Gå til innhold

Lege ga blod til fødende kvinne - får kritikk


lady GaGa

Hva mener du?  

83 stemmer

  1. 1. Bør leger kunne gripe inn i livstruende situasjoner mot pasientens vilje?

    • Ja, Det viktigste er å redde liv.
      63
    • Nei, pasientens ønske er viktigst
      20


Anbefalte innlegg

Å nekte en medisinsk behandling pga religiøs overbevisning er vel det debatten handler om. (Og etter min mening ren idioti, men det er en annen sak.)

Forøvrig er abort også et etisk dilemma, og litt vanskelig å sammenligne med blodoverføring. Jeg ser ingen etiske problemstillinger med blodoverføring.

Ethvert helsepersonell har rett til å resevere seg mot å delta ved provosert abort. Så ja den muslimske legen kan nekte å utføre abort, men han har da plikt til å henvise til noen som kan utføre aborten. Hvis man tenker at den muslimske legen er fastlege, så utfører han uansett ingen aborter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vel hun får gjøre som oss ateister da, sette mer pris på det ene livet man beviselig har? :sjenert:

Funker nok ikke slik når man har det hamra inn i hodet fra man er liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes synd på det helsepersonellet som må avgjøre om du kommer til å bli pleietrengende eller ikke. Og som kanskje bare har noen minutter på seg til å ta den avgjørelsen.

som sagt, håper og tror at det aldri blir tilfellet, men om det skulle skje, er det jo bare å håpe at mitt ønske blir respektert, eller at de ikke kan gjøre noe for å vekke meg til livet igjen. Hadde jeg blitt pleietrengende, ville jeg heller blitt drept av noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, at moren hadde dødd er en ting pga hun ikke ønsket blodoverføring, men trenger barnet å dø samtidig da?

For det er antageligvis det som hadde vært resultatet hvis ikke blod hadde blitt gitt.

Dette er feil.

Ungen var født, og da det begynte å bli kritisk for moren, så ba de om at videre behandling skulle gjøres på oprasjonsstue, noen legen ingnorerte. Han kunne trukket seg vekk og latt noen andre hjelpe til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjæst

Skal vi alltid respektere ellers friske menneskers uvilje mot å bli reddet? Uansett hvor denne uviljen kommer fra, eller hvordan de har fått den?

Sett at det står i en bok at man aldri, under noen omstendigheter skal reddes ut av et brennende hus. Havner man i et brennende hus skal man dø, eller reddes av høyere makter. Skal brannvesen og frivillige da la være å redde liv? Stå og se på at folk dør? Hva med folk som tror på religiøse ledere som prediker kollektivt selvmord? Skal vi respektere dette også? Det er jo religionsfrihet, eller?

Ihuga Jehovas Vitner MÅ jo også si at de ikke ønsker blodoverføring, selv om de innerst inne ønsker å leve. Og når man likevel blir reddet MÅ man være sinna, selv om man egentlig er takknemlig - ikke minst i tilfeller der livet også innebærer å få se barnet sitt vokse opp.

Ellers er jeg enig med en over her. Helsevesenet plikter å gi hensiktsmessig og effektiv behandling. Å utføre operasjoner som legger beslag på personell og ressurser, når problemet kunne vært løst med langt mindre inngrep er ikke i hverken helsevesenet eller pasientens beste interesser.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som ett sidespor: Hvilke behandlinger hadde du godtatt?

Forøvrig er jeg enig med deg at det er bedre å daue i en ulykke, enn å leve videre som alvorlig trafikkskadd til man blir gammal.

:ler:

Du vil ha meg til å diskutere i filler alle sykdommer, og alle mulige behandlinger? Det har jeg hverken tid eller interesse av.

Men for å ta kreft (som er den jeg har mest erfaring med):

- Operasjoner som kan utføres uten narkose eller annen sterk anestesi er noe jeg hadde vært svært tilbakeholden med å godtatt. Dette er trolig noe mer enn det de fleste leger mener kan utføres uten narkose (sterilisering er et greit eksempel her. Det kan fint gjøres uten narkose, men meg bekjent er det kun et sykehus som tilbyr dette i Norge), men det sier seg selv at mye kirurgi utelukker seg selv.

- Operasjoner med narkose hadde jeg vurdert, om sjansen for full fjerning var uvanlig stor.

- Hadde trolig godtatt noe stråling og cellegift, med mindre jeg fikk bivirkninger som jeg ikke ønsket å leve med. Hvor grensen går skal jeg ikke spekulere i her og nå, men konstant sliten og kvalm av og på i flere år er ikke noe jeg ser for meg at jeg hadde begitt meg ut på.

Utover det hadde det vært kostholdsomlegging, og ulike andre "alternative" ting jeg hadde benyttet meg av, så lenge det ikke jeg ikke så det som uforholdsmessing ingripende i livet og lommeboken.

Med andre ord, redusere på sukker/salt/behandlet mat, og nærme seg raw kost? Bytte akupunktur/healing/osv timer mot hårklipp? Helt greit. I verste fall smaker maten godt, og det er avslappende å ligge der å bli puslet med.

Kun spise bønnespirer dyrket i svetten av grønnøyde jomfruer? Betale det hvite ut av øyet for at en prest skal be for meg for 30 kroner minuttet på teletorget? Nei takk. I verste fall der ender man opp med mangelsykdommer, og blakk som en rotte.

Alt mellom der hadde blitt tatt etter innfallsmetoden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Skal vi alltid respektere ellers friske menneskers uvilje mot å bli reddet? Uansett hvor denne uviljen kommer fra, eller hvordan de har fått den?

Sett at det står i en bok at man aldri, under noen omstendigheter skal reddes ut av et brennende hus. Havner man i et brennende hus skal man dø, eller reddes av høyere makter. Skal brannvesen og frivillige da la være å redde liv? Stå og se på at folk dør? Hva med folk som tror på religiøse ledere som prediker kollektivt selvmord? Skal vi respektere dette også? Det er jo religionsfrihet, eller?

Ihuga Jehovas Vitner MÅ jo også si at de ikke ønsker blodoverføring, selv om de innerst inne ønsker å leve. Og når man likevel blir reddet MÅ man være sinna, selv om man egentlig er takknemlig - ikke minst i tilfeller der livet også innebærer å få se barnet sitt vokse opp.

Ellers er jeg enig med en over her. Helsevesenet plikter å gi hensiktsmessig og effektiv behandling. Å utføre operasjoner som legger beslag på personell og ressurser, når problemet kunne vært løst med langt mindre inngrep er ikke i hverken helsevesenet eller pasientens beste interesser.

Hvem skal bedømme hvem som har rett til å bestemme over sitt eget liv?

Skal folk nektes ekstremsport pga at det øker faren for å dø uvanlig tidlig? Skal folk nektes å ha sex med HIV positive? Skal alle deprimerte tvangsfores SSRI? Skal alle overvektige settes i slankeleire?

Hvor skal vi dra grensen? Er det kun i akutte situasjoner det bør være lov å overkjøre andres valg, moral, og egenbestemmelse?

Så lenge selvmord er lovlig, så kan ikke det å nekte å reddes være ulovlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnet var ikke i fare, hadde det vært det hadde mitt svar trolig vært anderledes.

Om ikke, så skal pasientens ønske veie tyngst, selv om det kan koste de livet. Hun har her sagt nei på forhånd, aktivt motsatt seg behandling når det skjedde, og de kan dermed ikke gjemme seg bak "pasienten var bevisstløs og ikke i stand til å svare for seg", noe jeg kan ha forståelse for i en akutt situasjon som en ulykke el.

Det å overkjøre folk på dette viset gjør at flere vil unngå å oppsøke helsehjelp i tide, noe som på sikt vil koste flere liv.

Både aktiv og passiv dødshjelp er forbudt i Norge. Jeg kan ikke forstå hvordan det kunne ha vært akseptabelt å medvirke til denne kvinnen selvnmord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nekte en medisinsk behandling pga religiøs overbevisning er vel det debatten handler om. (Og etter min mening ren idioti, men det er en annen sak.)

Forøvrig er abort også et etisk dilemma, og litt vanskelig å sammenligne med blodoverføring. Jeg ser ingen etiske problemstillinger med blodoverføring.

Poenget var vel hvorvidt det var rett eller galt av legen å gjøre det. Det er galt.

Og i forhold tiltvangsbehandling i psykriatrien, skal det foreligge vedtak om tvang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både aktiv og passiv dødshjelp er forbudt i Norge. Jeg kan ikke forstå hvordan det kunne ha vært akseptabelt å medvirke til denne kvinnen selvnmord.

Jeg, som de fleste andre her, har svart utfra mitt eget moralske og etiske ståsted.

Juridisk sett er det også som det er påpekt tidligere i tråden, kvinnen som har loven på sin side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ser du ikke den grunnleggende forskjellen på passiv og aktiv dødshjelp? Noen må faktisk utføre den aktive dødshjelpen, noe jeg vil tro mye helsepersonell ikke er så interessert i. Dessuten vil man kunne havne oppi langt flere etiske dilemma og situasjoner hvor uenighet om hvorvidt dødshjelpen var berettiget blir et vanskelig tema.

Poenget er at man ikke engang har valget om aktiv dødshjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MorAase

Dette er atter et bevis for at religion er et onde som må bekjempes med opplysning. Jeg ser INGEN grunn til å godta Jehovas Vitne sin gjennomført idiotiske holdning til blodoverføring.

En lege har én ufravikelig plikt her i livet, å redde liv. Da kan vi ikke ha religiøse tullinger skrikende rundt og påberope seg retten til å dø over ting vi i dag ordner lett som ingenting. Det finnes INGEN fornuftig grunn i hele vide verden til å motsette seg å ta imot blod når blodtapet er livstruende. Staten burde påtatt seg oppgaven med å aktivt bekjempe denne biten av Jehova Vitners tullete livsstil.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest MorAase

Det er forøvrig på tide å endre loven slik at Jehovas Vitne og andre tullinger ikke kan nekte nødvendig livreddende behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er atter et bevis for at religion er et onde som må bekjempes med opplysning. Jeg ser INGEN grunn til å godta Jehovas Vitne sin gjennomført idiotiske holdning til blodoverføring.

En lege har én ufravikelig plikt her i livet, å redde liv. Da kan vi ikke ha religiøse tullinger skrikende rundt og påberope seg retten til å dø over ting vi i dag ordner lett som ingenting. Det finnes INGEN fornuftig grunn i hele vide verden til å motsette seg å ta imot blod når blodtapet er livstruende. Staten burde påtatt seg oppgaven med å aktivt bekjempe denne biten av Jehova Vitners tullete livsstil.

Hva er viktigest, at legen får viljen sin, eller at folk tør oppsøke helsehjelp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er viktigest, at legen får viljen sin, eller at folk tør oppsøke helsehjelp?

At folk reddes fra seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

At folk reddes fra seg selv.

Og hvor går grensen?

Min mor spiser seg i hel, skal jeg ha rett til å få henne slankeoperert eller tvangsinnlagt på slankefarm mot hennes vilje? Om det hadde vært juridisk og moralsk mulig hadde jeg gjort det på dagen...

Rett til å bestemme over sitt eget liv og identitet er noe av det mest grunnleggende som ligger i mennesker, og å begynne å handle for folks "eget beste" er noe som historisk sett skjelden ender bra.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvor går grensen?

Min mor spiser seg i hel, skal jeg ha rett til å få henne slankeoperert eller tvangsinnlagt på slankefarm mot hennes vilje? Om det hadde vært juridisk og moralsk mulig hadde jeg gjort det på dagen...

Rett til å bestemme over sitt eget liv og identitet er noe av det mest grunnleggende som ligger i mennesker, og å begynne å handle for folks "eget beste" er noe som historisk sett skjelden ender bra.

Det er tross alt snakk om å redde liv her, ikke rasehygiene, som du ser ut til å hentyde. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nekte en medisinsk behandling pga religiøs overbevisning er vel det debatten handler om. (Og etter min mening ren idioti, men det er en annen sak.)

Forøvrig er abort også et etisk dilemma, og litt vanskelig å sammenligne med blodoverføring. Jeg ser ingen etiske problemstillinger med blodoverføring.

Det etiske problemet er at du tar blod fra et annet menneske og putter det inn i et annet uten samtykke. Det er ikke lov å gi medisin uten samtykke i Norge - hvorfor skulle blodoverføring være annerledes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tross alt snakk om å redde liv her, ikke rasehygiene, som du ser ut til å hentyde. :(

Nei.

Rasehygiene har stort sett aldri vært for deres eget beste, men for samfunnets beste. Til en viss grad har det vært unntak når det gjelder urfolk, hvor der har det vært snakk om integrering mot deres vilje, noe som ikke kan sies å være rasehygienisk. At enkelte tilfeller av sterilisering ol har vært for "deres eget beste" tviler jeg ikke på, men det har ikke vært hovedregelen.

Det jeg hadde i tankene var homofile, transsexuelle, tvekjønnede, personer med tiltrekning til BDSM osv. Der har det vært snakk om å redde liv, sjel, ånd, mental helse og vet ikke hva. Kommer an på hvem det er som har vært ledende der og da. Medisin, kirke, eller andre.

(Heh, litt ironisk at de fleste eksemplene jeg kommer på i farten har med sexualitet og kjønn og gjøre. Neppe en bås de fleste Jehovas vitne er fornøyd med å dele :ler: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...