneste. Min emetofobi er virkelig så ille, at jeg sliter uansett hvor jeg er, i frykt for at jeg/andre skal kaste opp. Spesielt meg selv. Når jeg er "normal" tenker jeg på en måte at det ikke er farlig, men når jeg blir kvalm, gosh, da er ikke jeg ålreit å være i nærheten av. Jeg føler meg rastløs, samtidig som jeg bare vil ligge helt stille.

Dette går så UTROLIG utover sosiallivet mitt, og jeg føler jeg avslår alt jeg får tilbud om. Er det noen her som har noen tips? Jeg føler jeg er i en vanvittig ond sirkel. Jeg vet jo at angst ofte har en sammenheng med kvalme, og når jeg da er livredd for å spy, vel - kan jo si det slik med at jeg sitter fint i "klisset".

Jeg har prøvd afipran, postafen, ingefær, cola, seaband, you name it - uten hell. Hadde dette vært en ordentlig kvalme, måtte vel noe av dette ha hjulpet, i det minste LITT?

Eneste jeg merker er når jeg tar Vival når det blir for ille. Da klarer jeg som regel å roe meg ned til et stadie hvor jeg hvertfall klarer å puste, selvom kvalmen er der. Noen som kjenner seg igjen? Jeg er bare 18 år, og vil VIRKELIG ikke leve slik resten av livet.. Har heldigvis fått time hos psykolog, og krysser alt jeg har for at jeg blir bedre.....

Pjuh, dette ble et langt innlegg... Håper ikke jeg kjedet noen FOR mye.... Og jeg ønsker lykke til til alle dere andre med denne fobien og <3 Er virkelig noe av det verste som er..

Anonymous poster hash: b7b5e...4fb

[sommerbris2012]

Åh, GUD, - jeg blir så vanvittig "glad" hvis jeg kan si det, av at jeg hvertfall ikke er den eneste. Min emetofobi er virkelig så ille, at jeg sliter uansett hvor jeg er, i frykt for at jeg/andre skal kaste opp. Spesielt meg selv. Når jeg er "normal" tenker jeg på en måte at det ikke er farlig, men når jeg blir kvalm, gosh, da er ikke jeg ålreit å være i nærheten av. Jeg føler meg rastløs, samtidig som jeg bare vil ligge helt stille.

Dette går så UTROLIG utover sosiallivet mitt, og jeg føler jeg avslår alt jeg får tilbud om. Er det noen her som har noen tips? Jeg føler jeg er i en vanvittig ond sirkel. Jeg vet jo at angst ofte har en sammenheng med kvalme, og når jeg da er livredd for å spy, vel - kan jo si det slik med at jeg sitter fint i "klisset".

Jeg har prøvd afipran, postafen, ingefær, cola, seaband, you name it - uten hell. Hadde dette vært en ordentlig kvalme, måtte vel noe av dette ha hjulpet, i det minste LITT?

Eneste jeg merker er når jeg tar Vival når det blir for ille. Da klarer jeg som regel å roe meg ned til et stadie hvor jeg hvertfall klarer å puste, selvom kvalmen er der. Noen som kjenner seg igjen? Jeg er bare 18 år, og vil VIRKELIG ikke leve slik resten av livet.. Har heldigvis fått time hos psykolog, og krysser alt jeg har for at jeg blir bedre.....

Pjuh, dette ble et langt innlegg... Håper ikke jeg kjedet noen FOR mye.... Og jeg ønsker lykke til til alle dere andre med denne fobien og <3 Er virkelig noe av det verste som er..

Anonymous poster hash: b7b5e...4fb

Hei!

Jeg føler veldig med deg, har det akkurat sånn selv! har heldigvis fått time hos psykolog jeg og..så håper virkelig ting ihvertfall blir littegrann bedre snart. Denne angsten har bare blitt verre og verre..skal ta fly fra trondheim til oslo i morgen, og gruer meg for det. Først er det flybussen i 50 min, deretter på flyplasen, så flyet.. flybussen og flyet er verst! hater å være på steder hvor jeg ikke kan gjemme meg/komme meg unna. Er helt forferdelig å sitte på den flybussen. Er så redd jeg skal kaste opp av en eller annen grunn. Ikke blir jeg bilsyk heller.Heldigvis er samboeren min veldig god hjelp og støttespiller.

Er veldig godt å vite at det er flere som sliter med det samme! man føler seg ganske alene med denne angsten her, er liksom ikke som å ha flyskrekk eller heisfobi.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg føler veldig med deg, har det akkurat sånn selv! har heldigvis fått time hos psykolog jeg og..så håper virkelig ting ihvertfall blir littegrann bedre snart. Denne angsten har bare blitt verre og verre..skal ta fly fra trondheim til oslo i morgen, og gruer meg for det. Først er det flybussen i 50 min, deretter på flyplasen, så flyet.. flybussen og flyet er verst! hater å være på steder hvor jeg ikke kan gjemme meg/komme meg unna. Er helt forferdelig å sitte på den flybussen. Er så redd jeg skal kaste opp av en eller annen grunn. Ikke blir jeg bilsyk heller.Heldigvis er samboeren min veldig god hjelp og støttespiller.

Er veldig godt å vite at det er flere som sliter med det samme! man føler seg ganske alene med denne angsten her, er liksom ikke som å ha flyskrekk eller heisfobi.

Åh, jeg føler såå med deg! Jeg har tentamen på skolen i morgen, og er helt nervevrak tilfelle det skjer noe.. Jeg ønsker deg masse lykke til!! Mitt "beste" råd er tyggis. Putt 2 extra mentol tyggiser i munnen. De hjelper kanskje ikke sånn ekstremt, men de gjør det hvertfall ikke verre :-) Klem!

Anonymous poster hash: b7b5e...4fb

[sommerbris2012]

Åh, jeg føler såå med deg! Jeg har tentamen på skolen i morgen, og er helt nervevrak tilfelle det skjer noe.. Jeg ønsker deg masse lykke til!! Mitt "beste" råd er tyggis. Putt 2 extra mentol tyggiser i munnen. De hjelper kanskje ikke sånn ekstremt, men de gjør det hvertfall ikke verre :-) Klem!

Anonymous poster hash: b7b5e...4fb

Tusen takk og i like måte! Lykke til, jeg skal tenke på deg og tusen takk for tipset! det skal jeg prøve klem til deg!

[Cata]

Vet det er lenge siden du skrev dette, men håper du fortsatt er her.

Hvor stort ubehag har du nå når du tar kollektivt? Får du angst som du jobber deg igjennom, eller er er du kvitt angsten i forbinnelse med kollektivt?

Anonymous poster hash: 0d89b...dba

Jada, jeg er her enda, jeg har bare vært på reise (!) de siste dagene .

Nå har jeg bare ubehag dersom jeg merker at noen faktisk er i ferd med å bli syke, og det er tross alt heldigvis sjelden. I dag har jeg f.eks. reist i 4 timer med fly uten særlig ubehag. Har også hatt en time med buss og nesten 3 i personbil. Alt uten noe ubehag i det hele tatt.

Jeg vil ikke si jeg er kvitt angsten, for ser jeg noen blir bleke så skvetter den opp igjen, men i hverdagen er den vanligvis vekk eller i det minste neglisjerbar. Nå kan jeg fint reise med ganske mange former for kollektive transportmidler og de aller fleste gangene merker jeg ikke noe til den.

[Gjest navnelapp]

Jada, jeg er her enda, jeg har bare vært på reise (!) de siste dagene .

Nå har jeg bare ubehag dersom jeg merker at noen faktisk er i ferd med å bli syke, og det er tross alt heldigvis sjelden. I dag har jeg f.eks. reist i 4 timer med fly uten særlig ubehag. Har også hatt en time med buss og nesten 3 i personbil. Alt uten noe ubehag i det hele tatt.

Jeg vil ikke si jeg er kvitt angsten, for ser jeg noen blir bleke så skvetter den opp igjen, men i hverdagen er den vanligvis vekk eller i det minste neglisjerbar. Nå kan jeg fint reise med ganske mange former for kollektive transportmidler og de aller fleste gangene merker jeg ikke noe til den.

så bra! Kva har du gjort for å kome ut av det?