Gå til innhold

Barnebidrag


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Det er som regel en grunn til at det er slik. Kunne det ikke tenkes det er noe med mor å gjøre at det er annenhverhelg og ikke oftere?

Det er minst to sider og ofte flere sider av en slik sak. De fleste tilstreber ha mest mulig kontakt med sine barn.

Joda. Ser den. Greit å skylde på mor eller den med hovedansvaret.

Jeg hadde god dialog med faren til mine barn. Nei, han ville ikke ha de ekstra. Nei, ikke i ferier heller. Maks en uke. Joda, annenhver helg går fint, men jeg forbeholder meg retten til å avlyse rett i forkant. Dette er en mann som ønsket seg barn og som er glad i det, men ikke helt skjønner at barn krever noe av en. Som ser at alt gjør han for meg og ikke for unger. Et eksempel. To barn. Et sykt. Et skal på aktivitet. Jeg spør om han kan stille opp. Han kan få velge å være sammen med det syke barnet eller følge det som skal på aktivitet. Nei du. Da gjorde han jo meg en tjeneste. Han evnet ikke å se at dette gjorde han for sine barn.

Videoannonse
Annonse
Gjest damen
Skrevet

Nå vet jeg ikke hvordan du og din eksmann har det sammen i dag, men for meg virker det som om du fremdeles vil ha han som en del av ditt liv. Du ønsker at han stiller opp når du har behov for det, og ser ut til å bruke barna som påskudd.

Ja, greit at ungene kan være sjuke og at kabalen din blir vanskelig. Men du, det er *din* kabal selv om det er ungene som er sjuke. Ikke sant?

Du og han har gått hver til sitt, og selv om du ikke synes noe om måten han gjorde det på så er han i sin fulle rett til å velge bort deg til fordel for noen andre.

Det kan rett og slett være at han (og hans nye partner) opplever deg som anmasende og krevende.

Hva om du i fremtiden sørger for ditt og lar han sørge for sitt?

Jeg opplevde også at min mann fant seg en annen (en venninne av meg faktisk), og gikk fra å være dedikert til fjern far. Og jo mer han fjernet seg, jo mer "maste" jeg og pushet på for at han ikke skulle forsvinne. Men så skjønte jeg jo at jeg skal ikke være ansvarlig for hvilket forhold han velger å ha til sine egne barn. Det er hans tap eller hans vinning tilslutt, ikke sant? Du kan ikke tviholde på han.

Mitt råd er å la han ta de valgene han vil, og så la han ta konsekvensen hva den enn blir. Ikke push på, ikke legg deg flat, planlegg som om du hadde ungene hele tiden. Vil han etterhvert ha de mer så er det jo vinn/vinn.

Du kan selvfølgelig tenkte akkurat hva du vil om han, og det gjør du sikkert;) Tro meg, det gjorde jeg! Jeg ikke bare tenkte, men bannet og svor og hylte høyt i bilen. Men jeg lot ALDRI ungene oppleve dette. De elsket og elsker pappaen sin, og jeg innså fort at det forholdet han har til meg iverhodet ikke kan overføres til forholdet han har, og følelsene han har, for sine barn.

I dag har vi nesten 50/50, og det fungerer toppers. Vi er på talefot, stiller opp på felles arrangementer, samarbeider og bursdager, sykedager, tannlege- og legetimer.

AnonymBruker
Skrevet

Nå vet jeg ikke hvordan du og din eksmann har det sammen i dag, men for meg virker det som om du fremdeles vil ha han som en del av ditt liv. Du ønsker at han stiller opp når du har behov for det, og ser ut til å bruke barna som påskudd.

Ja, greit at ungene kan være sjuke og at kabalen din blir vanskelig. Men du, det er *din* kabal selv om det er ungene som er sjuke. Ikke sant?

Du og han har gått hver til sitt, og selv om du ikke synes noe om måten han gjorde det på så er han i sin fulle rett til å velge bort deg til fordel for noen andre.

Det kan rett og slett være at han (og hans nye partner) opplever deg som anmasende og krevende.

Hva om du i fremtiden sørger for ditt og lar han sørge for sitt?

Er en grunn til at jeg avsluttet forholdet så jeg har ingen ønsker om at han skal være en del av mitt liv. Derimot så ønsker jeg at han skal være til stede i sine ungers liv.

Selvfølgelig er ansvaret mitt når barn er hos meg. Også alltid ved sykdom. Siden et barn var kronisk syk så sier det seg selv at det gikk mye utover det andre barnet. Mitt poeng var uansett så så han på det på som at han hjalp meg og ikke stilte opp for barnet sitt. Det var faktisk hans barn som skulle på aktivitet og ikke jeg. Han hjalp jo ikke meg for jeg ble da bare hjemme med begge ungene.

Nei, jeg tror ikke jeg var særlig anmasende. Jeg var iallfall bra nok når det gjaldt jul og bursdager hvor han bare kunne komme som gjest. Jeg ønsket bare en far som tok ansvar. Jeg skulle ønske at jeg hadde latt alt bare fare. Da hadde han i dag sittet der med minimal kontakt med sine barn og jeg hadde sluppet unna en hel del frustrasjon.

Gjest damen
Skrevet

Mitt poeng var gjerne at han er selv ansvarlig for sine valg og sitt forhold til sine barn.

Du kan ikke "mase" han til mer kontakt med ungene sine. Når du gjør det så vil han oppfatte det som å gjøre noe for deg, og det vil han av en eller annen grunn ikke.

Han oppfatter deg og ungene som ett, og hvorfor det har blitt sånn kan vel bare du svare på? Ihvertfall er han ukomfortabel med å ha for mye kontakt med deg.

Jeg sier ikke at jeg synes han har gjort en smart ting; tvert imot så bør ungenes ve og vel være først i tankene hans. Men det blir på en måte hans problem at han ikke makter å se forbi sine egne behov. Ungene vil merke det, og det er kjipt å sitte er og si at "Nei, pappa måtte jobbe i dag, så han kommer ikke alikevel..." når du vet at egentlig så dro han på weekendtur med nydama. Det svir.

Men jobben din er ikke å vise barna dine den brutale virkeligheten, men å sørge for en myk overgang. Ingen er tjent med skittkasting eller foreldre som forteller den såkalte "sannheten" om hverandre.

Jeg sier igjen; la han være der han er. Planlegg som om du er alene med barna, og bli heller positivt overrasket. Det er noe med at du/dere må komme dere ut av sporet. Forandringen må begynne et sted, og hvorfor ikke hos deg? Når du er villig og i stand til å tenke utfor boksen og slutte å ta ansvar for hans og ungenes felles relasjon kan du heller begynne å leve ditt eget liv.

Det er ikke like lett alltid. Det er en prosess, men en veldig givende sådann.

Et forslitt ordtak som passer er "Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det som teller"

Lykke til.

  • Liker 1
Gjest Gjest
Skrevet

Joda. Ser den. Greit å skylde på mor eller den med hovedansvaret.

Jeg hadde god dialog med faren til mine barn. Nei, han ville ikke ha de ekstra. Nei, ikke i ferier heller. Maks en uke. Joda, annenhver helg går fint, men jeg forbeholder meg retten til å avlyse rett i forkant. Dette er en mann som ønsket seg barn og som er glad i det, men ikke helt skjønner at barn krever noe av en. Som ser at alt gjør han for meg og ikke for unger. Et eksempel. To barn. Et sykt. Et skal på aktivitet. Jeg spør om han kan stille opp. Han kan få velge å være sammen med det syke barnet eller følge det som skal på aktivitet. Nei du. Da gjorde han jo meg en tjeneste. Han evnet ikke å se at dette gjorde han for sine barn.

Sitat:Da gjorde han jo meg en tjeneste- er det dette som ofte er problemet?

Noen en ikke liker eller hater ønsker en naturlignok ikke gjøre en tjeneste.

Den som barn bor hos har uansett makten,som BY føler en seg umyndiggjort.

Har dette vært annerledes har deltagelse i barns liv vært annerledes?

Selv tror jeg det.

AnonymBruker
Skrevet

Sitat:Da gjorde han jo meg en tjeneste- er det dette som ofte er problemet?

Noen en ikke liker eller hater ønsker en naturlignok ikke gjøre en tjeneste.

Den som barn bor hos har uansett makten,som BY føler en seg umyndiggjort.

Har dette vært annerledes har deltagelse i barns liv vært annerledes?

Selv tror jeg det.

Ett sted må jo ungene bo da.

I noen tilfeller virker det som at by myndiggjør seg selv fordi det er lettere enn å kreve sim plass som likeverdig forelder. Jeg sier ikke at det er slik alltid men hos enkelte.

Og ja, noen er livredde for at deres deltakelse i barnets liv skal bli en "tjeneste" og "hjelp" for den andre parten men hvem tjener det å ha en slik holdning til det å være tilstede for barnet?

Gjest "gjest"
Skrevet

Og ja, noen er livredde for at deres deltakelse i barnets liv skal bli en "tjeneste" og "hjelp" for den andre parten men hvem tjener det å ha en slik holdning til det å være tilstede for barnet?

BY gjør seg jo selv en bjørnetjeneste ved å ha slike holdninger da.

Gjest Gjest
Skrevet

BY gjør seg jo selv en bjørnetjeneste ved å ha slike holdninger da.

Tror ikke du henger med i innlegget det er reffert til.

Det akkurat det BY ikke ser som kan skje i noen tilfeller at en ikke stiller opp når det ikke passer for BM eller blir dobbelt.Men i noen tilfeller kan det være rett som når det gjøres for å utnytte den andre eller lign. I dette tilfellet er det ikke fortalt slik og da kan det bli som du sier. Det som du skriver kan da alle tenke seg til men pga.forhold til BM skjer ikke dette. Er det en konflikt fører den til mye uforståelig.

Gjest "gjest"
Skrevet

Vel, men hvis alle klarte å diskutere uten å generalisere over seg selv, så hadde vi kanskje fått til en saklig debatt for en gangs skyld også.

  • Liker 1
Gjest Szuszka
Skrevet

Det var dette med forskjelden mellom bidrag og fradrag...

Ved samvær har far barnet mer og mor barnet mindre. Dette gjør at far betaler mindre til mor fordi hun har barnet færre døgn.

Far (by) bruker kun egne penger de dagene han har barnet, mor(bm) bruker egne + fars bidrag de dagene hun har barnet.

Hadde det vært slik at bidragsmotaker hadde måtte betale til bidragsyter ved samvær så kunne det om det var stor lønnsforskjellen blitt slik at bm måtte betale by: og det vil aldri skje. ( var en tråd om dette temaet for en stund siden her på KG, der et skilt par m 2 barn varbostedsforeldre for hvert sitt barn( begge hadde barna 50% og på grunn av ulik lønn betalte den ene bidrag for det ene barnet han var " samværsforeldre" for, mens ingen måtte betale bidrag for det barnet som hadde samvær med hun m lavest lønn)

Ingen kan kreve regnskap for bruken av egne penger, men for penger man må betale i bidrag burde det vært lov å kreve et regnskap, slik at man var sikker på at pengene gikk til det dem var ment til. I mange tilfeller er ikke behov for et slikt regnskap, men å betale bidrag og se at pengene som er ment til barnet bli brukt på andre ting er veldig frustrerende, og i slike tilfeller vil det være greit om man kunne krevd å se hva pengene ble brukt til.

Gjest "gjest"
Skrevet

Fordi??

Fordi folk som kvåter og ikke kommenterer blir for dumme for meg.

Gjest Gjest
Skrevet

Fordi folk som kvåter og ikke kommenterer blir for dumme for meg.

Ah... Kan hende at personen som gjorde det hadde tenkt å skrive noe, men kom borti "svar nå " og doblet utsagnet...

Hjelpes ... Uten etterfølgende kommetar er jo så mye smartere... *himler med øynene*

Gjest "gjest"
Skrevet

Ah... Kan hende at personen som gjorde det hadde tenkt å skrive noe, men kom borti "svar nå " og doblet utsagnet...

Hjelpes ... Uten etterfølgende kommetar er jo så mye smartere... *himler med øynene*

Hvis du har lest diskusjonen så har du fått med deg hva jeg mener.

Gjest Gjest
Skrevet

Hvis du har lest diskusjonen så har du fått med deg hva jeg mener.

Tja.. Må vel si det er mange "gjester" her inne,,, men er jo noen innlegg som starter med hjelpes,..så hvis det er deg, må jeg si at kun "hjelpes " var det smarteste innlegget dit... Ang meninger er jeg nok på motsatt side av bordet... Mener ar bruk av bidtagspenger skal måtte redgjøres for... Om betalende part ønsker det... Og at vet klart mislighold, så burde retten på bidrag frafalle...

Gjest "gjest"
Skrevet

Tja.. Må vel si det er mange "gjester" her inne,,, men er jo noen innlegg som starter med hjelpes,..så hvis det er deg, må jeg si at kun "hjelpes " var det smarteste innlegget dit... Ang meninger er jeg nok på motsatt side av bordet... Mener ar bruk av bidtagspenger skal måtte redgjøres for... Om betalende part ønsker det... Og at vet klart mislighold, så burde retten på bidrag frafalle...

Da må samværsfradraget også gjøres rede for, fordi det er jo en del av bidraget. Og skal brukes på barna.

Gjest Gjest
Skrevet

Da må samværsfradraget også gjøres rede for, fordi det er jo en del av bidraget. Og skal brukes på barna.

Nopp... Fradrag er ikke en del av bidraget... Selve samværet er bys bidrag til barnet den tiden han har barnet. Bm bidrar da ikke . By forvalter IKKE penger fra ontelten til bm ... Og når barnet er hos bm motar bm pengebidrag fra by ... Og det er dette bidraget bm bør kunne gjøre rede for...

By plikter kun i samværsperioden å betale for kost og husvære, utstyr/klær betaler han via bidraget... Bm mottar penger fra by som skal dekke utgifter til barnet.. Og det er dette BIDRAGET som man burde kunne kreve at det ble gjort rede for om msn ønsket for å sikre at pengene gikk til BARNET.

I dag er det mange by som betaler tusenvis av kroner og opplever at bm ikke holder barnet med det de skal, mens de selv kjøper mye mer til seg selv enn det deres innekt tilsier at de har råd til. Resultatet er at by må betale dobbelt opp for barna, eller se at prngene de betaler til barna blir missbrukt... Desverre er det jo ikke hverken krav til økonomisk sans hos bm. Hadde forelderene levd sammen hadde hver av dem vært med på å bestemme hva de vil bruke på barna... Når situasjonen er slik den er nå vil bm disponere både far og mors penger... DERFOR BURDE BY KREVE AT HANS ØKONOMISKE BIDRAG TIL BARNET BLE GJORT REDE FOR , OG BLE PENGENE MISBRUKT KUNNE BY OVERTATT EN DEL AV KOSTNADENE SOM VAR DIREKTE KNYTTET TIL BARNET OG SLUPPET AT EKSEN DISPONERTE HANS PENGER..

AnonymBruker
Skrevet

Nopp... Fradrag er ikke en del av bidraget... Selve samværet er bys bidrag til barnet den tiden han har barnet. Bm bidrar da ikke . By forvalter IKKE penger fra ontelten til bm ... Og når barnet er hos bm motar bm pengebidrag fra by ... Og det er dette bidraget bm bør kunne gjøre rede for...

By plikter kun i samværsperioden å betale for kost og husvære, utstyr/klær betaler han via bidraget... Bm mottar penger fra by som skal dekke utgifter til barnet.. Og det er dette BIDRAGET som man burde kunne kreve at det ble gjort rede for om msn ønsket for å sikre at pengene gikk til BARNET.

I dag er det mange by som betaler tusenvis av kroner og opplever at bm ikke holder barnet med det de skal, mens de selv kjøper mye mer til seg selv enn det deres innekt tilsier at de har råd til. Resultatet er at by må betale dobbelt opp for barna, eller se at prngene de betaler til barna blir missbrukt... Desverre er det jo ikke hverken krav til økonomisk sans hos bm. Hadde forelderene levd sammen hadde hver av dem vært med på å bestemme hva de vil bruke på barna... Når situasjonen er slik den er nå vil bm disponere både far og mors penger... DERFOR BURDE BY KREVE AT HANS ØKONOMISKE BIDRAG TIL BARNET BLE GJORT REDE FOR , OG BLE PENGENE MISBRUKT KUNNE BY OVERTATT EN DEL AV KOSTNADENE SOM VAR DIREKTE KNYTTET TIL BARNET OG SLUPPET AT EKSEN DISPONERTE HANS PENGER..

Blir du ikke lei av å jabbe om det samme igjen og igjen og igjen?

Har man barn med noen må man være med på å forsørge dem. Så enkelt.

.

Gjest gjest
Skrevet

Blir du ikke lei av å jabbe om det samme igjen og igjen og igjen?

Har man barn med noen må man være med på å forsørge dem. Så enkelt.

.

litt usikker på hva du mener med dem...

har man barn med noen skal man være med å forsørge barnet, ikke den andre foreldren.. Denne skal forsørge seg selv+ sin del av barnet...

mente du barn i flertall så er jeg enig med at dem er det rette ordet, .. hvis ikke burde du skrevet det....

har følelsen av at mange bm ser på barnebidraget som lønn, dvs penger de skal bruke på å forsørge både seg og barnet...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...